Jeg vil prise min gjenløser.

Sangen er skrevet av den amerikanske sangeren, musikeren og sangforfatteren Philip Paul Bliss i 1876. Vi finner den blant annet i Sangboken fra 1962 som nummer 80 og i Sangboken (SaB) fra 1983 som nummer 85 med fem strofer. Den er oversatt til norsk av Elevine Heede i 1881.

Vi siterer strofe en (SaB):

Jeg vil prise min gjenløser
For hans store kjærlighet.
All min skyld ble helt utslettet
Og gav sjelen liv og fred.

Jeg vil prise min gjenløser er gammel, kjent bedehussang som trolig mange har et kjært og nært forhold til. Philip P. Bliss rakk aldri å publisere melodien til sangen fordi han omkom i en tragisk togulykke. Men sangen hans ble funnet blant etterlatte papirer i 1876 og ble satt tone til av James McGranahan i 1877. Sangen var en av de første som ble spilt inn på Thomas Alva Edisons fonograf da denne ble presentert i New York, forteller nettsiden ratedesi.com. Vi finner også sangen på YouTube.

Vi siterer koret (SaB):

Syng, å syng om min gjenløser!
Med sitt blod han kjøpte meg.
Jeg ble fri da han frivillig
Tok min skyld og straff på seg.

Philip Paul Bliss ble født i Pennsylvania 9. juli 1838. Han kommer fra en gammel puritansk familie og allerede fra sin tidligste barndom levde han med Gud, skriver Aanestad. De var imidlertid fattige og det var dårlig med skolgang for småguttene på landet den gang, skriver Aanestad videre. Men moren lærte gutten å lese ut fra Bibelen og Philip var svært glad i musikk. Philip Paul Bliss forteller også at han husker at hans far alltid sang.

Vi siterer strofe to (SaB):

Jeg vil synge om den sannhet,
For min sjel så dyrebar,
At for meg han hang på korset
Og et sonings-offer var.

Som 11-åring reiste Philip hjemmefra for å tjene penger til livets opphold. Han var kraftig bygget for sin alder og arbeidet allerede som en mann. Først fikk han arbeid på en gård, siden som tømmerhugger og som sagbruksarbeider. Hver ledige stund mellom jobbene benyttet han flittig til å lese og studere. Bliss ble lærer og som 18-åring kunne han allerede virke som lærer om vinteren og drive med gårdsarbeid om sommeren. Men etter at han i 1857 traff musikeren og sanglæreren J. G. Towner, ble hans interesser mer og mer trukket i retning av musikken. Men det var William Brandbury som fikk ham til å bli musikklærer. Philip Bliss flyttet til Rome i Pensylvania og det var også her han traff sin kone som kom fra en musikalsk familie. Paret giftet seg i 1859 og oppmuntret av sin kone fortsatte Bliss med musikken. Han virket som omreisende musikklærer og på denne tiden begynte han også å komponere melodier til sanger.

Vi siterer strofe tre (SaB):

Jeg vil prise min gjenløser
For hans underfulle makt,
Død og helved han beseiret,
All ting er ham underlagt.

I 1864 reiste Bliss til Chicago hvor han i 10 år kom til å arbeide sammen med J. G. Towner. Philip Paul Bliss ble kjent både som sanger og lærer i Chicago og fra denne tiden skrev han også en rekke sanger. Fra 1865 til 1873 hadde Bliss arbeid hos Cady Musical Publishers. Flere av Bliss sine sanger ble først publisert av hans arbeidsgiver. Philip Bliss har skrevet en rekke kjente salmer slik som Almost Persuaded, Hallelujah What a Saviour, Let the Lower Lights Be Burning og Wonderful Words of Life. Han har også laget melodien til Horatio Spaffords salme It Is Well with My Soul. I Norge er Bliss representert med to salmer i Norsk Salmebok og en i Salmer 1997.

Vi siterer strofe fire (SaB):

Jeg vil takke min gjenløser
For den seier han meg gav,
Så min sjel kan triumfere
Over synd og død og grav.

Men i 1869 traff Bliss den kjente predikanten Dwight L. Moody. Han oppfordret Bliss til reise sammen med ham på heltid. I 1874 sa han opp sin tildigere jobb for å reise rundt som sangevangelist. Bliss var også medforfatter av Sankeys sangbok, Gospel Hymns. Det han ellers tjente på rettighetene til sangene, ga Bliss bort til veldedige formål og til misjonsprosjekter. Ekteparet Bliss omkom i en togulykke i Ashtabula, nær Cleveland, 29. desember 1876.

Vi siterer strofe fem (SaB):

Ja, jeg priser deg, o Jesus,
For din gang til Golgata.
Evig skal jeg med de frelste
Synge glad halleluja.

Kilder:

Sangboken (1983)

P. E. Rynning (1967), s. 336
Tobias Salmelid (1979), s. 35
Lars Aanestad (1962), bd. 1, sp. 237-240
Anne Kristin Aasmundtveit (1995), s. 542

Philip Bliss på Wikipedia

Vi stemmer i en frydesang.

Salmen er skrevet av Philip Paul Bliss i 1873. Vi finner den i Sangboken fra 1962 som nummer 103 og i Sangboken fra 1983 som nummer 130 med tre strofer og refreng. Sangen er plassert under temaet «Lovsang, takk og tilbedelse» og er oversatt til norsk av Kirsten Aagaard Hansen i 1889. Vi finner den også i Norsk Salmebok (NoS) som nummer 375 under ”Takk og tilbedelse”. Melodien er ved Philip Paul Bliss fra 1876.

Vi siterer strofe en (NoS):

Vi stemmer i en frydesang
om frelsen fri og fri:
Immanuel på korset hang,
sitt liv for oss å gi.

Dette er en av de mest kjente sangene vi har etter Philip Paul Bliss. I tillegg til Sangboken og Norsk Salmebok finner vi også denne sangen i blant annet Frelsesarmeens sangbok fra 1977 som nummer 547 under ”Lovsang” og i Ære være Gud fra 1984 som nummer 497 under temaet ”Troens glede og tillit”. Det er liten forskjell på de fire versjonene i sangbøkene vi har henvist til her. Men nyere utgaver av sangen har ”sitt liv for oss å gi” i stedet for ”sitt blod for oss å gi”. Originaltittelen er Come sing the Gospel’s joyful sound.

Vi siterer omkvedet (NoS):

Hvor salig, hvor salig
ved Jesu blod jeg er!
Ja salig, ja salig
gjør meg vår Herre kjær!

Vi finner en rekke originale sanger av Philip Paul Bliss på norsk. I Norsk Salmebok finner i tillegg til Vi stemmer i en frydesang også salmen Mer hellighet gi meg. Og Sangboken fra 1984 har seks sanger og Sangboken fra 1962 har hele åtte sanger av ham. Men Aanestad oppgir at det finnes mellom 20 og 30 av Bliss sine sanger i de forskjellige norske sang- og salmebøkene.

Vi siterer strofe to (NoS):

Sørgmodig sjel, å spring av fryd,
du blinde, frelsen se!
Du fangne, ut i lovsang bryt!
Vår Gud slår fengslet ned!

Sangene til Bliss forteller om menneskets lengsel etter Gud, skriver Salmelid om ham. Og denne sangen er et godt eksempel på at en sang som er lite brukt i sitt hjemland, kan bli svært populær i et annet land, forteller Aanestad. Kanskje er det nettopp Philip Paul Bliss sin brå og plutselige bortgang i togulykken i Ashtabula i Ohio 29. desember 1876 som er forklaringen på dette. Han ble bare 38 år gammel, men sangene hans er udødelige og vil trolig leve videre i mange generasjoner etter ham.

Vi siterer strofe tre (NoS):

Spenn vinger, sjel, og skynd deg, kom,
i Jesus sår er fred
for alle dem som vender om
og tror Guds kjærlighet!

Kilder:

Sangboken (1983)
Norsk Salmebok (1985)

P. E. Rynning (1967), s. 336
Tobias Salmelid (1979), s. 35
Lars Aanestad (1962), bd. 1, sp. 237-240
Lars Aanestad (1965), bd. 2, sp. 1141
Anne Kristin Aasmundtveit (1995), s. 542

Philip Paul Bliss på Wikipedia
Philip Paul Bliss på CyberHymnal

Vil du møte meg i himlen.

Sangen er skrevet av den amerikanske komponisten, salmeforfatteren og sangevangelisten Phillip Bliss i 1874, to år før han omkom under tragiske omstendigheter. Vi finner den i Sangboken fra 1962 som nummer 140 med to strofer, pluss refreng. Sangen er fritt oversatt eller gjendiktet av Marius Giverholt i 1884. Den engelske originaltittelen er Will you meet me at the fountain. Salmen er opprinnelig på tre strofer.

Vi siterer strofe en (SaB):

Vil du møte meg i himlen,
I den hvite skare der?
Vil du møte meg for tronen,
Salig hos min Jesus kjær?
Mange kjære jeg der inne
Møte vil fra striden her.
Skal jeg deg iblant dem finne
Når jeg Lammets åsyn ser?

Salmens bakgrunn kommer best frem i den engelske teksten: Will you meet me at the fountain? Det var en stor industriutstilling i Chicago og «The Fountain» var stedet hvor alle avtalte å møte sine venner. Phillip Bliss hadde også fått med seg dette og brukte det som bakgrunn for sin kjente salme. Den ble siden benyttet av Ira Sankey i hans møtekampanjer. Sangboken har plassert sangen under overskriften «Innbydelse til Kristus». Men det er også en sang om himmelen. Det er nok det Bliss har i tankene når han skriver om fontenen. Frelsesarmeen har floden i stedet for himlen i sin oversettelse: «Vil du møte meg ved floden / Skinnende som klar krystall / I Guds underskjønne Eden / Der de frelste møtes skal.»

Vi siterer refrenget (SaB):

Ja, vi sees skal i himlen,
Jesus jeg ei slippe kan.
Jeg vil møte deg for tronen,
Evig i Guds Kanaan.

Bliss og hans kone døde i en tragisk togulykke etter at en bro som toget passerte kollapset. Toget falt ned i et stort juv og tok fyr. Phillip overlevde ved at han klarte å komme seg ut av et vindu, men i forsøket på å redde ut sin kone fra den brennende togvognen, ble han flammenes rov og omkom på stedet. Restene av de forkullede legemene fra katastrofen i Ashtabula ble plassert i en stor fellesgrav i Ashtabula Cemetery. Et minnesmerke over Bliss ble også reist på kirkegården i Rome i Pennsylvania. Kvelden før den forferdelige jernbaneulykke ved Ashtabula, sa Phillip Paul Bliss til forsamlingen han talte til: «I may not pass this way again». Og så sang han en solosang: I’m Going Home Tomorrow. Det var som om han talte profetisk om sin egen bortgang. Han døde i Ashtabula i Ohio 29. desember 1876, 38 år gammel.

Vi siterer strofe to (SaB):

Vil du møte meg i himlen
Og bli fast i Jesu tro,
Så vi aldri mer skal skilles,
Men hos Gud få evig bo?
Skal jeg se deg kronen bære,
Skal vi høre englers sang
Og for evig sammen være
Hjemme hos vår Gud engang?

Kilder:

Sangboken (1962)

P. E. Rynning (1967), s. 336
Tobias Salmelid (1979), s. 35
Lars Aanestad (1962), bd 1, sp. 237-240
Anne Kristin Aasmundtveit (1995), s. 542

Phillip Paul Bliss på Cyberhymnal