Den siste skilnad er vel sår.
Salmen er skrevet av Sigurður Jónsson i 1652. I Nokre Salmar fra 1891 står salmen som nummer 137 med elleve stofer under «4. søndag etter treenighet». Vi finner den ellers i Landstads reviderte salmebok som nummer 742 med åtte strofer og i Nynorsk Salmebok som nummer 510 med ni strofer. I Norsk Salmebok (NoS) er salmen nummer 847 og vi finner den sitert med seks strofer. Salmen står her plassert under «Det kristne håp». Vi finner bare denne ene salmen av Sigurður Jónsson i Norsk Salmebok.
Vi siterer strofe en (NoS):
Den siste skilnad er vel sår,
når ven vert boren ut på bår.
Men midt igjennom daudens tjon
i Jesus Krist gror livsens von.
Den islandske presten og salmedikteren Sigurður Jónsson levde fra 1598 til 1661. Han er vel kanskje mest kjent for sin bearbeidelser av tyske salmer etter verk av Johann Gerhard og Paul Gerhardt. Men den islandske salmeboken inneholder også flere av hans originalsalmer.
Vi siterer strofe to (NoS):
Dei som kan tru i hjarta visst
at opp er reist i Herre Krist,
dei kan alt her i spegel sjå
kor Gud lèt liv av daude stå.
På Island blir Sigurður Jónsson regnet som en av ortodoksiens største salmediktere. Men han levde på samme tid som Islands største salmedikter, Hallgrimur Pétursson, og måtte vel kanskje finne seg i å komme litt i skyggen av ham. Sigurður Jónsson er representert med 8 salmer i den islandske salmeboken fra 1997, mens Hallgrímur Pétursson har hele 67 salmer i den.
Vi siterer strofe tre (NoS):
Sjå, lauvet døyr på tre og tein,
men livnar atter grønt på grein.
Og inkje frø står opp i gror
som ikke fyrst vil døy i jord.
Salmen Den siste skilnad er vel sår er oversatt til nynorsk av Elias Blix etter Grundvig-teksten I dødens stund tænk først og sidst. Denne salmen er på sytten strofer og er en forkortet gjendiktning av den islandske salmen O Christen Sál umhuxa fyrst av Sigurður Jónsson, skriver Anders Aschim på sin BlixBlog. Oversettelsen til Elias Blix er opprinnelig på femten strofer (Rynning).
Vi siterer strofe fire (NoS):
Oppreiser Gud så ved sitt ord
det liv som døyr og vert til jord.
så kan hans ord og andedrag
og vekkja oss på domedag.
Norsk Salmebok har en svært redusert utgave av salmen Den siste skilnad er vel sår. Salmen til Elias Blix inneholder en rekke flotte lyriske perler som ikke er tatt med i salmeboken vår. Strofe tre går omtrent slik i forsiktig norsk moderniserering: «Sjå sol som gjeng i grav om kveld / Om morgon gyller sky og fjell / Sjå blom og gras som døyr i år / Det gror og grønkar neste vår«. Her finner vi igjen både solmotivet og vårmotivet hos Blix i tillegg til bokstavrim og innslag fra norsk natur som kjennetegner Blix-salmene.
Vi siterer strofe fem (NoS):
Så er den vennen ikke mist
som sovnar inn i Jesus Krist,
men går igjennom skodde-eim
til liv og ljos i himmelheim.
Aanestad skriver at Sigurður Jónsson først og fremst er læreren «som underviser i den rette læren». Men han har også med en karakteristikk av de tyske bearbeidelsene til Sigurður Jónsson som passer godt til salmen Den siste skilnad er vel sår: «Ved den hjertevarme og inderlighet som mange steder ånder fra dikterhjertet gjennom disse salmer, nådde de en stor popularitet». I den siste strofen av salmen, klinger det med tydelige grunntoner fra Grundtvig med utrykkene «gylne strålar» og «gullharpe».
Vi siterer strofe seks (NoS):
Som gylne stålar går frå sol,
så syng dei der framfor Guds stol
ein lovsong glødd av heilag glo
til tusenfelt gullharpe-ljod.
Kilder:
Norsk Salmebok (1985)
H. E. Rynning (1967), s. 41, 134 og 347
Tobias Salmelid (1997) , s. 68 og 216
Lars Aanestad (1962), bd 1, sp. 1120-1121
Anne Kristin Aasmundtveit (1995), s. 50-51