Mens tidene går så meget omskiftes.

Salmen er skrevet av Sophie Bonnevie i 1907. Vi finner salmen Mens tidene går, så meget omskiftes i Norsk Salmebok (NoS) som nummer 831 og i Landstads reviderte salmebok (LR) som nummer 879 med fire strofer. Originaltittelen er Mens seklerne gaar og salmen ble første gang publisert i Menighedsblad for Kristiania.

Vi siterer strofe en (NoS):

Mens tidene går,
så meget omskiftes og lite består.
Berømmelse senkes i glemselens hav,
men evig skal minnes et kors og en grav,
en dåd som har banet til himmerik vei:
Han døde for meg!

Med sin sikre og uvurderlige språksans var læreren og salmedikteren Sophie Augusta Bonnevie til meget stor hjelp for stiftsprost Gustav Jensen i hans arbeid med å revidere den gamle salmeboken til Landstad. Og i hennes diktsamling Mot lyset fra 1912 stod også salmen Mens tidene går, så meget omskiftes. Sammen med fire andre salmer fikk den sin naturlige plass i Landstads reviderte salmebok som første gang kom ut i 1926.

Vi siterer strofe to (NoS):

Han utgikk fra Gud,
han kom for å bringe Guds kjærlighets bud,
å løsrive sjelen fra helvedes bånd
og skape et gudsliv i sannhet og ånd.
Men korset stod truende mørkt på hans vei.
Han døde for meg!

Norsk Salmebok har plassert salmen under temaet ”Livets forgjengelighet”, mens Landstads reviderte salmebok har den under ”Åndelige sanger for hjemmet”. I en eldre utgave av Sangboken fra 1962 står salmen med fire strofer som nummer 214 under overskriften ”Forsoning og rettferdiggjørelse”.

Vi siterer strofe tre (NoS):

All ondskapens hær
skal aldri mer skille fra den jeg har kjær.
Om ormen meg sårer med giftige tann,
et blikk på min Frelser dog lege meg kan,
Og må jeg enn vandre på korsmerket vei,:
han døde for meg!

Midt under alle skiftende tider og forandringer er det en sannhet som står fast til evig tid: Jesus døde for meg. Om livet blir mørkt og tungt, lyser likevel korset og forsoningens mysterium opp min vei: ”Og må jeg enn vandre på korsmerket vei, han døde for meg!” Gjennom hele livet vårt får vi gå til Jesus med det som er tungt og vanskelig. Også i dødens stund er han der: «Akk, alt hva jeg kan, er å fly til din favn / og leve mitt liv i ditt hellige navn / Og går gjennom dødsskyggens daler min vei / du døde for meg!»

Vi siterer strofe fire (NoS):

Du døde for meg!
Velsignede, hva kan jeg gjøre for deg?
Akk, alt hva jeg kan, er å fly til din favn
og leve mitt liv i ditt hellige navn.
Og går gjennom dødsskyggens daler min vei,
du døde for meg!

Kilder:

Norsk Salmebok (1985)

Karen Kampmann Bothner (1963), s. 9-25
Harald Stene Dehlin (1960), s. 147-153
P. E. Rynning (1967), s. 337
Tobias Salmelid (1997), s, 39-40
Lars Aanestad (1962), bd 1, sp. 277
Anne Kristin Aasmundtveit (1995), s. 117-118

Sophie Augusta Bonnevie på Wikipedia
Bonnevie på Den frie norske salmesiden

Når dagen atter sender.

Salmen er skrevet av Sophie Bonnevie i 1915. Vi finner den i Landstads reviderte salmebok som nummer 820 og i Norsk Salmebok (NoS) som nummer 782 med to strofer. Melodien er ved Melchior Vulpius fra 1609.

Vi siterer strofe en (NoS):

Når dagen atter sender
sitt lysvell over jord,
vi rekker våre hender
mot deg, vår konge stor.

Når dagen atter sender er en morgensalme som vi også finner på nynorsk i Norsk Salmebok som nummer 783. Salmen ble oversatt av Haldis Moren Vesaas i 1929. Tittelen på nynorsk er Når dagen atter sender sin lysflaum over jord.

Vi siterer strofe to (NoS):

Hjelp oss i dag å vandre
på sannhets faste vei,
hjelp oss å glede andre
med hjertet vendt mot deg!

Kilder:

Norsk Salmebok (1985)
Landstads reviderte salmebok (1970)

Karen Kampmann Bothner (1963), s. 9-25
Harald Stene Dehlin (1960), s. 147-153
P. E. Rynning (1967), s. 211 og 337
Tobias Salmelid (1997), s. 39-40
Lars Aanestad (1962), bd. 1, sp. 277
Anne Kristin Aasmundtveit (1995), s. 117-118

Kast sorgen på Gud.

Salmen er skrevet av forfatteren, læreren og salmedikteren Sophie Augusta Bonnevie i 1912. Vi finner den i diktsamlingen Mot Lyset (MoL) med tre strofer.

Vi siterer strofe en (MoL):

Kast sorgen på Gud –
å lytt til det skjønne velsignede bud.
Se himlenes Herre så veldig i makt
sin kjærlighets hånd har til støvet utrakt
og siger til alle med tårer på kinn:
Din smerte er min.

Forfatteren, læreren og salmedikteren Sophie Augusta Bonnevie ble født i Vestre Aker i Kristiania i 1884. Men hun kom til å vokse opp i Arendal der hennes far var amtmann. Senere flyttet hun tilbake til Oslo hvor hun tok guvernanteeksamen i 1885. Bare 23 år gammel ble hun i 1887 tilsatt som lærer ved Vaterland skole, men på grunn av sviktende helse måtte hun slutte etter et par år. I stedet kom Sophie Bonnevie til å ofre seg for litterær virksomhet og hun debuterte i 1912 med diktsamlingen Mot Lyset.

Vi siterer strofe to (MoL):

Kast sorgen på Gud
når livsveien hylles i dunkelhets skrud.
Når stormen deg knuger lik bevende siv,
forlat deg på vennen som ga deg sitt liv.
Han fører deg frem gjennom brenningers brus
til faderens hus.

Sophie Augusta Bonnevie er kjent som stiftprost Gustav Jensens sekretær (1915-1924) i hans arbeid med Landstads reviderte salmebok. Hun fikk 5 salmer med i denne salmeboken. I Norsk Salmebok er Sophie Bonnevie representert med 2 salmer. Vi har 226 dikt og salmer fra hennes hånd. Sophie Bonnevie er den eneste norske kvinnen i det 20. århundret som virkelig slo igjennom som salmedikter. Sophie Augusta Bonnevie døde i 1924, 60 år gammel.

Vi siterer strofe tre (MoL):

Kast sorgen på Gud,
så underfult vet han å smykke sin brud.
Hver tyngene kval du betror i hans hånd,
skal prege hans billede dypt i din ånd.
Snart skal du ham møte så hellig og prud –
kast sorgen på Gud.

Kilder:

Mot Lyset (1912)

Den frie norske salmesiden

Der går en mann fra nådens port.

Salmen er skrevet av forfatteren, læreren og salmedikteren Sophie Augusta Bonnevie. Vi finner den i Landstads reviderte salmebok (LR) som nummer 632 med fire strofer. Her er den plassert under ”22. søndag etter trefoldighet”.

Vi siterer strofe en (LR):

Der går en mann fra nådens port,
Av glede lyser øyet;
Som dugg for sol er svunnet bort
Den kval som har ham bøyet!
Han har sin Herres hjerte rørt,
Hans angers bønn er kjærlig hørt,
Hans syndegjeld er slettet.

Salmen handler om å ha et tilgivende sinn. Den som er meget tilgitt, vil også elske mye. Mannen i salmen får sine synder tilgitt. Men på sin vei møter han en annen skyldner. Han griper tak i ham og viser at han ikke har forstått nåden: «Hvor går det til at denne mann / Da han sin skyldner møter / I hat og syndig vredes brann / Den arme fra seg støter?» Mannen faller derfor selv for Guds vredes dom. Han har forspilt nåden og fornektet Guds utstrakte og tilgivende hånd.

Vi siterer strofe to (LR):

Hvor går det til at denne mann,
Da han sin skyldner møter,
I hat og syndig vredes brann
Den arme fra seg støter?
Nu har han mørket hånden rakt,
Forbrutt, forspilt er nådens pakt,
For Herrens dom han faller.

To av prekentekstene for denne søndagen handler om å tilgi. Peter gikk til Jesus og spurte ham om hvor mange ganger han skulle tilgi en bror som hadde syndet mot ham. Og Peter trodde nok han tok godt i da han spurte om syv ganger var nok. Han fikk et overraskende svar da Jesus sa: ”Ikke sju ganger, med sytti ganger sju!”. Tilgivelsen skal ikke være en tung plikt for en kristen. Den er en natulig frukt av troen og nådens stand.

Vi siterer strofe tre (LR):

Opp kristenhjerte, våk og bed,
Din vei er full av fare,
Det hårde sinn deg drager ned
I mørkets onde snare.
Har selv du funnet frelsens Gud,
Så tilgi, tilgi, er hans bud,
Syv ganger sytti ganger!

Jesus forteller Peter og disiplene en lignelse. Den handler om den ubarmhjertige tjeneren: ”Derfor kan himmelriket sammenlignes med en konge som ville gjøre opp regnskapet med tjenerne sine. Da han tok fatt på oppgjøret, ble én ført fram som skyldte ham ti tusen talenter. Han hadde ikke noe å betale med, og herren befalte at han skulle selges med kone og barn og alt han eide, og gjelden betales. Men tjeneren kastet seg ned for ham og bønnfalt ham: ‘Vær tålmodig med meg, så skal jeg betale deg alt sammen.’ Da fikk herren inderlig medfølelse med denne tjeneren, slapp ham fri og etterga ham gjelden. Utenfor møtte tjeneren en av de andre tjenerne, en som skyldte ham hundre denarer. Han grep fatt i ham, tok strupetak på ham og sa: ‘Betal det du skylder!’ Men den andre falt ned for ham og ba: ‘Vær tålmodig med meg, så skal jeg betale deg.’ Men han ville ikke. Han gikk av sted og fikk kastet ham i fengsel; der skulle han sitte til han hadde betalt gjelden. Da de andre tjenerne så hva som skjedde, ble de dypt bedrøvet og gikk og fortalte herren sin alt som hadde hendt. Da kalte herren ham til seg igjen og sa til ham: ‘Du onde tjener! Hele gjelden etterga jeg deg fordi du ba meg om det. Burde ikke også du ha vist barmhjertighet mot din medtjener, slik jeg viste barmhjertighet mot deg?’ Og herren ble harm og overlot tjeneren til å bli mishandlet av fangevoktere til han hadde betalt hele gjelden. Slik skal også min himmelske Far gjøre med hver og en av dere som ikke av hjertet tilgir sin bror.” (Matt 18, 23-35).

Vi siterer strofe fire (LR):

Betenk hva Gud for deg har gjort!
Hvor kan du nåden svike?
Da må han selv deg støte bort
Fra kjærlighetens rike.
O Herre, smelt vårt hårde sinn,
At vi vår skyldner med oss inn
I nådens favn må drage!

Kilder:

Bibelen (2005)

Landstads reviderte salmebok (1960)

Karen Kampmann Bothner (1963), s. 9-25
Harald Stene Dehlin (1960), s. 147-153
P. E. Rynning (1967), s. 337
Tobias Salmelid (1997), s, 39-40
Lars Aanestad (1962), sp. 277
Anne Kristin Aasmundtveit (1995), s. 117-118

Sophie Bonnevie på Den frie norske salmesiden