Eg lyfter augo mine opp

Eg lyfter augo mine opp til dei høge fjell.

Salmen er skrevet av Trygve Bjerkrheim i 1963 og er inspirert av blant annet Salme 121 i Bibelen. Vi finner sangen i Sangboken som nummer 307 under temaet «Guds omsorg, tro og tillit». Salmen er også tatt inn i Norsk Salmebok (NoS) i lett redigert form. Her finner vi den som nummer 315 med tre strofer. Rop det ut har også salmen på bokmål.

Vi siterer strofe en (NoS):

Eg lyfter augo mine
opp til dei høge fjell:
Frå kven skal hjelpi koma,
den hand som fast meg held?
Mi hjelp ho kjem frå Herren,
som skapte denne jord
med hav og høge tindar
og stjernerømdi stor.

Det er mulig dikteren lot seg inspirere av høye snødekte fjell i Nordfjord da han skrev denne sangen. Bjerkrheim forteller selv at den ble til 5. juni 1963 på besøk i en misjonsheim i Sandane. Han kom fra et pinsestemne i Olden og stoppet hos kristne venner han kjente fra de var elever på bibelskolen på Fjellhaug i Oslo.

Vi siterer strofe to (NoS):

Han styrker stegi mine,
og fast på fot eg gjeng.
På ørneveng han ber meg,
og gjev meg alt eg treng.
Sitt folk so vel han vaktar.
Han ikkje blunda kan.
Han fylgjer meg som skuggen
tett ved mi høgre hand.

Sangen har klare paralleller til Salme 121: ”Jeg løfter mine øyne mot fjellene. Hvor skal min hjelp komme fra? Min hjelp kommer fra Herren, himmelens og jordens skaper. Han vil ikke la din fot vakle, din vokter vil ikke blunde! Se, han blunder ikke og sover ikke, Israels vokter. Herren er din vokter, Herren er din skygge ved din høyre hånd.” (Salme 121, 1-5).

Vi siterer strofe tre (NoS):

Meg skal ‘kje soli brenna
i middagsheten hard.
Om natti vert eg verna
som barn av mor og far.
Min utgang og min inngang
han vara vil so vel
frå no og i all æva,
og difor er eg sæl.

Kilder:

Sangboken (1983)
Norsk Salmebok (1985)

Tobias Salmelid (1997), s. 90
Trygve Bjerkrheim (1979), s. 126-127
Trygve Bjerkrheim (1989), s. 82

Sangen er sitert med tillatelse fra Lunde Forlag.

Det strøymer ei livselv

Det strøymer ei livselv av lukke.

Sangen er skrevet av Trygve Bjerkrheim i 1957 og vi finner sangen Det strøymer ei livselv av lukke i Sangboken som nummer 65 og i Salmer 97 som nummer 85 med to stofer. ”Det er noko lyst både over tekst og tone, ein lovsong til det livet som er Guds underfulle gåve, og som er på veg mot eit herleg, evig mål”, skriver Trygve Bjerkrheim selv i en kommentar til denne sangen. Sangen er sitert etter boken «Det er makt i de foldede hender.» (DeM).

Vi siterer strofe en (DeM):

Det strøymer ei livselv av lukke,
av fryd fordi eg er til.
Guds bilete fikk eg til gåva,
og aldri han gløyma meg vil.
Eg lever, og alltid skal leva
ved han som lei døden for meg,
men sprengde dei gravlekkjer svære,
og opna til livslandet veg.

Trygve Bjerkrheim forteller at sangen ble til etter en nattverdstund sundag 20. oktober 1957. Den bygger på en melodi av Hjalmar Backman til en finsk tekst av Simo Korpela, oversatt til svensk av Nino Runeberg. Det er også komponert en melodi av Ragnar Ørstavik til teksten Det strøymer ei livselv av lukke. Første opptaket av sangen ble gjort for andakten i NRK i 1961. Vi finner ellers en rekke innspillinger av sangen med blant annet Randulf Saunes, Brita Finne og ungdomskoret Jubilo. ”Det lyser framtid og håp i denne sangen”, skriver Ivar Gjerdi i avisen Dagen for 8. desember 2010.

Vi siterer strofe to (DeM):

Ja, Kristus er kjelda, den klåre,
eit havdjup av fryd og av fred.
Vel blenkjer det stundom ei tåre,
men livsvoni atter meg gled.
Snart gryr det ein æveleg morgon,
og då skal eg verta han lik.
Det strøymer ei livselv av lukke, –
min Gud, eg er endelaust rik.

Kilder:

Sangboken (1983)

Trygve Bjerkrheim (1979), s. 106-107
Tobias Salmelid (1997), s. 74

Trygve Bjerkrheim på Wikipedia
Det strøymer ei livselv av lukke på YouTube

Sangen er sitert med tillatelse fra Lunde Forlag

Eg retter to tome hender

Eg retter to tome hender.

Sangen er skrevet av Trygve Bjerkrheim i 1971. Melodien er ved Sigurd Lunde fra 1972. Vi finner sangen i Rop det ut som nummer 77 med fire strofer. Sangen er sitert etter boken «Det er makt i de foldede hender.» (DeM).

Vi siterer strofe en (DeM):

Eg retter to tome hender;
eg står som ein tiggar for Gud.
No er det bare Jesus,
hans rikdom og rettferds-skrud.

Bakgrunnen for sangen er et lite formiddagsstreff for personalet ved Misjonssambandets hovedkontor i Oslo 24. mars 1971. Tore Tungland holdt en andakt og sa blant annet følgende: «Me retter to tome hender mot Gud.»

Vi siterer strofe to (DeM):

Eg retter to tome hender;
nei, ingenting i dei eg har.
No er det bare Jesus.
For hans skuld er Gud min Far.

Trygve Bjerkrheim ble ikke ferdig med setningen og det ble til en sang: «Eg retter to tome hender / nei, ingenting i dei eg har / No er det bare Jesus / For hans skuld er Gud min Far». Sigurd Lunde siterte selv fra sangen da han ble ordinert som Stavanger-biskop i Oslo Domkirke i 1977.

Vi siterer strofe tre (DeM):

Eg kjem med to tome hender.
Men du har eit rikdoms vell.
No er det bare Jesus.
Den fjellgrunnen evig held.

Sangen gjorde inntrykk på meg. Både form og innhold er vakkert bundet sammen. Trygve Bjerkrheim ble vel kanskje ikke helt annerkjent som stueren blant kritikerne i sin samtid. Og det kan vel være at ikke alt var like bra. Men dette er noe av det beste. Spesielt er de to siste strofene rike på bilder som løfter diktet og lar lovsangstonen lyde fullt ut. Uttrykket «ævelivs-våren» minner oss om det fullendte Guds rike hjemme i himmelen hos Gud.

Vi siterer strofe fire (DeM):

Kor rik eg er no i Jesus!
For alt det han vann, det er mitt.
Ævelivs-våren strøymer.
Og no kan eg anda fritt.

Kilder:

Trygve Bjerkrheim (1979), s. 152-153
Trygve Bjerkrheim (1989), s. 23

Sangen er gjengitt med tillatelse fra Lunde Forlag

Vi vandrar mot morgonlandet

Vi vandrar mot morgonlandet.

Sangen er skrevet av Trygve Bjerkrheim i 1981. Vi finner den i samlingen Våren og vona med seks strofer. Det er noe lyst og optimistisk ved Trygve Bjerkrheim. Og noe av det som kjennemerker ham er troen på det evige liv. Trygve Bjerkrheim ser forbi død og grav og inn i Guds fullendte rike: «Så går me mot morgonlandet / der dagen ei går på hell / der evig me skal få ausa / med gleda av levande vell».

Vi siterer strofe en:

Vi vandrar mot morgonlandet,
der livet og lyset rår
Der er ikke vinter-kulde,
men vonfull og evig vår.
Og vegen til dette landet
er Frelsaren, Jesus Krist.
Vi vandrar i tru på honom,
Guds paradis når til sist.

Trygve Bjerkrheim er trolig alene om i kristen sammenheng å bruke morgenlandet som et bilde på himmelen. Derimot benytter flere andre metaforen både om naturen og om kjærligheten. Olav Aukrust skriver om “imot vårt lysande morgonland” og “mot morgonland so fagre skaut seg båten”. En annen betydning finner vi hos Jakob Sande: “Eit fuglepar samfløygt sprengjer solgylt mot himmelrand: Det er oss to på spilande vengjer heim til kjærleikens morgonland!” Her benyttes uttrykket om kjærligheten.

Vi siterer strofe to:

Vi vandrar mot morgonlandet,
med von i vår livsens dag.
Vi skal ikkje døy, men leva,
med Herren, vår Gud, i lag.
Og jubel vårt hjarta fyller
når vi får vår rikdom sjå.
Når soli omsider glader,
det herlige land skal vi nå.

Morgenlandet er et poetisk uttrykk for Orienten eller Østen. Metaforen benyttes både om «Det nære østen» og om «Det fjerne østen». Opprinnelsen til uttrykket er at solen går opp i den retningen som Østen ligger i. Uttrykket har sin motsetning i Aftenlandet. Morgonlandet er også navnet på en liten øy i Finskebukta. Øya tilhører Finland. Hos Trygve Bjerkrheim møter vi metaforen morgonlandet flere steder. Han skriver at «livet sitt morgonland ligg i det løynde» og at «vi vandrar mot morgonlandet, til endelaus fred og fryd». Det er pilgrimsmotivet vi møter igjen.

Vi siterer strofe tre:

Vi vandrar mot morgonlandet,
til endelaus fred og fryd.
Me lovar vår Gud og Frelsar
som himmelens arv oss byd.
Alt no er vi sett i himlen.
Kor stort vera born av Gud,
for evig hans sæla smaka,
i solreint og snøkvitt skrud!

Kilder:

Våren og vona (2002), bd. V , s. 167

Sitert med tillatelse fra Lunde Forlag

Eg stend og ser

Eg stend og ser på ei nagla hand.

Sangen er skrevet av Trygve Bjerkrheim og ble første gang trykt i nummer 13 av misjonsbladet Utsyn i 1961. Egil Haugen satte melodi til den og hans kone spilte sangen inn på plate. Salmelid oppgir at sangen ble skrevet i 1959 og vi finner den i Sangboken som nummer 250 med fire strofer. Vi siterer sangen etter boken Glansen av livet (GaL) fra 2008.

Vi siterer strofe en (GaL):

Eg stend og ser på ei nagla hand.
Ho spikra til krossen vart.
Og lell ho løyste mitt træleband,
i dødsstundi skum og svart.

Så vidt jeg vet har ikke Trygve Bjerkrheim besøkt i Israel. Han har vært på Island og i Japan, men aldri i «Løftenes Land». Derimot finner vi flere dikt og sanger over det samme temaet. Vi kan nevne Takk at du bar mine synder der tredje strofen begynner med «So vil ved korset eg standa». Også to andre sanger dveler Bjerkrheim ved korset og Jesu hender. Det er Lat meg få sjå dei naglemerkte hender og Dei naglemerkte hender styrer verdi.

Vi siterer strofe to (GaL):

Eg stend og ser på ei nagla hand,
der blodsdåpar tunge fell.
Ho opna veg til eit fridomsland,
der straumar av vårliv vell.

Dette opptok nok Bjerkrheim sterkt og sette dype spor i hans sinn. Det kan vi forstå av alle dikt og sanger som bygger på dette. Men hos Bjerkrheim er ikke dette bare følelser og sentimentalitet. Her kunne han også lese sitt frihetsbrev: «Eg stend og ser på ei nagla hand / der blodsdåpar tunge fell / Ho opna veg til eit fridomsland / der straumar av vårliv vell». Denne gangen er det våren som er knyttet sammen med frelsen.

Vi siterer strofe tre (GaL):

Eg stend og ser på ei nagla hand.
Min Frelsar, det var for meg.
Og difor ikkje eg anna kan
enn tilbe og elska deg.

Dette gir grunn for tilbedelse. Og våren, som også hos Elias Blix peker på det kristne håp, knyttes i strofe fire sammen med livets land. Det er livshagen, fridomslandet og hjemlandet bak død og grav han skuer her. Som så mange andre salmediktere, ender også Trygve Bjerkreim i himmelen i den siste strofen.

Vi siterer strofe fire (GaL):

Og når eg eingong i livsens land
fær skoda deg som du er,
då ser eg, Jesus, di frelsarhand,
ho merke av naglar ber.

Kilder:

Sangboken (1983)

Trygve Bjerkrheim (1979), s. 120-121
Trygve Bjerkrheim (1989), s. 39
Tobias Salmelid (1999), s. 91
Asbjørn Kvalbein (2008), s. 137

Sangen er sitert med tillatelse fra Lunde Forlag

Kristus død for mine synder

Kristus død for mine synder.

Sangen er skrevet av Trygve Bjerkrheim i 1969. Vi finner den i Sangboken (SaB) som nummer 269 med tre strofer. Melodien er ved Gunstein Draugedalen fra 1974.

Vi siterer strofe en (SaB):

Kristus død for mine synder,
oppreist ifra dødens blund,
levende for meg i himlen,
det er salighetens grunn.

Sangen er oversatt til færøysk av Olaf Rasmussen med tittelen Mina vegna Kristus doyi. Originalen ble skrevet etter et oppbyggelsesmøte i barndomshjemmet til Trygve Bjerkrheims kone. Et enkelt vitnesbyrd om «salighetens grunn» er det som danner bakgrunnen for denne sangen.

Vi siterer strofe to (SaB):

På hans soningsverk jeg bygger.
Blodet gjelder hver en stund.
Han har fullført frelsesverket.
Det er saligheten grunn.

Også Bibelen taler klart om frelsen i Jesus Kristus. Et av de mest sentrale og kjære skriftsteder for mange troende finner vi nettopp i Joh 3, 16: «For så høyt har Gud elsket verden at han gav sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham, ikke skal gå fortapt, men ha evig liv.» Nesten det samme sier Jesus i Joh 11, 25-26: «Jeg er oppstandelsen og livet. Den som tror på meg, skal leve om han enn dør. Og hver den som lever og tror på meg, skal aldri i evighet dø.»

Vi siterer strofe tre (SaB):

Den som tror på meg, skal leve!
Slik lød ordet fra hans munn.
Evig trygt er frelses-fjellet.
Det er salighetens grunn.

Kilder:

Sangboken (1983)

Tobias Salmelid (1997), s. 234
Trygve Bjerkrheim (1989), s. 45

Sangen er sitert med tillatelse fra Lunde Forlag

Jesus gjelder i mitt sted

Jesus gjelder i mitt sted.2

Sangen er skrevet av Trygve Bjerkrheim i 1967. Vi finner den i Sangboken (SaB) som nummer 265 med fem strofer. Bjerkrheim skrev sangen ut fra tonen «Stille ut fra Golgata». Men det er to nye melodier til sangen. En er skrevet av Stig Andresen og en annen melodi er komponert av Egil Haugen. Sangen er ellers oversatt til dansk av organist Harriet Hørning som Jesus gælder i mit sted. Hun har også komponert en melodi til den danske teksten av sangen.

Vi siterer strofe en (SaB):

Jesus gjelder i mitt sted.
Det er all min glede.
Salighet og liv og fred
er i ham til stede.

Trygve Bjerkrheim forteller at han ble inspirert til å skrive sangen etter at han hadde lest noe som Øivind Andersen hadde skrevet i boken Livets brød. Og det er Jesu forsoning og hans stedfortredende død som er temaet i sangen Jesus gjelder i mitt sted.

Vi siterer strofe to (SaB):

Jesus gjelder i mitt sted.
Det er ankergrunnen.
Mine synders straff han led,
Drakk min kalk til bunnen.

Sangen er datert 22. januar 1967. Vi vet ellers ikke noe spesielt om bakgrunnen for diktet. Men det er svært sentrale frelsessannheter vi finner igjen i denne sangen av Trygve Bjerkrheim: «Jesus gjelder i mitt sted / Det er ankergrunnen / Mine synders straff han led / drakk min kalk til bunnen.»

Vi siterer strofe tre (SaB):

Jesus gjelder i mitt sted.
All hans arv jeg eier,
Hele hans rettferdighet
Og hans store seier.

Vi finner klare paralleller til Brorson og til Lina Sandells sanger i Trygve Bjerkrheims diktning. Ikke minst er det rosenianismens og dens frigjørende tanker om frelsen full og fri som får lyde her i disse strofene. Jeg kan stige frem for nådens trone for Kristi skyld. Det er Jesus som gjelder i mitt sted.

Vi siterer strofe fire (SaB):

Jesus gjelder i mitt sted.
Fritt jeg fram tør trede,
Falle for Guds åsyn ned,
Takke og tilbede.

Han som gjelder for meg her i dette livet, er også min redning i dommen. «Det var en som var villig å dø i mitt / sted for at jeg skulle leve med ham». I ham kan jeg stige frem for den hvite trone fordi «Jesus gjelder i mitt sted». Det gir grunn til evig takk.

Vi siterer strofe fem (SaB):

Jesus gjelder i mitt sted
For den hvite trone.
Derfor skal i evighet
Takken til ham tone.

Kilder:

Sangboken (1983)

Tobias Salmelid (1997), s. 209
Trygve Bjerkrheim (1979), s. 138-140
Trygve Bjerkrheim (1989), s. 46

Sangen er sitert med tillatelse fra Lunde Forlag.

Det er nok det som Jesus gjorde

Det er nok det som Jesus gjorde.

Sangen er skrevet av Trygve Bjerkrheim i 1959 Vi finner den i Sangboken (SaB) som nummer 145 og i Rop det ut som nummer 33 med fire strofer. Melodien er ved sangevangelisten Arne Aano fra 1959.

Vi siterer strofe en (SaB):

Det er nok, det som Jesus gjorde,
Det er nok, det som han har sagt.
Han har sona di synd, den store,
Og deg vunni så rein ein drakt.

Trygve Bjerkrheim har skrevet om bakgrunn for flere av sangene sine i boken “I Guds kjærlighet”. Om sangen Det er nok, det som Jesus gjorde forteller han at den ble til 13. februar 1959. De hadde et lite avskjedssamvær i stuen hos daværende rektor Øivind Andersen på Fjellhaug skoler. Misjonærene Elsa og Arne Grønning skulle reise tilbake i misjonens tjeneste til Japan.

Vi siterer strofe to (SaB):

Det er nok, det som Jesus gjorde,
Om av syndarar størst du er.
Du er beden til bryllupsbordet,
Også deg har din Frelsar kjær.

Med på den lille samlingen var også Trygve Bjerkrheim og Torgeir Fjærtoft fra Jondal i Hardanger. Der i styrerboligen på Fjellhaug bærer Fjærtoft frem en hilsen til Grønning. Det var spesielt en liten setning han sa som kom til å tone i dikterens sinn: “Det er nok, det som Jesus gjorde.”

Vi siterer strofe tre (SaB):

Nei, du treng ikkje lenger tvila
For hans nåde er nok åt deg.
På eit fullført verk får du kvila
Og så ferdast med fryd din veg.

Tanken ble ført videre i et lite dikt og allerede neste dag ble det sendt videre til sangevangelisten Arne Aano. Han satte melodi til sangen. Samme kvelden brukte Aano sangen på et møte og den ble til hjelp for en som søkte frelse. Arne Aano forteller at ikke minst mange unge har sunget denne sangen og fått fred med Gud.

Vi siterer strofe fire (SaB):

Det er nok, det som Jesus gjorde,
Det i døden og dommen gjeld.
Me vil byggja på nådeordet,
Det er berggrunn som evig held.

Kilder:

Sangboken (1983)

Tobias Salmelid (1997), s. 145
Trygve Bjerkrheim (1989), s. 43

Sangen er sitert med tillatelse fra Lunde Forlag.

Det finst ingen grunn til mismot

Det finst ingen grunn til mismod.

Dette er en kjent sang skrevet av Trygve Bjerkrheim i 1965. Vi finner den i Sangboken (SaB) som nummer 300. Sangen er plassert under ”Guds omsorg, tro og tillit” og den har fem strofer. Sangen er oversatt til flere språk.

Vi siterer strofe en (SaB):

Det finst ingen grunn til mismod
For deg som på Kristus trur.
Når han fylgjer med på ferda,
Kvi då ganga trist og stur?

Bakgrunnen for sangen er noen ord som misjonær Alfred Lien hadde sagt på et sekretærmøte i NLM rett før jul i 1964: ”Det finst ingen grunn til mismot.” Ordene dukket opp i dikterens sinn igjen mens han satt på misjonens kontor i Grensen 19 i Oslo. Her ble strofene til sangen skrevet ned. Egil Haugen på Drottningborg handelsskole satte senere melodi til sangen.

Vi siterer strofe to (SaB):

Det finst ingen grunn til mismod
Når Gud er din gode Far.
Han alt til det beste vender,
Sjølv lagnaden beisk og hard.

Selv om det ikke er noen direkte kobling, kan vi faktisk følge linjene direkte tilbake til en tidiligere generalsekretær i NLM. Navnet er Ludvig Hope. Det var rett etter krigen at ordene ble sagt, men de er trolig gyldige også i dag: «Eg synest å merke eit sterkt drag av mismod hos Guds folk i landet vårt.»

Vi siterer strofe to (SaB):

Det finst ingen grunn til mismod
Når Gud er din gode Far.
Han alt til det beste vender,
Sjølv lagnaden beisk og hard.

Vi lever i en usikker tid med katastrofer, vold, krig og terror rundt oss på alle kanter. Men som troende må vi ikke gi opp. «Løft eders hoder», sier Herren. Dette som skjer i tiden må komme. Men Jesus sitter fremdeles på tronen. Vi må ikke gi opp. Det er også understreket i sangen. Alle de fem strofene i sangen blir innledet med ordene: «Det finst ingen grunn til mismod.»

Vi siterer strofe tre (SaB):

Det finst ingen grunn til mismod.
So ver då frimodig, du!
Og la ikkje hjarta ottast!
På Gud og på Kristus tru!

En dag skal Jesus komme tilbake og hente sine barn til seg: «Det skal vise seg tegn i sol og måne og stjerner, og på jorden skal folkene bli grepet av angst og rådløshet i larmen fra hav og brenninger. Mennesker skal forgå av redsel og gru for det som kommer over jorden. For himmelens krefter skal rokkes. Da skal de se Menneskesønnen komme i skyen med stor makt og herlighet. Men når dette begynner å skje, da rett dere opp og løft hodet! For da skal dere snart bli satt fri.». (Luk 21, 25-28). Den gamle Bibelen hadde: «Eders forløsning stunder til.»

Vi sitrer strofe fire (SaB):

Det finst ingen grunn til mismod
Om båror mot båten slær.
Når dei vil i kav deg draga,
Er Jesus med hjelpa nær.

Sangen har trolig vært til trøst og oppmuntring til mang enn trett himmelvandrer. Salmebloggeren har selv funnet hjelp i ordene i denne sangen. Livet er ikke lett og noen ganger er det vanskelig å finne mål og mening i det som skjer. Men det nytter ikke å vende Gud ryggen. Hjelpen kan mange ganger ligge nærmere enn en tror: «Det finst ingen grunn til mismod / Om båror mot båten slær / Når dei vil i kav deg draga / Er Jesus med hjelpa nær.» Gud er fremdeles vår gode Far som har omsorg for oss. Da har vi også grunn for takk og lovsang.

Vi siterer strofe fem (SaB):

Det finst ingen grunn til mismod.
So syng då eit takkekavd!
Det lysnar av dag der framme.
Ver hugheil, mi sjel, ver glad!

Kilder:

Bibelen (2005)
Sangboken (1983)

Asbjørn Kvalbein (2008), s. 87
Tobias Salmelid (1997), s. 30-33
Lars Aanestad (1962), bd 1, sp. 231-233
Anne Kristin Aasmundtveit (1995), s. 129

Trygve Bjerkrheim på Wikipedia
Trygve Bjerkrheim på Cyberhymnal

Sangen er gjengitt med tillatelse fra Lunde Forlag

Det er makt i de foldede hender

Det er makt i de foldede hender.

Salmen ble skrevet av Trygve Bjerkrheim i 1955 og hører til en av de mest kjente sangene han har skrevet. Den ble sunget inn på grammofonplate av den svenske sangeren Lage Wedin og spilt utallige ganger i Ønskekonserten i NRK radio. Utover på 1960-tallet lå den som nummer en, av de mest ønskede sangene. Salmen er tatt med i Norsk Salmebok (NoS) som nummer 631 med tre strofer.

Vi siterer strofe en (NoS):

Det er makt i de foldede hender.
I seg selv er de svake og små.
Men mot allmaktens Gud du dem vender,
han har lovet at svar skal du få.

Bakgrunnen for salmen er egentlig et sitat fra en tale på et formiddagsmøte i 1954. Det var misjonær Jon Berg som talte om bønn og en setning fra talen festet seg i dikterens sinn: «Fronten med dei falda hender er den veldigste stormakt i verda«. Trygve Bjerkrheim skrev det ned på et lite blomsterkort som han fant i sitt franske nytestamente.

Bjerkrheim ville gjerne ha skrevet en sang om bønn med utgangspunkt i det Jon Berg sa i talen sin, men det ble ikke noe av før en sommernatt i 1955. Da våknet han midt på natten og kom til å tenke på ordene fra formiddagsmøtet. Det tok til å tone i dikteren: «Det er makt i de foldede hender«. Og Trygve Bjerkrheim skrudde på nattlampen og skrev ned to strofer og et refreng. Deretter la han seg til å sove igjen.

Vi siterer refrenget (NoS):

Det er svar underveis, engler kommer med bud.
Om det drøyer, det fram dog skal nå.
For det lovet jo løftenes trofaste Gud:
Kall på meg, og du hjelpen skal få!

Han lå på sykehuset i Drammen, Berner Maudal. Pasienten var veldig dårlig og han hadde store smerter. Men en natt var det en strofe fra Ønskekonserten som plutselig dukket opp i hans sinn: «Kall på meg! Og du hjelpen skal få! Verselinjen er fra sangen «Det er makt i de foldede hender«. Og mens han lå der foldet han sine hender og bad til Gud. Berner opplevde at smertene forsvant og han fikk si ja til Jesus der og da. Han ble et nytt menneske. Og siden lå han alltid med hendene foldet. Og konen hans spurte: «Hvorfor gjør du det?» Og han svarer: «Jo, fordi det er makt i de foldede hender». Etter dette måtte de spille sangen på grammofon for ham hver eneste dag.

Dikteren og hans hustru besøkte Berner en dag før påske i 1965. De hadde hørt at han hadde vært alvorlig syk. Nå var han kommet hjem fra sykehuset. Men når de stiger inn i sykerommet, brister Berner ut i gråt i det han sier: «Gud velsigne deg! Eg har venta på deg, og no var det gildt at du kom, Trygve, for eg vil so gjerne få takka deg for songen». Og så fortalte han hvordan sangen «Det er makt i de foldede hender» hadde vært til hjelp for ham i den dypeste nød. Berner ville så gjerne leve videre, men Gud ville det annerledes. En vårdag i mai 1965 ble han stedt til hvile ved Frogner kirke i Lier. Seremonien ble innledet med sangen «Det er makt i de foldede hender«.

Vi kan kanskje stoppe litt opp ved språket. To av de mest kjente diktene etter Trygve Bjerkrheim ble begge skrevet på 1950-tallet. «Han tek ikkje glansen av livet» er fra 1950. Den ble skrevet på nynorsk. Og fem år senere kom «Det er makt i de foldede hender«. Den var på bokmål. Talen i 1955 var uten tvil på nynorsk. En kan undre seg litt, men det viser vel egentlig i en sum at dikteren er en ordkunstner av de sjeldne. Det er få poeter som veksler mellom målformene så suverent som Trygve Bjerkrheim. Mange holder seg enten til nynorsk eller til bokmål.

Sangen hadde opprinnelig bare to strofer. Begge handler om bønn og begge begynner med ordene: «Det er makt i de foldede hender«. Mange andre sangforfattere benytter samme teknikken. Gjentagelsen understreker temaet i sangen. Vi finner også samme virkemiddel i barnesangene og i gospelsangene. Sangen blir ikke dårligere av den grunn. Det er enkelt, sterkt og ekte. Det er makt i de foldede hender. Men ikke alle får svar på sine bønner her i dette livet.

Gud utfordrer oss til å være utholdende i bønnen. Det er ikke i vår makt å se hva som skjer. Men Skriften sier likevel at: «En rettferdig manns bønn har stor kraft i sin virkning«. Jak 5, 16. I den nyeste Bibel-utgaven heter det: «Et rettferdig menneskes bønn er virksom og utretter mye«. Det er noe som rører seg ved nådens trone. En bønn i Jesu navn, er etter Faderens hjerte.

Vi siterer strofe to (NoS):

Du som ber for ditt barn, dine kjære,
er i forbønn fra år og til år,
om du tålmodets lekse må lære,
himlens bønnesvar engang du får.

Den første som satte melodi til sangen var Egil Haugen på Drotningborg. Senere laget Øivind Tønnesen en ny tone til sangen. Det er denne melodien som benyttes i Norsk Salmebok. Men også oberst i Frelsesarmeen, Jens Linderud, hadde skrevet en melodi til sangen. En dag kommer han opp på kontoret til Trygve Bjerkrheim i Grensen 19 i Oslo. Kunne han få bruke teksten til denne melodien? Det fikk han. Og så sier Linderud: «Min kone og jeg vil gjerne høre om du ikke ville skrive et vers til. Det skulle være til dem som ber for sine barn». Og en dag oppunder jul i 1957 kom han tilbake for å spørre om teksten. Den var ferdig. Verset er opprinnelig strofe to i salmen.

Vi siterer strofe tre (NoS):

Det er makt i de foldede hender
når i Frelserens navn du får be.
Og engang når du livsløpet ender,
hvert et bønnesvar klart skal du se.

Jens Linderud gikk, glad og fornøyd med teksten til den tredje strofen. Det var siste gang Bjerkrheim så ham. En tid etter hadde Linderud en møteserie i Egersund. Han hadde arbeidet blant unge her i flere år tidligere. Nå var han utslitt og førtidspensjonert. Det var hjertet som hadde sviktet. Før han skulle på møtet en kveld, hadde han satt seg ned i en lenestol for å hvile litt i hjemmet der han bodde. Og plutselig faller hodet hans tilbake. Linderud døde virkelig på post. Han var forfremmet til herligheten. Men strofen han ba om, lever videre.

Kilder:

Norsk Salmebok (2013)
Bibelen (flere utgaver)

Trygve Bjerkrheim (red): Slik ble sangen til (1972)
Trygve Bjerkrheim: Det er makt i de foldede hender (1979)
Arne Prøis: I regnbuens glans. Arne Prøis i samtale med Trygve Bjerkrheim (1991)

Sangen er gjengitt med tillatelse fra Lunde Forlag