Høgt frå den himmelske klåre

Høgt frå den himmelske klåre.

Salmen er skrevet av den tyske presten Friedrich Wilhelm Krummacher i 1842. Salmen ble først oversatt til bokmål i 1846 og siden til nynorsk av Anders Hovden i 1925. Vi finner salmen i Nynorsk Salmebok (NyS) fra 1972 som nummer 694 med fire strofer. Salmen er svakt språklig normalisert av Salmebloggeren i 2022.

Vi siterer strofe en (NyS):

Høgt frå det himmelske klåre
Faderens auga kan sjå
Både ditt smil og di tåre,
Hjarta, kvi ottast du då!

Originalen heter «Hoch aus den himmlischen Höhen» og den norske teksten står også i Norsk Salmebok fra 2013 som nummer 487 med fire strofer. Her er den plassert under temaet.

Vi siterer strofe to (NyS):

Om deg eit stormver vil herje,
Fiendehærar deg nå
Vara han vil deg, og verje,
Hjarta, kvi ottast du då!

Salmen er både en lovsang og en trøstesalme. Gud er med oss både når dagene er onde og når de er onde. Både i smil og i tåre, i gråt og i klage, i lengsel og i smerte, ja i alle situasjoner, så er det ingen grunn til å være engstelig. Gud taler inn i vår situasjon: «Hjarta, kvi ottast du då.»

Vi siterer strofe tre (NyS):

Græt du, han tørkar di tåre,
Klagar du, lyder han på,
Lækjer for alt som kan såre,
Hjarta, kvi ottast du då!

Bekymringer tapper oss for krefter og gjør oss motløse. Det er i stillhet ved Herrens føtter vi får kraft: «I stillhet og tillit skal deres styrke være.» (Jes 30:15)

Vi siterer strofe fire (NyS):

Lyt du enn lengta og stunde
Krona og kransen å nå,
Søtt i hans fang skal du blunde.
Hjarta, kvi ottast du då!

Kilde:

Norsk Salmebok (2013)
Norsk Salmebok (1985)
Nynorsk Salmebok (1972)

Gunnar Bonsaksen (2006), s. 257-258
Tobias Salmelid (1997), s. 186 og s. 236
Lars Aanestad (1962), bd. 1, sp. 1004 og sp. 1006-1007
Lars Aanestad (1965), bd. 2, sp. 168-169

Friedrich Wilhelm Krummacher på Wikipedia
Anders Hovden på Wikipedia

Den stunda i Getsemane

Den stunda i Getsemane.

Edward Payson Hammond skrev denne salmen i 1866 under et besøk i Getsemane-hagen. Salmen ble oversatt til nynorsk av Johannes Barstad i 1889. Dette var den første kristne salmen som virkelig slo gjennom på nynorsk. Salmen ble senere litt omarbeidet i 1906. Vi finner den i Norsk Salmebok som nummer 174 med fire strofer og refreng. Engelsk tittel på salmen er oftest oppgitt til «Gethsemane».

Vi siterer strofe en (NoS):

Den stunda i Getsemane
eg aldri gløyma kan,
Då du låg skjelvande på kne,
min Gud og Frelsarmann.

Johannes Barstad ble født i Volda i på Sunnmøre 7. april 1857. Han ble cand. theol. i 1883 og var en tid lærer i Stavanger før han ble prest i Volda, Sunnmøre og på Voss. Barstad var med i salmeboksnemnden som skulle vurdere Landstads reviderte salmebok. Han var ellers engasjert i både målbevegelsen og i indremisjonsvirksomhet. Johannes Barstad utga også det første kristelige tidsskriftet på nynorsk, «Stille Stunder», som utkom i 1889.

Vi siterer refrenget (NoS):

Getsemane, Getsemane,
der du, min Frelsar god,
For meg låg skjelvande på kne
så sveitten draup som blod!

I Norsk Salmebok finner vi fire salmer etter Johannes Barstad. Det totale antallet er etter Rynning fjorten originale salmer og seks oversatte. I Landstads salmebok er det elleve originale salmer av Barstad. Det er tatt med fire oversatte salmer av ham. I den nye salmeboken fra 2013 er Barstad representert med to salmer.

Vi siterer strofe to (NoS):

Du sorgtyngd inn i hagen kom
og stridde sårt for oss.
Du tok vår synd, vår død og dom,
du bar det til din kross.

Det var på Volda og Sunnmøre at Barstad kjente seg mest hjemme. Han ble kallskapellan i Volda i 1886 og fra 1900 sogneprest på same sted. Siden var han prost Søndre Sunnmøre prosti. Men «åra kring 1890 var sangen sin tid på Sunnmøre», skriv Holsvik. Det gikk store vekkelser over bygdene og Barstad var aktiv med i vekkelsesbevegelsen. Og sangen fulgte vekkelsen. Mange av nynorsksalmene som senere kom med i salmebøkene, ble første gang publisert i bladet «Stille Stunder».

Vi siterer strofe tre (NoS):

Av kjærleik der du sveitta blod,
av kjærleik der du bad,
Av kjærleik skjelvande du stod,
så eg går frelst og glad.

Fra 1919-1929 var Barstad sogneprest på Voss, men da han gikk av for aldersgrensen, flyttet han tilbake til Volda. Her døde han i 1931. Barstad ligger begravet tett ved kirken i Volda. De to mest kjente originale salmene etter ham er kanskje «Stille, stille! Jesus lider» og «Eg ser deg, Gud, i kvar den blom som tirer».

Vi siterer strofe fire (NoS):

Men vil min kjærleik kolna av,
min Frelsar, eg deg bed:
Å, minn meg om din kross og grav
og om Getsemane!

Kilder:

Bibelen (2005)
Norsk Salmebok (1985)
Norsk Salmebok (2013)

Lars Aanestad (1962), bd 1, sp 187-190
Anne Kristin Asmundtveit (1995), s. 86
Gunnar Bonaksen (2006), s. 357-358
Ivar Holsvik (1950), s. 153-155
P. E. Rynning (1967), s. 335-336
Tobias Salmelid (1997), s. 24-25
John Stene (1933), s. 194-199

Johannes Barstad på Wikipedia
Barstad på Store norske leksikon

La meg få høre om Jesus

La meg få høre om Jesus.

Dette er en sang skrevet av den blinde amerikanske sangforfatteten Fanny Crosby i 1880. Den ble oversatt til norsk av Bernhard Fjærestrand i 1905. På engelsk heter sangen «Tell me the story of Jesus». Vi finner den i Frelsesarmeens sangbok (FA) fra 1977 som nummer 482 med tre strofer og refreng.

Vi siterer strofe en (FA):

La meg få høre om Jesus,
Skriv i mitt hjerte hvert ord.
Syng for meg sangen om Jesus,
Herligste sang på vår jord;
Den som for Betlehems hyrder
Lød fra det himmelske kor:
«Ære skje Gud i det høye!
Født er en Frelser til jord!»

Salmen er genial i sin enkelthet og samtidig meget pedagogisk i sin didaktiske oppbygning. Det er ingen annen enn vår kjære sanger fra Sverige, nemlig Lina Sandel, som klarer å matche dette i sine sanger.

Også Fanny Crosby fikk stor betydning i amerikansk kristenliv gjennom sine sanger. Hun skriver selv at hun husker de årlige sommervekkelsesmøtene i metodistkirken i Ocean Grove i New York på slutten av 1870 årene. Hun deltok på møtene så tidlig som i 1877. Og allerede året etter, i 1878, ble John Sweney utnevnt til sangleder for møtene. Det er han som skrev melodien til sangen «Tell me the story of Jesus». Det skulle bli begynnelsen på et 20 år langt vennskap og samarbeid til Sweney måtte trekke seg tilbake på grunn av sviktende helse. Fanny Crosby skriver at da hun måtte skrive nevrologen ved hans bortgang, så var det noe av det tristeste hun hadde gjort i sitt liv.

Vi siterer koret (FA):

Syng for meg sangen om Jesus,
Syng den i sjelsdypet inn.
Syng til hvert ord om min Frelser
Gjenlyder dypt i mitt sinn.

Men Fanny Crosby var også i lang tid medlem av the Old John Street Methodist Episcopal Church i New York City. Og sammen med tidligere nevnte John Sweney samarbeidet Fanny Crosby med ham i søndagsskolearbeidet. For mer enn en tiårsperiode var Sweney musikkleder for søndagsskoleprogrammet i Bethany presbryterianske kirke i Philadelphia. På denne tiden var dette beskrevet som den største søndagsskolen i hele USA. Også her hadde Crosby og Sweney sammenfallende interesser gjennom å skrive sanger og musikk til bruk i kristen opplæring og utdannelse av de unge.

Vi sitererer strofe to (FA):

La meg få høre det atter
At han for min skyld har lidt
Fristelsens bitreste kvaler,
Hån og bespottelser titt;
Hjemløs og fattig han vandret
Lidelsens tornfulle vei,
Bar all min synd uten klage,
Sådan en Frelser har jeg.

Nettopp her finner vi selve kjernen og essensen i hymnen «Tell me the story of Jesus». Den er Jesusfortellinger fra hans fødsel til hans død og oppstandelse. Salmen forteller om lidelse og død, men også om Jesus fristelse i ørkenen og om hans liv som forbilde for oss. Han banet vei til himmelen slik at vi kan forstå at dette er like aktuelt i dag som for 2000 år siden: «Dødsrikets porter han sprengte/åpnet til himlen en veg/førte fra døden til livet/også en synder som meg.»

Vi siterer strofe tre (FA):

La meg få høre om korset,
Der han led skjensel og død.
Vis meg hans grav hist i klippen,
Hvorfra med kraft han seg brøt.
Dødsrikets porter han sprengte,
Åpnet til himlen en veg,
Førte fra døden til livet
Også en synder som meg.

Kilder:

Frelsesarmeens sangbok (1977)

Tobias Salmelid (1977) s.57-58 og 110
Lars Aanestad (1962) sp. 389-394 og 612-617

Guds nåde er hver morgen ny

Guds nåde er hver morgen ny.

Dette er en sang skrevet av den
norske redaktøren, hymnologen og sangforfatteren Bernhard B. Fjærestrand i 1928. Vi finner den Frelsesarmeens sangbok (FA) fra 1977 som nummer 417 med 3 strofer. Bernhard Fjærestrand er representert med hele 21 sanger i Frelsesarmeens sangbok, skriver Tobias Salmelid. Blant Fjærestrands mest kjente sanger regnes nok «Hans navn skal kalles Jesus» og «Jesus, Frelser, los du meg». Han er også høyt verdsatt innen andre kirkesamfunn i Norge utenom Frelsarmeen.

Vi siterer strofe en (FA):

Guds nåde er hver morgen ny,
og døgnet rundt den varer;
Den strekker til fra gry til gry,
i medgang og i farer.
Når livets bølger høye går
Og tungt imot mitt fartøy slår,
Min Fader selv ved roret står
Og meg fra ondt bevarer.

Bernhard Fjærestrand er godt kjent for kristenfolket både som oversetter og sangforfatter. Og innen Frelsesarmeen ble han godt tatt imot allerede som 12 år gammel gutt. Da han var 14 ble han tatt opp som frelsessoldat, skriver Aanestad. Han fikk da blant annet i oppgave å selge Krigsropet. Da han var 20 årene kom Porsgrunnsgutten Fjærestrand til Oslo som medarbeider i et mindre blad. Han ble lagt merke til og daværende redaktør av Krigsropet, oberst H. A. Tandberg, inviterte ham til redaksjonskontoret hvor han tok fatt på jobben som redaksjonsassistent. Senere ble han redaksjonssekretær av Krigsropet. Og etter 12 års tjenste ble Bernhard Fjærestrand utnevnt til kaptein i Freslesarmeen uten en gang å ha gjennomført offisersskolen. Han etterfulgte Tandberg som sjefsredaktør av Krigsropet. Fjærestrand gikk av i aktiv tjeneste ved oppnådd aldersgrense, men fortsatte med sine hymnologiske studier. Aanestad skriver at han også satt fengslet under nazistene og at han i denne tiden «skapte noen av de vakreste og mektigste sanger.»

Vi siterer strofe to (FA):

Guds nåde er hver morgen ny,
Så hvorfor skal jeg tvile
Og engstelig til andre fly
Og søke fred og hvile?
Hans nådes ord er nok for meg,
I evighet det rokkes ei;
Når trengsel kommer, da kan jeg
Til nådens tilflukt ile.

Som i flere av Fjærestrand sine sanger skriver han om kampen og striden på troens vei. Men det er alltid noe lyst og fortrøsningfullt ved hans sanger. Vår sang er da også plassert under «Lovsang» i sangboken. Guds nåde er ny hver morgen. Fjærestrand bruker kjente vandrermotiver til å få frem troens kamp. Det gjelder både skipet som møter harde bølger og vandreren på land som må gå gjennom storm og uvær. Livet på sjøen overføres på det åndelige livet hvor Gud selv holder roret. Vi skal ikke være engstelige verken for uværsskyer eller kraftige bølger som slår mot skipet. Vi kommer oss igjennom trengselene ved Guds hjelp.

Samme tanker leser vi i Bibelen: «Slik er det også med fornyelsen fra Herren og nåden fra det høye. Herrens nåde er ny hver morgen.» (Klagesangene 3, 22-23).

Også Lina Sandel bruker dette i sine sanger og salmer: «Herrens nåd är var morgon ny/Varför skulle jag sörja/Jordens skuggor, hur snart de fly/Låt vår lovsång då börja/Pris ske Gud, vi mot målet ila/Jesus följer oss trofast än idag/Bjuder här allt Guds velbähag/och där hemma sin vila.»

Vi siterer strofe tre (FA):

Guds nåde er hver morgen ny,
Jeg år for år erfarer.
Ei engstelig med den uværssky
Som over himlen farer.
La skyer komme, skyer gå,
Guds nåde evig skal bestå;
Ja, selv når jorden skal forgå,
Sitt folk han trygt bevarer.

Kilder:

Bibelen ( 2011)
Frelsesarmeens sangbok (1977)
Lars Aanestad (1962) sp. 612-617
Tobias Salmelid (1977) s. 110