Vi går til det land

Vi går til det land hvor de hellige hviler.

Sangen er skrevet av den irsk-amerikanske metodistpresten William Hunter i 1842. Vi finner den i Sangboken (SaB) fra 1962 som nummer 138 og i Sangboken fra 1983 som nummer 225 med fire strofer. Tonen er en amerikansk melodi.

Vi siterer strofe en (SaB):

Vi går til det land, hvor de hellige hviler,
De saliges hjem på den evige strand.
Å stans nå, du sjel, som mot avgrunnen iler,
Kom, kom og bli med til det himmelske land!

Sangen ble oversatt til norsk av Elevine Heede i 1876. Originaltittelen er The Eden Above og begynnerlinjen er We’re bound for the land of the pure and the holy.

Vi siterer koret (SaB):

Kom, bli med, kom bli med!
Kom, bli med, kom bli med!
Å kom og bli med til det himmelske land!

Det er trøsterike ord for den som opplever smerte og lidelse på sin vei her i denne verden vi møter i de to første strofene: «Vi går til det land, hvor de hellige hviler / De saliges hjem på den evige strand / I himmelens land er ei sukk eller smerte / Der finnes ei nød, ingen lidelsens brann».

Vi siterer strofe to (SaB):

I himmelens land er ei sukk eller smerte,
Der finnes ei nød, ingen lidelsens brann.
Å synder, du har ingen fred i ditt hjerte,
Så kom og bli med til det himmelske land!

Men samtidig er sangen en innbydelse om å komme til Jesus for den som ennå ikke er kommet til tro: «Å stans nå, du sjel, som mot avgrunnen iler / Kom, kom og bli med til det himmelske land!»

Vi siterer strofe tre (SaB):

Der har hver en hellig sin herlige bolig,
Dens strålende skjønnhet ei fatte vi kan.
Bedrøvede venn, som er arm og urolig,
Å kom og bli med til det himmelske land!

William Hunter har skrevet over 125 hymer og flere av disse er også blitt oversatt til forskjellige indianerspråk. Vi finner to sanger av ham på norsk i Sangboken. Mest kjent av hans sanger på norsk er Den store lege nå er nær, Frydefull, frydefull går jeg og Vi går til det land hvor de hellige hviler.

Vi siterer strofe fire (SaB):

Fatt mot, kjære pilgrim, se veien er banet!
Der venter oss floden med levende vann,
En salighet stor som vi aldri har anet, –
Å kom og bli med til det himmelske land!

Kilder:

Sangboken (1962)
Sangboken (1983)

Lars Aanestad (1962), bd. 1, sp. 964-965
Tobias Salmelid (1997), s. 179 og s. 415

Salmen på Hymnary.org

William Hunter på Hymnary.org
William Hunter på CyberHymnal

Den store lege nå er nær

Den store lege nå er nær.

Sangen er skrevet av William Hunter i 1859. Vi finner den i Sangboken (SaB) fra 1962 som nummer 105 med fem strofer og kor. Sangen er plassert under temaet ”Innbydelse til Kristus”.

Vi siterer strofe en (SaB):

Den store lege nå er nær,
Vår kjære Herre Jesus.
Hans nåderøst gjenlyder her:
Å, kom i dag til Jesus!

Tittelen på den engelske originalen er The great physician now is near. Den ble oversatt til norsk av Elevine Heede i 1875. Sangen er et kall til å komme til Jesus. Den legger for dagen ”et varmt og lovprisende vitnesbyrd”, skriver Salmelid.

Vi siterer koret (SaB):

Kjæreste navn i jordens dal,
Kjæreste navn i himlens sal.
Alltid sangen lyde skal:
Jesus, kjære Jesus!

Dahlstrøm forteller at bakgrunnen for sangen var en togulykke. Det var mange mennesker med toget som ble drept. Men det kunne gått enda verre. En gruppe leger som var med toget gjorde en heltemodig innsats og reddet livet til mange.

Vi siterer strofe to (SaB):

Se, gjelden ble betalt for deg
På Golgata av Jesus!
Til himlen han deg åpnet veg,
Å, gi deg nå til Jesus!

Også William Hunter var med toget og overlevde ulykken. Men det han opplevde, gjorde et stort inntrykk på ham. Med bakgrunn i den aktuelle hendelsen skrev han en sang om hvordan vi er dødelig såret av synden. Jesus er den store legen som kan lege våre sår og frelse oss fra synd.

Vi siterer strofe tre (SaB):

Ja, Jesu blod gir hjertet trøst,
Jeg har min fred i Jesus.
Det leger sjelens mange brøst,
Jeg gleder meg i Jesus.

William Hunter ble født i Ballymoney i County Antrim i Irland 26. mai 1811. Som seksåring flyttet han i 1817 sammen med foreldrene til Amerika hvor han fikk sin videre utdannelse. William Hunter studerte ved Madison College i Hamilton fra 1830 og ble deretter prest i metodistkirken.

Vi siterer strofe fire (SaB):

Kom brødre, kom, stem i en sang
For sjelelegen Jesus!
Kom, søstre, syng til harpens klang
Og pris den Herre Jesus!

Over en tid utga han The Conference Journal og The Christian Advocate og fra 1855 foreleste William Hunter i hebraisk ved Alleghany College. Den siste tiden av sitt liv var Hunter prest i den episkopale metodistkirken i Alliance, Stark Country, i Ohio. Han redigerte ellers Minstrel of Zion (1845), Select Melodies (1851) og Songs of Devosjon (1859). William Hunter døde i Cleveland i Ohio 18. oktober 1877 i en alder av 66 år.

Vi siterer strofe fem (SaB):

Til engang vi i himlens hall
Får se den Herre Jesus,
Da synger vi blant frelstes tall:
Høylovet være Jesus!

Kilder:

Sangboken (1962)

Haakon Dahlstrøm (1990), bd 1, s. 55-56-
Tobias Salmelid (1997), s. 68 og 179
Lars Aanestad (1962), bd. 1, sp. 964-965

William Hunter på Hymnary.org
William Hunter på CyberHymnal
The Hymn of the Day

Sangen med fire strofer på CyberHymnal