Kategoriarkiv: Salmebloggeren

Enkelt stole hver en dag

Publisert av

Enkelt stole hver en dag.

Sangen er skrevet av den amerikanske kjøpmannen og metodistpredikanten Edgar Page Stites i 1876. Han har diktet en rekke sanger og blant hans mest kjente regnes Simply trusting ev’ry day. Første og siste strofen, pluss refrenget, er fritt gjendiktet og oversatt til norsk av Salmebloggeren (LeH) i 2013.

Vi siterer første strofen (LeH):

Enkelt stole hver en dag,
stole gjennom stormens jag.
Selv om troen min er svak,
Jesus fører all min sak.

Etter at han hadde tjenestegjort i den amerikanske borgerkirgen i Pennsylvania, ble Edgar Stites elvebåtfører på Delaware River. Han tilhørte the First Methodist Church i Cape May i New Jersey, og i 60 år deltok han ofte i Methodist Assembly i Ocean Grove i New Jersey. En periode var han også hjemmemisjonær i Dakota Territory. Salmedikteren Eliza Hewitt var hans kusine.

Vi siterer refrenget (LeH):

Stol på ham mens tiden flyr,
stol på ham når dagen gryr.
Stol på ham der hatet rår,
stol på Jesus, mot du får.

Edgar Page Stites ble født i Cape May i New Jersey 22. mars 1836 hvor han også kom til å leve mesteparten av sitt liv. Stites døde i Cape May i New Jersey 9. januar 1921 og ligger begravet i Cold Spring Presbyterian Church i Cape May County i New Jersey. Hans pseudonym er Edgar Page og han er kjent for å ha skrevet over 300 sanger.

Vi siterer siste strofen (LeH):

Stol på ham til livets slutt,
snart er jordens lenker brutt.
Du igjennom porten går,
himlens land for evig når.

Kilder:

Lars Aanestad (1965), bd 2, sp 629

Edgar Page Stites på Wikipedia
Edgar Page Stites på CyberHymnal

Det er en streng i dypet av mitt hjerte

Publisert av

Det er en streng i dypet av mitt hjerte.

Salmen er skrevet av den svenske predikanten og salmedikteren Allan Törnberg senest i 1939. Vi vet at det fra det året finnes en grammofoninnspilling av sangen med Einar Ekberg. Den ble ellers publisert i Hemmets härold i 1939. Sangen er fritt gjendiktet på norsk av Salmebloggeren (LeH) i 2011. Originaltittelen på svensk er En jubelton vid Golgata bröt fram.

Vi siterer strofe en (LeH):

Det er en streng i dypet av mitt hjerte,
dens tone har et himmelsk opphav her.
Og om mitt liv blir fullt av sorg og smerte,
dets klangbunn like fylt av jubel er.

Har Gud lagt ned evigheten i våre hjerter. Flere sanger handler om dette at alle mennesker har et mer eller mindre åndelig behov. Noen vil hevde dette er tull. Det er ingen Gud. Derfor kan det heller ikke være noen tørst etter ham. Sangen til Törnberg sier noe annet: «Det er en streng i dypet av mitt hjerte / dens tone har et himmelsk opphav her.»

Vi siterer koret (LeH):

Ved Golgata en jubelsang brøt frem.
Min sjel ble frelst da den fikk se Guds lam.
En frihetssang, halleluja,
brøt frem en gang på Golgata.

Fordi sangeren synger om gjentonen fra himmelen i hans hjerte, bryter også jubelen løs for frelsen. Men frelsen er i Jesus, ikke i vårt hjerte. Vi er ikke guddommelige i bunn og grunn. Gud må frelse oss fra synden.

Vi siterer strofe to (LeH):

Den strengen tonet før, men blott av trengsel,
for syndens rust dens sølvklang ødet har.
Det var en klang av vemod, tomhet, lengsel,
fra sorgfull sjel, forført av verden var.

Finner vi noe av dette i Skriften? Det står litt om det i Bibelen. Da Paulus forkynte evangeliet for grekerne i Athen for første gang, fant han alter for en ukjent Gud: «For da jeg gikk omkring og så på helligdommene deres, fant jeg et alter med denne innskriften: ‘For en ukjent Gud’. Det som dere tilber uten å kjenne, det forkynner jeg dere.» Dette tolket Paulus som at grekerne hadde en bevissthet om at det var noe annet, men de visste ikke hva det var. Men da Paulus forkynte evangeliet, fant de frelsen. De samme synet finner vi også i GT. Vi er skapt i Guds bilde (1. Mos 1, 26) og Pred. 3, 11 sier: «Alt skapte han vakkert i sin tid. Også evigheten har han lagt i menneskenes hjerter«.

Vi siterer strofe tre (LeH):

Men så en dag fra rust ble strengen renset,
dens vemodsklang tok slutt ved Golgata.
Der ble min sjel på nytt med Gud forenet,
en sang fra hjertets dyp: Halleluja!

Kilder:

Haakon Dahlstrøm (1991), bd 3, s. 73-74
Tobias Salmelid (1997), s. 407
Lars Aanestad (1965), bd 2. sp. 1077-1078

Allan Törnberg: Mitt hjärtas melodi (1956)
Lewi Pethrus (red): En minnesbok om Allan Törnberg (1957)

Allan Törnberg på Jomag
Allan Törnberg på Wikipedia

Og kan det være jeg får nød

Publisert av

Og kan det være jeg får nød.

Salmen er skrevet av Charles Wesley i 1738. Originalen er And can it be that I should gain og vi finner salmen på CyberHymnal med seks strofer. Melodien er opprinnelig ved Thomas Campbell fra 1825 hvor de to siste verselinjene synges to ganger. Strofe en, tre og seks er fritt gjendiktet fra engelsk av Salmebloggeren (LeH) i 2013.

Vi siterer strofe en (LeH):

Og kan det være jeg får nød
Å tenke på Frelserens blod
Led han for meg en smertens død
Og ble forfulgt til dødens flod
Å kjærlighet, jeg skjønner ei
At du, min Gud, vil dø for meg.
Å kjærlighet, jeg skjønner ei
At du, min Gud, vil dø for meg.

Salmen omtales oftest som And Can It Be. Den ble første gang publisert i John Wesley’s Psalms and Hymns fra 1738. Undertittelen i John og Charles Wesley’s Hymns and Sacred Poems fra 1939 er Free Grace. Tradisjonelt er dette en av de store hymnene i metodismen. Teksten gjenfinnes på engelsk i en rekke nyere salmebøker.

Vi siterer strofe to (LeH):

Sin Faders trone han forlot
Så fri og stor er hans nåde
Av edel kjærlighet og mot
Han blødde for Adams våde
Gratis det får, og ufortjent
Fra Jesus som, min Gud har sendt.
Gratis det får, og ufortjent
Fra Jesus som, min Gud har sendt.

Salmeteksten skildrer for oss Guds store og frie nåde til synderen som vender seg til Kristus i tro. Den som kommer til Jesus, blir ikledd Kristi rettferdighet og kan i tillit nærme seg Herrens trone. Slik er Guds utrolige kjærlighet til oss i Jesus Kristus. Charles Wesley skrev sin glade og kraftfulle salme kort tid etter at han selv hadde tatt imot frelsen i Kristus og kommet til tro på ham.

Vi siterer strofe tre (LeH):

Fordømmelse frykter jeg ei
For vær ikke redd har han sagt
Jesus er liv og alt for meg
Han ikler meg sin rettferds drakt
Frimodig mot, tronen jeg går
Snart kronen hos, Gud jeg der får.
Frimodig mot, tronen jeg går
Snart kronen hos, Gud jeg der får.

Kilder:

Salmen på CyberHymnal

Juble nå, mitt glade hjerte

Publisert av

Juble nå, mitt glade hjerte.

Sangen er skrevet av Emil Gustafson i 1887. Vi finner den på svensk blant annet i Frälsningsarméns sångbok fra 1968 som nummer 315 og i Segertoner fra 1988 som nummer 534. På norsk står sangen i Nye Salmer og Sanger fra 1984 som nummer 329 under temaet «Trygghet og glede» med fem strofer. Den svenske originaltittelen er Jubla nu, mitt sälla hjärta og sangen står sitert med seks strofer. Det er usikkert hvem som har oversatt sangen til norsk. Jeg (LeH) har derfor oversatt tre strofer norsk.

Vi siterer strofe en (LeH):

Juble nå, mitt glade hjerte!
Større lykke aldri fans.
Slutt er syndesorgens smerte:
Han er min og jeg er hans.

Bjørn O. Hansen skriver følgende om Emil Gustafson : ”Det er kanskje først og fremst gjennom sitt forfatterskap at Emil Gustafson har utøvet sin store innflytelse. Hans samlede skrifter hører med til det mest særegne som kom ut av 1800-tallets vekkelsesbevegelser i Sverige. Tekstene hans er ikke lett tilgjengelige, de krever langsom lesning, ettertanke og lydhørhet. Men her finnes det rene gull.”

Vi siterer strofe to (LeH):

Nå jeg kan med barnestemme
rope: Abba, kjære far!
Med fryd jeg kan istemme,
evig selskap jeg nå har.

Emil Gustafsons sanger spenner over et stort spekter. Han skriver både om innbydelse til Kristus, tro og fortrøstning, etterfølgelse og helliggjørelse, kamp og tvil, takk og tilbedelse og ikke minst himmel og salighet. Men det ser ut som det særlig er to motivkretser som skiller seg ut. Det er lidelsens problem og brudemotivet. Mange av sangene til Emil Gustafson ender for øvrig i himmelen.

Vi siterer strofe tre (LeH) :

Og i salighetens havner
himlen er begynt for meg.
Gjennom troen deg omfavner,
som så høyt har elsket meg.

Kilder:

Förbundstoner (1911)
Nye Salmer og Sanger (1984)

I den store pottemakerens hender
Emil Gustafson på svenske Wikipedia

Jeg barnlig vil meg lede

Publisert av
Svar

Jeg barnlig vil meg lede.

Salmen er skrevet av den tyske misjonæren og salmedikteren Christian David. Vi finner den i flere tyske sang- og salmebøker sitert både med fire og fem strofer. Orignalitittelen er Ich will es kindlich wagen. Strofe en, tre og fem er noe fritt oversatt til norsk fra tysk av Salmebloggeren (LeH) i 2013.

Vi siterer strofe en (LeH):

Jeg barnlig vil meg lede,
og tro hans ord her nede,
og gå hvor han meg kalte.
På Frelseren jeg biet,
mitt liv til ham jeg viet,
takk min Gud du meg utvalgte.

Christian David ble født i Senftleben i Moravia 17. februar 1692. Han var en tysk salmedikter og misjonær for Brødremenigheten og er også kjent som vekkelsespredikant. Christian David grunnla en Herrnhut-koloni i Sachsen og skrev deler av en salme som er med i Norsk Salmebok.

Vi siterer strofe to (LeH):

Guds lam gi meg din nåde,
velsign meg i min våde,
du gjennom alle land,
din pilgrim her vil gjete,
og under kampens hete,
mitt brød du skjenke fra din hand.

Christian David arbeidet opprinnelig som tømmermann. Han ble født inn i en katolsk familie, men kom tidlig under evangelisk påvirkning og ble noen og tyve år gammel opptatt i den evangeliske kirken i Berlin. Etter en religiøst beveget ungdom kom David i forbindelse med Zinzendorf og grunnla den første kolonien av böhmiske flyktninger i Sachsen. Christian David virket så som predikant i flere land før han fra 1733-1735 ble leder for de herrnhutiske misjonærene på Grønland. Han opprettet etter hvert sin egen misjon ved Ny Herrnhut. Christian David døde i Herrnhut 3. februar i 1751. Fødsels- og dødsdato er noe usikker.

Vi siterer strofe tre (LeH):

Må jeg igjennom verden
din nærhet ei på ferden
meg ei står trøstig bi,
for deg jeg vil bekjenne,
og navnet ei beskjemme,
det kjære navn som trøst kan gi.

Kilder:

Tobias Salmelid (1997), s. 63
Anne Kristin Aasmundtveit (1995), s. 60

Christian David på Wikipedia
Christian David på store norske leksikon
Christian David på den store danske

Hjerter slik som verden trenger

Publisert av
Svar

Hjerter slik som verden trenger.

Sangen er skrevet av den engelske frelsesoffiseren og sangforfatteren John Lawley i 1890. Vi finner sangen Hjerter er det verden trenger i Frelsesarmeens sangbok fra 1977 som nummer 599 med tre strofer og kor. Den engelske originalteksten er Wanted hearts baptized with fire. Sangen er blant annet oversatt til svensk av Erland Richter i 1902 og til norsk av Henry Albert Tandberg i 1903 med tre strofer. På svensk heter salmen Hjärtan är det världen kräver. Den er er ellers fritt oversatt og gjendiktet til norsk av Salmebloggeren (LeH) i 2013 med fire strofer.

Vi siterer strofe en (LeH):

Hjerter slik som verden trenger,
det er hjerter satt i brann.
Hjerter som ei utestenger,
Jesus som vår frelsermann.
Hjerter som av ham vil lære,
fast og modig dag for dag.
Hjerter som vil djerve være,
til hans gunst og velbehag.

John Lawley ble født i Foulden i Norfolk 31. desember 1859. Han var sønn av en gårdbruker men etter at familien flyttet til Bradford, fikk John Lawley seg arbeid på en mølle. Som syttenåring ble han omvendt til Gud og etter dette begynte han snart som fulltids evangelist. Og John Lawley var svært utradisjonell i sin forkynnelse. Det fortelles at en gang han skulle illustrere Guds kjærlighet og tilgivelse, så stupte han fra scenen og ned blant stolradene. Mens han tok svømmetak på gulvet fortsatte han sin tale om Guds bunnløse nådehav. Lawley hadde god sangstemme og bidro ofte med å synge sine egne sanger på møtene. Hans mest kjent sang er kanskje Hark, hear the Saviour knocking. Sine siste år tilbrakte Lawley i Watford korps. John Lawley døde i Watford, 9. september 1922 i en alder av 62 år.

Vi siterer koret:

Hjerter trengs, hans banner heve
der hvor striden hetest står,
og som gjør det Gud vil kreve,
hjerter som sitt kall forstår.

John Lawley er ellers kjent både som sangforfatter, sangleder, frelsesoffiser og som solsanger. På norsk har vi flere sanger av ham og vi finner fire av dem i Frelsesarmeens sangbok fra 1977. Lawley skrev sin første sang allerede i 1879 og han er senere blitt kjent over hele verden både som sanger og som sangforfatter. I 1916 hadde nitten av Lawleys sanger funnet veien inn i Frelsesarmeens engelske sangbok.

Vi siterer strofe to (LeH):

Hjerter som vil trofast banke,
og for andre føle vel.
Hjerter som med ham vil vanke,
trøste mang en såret sjel.
Hjerter glødet av hans nåde,
og er fylt med Jesus sinn.
Hjerter frelst fra synd og våde,
og som lukker Jesus inn.

Lawley hadde ingen spesiell musikkutdannelse, skriver Aanestad. Men han var utrustet med medfødte gaver som som gjorde ham til en dyktig sanger, både som solist og som leder av sang i menighetene. John Lawley var alltid mer eller mindre opptatt med å forme ut nye sanger og han noterte ivrig ned i notisbøker eller på papirbiter for å ta vare på strofer og verselinjer til bruk i kor eller sanger i et bestemt emne som han var opptatt av.

Vi siterer strofe tre (LeH):

Hjerter trengs til Gud å høste,
sanke tapte sjeler inn.
Hjerter trengs til kjærlig trøste,
tørke tårene av kinn.
Hjerter som for ham vil være,
tent i brann for frelsen stor.
Hjerter som hans kors vil bære,
og som sprer hans gode ord.

John Lawley arbeidet i korps og divisjoner i Frelsesarmeen sammen med organiasjonens grunnlegger William Booth i over 20 år. Og han samarbeidet også med frelsesarmegeneral Bramwell Booth. John Lawley var ellers med på møtekampanjer over hele verden både i Japan, Australia og Amerika og fungerte både som William Boots assistent og hans høyre hånd.

Vi siterer strofe fire (LeH):

Hjerter trengs som er hengivet,
og er fylt med himmelsk glans.
Hjerter som her søker livet,
synd og dårskap er ei hans.
Hjerter som ei eget søker,
men som helt til deg er gitt.
Hjerter som hver dag forsøker,
være lys og saltet ditt.

Kilder:

Frelsesarmeens sangbok (1948)
Frelsesarmeens sangbok (1977)

Haakon Dahlstrøm (1990), bd 2, s. 24-25
Lars Aanestad (1962), bd 1, sp. 920-921
Lars Aanestad (1965), bd 2, sp. 235

John Lawley på Wikipedia
John Lawley på CyberHymnal

Melodi til salmen

Å Gud, vår hjelp, i fordums tid

Publisert av

Å Gud, vår hjelp, i fordums tid.

Salmen er skrevet av den engelske presten og salmedikteren Isaac Watts i 1719 og vi finner den i Sangboken fra 1983 på nynorsk som nummer 391 og på bokmål som nummer 392. Nynorskversjonen er oversatt av Johannes Gausdal i 1922 og er på fem strofer, mens bokmålsutgaven er på seks strofer og er oversatt av Per Lønning i 1968. Tittelen på denne siste salmeteksten er O Gud, vårt vern i farne år. Vår oversettelse (LeH) er en fornorsket utgave av en dansk versjon i Hjemlandstoner.

Vi siterer strofe en (LeH):

Å Gud, vår hjelp, i fordums tid,
vårt håp på veien frem,
vår tilflukt i hver storm og strid,
i evighet vårt hjem.

Isaac Watts regnes som den engelske salmediktingens far og vi finner også en rekke salmer av ham både i norske, svenske og danske sang- og salmebøker. Den danske sangboken Hjemlandstoner gjengir salmen vår som O Gud, vor hjælp, i fordums tid. Vi finner den som nummer 32 med fem strofer under temaet ”Guds skabermagt og omsorg”. Den er oversatt av den danske presten Niels Frederik Lykkegaard Nielsen, men det er ikke oppgitt noe årstall. Originaltittelen på engelsk er O God, our help in ages past og salmen blir av mange holdt for å være en av Isaac Watts fineste salmer. Den ble blant annet spilt før skipet Titanic gikk ned i Atlanterhavet i 1912. På svensk heter den O Gud, vår hjälp i gångna år.

Vi siterer strofe to (LeH):

I skyggen av din trone lot
du dine fromme bo,
din sterke arm oss giver mot
og sikkerhet og ro.

Isaac Watts ble født 17. juli 1674 i Southampton i England. Faren var vever og kostskoleforstander, men han satt fengslet for sin tro da Isaac kom til verden. I England kaltes de som ikke aksepterte den anglikanske kirkes tro for nonkonformister og Isaac Watts foreldre var dissentere. Faren ble på nytt fengslet i 1683 og etter endt soning måtte Isaacs far gå under jorden i London. Men det et er sagt om sønnen hans at han ble undervist i latin da han var fire år, i gresk da han var ni, i fransk da han var ti og i hebraisk da han var tretten år gammel.

Vi siterer strofe tre (LeH):

Som før alt skaptes på ditt bud
og fikk beredt sitt sted,
du er den samme, store Gud
nå og i evighet.

Guttens begavelse førte til at rektor ved den høyere skolen i Southampton gjerne ville hjelpe ham videre. Og en lege i byen ville finansiere videre studier hvis Watts ville bli prest i den anglikanske kirken. Men gutten avslo dette og i stedet begynte han på Thomas Rowes Akademi i London. Dette var dissenternes alternativ til de statskirkelige universitetene. I 1694 reiste Isaac Watts hjem, men han følte seg ikke moden til noen prestegjerning enda. Det var på denne tiden han begynte å skrive salmer. Mens han var hjemme, leverte han en salme til hver søndag. Isaac Watts skrev de fleste salmene til Hymns and Spiritual Songs og de ble publisert i 1707-1709. To år senere, i 1696, ble Watts huslærer hos Sir John Hartopp i Stoke Nevington i London. Watts fortsatte sine egne studier, men ble rammet av en febersykdom som med årene ble kronisk. I 1712 blev Watts rammet av et nytt voldsomt feberanfall og etter dette ble han invalid for resten av livet sitt.

Vi siterer strofe fire (LeH):

På dødens bud, i tidens strøm
kom alle mann til kort,
de flyr, forglemte som en drøm,
som svant med natten bort.

Selv om Watts helsemessig var en knekt mann, utfoldet han et betydelig og omfangsrikt pedagogisk, filosofisk og religiøst forfatterskap. Han ble utnevnt til æresdoktor i teologi ved universitetet i Edinburgh for sitt litterære arbeid. Watts døde 25. november 1748, 74 år gammel. Etter eget ønske ble han begravet på dissenterkirkegården i Bunhill Fields. Hans monument er plassert i Westminster Abbey, den største ære en engelskmann kan få.

Vi siterer strofe fem (LeH):

O Gud, vår hjelp i fordums tid,
vårt håp på veien frem,
vær du vårt vern i livslang strid,
i evighet vårt hjem!

Hymnen O God, Our Help in Ages Past ble sunget under begravelsen til kong Edward VII og til den tidligere britiske statsministeren Winston Churchill i St. Paul’s Cathedral i London i 1965. Salmen rangeres ofte som nummer to etter kongesangen i England. Den er blitt kalt The Church’s National Anthem og har samme betydning i den engelsk-språklige verden som Ein feste Burg ist unser Gott (“Vår Gud han er så fast en borg”) i den lutherske-tyskspråklige del av verden. Vi finner hymnen som nummer 757 i Norsk Salmebok og Isaac Watts er representert med tre salmer der. Den danske salmeboken har også tre salmer av Isaac Watts.

Vi siterer siste strofen på engelsk:

Our God, our help in ages past,
Our hope for years to come,
Be Thou our guard while troubles last,
And our eternal home.

Kilder:

Sangboken (1983)
Hjemlandstoner (1984)
Norsk Salmebok (1985)

Tobias Salmelid (1997), s. 428
Tobias Salmelid (1997), s. 444
Lars Aanestad (1965), bd 2, sp. 1102-1105
Lars Aanestad (1965), bd 2, sp. 1189-1190

Isaac Watts på Wikipedia
Isaac Watts på CyberHymnal

Kjenner du det lys fra Gud

Publisert av
Svar

Kjenner du det lys fra Gud.

Salmen er skrevet av den danske presten og salmedikteren Johannes Levinsen (JoL) i 1882. Salmebloggeren (LeH) har lagt til strofe to og siste del av strofe en, ellers så er salmen Johannes Levinsens egen. Originaltittelen er Kender du det Lys fra Gud.

Vi siterer strofe en (JoL):

Kjenner du det lys fra Gud,
det som lyn slår ned.
Han som er, og ga oss bud,
på din vei oss led.

Bibelen har mange skildringer av lyset og mørket. Vi møter lyset allerede i skapelsesberetningen: «I begynnelsen skapte Gud himmelen og jorden. Jorden var øde og tom, mørke lå over dypet, og Guds ånd svevde over vannet. Da sa Gud: «Det skal bli lys!» Og det ble lys. Gud så at lyset var godt, og Gud skilte lyset fra mørket. Gud kalte lyset dag, og mørket kalte han natt. Og det ble kveld, og det ble morgen, første dag.» (1. Mos 1, 1-5).

Vi siterer strofe to (LeH):

Kjenner du vel til din tid.
gudsbespotters harm.
Ond og tung slik er den sti,
dagen full av larm.

Lyset står for det gode og livgivende. Solen gir liv på jorden. Men lyser skiller også dagen fra natten. I overført betydning så vandrer den med Gud som lever i lyset med livet sitt. Lyset står derfor for vårt forhold til Jesus: ”Dere er verdens lys! En by som ligger på et fjell, kan ikke skjules. Heller ikke tenner man en oljelampe og setter den under et kar. Nei, man setter den på en holder, så den lyser for alle i huset. Slik skal deres lys skinne for menneskene, så de kan se de gode gjerningene dere gjør, og prise deres Far i himmelen!» (Matt 5, 14-16).

Vi siterer strofe tre (JoL):

Kjenner du den dype gru
som en synder har.
Når han merker, hva han var,
hva han er unnu?

Men Jesus bruker også lyset om seg selv. Han er oppfyllelsen av det gamle testamentet. Jeg er verdens lys, sier Jesus. Det betyr at han er vår frelser. Jesus kommer med lys inn i vårt mørke. Den som har tatt imot Jesus, har sett lyset. Han har Jesus som frelser i sitt liv. «I begynnelsen var Ordet. Ordet var hos Gud, og Ordet var Gud. Han var i begynnelsen hos Gud. Alt er blitt til ved ham, uten ham er ikke noe blitt til. Det som ble til i ham, var liv, og livet var menneskenes lys. Lyset skinner i mørket, og mørket har ikke overvunnet det. Et menneske sto fram, utsendt av Gud. Navnet hans var Johannes. Han kom for å vitne. Han skulle vitne om lyset, så alle skulle komme til tro ved ham. 8 Selv var han ikke lyset, men han skulle vitne om lyset. Det sanne lys, som lyser for hvert menneske, kom nå til verden. Han var i verden, og verden er blitt til ved ham, men verden kjente ham ikke. Han kom til sitt eget, og hans egne tok ikke imot ham. Men alle som tok imot ham, dem ga han rett til å bli Guds barn, de som tror på hans navn. (Joh 9, 1-12).

Vi siterer strofe fire (JoL):

Kjenner du den stille trøst
som ved korsets fot
trenger inn i sjel og sinn
og i hjerterot.

Vi finner sterke toner om synd og nåde, frelse og fortapelse i Levinsens forkynnelse. Hans personlige stil er enkel og tidløs uten innfløkt retorikk og tidsbestemte aktualiteter, skriver Paul Nedergaard. Vekkelsen, helliggjørelsen og himmeltonen går hånd i hånd i alt han skriver og forkynner. Og salmen hans munner da også ut i en bønn om å bli ført på Guds vei gjennom livet slik at vi en dag kommer hjem til Gud når livet her på jorden tar slutt.

Vi siterer strofe fem (JoL):

Jesus, før meg på din vei,
led meg stille frem.
La meg aldri slippe deg,
så jeg kommer hjem.

Kilder:

Bibelen (2005)

Om Johannes Levinsen på mono.net
Paul Nedergaard: Johannes Levinsen (1925)

Berg de må vike

Publisert av
Svar

Bergen må vika och högarna falla.

Salmen er skrevet av Lina Sandell og første gang publisert som nummer 307 i salmeboken Hemlandssånger i 1892. Den ble også trykket opp i Svensk söndgsskolsångbok i 1908 og i Lilla Psalmisten fra 1909, skriver svenske Wikipedia. Salmen finnes ellers i Sionstoner (SiT) fra 1889. Tittelen på svensk er Bergen må vika och högarna falla.

Vi siterter strofe en (SiT):

Bergen må vika och högarna falla,
Evig min nåd och min trofasthet är;
Aldrig förbundet af frid skall förfalla,
Så säger Herren, din Frälsare kär!

Av nyere svenske salmebøker finner vi salmen i Guds lov fra 1935 som nummer 366 under rubrikken “Erfarenheter på trons väg.” Salmebloggeren (LeH) har oversatt salmen til norsk fra svensk i 2011. Salmen er opprinnelig på to strofer.

Vi siterer strofe en (LeH):

Berg de må vike og høydene falle
Evig min nåde og trofasthet er;
Aldri den fred jeg deg gir skal bortfalle,
Så sier Herren din Frelser så kjær!

Noen kilder oppgir at salmen er på tre strofer. Det har sannsynligvis sammenheng med at Lina Sandell innledningsvis siterer fra Jes 54, 10:

Bergen skola väl vika och högarna falla;
men min nåd skall icke vika ifrån dig,
och mitt fridsförbund skall icke förfalla,
säger Herren, din förbarmare.

På norsk finner vi det samme skriftavsnittet i vår nyeste bibeloversettelse slik: ”For om fjellene viker og haugene vakler, skal min miskunn aldri vike fra deg, og min fredspakt skal ikke rokkes, sier Herren, som er barmhjertig mot deg.” (Jes 54, 10).

Vi siterer strofe to (SiT):

Hjälp mig, o Jesus, att gömma de orden,
Lär mig att taga fasta på dem!
Och, när jag slutar min vandring på jorden,
Låt mig i tron på det löftet gå hem!

Solna Hembygdsförening skriver følgende om Lina Sandell i forbindelse med 100 årsdagen for hennes begravelse: ”Lina Sandell-Berg är känd för sina innerliga och lättillgängliga väckelsesånger. Tretton av hennes originalpsalmer ingår i 1986 års psalmbok, däribland Blott en dag och Tryggare kan ingen vara. Lina Sandell-Berg avled 1903 och begravdes på Solna kyrkogård. Den 11 oktober 2003 uppmärksammade Solna hembygdsförening tillsammans med Solna Husmodersförening 100-årsdagen av hennes bortgång. Detta skedde i Sankt Martins stall invid Solna kyrka. Komminister Anders Isacsson medverkade.”

Vi siterer strofe to (LeH):

Hjelp meg, o Jesus, å ordene gjemme,
Lær meg å stole for alltid på dem!
Og når for evig jeg alltid er fremme,
La meg i troen på løftet gå hjem!

Kilder:

Bibelen (2005)

Om salmen på Wikipedia
Salmen på Wikisource

Der oppe ingen død skal være

Publisert av
Svar

Der oppe ingen død skal være.

Sangen er skrevet av Lina Sandell i 1863. Vi finner den i Herde-Rösten (1892) som nummer 53 under temaet «Barnsånger» og i Svensk söndagsskolsångbok för hem, skolor ock barngudstjänester (1929) som nummer 217 med 10 strofer under rubrikken ”Hemlandssånger». I Sions Sånger (1981) står den som 267 under overskriften «Barn». Sangen ble oversatt til norsk av Salmebloggeren (LeH) i 2007.

Vi siterer strofe en (LeH):

Der oppe ingen død skal være
Og ingen tårer, ingen natt
Slik sang den lille Sara kjære
Et fattig negerbarn så glatt.

Sangen Der oppe ingen død skal være bygger delvis på Lina Sandells vise om lille sorte Sara. Den svenske tittelen på sangen er Deruppe ingen död skall vara. Sangen er også kjent som Lilla svarta Sara. Sangen handler om et lite negerbarn som en gang hørte en hvit lærer forkynne evangeliet. Sara kom til tro på Jesus og utholdt alle prøvelser og vanskeligheter i troen på sin Frelser. Himmelen og dens gleder er sterkt fremhevet i denne sangen. Det gir oss et glimt av Lina Sandells syn på andre nasjoner og folk som er annerledes enn henne.

Vi siterer strofe to (LeH):

Der oppe ingen verk skal være
Og ingen smertens rop som her
Der får jeg se Guds ansikt nære
Og evig blive der han er.

En har vært litt usikker på om historien om Svarte Sara har rot i virkeligheten. Men på begynnelsen av 1860-tallet reiste det en ekspedisjon fra Kalmar i Sverige for å etablere en svensk koloni i Kapprovinsen i Sørafrika, skriver Wikipedia. Her ble det tilsatt lokale tjenestefolk. Men etter få år fikk en av de europeiske kvinnene så sterk hjemlengsel at hun og hennes mann, Alarik Forsmann, reiste tilbake til Sverige. En 17 år gammel jente med navnet Sara Magdalena Makatemele og ytterligere den 15 år gamle afrikanske jenten Dina Maria, fulgte med. Sara var da gravid og fødte senere datteren Emmelie i Sverige.

Vi siterer strofe tre (LeH):

En gang, ja kun en stakket liten stund
Den hvite sa det om igjen
At Jesu blod deg renser kun
Din Frelser, han er barnets venn.

Wikipedia skriver videre at Alarik Forsmann reiste tilbake til Sørafrika i 1862. Hans hollandske hustru ble imidlertid igjen i Sverige. Det gjorde også Sara. Hun forlot siden familien Forsmann og fikk seg arbeid som husholder hos Cecilia Fryxell. Datteren Emmelie vokste opp i hjemmet her og fikk også gå på skole. Hun ble senere musikklærer og forsøget seg ved å gi pianotimer og ved å ta arbeid med søm. Sara døde i 1903 og er begravet på Södra Kyrkogården i Kalmar under en liten stein med teksten «Kafferkvinnan Sara. Död 1903». Datteren døde før sin mor i år 1900 og ligger begravet på den samme kirkegården.

Vi siterer strofe fire (LeH):

Hun hørte om den nye staden
Dens murer heter salighet
Der vil og hun stå med i raden
Og love Gud i evighet.

Sara Makatemele ble født i daværende Transvaal i 1846. Det ble senere en del av Sørafrika. Hun tilhørte zulufolket og ble som ung kvinne tatt til fange og solgt som slave. Senere kom hun altså til svensken Alarik Forssman i Transvaal for å bli tjener i hans hus i fire år. Hun ble med Forssman tilbake til Kalmar i 1862 og forble i sitt nye hjemland for godt til hun døde i 1903, 57 år gammel.

Vi siterer strofe fem (LeH):

På smertens leie nå hun ligger
En ussel seng av høy og strå
Men akk, det kjære blikket tigger
At hun i hjertet fred må få.

Lina Sandell har uten tvil hørt historien om Svarte Sara. I Kalmar kom Sara nemlig i tjeneste hos familier som var misjonsvenner. Hun fikk delta i kristendomsundervisning, men hennes dåp ble utsatt fordi Sara fødte en datter i januar 1863. Først ble datteren innskrevet i kirkeboken som ”uekte barn”, men da Sara opplyste at hun var gift etter sitt hjemlands skikk, ble hun døpt. Etter at Sara ble døpt og konfirmert, flyttet hun så til Cecilia Fryxell. Hun ble uatskillelig fra sin åndlige mor så lenge Fryxell levde.

Vi siterer strofe seks (LeH):

Selv uten noen venn ved siden
Selv sengen er så hard og kald
Hun vet at snart så kommer tiden
Sin Frelser her hun møte skal.

Dåpen fikk stor oppmerksomhet i Sverige og utpå høsten samme år skrev Lina Sandell sangen Där uppe ingen död skall vara, eller mere kjent som Lilla Svarta Sara, Sangen er trolig inspirert nettopp av denne dåpen. Datteren Emelie Boy, ofte kalt Millan, fikk utdannelse på Rostad til musikklærer. Etter at Cecilia Fryxell døde i 1883, ble Sara tatt hånd om av gode venner, bl.a. tobakksfabrikkanten Per Engström. Datteren døde av nyrebetennelse tre år før sin mor.

Vi siterer strofe syv (LeH):

Hun tenker på de dyrebare ord
Hun en gang hørte av læreren
Hun tenker på den nye jord
Og på den nye himmelen.

Sangen om Svarta Sara handler altså om en afrikansk jente som ligger på sin dødsseng. Hun hadde en gang hørt en misjonær, eller ”den hvite læreren”, fortelle om Jesus og himlen. Troen på dette gir henne trøst og hjelp inn i døden. Slike sanger var ganske vanlige i Sverige utover 1860-tallet. De ble kalt for ”berättelsesånger” og var den tids åndelige skillingsviser. Fortellingene var ofte sørgmodige og litt sentimentale, men sangene inneholdt en viktig porsjon moral. Sanger som Drinkarflickans död, I en sal på lasarettet og Svarta Sara har satt sina spor og det var mange som kunne tekstene og nynnet til melodiene. 1865 utkom første heftet av Lina Sandells Missionssånger. Det kunne kjøpes for 15 øre. Blant de tolv sangene var det Svarta Sara som skulle bli den som ble sunget mest.

Vi siterer strofe åtte (LeH):

Der oppe ingen død er mere
Hun synger, men nå så matt
Og ingen rop og ingen fare
Og ingen gråt og ingen natt.

Hymnologen Oskar Lövgren har skrevet om bakgrunnen til flere av Lina Sandells sanger og påvist at det er virkelige opplevelser og hendelser som ofte inspirerte henne til å skrive. I et brev forteller hun selv om sitt forfatterskap og skriver at ”nästan varje sång har en egen historia”. Og Herman Schlyter som har skrevet og forsket mye om misjonen, har spesielt interessert seg for sangen Svarta Sara. Han mener at det er den virkelige personen, Sara Makatemele, som har vært forbildet for Lina Sandell. Sara kom i tjeneste hos nære venner av Lina Sandell i Kalmar. Etter at Sara hadde avsluttet sin kristendomsundervisning, ble hun døpt i Kalmar Domkyrka 1. juli 1864. I Kalmar fikk hun tilnavnet «Svarta Sara». Lina Sandell var i tillegg sterkt engasjert i datidens misjonsbevegelser. Et viktig motiv for sangen om Svarta Sara var trolig også å oppfordre til evangelisering av fremmede folkeslag.

Vi siterer strofe ni (LeH)::

Og svakere enn nå blir røsten
En gyllen stad. En gyllen stad
Og ingen død. Og med den trøsten
Til slutt hun sovner inn så glad.

Men selv om sangens lille svarte Sara døde som et lite barn ”på smertens leie” og Sara Makatemele levde til hun ble nærmere seksti år, trenger det ikke å være noe misforhold mellom historiene. Lina Sandell har tatt fortellingen og gjort den til sin egen. Og det finnes flere lignende historier både i engelske og svenske søndagsskoleblad. Kanskje kombinerte Lina Sandell en slik fortelling med biter fra Sara Makatemeles merkelige livsskjebne, skrev svenske Dagen i et artikkel i 2002. Men teksten krever en del forståelse for datidens fromhet. Siste strofen, som på svensk lyder slik: ”Ty se, den lilla svarta Sara är vit och skär i Lammets blod” handler naturlig nok ikke om hudfarge. Den henviser til Bibelens ord om frelse, forlatelse og renselse (vit) av hjertet.

Vi siterer strofe ti (LeH):

De klare toner snart vil spille
Fra harpen der ved livsens flod
Og se at svarte Sara lille
Var hvit og skjær i Lammets blod.

Kilder:

Där uppe ingen död skall vara på Wikisource
Om Där uppe ingen död skall vara på Wikipedia
Finns Svarta Sara i verkligheten?