Et ord er en pil

Et ord er en pil.

Dette er en salme skrevet av biskop Hans Jørgen Darre i 1870. Salmen er på tre strofer. Vi finner den som nummer 543 i Landstads reviderte salmebok (LR). Hans Jørgen Darre er bare representert med denne ene salmen. Den ble oversatt til nynorsk av Bernt Støylen i 1906. Nynynorsk Salmebok (NyS) har salmen som nummer 424 med tre strofer.

Vi siterer strofe en (LR):

Et ord er en pil
Som farer av sted med ustanselig il;
Du vet ei hvorfra, og du vet ei hvorhen, Den såre kan fiende, den såre kan venn.
Et ord er en gnist som titt tenner en brann
Der slukkes ei kan.

Hver dag sender vi ut en menge med ord til familie, venner og kollegaer. Vi møter også ukjente på vår vei og ordene kan være til trøst og oppmuntring, men også til sorg og fortvilelse. Ikke alltid vet vi hvordan andre reagerer på dem. Noen ganger ser vi at de sårer. Ja, men unnskyld, jeg mente det ikke slik, sier vi gjerne. De fleste reagerer kanskje positivt på vår forklaring. Men ikke alle. Ordene har ødelagt noe som det er vanskelig å rette opp i. De har makt og kan gjøre stor skade. De sårer en uvenn, de sårer en venn. ”Et ord er en gnist som titt tenner en brann / Der slukkes ei kan.”

Vi siterer strofe to (LR):

En løssluppen munn
Sår mangefold ugress i redebon grunn.
De syndige eder, den urene snakk,
Som giftige hvepser omkring seg de stakk;
De satte sin brodd i det reneste blod,
Så giftmerket stod.

Hos Landstad er salmen plassert under 12. søndag etter trefoldighet. En av tekstene er hentet fra Matt. 12, 33-37. Jesus taler om treet og fruktene: ”Ta et tre: Enten er det godt, og da er også frukten god, eller det er dårlig, og da er også frukten dårlig. Treet kjennes på frukten.” (Matt 12, 33). Og lenger nede i avsnittet finner vi følgende: ”Et godt menneske henter fram godt av sitt gode forråd, et ondt menneske henter fram ondt av sitt onde forråd. Jeg sier dere: Hvert unyttig ord som menneskene sier, skal de svare for på dommens dag. For etter dine ord skal du kjennes rettferdig, og etter dine ord skal du dømmes skyldig.” (Matt 12, 35-37). Vi skal dømmes etter våre ord. Mye av det vi sier, er bare tomt snakk. Hva hjertet er fullt av, flyter munnen over med.

Vi siterer strofe tre (LR):

I vær og i vind
Går tankeløs tale fra tankeløst sinn.
Men Herren i boken har skrevet og gjemt
De ord som jeg minnes, og dem jeg har glemt.
Gud give oss ynde og salt i vår munn
Til regnskapets stund!

Hans Jørgen Darre ble født i Klæbu i Sør-Trøndelag 27. september 1803. Han var sønn av sogneprest Jacob Hersleb Darre og kom til å følge i farens fotspor. Hans Jørgen Darre tok teologisk embetseksamen i 1827 og var først kapellan hos faren før han i 1833 tok over embetet etter ham i Klæbu.

Vi siterer strofe en (NyS):

Eit ord er ei pil
Som flyger av stad utan stans eller kvil,
Du kan ikke vita kor vida det fer.
Det sårar din uven og den du hev kjær.
Eit ord er ein gneiste som kveikjer ein brann
Du sløkkja ei kan.

I 1833 giftet Hans Jørgen Darre seg med Ida Wilhelmine Dessen som var datter av sorenskriveren i Gauldal. Han hadde da begynt å virke som prest hos faren. De fikk bl.a. barna Jørgine Vilhelmine (1842) og Jon Reidar (1846) sammen. Men allerede 12. april 1849 døde hustruen Ida, knapt 38 år gammel. Måneden før hadde Hans Jørgen Darre tatt imot stillingen som biskop i Trondheim. Han virket i dette embetet i 11 år til han måtte gi seg på grunn av sykdom.

Vi siterer strofe to (NyS):

Ein uvøren munn
Sår ugraset tjukt i den grornæme grunn;
Den syndige banning, det ureine snakk
Som giftige kvefsar ikring seg dei stakk.
Dei sette sin brodd i reinaste blod
So giftmerki stod.

Hans Jørgen Darre var prost i Nordre Dalene prosti fra 1843-1848 og biskop i Nidaros fra 1849. Han sa opp stillingen sin i 1860 og mottok en pensjon på 1000 spesidaler. I 1872 flyttet han til en by nær den spansk portugisiske grensen. Ektemannen til datteren Amalie, arbeidet som bergmann i en mine her. Hans Jørgen Darre døde i Miraflores i Spania 11. mars 1874. Hans legeme ble ført hjem til Norge i desember i 1883. Hans Jørgen Darre ligger begravet på Domkirkegården i Trondheim.

Vi siterer strofe tre (NyS):

I ver og i vind
Fer tankelaust ord ifrå tankelaust sinn;
Men Herren i boki hev skrevi og gøymt
Dei ord som eg minnest, og dei eg hev gløymt.
Gud tukte mi tunga fyrr det vert for seint,
So ordet vert reint!

Kilder:

Nynorsk Salmebok (1972)
Landstads reviderte salmebok (1970)

Lars Aanestad (1962), bd 1, sp. 431-432
P. E. Rynning (1967), s 340
Tobias Salmelid (1997), s. 62

Hans Jørgen Darre på engelske Wikipedia

Jeg vil heller ha Jesus

Jeg vil heller ha Jesus enn perler og gull.

Sangen «Jeg vil heller ha Jesus» er skrevet av den amerikanske sangforfatteren Rhea F. Miller. Det er George Beverly Shea som satte melodi til den. Tittelen på engelsk er «I’d rather have Jesus». Arket med sangen ble lagt på pianoet hjemme hos Georg av hans mor. Hun ønsket at hennes sønn skulle legge om kursen på livet sitt. Sangen er skrevet i 1922 og oversatt til norsk av Trygve Bjerkrheim i 1951. Vi finner den som nummer 184 i Sangboken (SaB). Den ble ofte benyttet under møteseriene til den amerikanske vekkelsesforkynneren Billy Graham. Sangen er på tre strofer og kor.

Vi siterer strofe en (SaB):

Jeg vil heller ha Jesus enn perler og gull,
Heller ham enn de skatter som smuldrer i muld.
Jeg vil heller ha Jesus enn riker og land,
Heller ledes hver dag av en naglemerkt hand.

Det er noe i livet som er viktigere enn ære og berømmelse. Sølv og gull hjelper oss ikke, om vi ikke har Jesus. George ble sterkt grepet av sangen og laget melodien samme kveld. Da moren hørte ham synge, spurte hun om han kunne synge den i kirken neste dag. Hans liv ble forandret. George var en lovende musiker. Han hadde blitt tilbudt en lovende karriere i NBC, men få år senere var han knyttet til teamet rundt Billy Graham. Hymnen ble sunget over hele verden.

Vi siterer koret (SaB):

Enn ha kongemakt og en fyrstes prakt,
Men i lenker være lagt.
Jeg vil heller ha Jesus enn hva som helst
Meg verden kan by i dag.

Også Skriften taler ofte om dette. ”Dere skal ikke samle skatter på jorden, hvor møll og mark ødelegger og hvor tyver bryter inn og stjeler. Men dere skal samle skatter i himmelen, der verken møll eller mark ødelegger og tyver ikke bryter inn og stjeler. For der skatten din er, vil også hjertet ditt være”, sier Jesus i Matt 6, 19-21. Det er så lett å bli grepet av denne verdens rikdom. Men det gir bare en kortvarig nytelse og fyller ikke vårt innerste behov.

Vi siterer strofe to (SaB):

Jeg vil heller ha Jesus enn bifalls brus,
Jeg vil heller ham tilbe i Herrens hus,
Jeg vil heller ha Jesus enn verdens ry,
Jeg vil heller se fram mot Guds morgengry.

Også Jesus ble fristet av djevelen nettopp på dette punket. Vi leser fra Matt 4, 8-11: ”Så tok djevelen ham med seg opp på et meget høyt fjell og viste ham alle verdens riker og deres herlighet og sa: Alt dette vil jeg gi deg dersom du faller ned og tilber meg. Da sa Jesus til ham: Bort fra meg, Satan! For det står skrevet: Herren din Gud skal du tilbe, og ham alene skal du tjene. Da forlot djevelen ham, og se, engler kom og tjente ham.

Jesus besto prøven. Han er prøvet i alt i likhet med oss. Jesus kjenner våre svakheter. Også dette kan vi gå til Jesus med. Selv en rik og mektig, kan bli en Jesu disippel. Men det er ikke lett. Likevel forteller historien om levende tro, også i kongens hus. Under et statsbesøk i USA ble det holdt en middag for Kong George VI og hans hustru i Washington. En mann med navn Chief Whitefeather, begynte programmet med å synge den britiske nasjonalsangen. Så etter alles overraskelse fortsatte han med en hymne som begynner med ordene: «I’d rather have Jesus than silver or gold!» Senere på kvelden satt Chief ved siden av kongen og dronningen. På en stillferdig måte spurte han dronningen: “Tror De på Jesus? Dronning svarte ham vennlig: “Det er Han som eier mitt hjerte, og også min manns! Kongen smilte og la til: ”I’d rather have Jesus than silver or gold!”

Vi siterer strofe tre (SaB):

Han er perlenes perle og skattens skatt,
Er mer lys enn det daggry som følger på natt.
Han er alt for min lengtende sjel her på jord.
Jeg vil heller ha Jesus og gå i hans spor.

Kilder:

Bibelen
Sangboken (1983)

Tobias Salmelid (1997), s. 203 og 275

Om sangen på Wikipedia
The Hymn History
Om sangen på «All about God»

Sangen er sitert med tillatelse fra Lunde Forlag