Månedlige arkiver: februar 2009

Det finst ingen grunn til mismot

Publisert av
Svar

Det finst ingen grunn til mismod.

Dette er en kjent sang skrevet av Trygve Bjerkrheim i 1965. Vi finner den i Sangboken (SaB) som nummer 300. Sangen er plassert under ”Guds omsorg, tro og tillit” og den har fem strofer. Sangen er oversatt til flere språk.

Vi siterer strofe en (SaB):

Det finst ingen grunn til mismod
For deg som på Kristus trur.
Når han fylgjer med på ferda,
Kvi då ganga trist og stur?

Bakgrunnen for sangen er noen ord som misjonær Alfred Lien hadde sagt på et sekretærmøte i NLM rett før jul i 1964: ”Det finst ingen grunn til mismot.” Ordene dukket opp i dikterens sinn igjen mens han satt på misjonens kontor i Grensen 19 i Oslo. Her ble strofene til sangen skrevet ned. Egil Haugen på Drottningborg handelsskole satte senere melodi til sangen.

Vi siterer strofe to (SaB):

Det finst ingen grunn til mismod
Når Gud er din gode Far.
Han alt til det beste vender,
Sjølv lagnaden beisk og hard.

Selv om det ikke er noen direkte kobling, kan vi faktisk følge linjene direkte tilbake til en tidiligere generalsekretær i NLM. Navnet er Ludvig Hope. Det var rett etter krigen at ordene ble sagt, men de er trolig gyldige også i dag: «Eg synest å merke eit sterkt drag av mismod hos Guds folk i landet vårt.»

Vi siterer strofe to (SaB):

Det finst ingen grunn til mismod
Når Gud er din gode Far.
Han alt til det beste vender,
Sjølv lagnaden beisk og hard.

Vi lever i en usikker tid med katastrofer, vold, krig og terror rundt oss på alle kanter. Men som troende må vi ikke gi opp. «Løft eders hoder», sier Herren. Dette som skjer i tiden må komme. Men Jesus sitter fremdeles på tronen. Vi må ikke gi opp. Det er også understreket i sangen. Alle de fem strofene i sangen blir innledet med ordene: «Det finst ingen grunn til mismod.»

Vi siterer strofe tre (SaB):

Det finst ingen grunn til mismod.
So ver då frimodig, du!
Og la ikkje hjarta ottast!
På Gud og på Kristus tru!

En dag skal Jesus komme tilbake og hente sine barn til seg: «Det skal vise seg tegn i sol og måne og stjerner, og på jorden skal folkene bli grepet av angst og rådløshet i larmen fra hav og brenninger. Mennesker skal forgå av redsel og gru for det som kommer over jorden. For himmelens krefter skal rokkes. Da skal de se Menneskesønnen komme i skyen med stor makt og herlighet. Men når dette begynner å skje, da rett dere opp og løft hodet! For da skal dere snart bli satt fri.». (Luk 21, 25-28). Den gamle Bibelen hadde: «Eders forløsning stunder til.»

Vi sitrer strofe fire (SaB):

Det finst ingen grunn til mismod
Om båror mot båten slær.
Når dei vil i kav deg draga,
Er Jesus med hjelpa nær.

Sangen har trolig vært til trøst og oppmuntring til mang enn trett himmelvandrer. Salmebloggeren har selv funnet hjelp i ordene i denne sangen. Livet er ikke lett og noen ganger er det vanskelig å finne mål og mening i det som skjer. Men det nytter ikke å vende Gud ryggen. Hjelpen kan mange ganger ligge nærmere enn en tror: «Det finst ingen grunn til mismod / Om båror mot båten slær / Når dei vil i kav deg draga / Er Jesus med hjelpa nær.» Gud er fremdeles vår gode Far som har omsorg for oss. Da har vi også grunn for takk og lovsang.

Vi siterer strofe fem (SaB):

Det finst ingen grunn til mismod.
So syng då eit takkekavd!
Det lysnar av dag der framme.
Ver hugheil, mi sjel, ver glad!

Kilder:

Bibelen (2005)
Sangboken (1983)

Asbjørn Kvalbein (2008), s. 87
Tobias Salmelid (1997), s. 30-33
Lars Aanestad (1962), bd 1, sp. 231-233
Anne Kristin Aasmundtveit (1995), s. 129

Trygve Bjerkrheim på Wikipedia
Trygve Bjerkrheim på Cyberhymnal

Sangen er gjengitt med tillatelse fra Lunde Forlag

Herlighetens Gud

Publisert av
Svar

Herlighetens Gud ble et sendebud.

Dette er en salme skrevet av den tyske presten, salmedikteren og komponisten Johann Anastasius Freylinghausen i 1704. Salmen er oversatt til dansk av Hans Adolph Brorson i 1734 og finnes i Dansk Salmebog som nummer 601. Den er sitert med 6 strofer.

Vi siterer strofe en:

Herlighetens Gud
ble et sendebud,
ville i vårt kjød seg klede,
oss å trøste og å glede,
fri av nøden ut,
herlighetens Gud.

Johann Anastasius Freylinghausen ble født i Gandersheim i Tyskland 2. desember 1670. Han skulle bli en av de mest innflytelsesrike teologer i den pietistiske Halle-skolen. Han var August Hermann Franckes elev og etterfølger. Freylinghausen ble den andre direktøren for Francke-stiftelsen. I Halle ble han vunnet for pietismen gjennom August Hermann Francke som også kom til å bli hans svigerfar. Fra 1695 var han vikar og hjelpeprest for August Hermann Francke og ikke før i 1715 fikk han seg en offentlig stilling. Da Francke døde i 1727, ble Freylinghausen hans etterfølger som direktør for Pedagogiet og Waisenhuset. Samme år ble han tilsatt som sogneprest i St. Ulrich-kirken i Halle. Johann Anastasius Freylinghausen døde i Halle 12. februar 1739.

Vi siterer strofe to:

Store seiershelt!
Du slo opp ditt telt
her blant oss på jorderige,
synd og Satan å bekrige,
du dro selv i felt,
store seiershelt!

Freylinghausens betydning ligger, ved siden av den rent administrative kapasitet, spesielt på området hymnologi. Han skrev 44 åndelige sanger, men ga ut flere store samlinger. Hans Geistreiches Gesangbuch med 1500 eldre og nyere åndelige sanger ble viden om kjent som Freylinghausensche Gesangbuch. Siden den første utgivelsen i 1704, kom det flere utgaver med korte mellomrom. De ble svært innflytelsesrike for en hel generasjon av sangbøker. I denne sangboken ble fire åndelige sanger av Breithaupt publisert. Hans Grundlegung der Theologie er mye lest og er siden 1744 kommet ut i fjorten opplag. Johann Anastasius Freylinghausen er begravet i familiegraven etter August Hermann Francke.

Vi siterer strofer tre:

Ta meg ganske inn,
at min sjel og sinn
i din kjærlighet må smelte,
all min trengsel på deg velte,
sjelen til deg bind,
ta meg ganske inn!

Johann Anastasius Freylinghausen var ikke bare prest og en av pietismens betydeligste salmediktere. Han er også kjent som komponist. Freylinghausen utga koralboken ”De hallenske melodier” som ble svært populær. Flere av hans melodier finnes i Norsk Koralbok. I Norsk Salmebok har han skrevet melodien til ”Jesus, styr du mine tanker” (NoS 601) og til ”Evighetens morgenglans” (NoS 776). Den danske salmeboken har 24 melodier etter Johann Anastasius Freylinghausen.

Vi siterer strofe fire:

Styr mitt onde sinn,
som av verdens vind
lader seg så lett omdrive,
la det alltid hos deg blive!
Jeg er selv så blind,
styr mitt onde sinn.

Freylinghausen ”var en overmåte stillfarende, beskjeden og ydmyk kristen, men eide også mot til å si fra når det trengtes. Også som predikant var han fremragende”, skriver Aanestad om ham. Det samme skriver en tysk kilde om Freylinghausen. Han hadde en ”uselvisk og ydmyk personlighet”. Han var trofast i den gjerning han ble ført inn i. Da August Hermann Francke kalte ham til Halle som sin ”høyre hånd” i 1695, virket han ulønnet i denne stillingen i hele 20 år. Han minner mye om Bibelens Rut. Hennes svigermor, No’omi, er fra Betlehem i Juda og stammer fra patriarken Jakob. På grunn av hungersnød, utvandrer No’omi sammen med sin mann til Moab. Mannen dør etter kort tid. Hennes to sønner gifter seg med moabittiske kvinner, men de dør barnløse. No’omi begir seg til sine hjemtrakter og ber sin svigerdatter om å være igjen. Men Rut ber henne pent om å få følge med: «Men Rut svarte: «Du skal ikke overtale meg til å skille lag med deg og dra hjem igjen. For dit du går, vil jeg gå, og der du bor, vil jeg bo. Ditt folk er mitt folk, og din Gud er min Gud.  Der du dør, vil jeg dø, og der vil jeg begraves. Måtte Herren la det gå meg ille både nå og siden om noe annet enn døden skiller meg fra deg!» Da No’omi så at hun var fast bestemt på å følge henne, sa hun ikke mer til henne.» (Rut 1, 16-18).  

Vi siterer strofe fem:

Hold meg ved din hånd,
før meg ved din Ånd,
la ham lære meg å bede,
meg på sannhets veie lede
uti nådens bånd,
hold meg ved din hånd!

I Dansk Salmebog er salmen ”Herlighetens Gud” plassert under ”Kristenlivet – Kristi etterfølgelse”. Det er en salme om vandringen som en kristen på denne jorden. Her er det en kamp både mot den vonde, syndige naturen og mot den vonde selv, fristeren Satan. Men Kristus har vunnet over djevelen og alt hans vesen. Han ble født inn i denne verden og ble den store seierherre som: ”Ville i vårt kjød seg klede / oss å trøste og å glede / fri av nøden ut / herlighetens Gud.” Også gjennom døden vil han gå med meg til jeg står frelst hjemme hos Gud.

Vi siterer strofe seks:

Når jeg reise skal
gjennom dødens dal,
la ditt blod min strid forsøte,
og bered meg selv å møte
i din himmel sal,
når jeg reise skal!

Kilder:

Tobias Salmelid (1997), s. 118
Lars Aanestad (1962), bd 1, sp. 678
Anne Kristin Aasmundtveit (1995), s. 56

Danske Salmebog Online
Johann Anastasius Freylinghausen på Wikipedia
Johann Anastasius Freylinghausen på Cyberhymnal

Lov Jesu namn og herredom

Publisert av
4

Lov Jesu namn og herredom.

Salmen Lov Jesu namn og herredom er skrevet av den engelske forkynneren og salmeforfatteren Edward Perronet i 1780. Vi finner den i Norsk Salmebok (NoS) som nummer 202. Salmen er opprinnelig på åtte strofer og de fire første ble oversatt til norsk av Arne Garborg i 1898. Den femte strofen er diktet av Arne Garborg selv. På engelsk heter salmen All hail the power of Jesus name og den er en av de mest kjente og sungne salmene i den engelskspråklige verden.

Vi siterer strofe en (NoS):

Lov Jesu namn og herredom,
høgenglar i hans slott!
Ber krona fram med hyllings ljom,
og kron han, kron han,
kron han, kron han allheims drott!

Edward Perronet ble født i Sundridge i Kent i 1726 som sønn av en anglikansk prest. Han var etterkommer av en fransk hugenottisk familie som hadde flyktet fra religiøs forfølgelse i hjemlandet. I mange år var han metodistisk reisepredikant og nær medarbeider av John Wesley, men han kom etter hvert på kant med ham på grunn sitt kirkesyn og meddeling av nattverden av lekfolk. Edward Perronet var pastor i en frimenighet i Canterbury de siste årene han levde. Han døde 2. januar 1792 og ligger begravet i Canterbury Cathedral i Kent i England.

Vi siterer strofe to (NoS):

Du vitneflokk i himmelkor
som tolmods krans har nått,
kved kongskvad for den Herre stor,
og kron han, kron han,
kron han, kron han allheims drott!

Det var lenge en godt bevart hemmelighet hvem som hadde skrevet salmen «Lov Jesu namn og herredom». Strofe en ble første gang publisert anonymt i novemberutgaven av The Gospel Magazine i 1779. I aprilnummeret for 1780, av det samme magasinet, sto alle åtte strofene under tittelen «On the Resurrection, the Lord is King.» Men heller ikke her var det angitt noe forfatternavn. Aanestad skriver at det skulle ta ikke mindre enn 126 år etter at salmen første gang ble publisert, før en med sikkerhet kunne si at det var Edward Perronet som hadde skrevet den. Han publiserte mange hymner, men denne salmen er den mest berømte vi har etter ham.

Vi siterer strofe tre (NoS):

Du frelste hær av Adams ætt,
løyst ut av naud og nott,
pris han som nåde gav for rett,
og kron han, kron han,
kron han, kron han allheims drott!

Salmen til Edward Perronet er blitt kalt National Anthem of Christianity. Den har vært mye brukt som stridssang for misjonerende studenter i den engelske verden, men har sikkert inspirert både unge og eldre mennesker til tjeneste for sin Herre og Mester. Men en av de mest dramatiske omstendighetene den ble sunget under, er fortalt av misjonæren Scott i India. Vennene hans hadde oppfordret ham til ikke å besøke en viss stamme inne i landet som han ønsket å evangelisere. Men gikk videre i det han så på som sin plikt. Scott satte sin lit til Gud og stolte på at han ville beskytte ham. Da han kom frem, ble han møtt av en gruppe menn som omringet ham og rettet truende sine spyd mot ham. Han hadde ikke noe i hånden annet enn sin fiolin. Scott lukket sine øyne og begynte å spille og synge salmen «All hail the power of Jesus name.» Da han åpnet sine øyne, forventet han å bli drept umiddelbart. Men hans liv ble spart gjennom sangen av salmen. Spydene var falt til jorden og plutselig var mennene interessert i å høre hva han hadde å si. Scott fikk forkynt evangeliet og deres hjerter ble vunnet for Jesus Kristus.

Vi siterer strofe fire (NoS):

Kvart folk i kvar ei heimsens bygd
her under soltjeld blått,
gjev han åleine herrehøgd,
og kron han, kron han,
kron han, kron han allheims drott!

Vinteren 1895-96 hadde Arne Garborg og familien bodd i Italia. Familien hadde en hytte langt oppe i Østerdalen og vintrene var kalde. Garborg frøs og det var lang reise til doktor. Da de kom hjem, så familien seg om etter en ny bolig. Det endte med at de fant noe som var ledig i Stokke i Østfold. Hit kom de høsten 1896. Men samtidig gjennomlever Garborg en av sitt livs verste religiøse kriser. Han ville frem til de dypeste tankene i Jesu lære og kom på kant med den norske kirke. Det var her han skrev romanen Læraren som utkom høsten 1896. Boken vakte stor oppsikt. Hvor dypt den religiøse krisen gikk, har vi et vitnesbyrd om i salmen han skrev her i Stokke, nemlig «Lov Jesu namn og herredom». Salmen må ha blitt til i en god stund. Siste strofen er hans egen. Den finnes ikke hos Perronet. Og det er ikke minst denne avslutningen som gjør salmen til et mektig kunstverk.

Vi siterer strofe fem (NoS):

Ja, gjev me med Guds kvite hær
av all vår hug og hått
syng songen ny for Herren kjær
for Jesus, Jesus,
Jesus, Jesus allheims drott!

Kilder:

Norsk Salmebok (1985)

Tobias Salmelid (1997), s. 256, 319
Lars Aanestad (1962), bd 2, sp. 281-283, 654-656
Anne Kristin Aasmundtveit (1995), s. 70 

Edward Perronet på Wikipedia
Edward Perronet på Cyberhymnal