Han på korset, han alene.

Salmen er skrevet av Johan Ludvig Runeberg i 1857. Vi finner den i 1937 års psalmbok som nummer 82 med seks strofer. Her står den plassert under temaet “Pasionstiden”. I 1986 års psalmbok finner vi salmen som nummer 141 under rubrikken “Fastan”. Salmen ble oversatt til norsk av Gustav Jensen i 1913 og vi finner den som nummer 325 i Landstads reviderte salmebok (LR) med fire strofer. I Norsk Salmebok (NoS) står salmen som nummer 162 med tre strofer.

Vi siterer strofe en på bokmål (NoS):

Han på korset, han alene
er min fred og salighet.
Ingen kan så vel det mene,
ingen så mitt beste vet.
Ingen har som han meg kjær,
ingen så tålmodig er.
Søkte jeg rundt jorderike,
aldri fant jeg her hans like.

Påskesalmen “Han på korset, han alene“ hører til Runebergs mest elskede og kjære salmer. Den betraktes som hans beste og trolig også mest personlige salme. Salmen er også oversatt til nynorsk av Bernt Støylen i 1920. Vi finner den som nummer 250 i Nynorsk Salmebok (NyS) med fem strofer. Her er salmen plassert under “Langfredag”. I Norsk Salmebok (2013) er dessverre denne salmen utelatt.

Vi siterer strofe en på nynorsk (NyS):

Han på krossen, han åleine
All mi frygd og frelsa er.
Ingen som Guds Lamb det reine.
Alt til beste for meg gjer,
Ingen er med meg so god,
Ingen hev so tolugt mod,
Leita eg kring jordrike,
Aldri fann eg der hans like.

Alle utgavene av salmen tar med strofe en. Men etter det skiller de lag. Norsk Salmebok siterer strofe en, tre og seks, mens Landstads reviderte salmebok også tar med strofen som på svensk begynner med “Jordisk vän kan lindra nöden”. Her er således strofe en, to, tre og seks gjengitt. Nynorsk Salmebok tar også med strofe fire. I denne salmen er strofe fem i originalen utelatt.

Vi siterer strofe en etter Landstad (LR):

Han på korset, han alene
Er min fred og salighet,
Ingen kan så vel den mene,
Ingen så mitt beste vet.
Ingen har som han meg kjær,
Ingen så tålmodig er,
Søkte jeg rundt jorderike,
Aldri fant min sjel hans like.

Det er liten forskjell på de to norske bokmålsversjonene av salmen. Både Norsk Salmebok og Landstads reviderte salmebok er trofaste mot den svenske utgaven av salmen. Nynorskversjonen har derimot tatt med en versestrofe som ikke står i strofe to i originalen. Her heter det: “Ingen som Guds Lamb det reine.” Dette finner vi igjen i strofe tre i originalen slik: “Han, Guds Lamm, det fromma, rena.”

Vi siterer strofe en på svensk:

Han på korset, han allena
Är min fröjd och salighet.
Ingen kan så väl mig mena,
Ingen så mitt bästa vet,
Ingen är som han mig god,
Ingen har så tålamod.
Sökte jag kring jorden rike,
Aldrig funne jag hans like.

Johan Ludvig Runeberg ble født i Jakobstad i Österbotten i Finland 5. februar 1804. Han forlot Universitetet i Åbo i 1823 for å arbeide som huslærerer i Saarijrvi og Ruovesi. Johan Ludvig Runeberg vendte så tilbake til Åbo hvor han i 1827 mottok den filosofiske doktorgraden. Han arbeidet som lektor i romersk litteratur ved gymnaset i Borgå fra 1837 og fra 1842 som lektor i gresk litteratur. Johan Ludvig Runeberg ble samtidig ordinert til prest i 1838. Han ble utnevnt til professor i Borgå i 1844 og fra 1857 som doktor i teologi. De siste tretten årene av sitt liv var Runeberg meget syk. Et hardt slag bandt ham til sykesengen for resten av livet. Johan Ludvig Runeberg døde i Borgå 6. mai 1877, 73 år gammel.

Vi siterer strofe to på svensk:

Jordisk vän kan lindra nöden
För en vän, som hjälp begär;
Jordisk kärlek går i döden,
När med kärlek lönt den är.
Men var se vi här en man,
Som så tåligt älska kan,
Att han allt för dem vill bära,
Som blott hat mot honom nära?

Johan Ludvig Runeberg morsmål var svensk. Han blir likevel regnet som Finlands nasjonalskald. Hans diktning fikk mye å si for fedrelandskjærligheten i Finland, men den kom også til å få stor betydning for hele den svenskspråklige litteraturen, fortelller Ivar Aarvik i «Salmehjørnet» i et menighetsblad.

Vi siterer strofe tre på svensk:

Han på korset, han allena,
Annan är ej funnen än,
Han, Guds Lamm, det fromma, rena,
Dör för ovän som för vän.
Han, den ende, gör ej val,
Räknar ej de sinas tal.
«Kommen alla», så han talar,
Kämpar, blöder och hugsvalar.

I tillegg til å ha skrevet en rekke originale salmer, leverte også Johan Ludvig Runeberg inn sitt eget salmebokforslag i 1857. Det var en stor skuffelse for ham at arbeidet ikke ble godkjent. Hans forslag ble først mottatt med velvilje. Men snart måtte han komme til å tåle kritikk for salmeboken sin. I det offisielle forslaget fra 1868 ble hans salmer sterkt bearbeidet. Hans protester hjalp lite. Først ved neste revisjon søkte en å gi Runeberg en viss oppreisning. Men tekstene var så innarbeidet at en bare i noen tilfeller kunne gå tilbake til den opprinnelige versjonen. Til tross for dette, var likevel en god del av bearbeidelsene virkelige forbedrelser av salmene hans. (Aanestad).

Vi siterer strofe fire på svensk:

Solen, som från fästet lyser
Över ond som över god,
Blott en ringa droppe hyser
Av hans djupa kärleksflod.
Månen, som från himlens hus
Ger själva natten ljus,
Månd en skugga endast vara
Av hans kärlekseld, den klara.

Johan Ludvig Runeberg er en av de største dikterne på svensk. Det første bind av dikt ble publisert i 1930. Året etter, i 1831, mottok Johan Ludvig Runeberg en gullmedalje fra Den Svenska Akademien for sine romantiske vers om det finske livet, Grafven i Perrho. I 1832 publiserte han Elgskyttarne og i 1833 en nye samling med lyriske dikt. Johan Ludvig Runeberg grunnla også Helsingfors Morgonblad. Dette var en litterær og filosofisk avis som skulle bli meget populær både i Sverige og i Finland.

Vi siterer strofe fem på svensk:

Honom vill jag glad tillhöra,
Vad mig än blir förelagt.
Kristus kan mig saliggöra,
Ingen världens gunst och makt.
Vanskligt är ju annat allt,
Som ett töcken tomt och kallt,
Men den jag vill efterfråga,
Evig är hans kärleks låga.

Johan Ludvig Runeberg er kjent i både Sverige og Finland for sin poesi og episke diktning. Hans arbeider bevisstgjorde den gryende nasjonalfølelsen blant både svensktalende og finsktalende i Finland. Johan Ludvig Runeberg spilte en avgjørende rolle for å skape en nasjonal identitet blant folket. Han er kjent både for å ha skrevet nasjonalsangen Vårt land, vårt land og fedrelandsangen Bevara, Gud, vårt fosterland.

Vi siterer strofe seks på svensk:

Han på korset, han allena
Allt mitt hopp och goda är.
Ingen må mig det förmena,
Att jag haver honom kär.
Var har jag en vän här sport,
Som mig gjort vad han har gjort?
Han kan mig med Gud förena,
Han på korset, han allena.

Kilder:

Norsk Salmebok (1985)
Nynorsk Salmebok (1972)
Landstads reviderte salmebok (1960)

P. E. Rynning (1967), s. 98 og 355
Tobias Salmelid (1997), s. 147 og 337
Lars Aanestad (1965), db 2, sp. 774-776
Anne Kristin Aasmundtveit (1995), s. 99

Johan Ludvig Runeberg på Wikipedia
Salmeteksten til Han på korset, han allena