Månedlige arkiver: november 2009

Når meg min synd vil krenke

Publisert av
Svar

Når meg min synd vil krenke.

Salmen er skrevet av den tyske presten Justus Gesenius i 1646. Vi finner den i Landstads reviderte salmebok (LR) som nummer 242 og i Norsk Salmebok (NoS) som nummer 105. Salmen har på norsk seks strofer. NoS har salmen under ”Fastetiden”, mens LR har plassert den på ”Fastelavens søndag”.

Vi siterer strofe en (NoS):

Når meg min synd vil krenke,
o dyre Frelser min,
da la meg vel betenke
ditt kors og nåden din,
at du min syndeskyld og ve
har båret da du døde
for meg på korsets tre!

På tysk heter salmen Wenn meine Sünd mich kräncken. Den ble oversatt til dansk av Frederik Rostgaard i 1738 og til norsk av M. B. Landstad i 1861. Det er sagt at dette uten tvil er perlen mellom Gesenius-salmene, men både tekst og versemål er hentet fra en eldre salme. Den danner et akrostikon som gir navnet Heinrich Müller. Han ble brent på bålet for sin tros skyld i 1524.

Vi siterer strofe to (NoS):

Å, hvilke dype saker,
hvor undres vel min sjel:
Se, Herren døden smaker
istedenfor sin trell!
Den Herre Kristus, Gud og mann,
for meg, fortapte synder,
gikk under dødens bann.

Salmen ble tatt med i de fleste danske og norske salmebøker som Pontoppidan, Guldberg, Evangelisk-kristelig Psalmebog, Harpen, Lammers, Wexels, Hauge og Landstad. Den ble også oversatt til nynorsk ved Støylen i 1920. Hans tittel på salmen er Når meg mi synd vil krenkja. Vi finner den i Nynorsk Salmebok som nummer 192 med seks strofer. Salmen har opprinnelig åtte strofer.

Vi siterer strofe tre (NoS):

Hva kan meg nå forskrekke?
Min synd, så mangefold?
Min Jesus vil meg dekke!
Hans rettferd er mitt skjold!
Guds Lam min synd har båret visst;
jeg frykter ikke lenger
for helvedes makt og list.

Justus Gesenius ble født i Esbeck nær Hannover i Tyskland 6. juli 1601. Han studerte teologi ved universitetene i Helmstedt og Jena og mottok graden Master of Arts ved Universitetet i Jena i 1628. I 1629 ble Justus Gesenius pastor og hoffpredikant i Braunschweig og i 1636 kapellan ved katedralen i Hildesheim. I 1642 ble han utnevnt til overhoffhoffpredikant og superintendent for Hannover. Han døde i Hannover 18. september 1673, 72 år gammel.

Vi siterer strofe fire (NoS):

La korsets ve og plage
hver dag jeg lever her
gi kraft til å forsake
all synd og ondt begjær.
Og la i evighet meg ei
forglemme hva det kostet
da du forløste meg!

Justus Gesenius var prest og salmedikter under 30-årskrigen. Han var 7 år da krigen begynte og 47 da den sluttet og levde store deler av sitt liv under denne voldsomme krigens herjinger. Det var mye lidelse, sykdom og pest. Salmen Når meg min synd vil krenke er skrevet like før krigen sluttet. På tross av tiden var vond både politisk og materielt, er det åndelige verdier han synger om: ”Når meg min synd vil krenke / o dyre Frelser min / da la meg vel betenke / ditt kors og nåden din”. Det kostet Jesus dyrt å kjøpe oss fri. Derfor ber vi også om at vi må bære vårt kors med tålmodighet og tåle spott og vanære for Kristi skyld.

Vi siterer strofe fem (NoS):

Hjelp meg med tål å bære
mitt kors og min fortred,
hva spott og hva vanære
jeg enn skal prøves med,
så jeg all verden sier av
og følger det eksempel
som du meg, Jesus, gav!

Det var særlig kristendomsundervisningen som lå Justus Gesenius tungt på hjertet. Han utgav først en forklaring til Luthers lille katekisme og senere også en bibelhistorie, skriver Aanestad. Men han var også tilhenger av Marin Opitz reformdiktning. Det var i den forbindelse han utgav en reformsalmebok som kom i to utgaver. Første utgaven av salmeboken kom i 1646 og var beregnet til privat bruk. Den andre utgaven kom ut i 1647 og var beregnet til kirkelig bruk. Det var denne siste salmeboken som fikk navnet Hannover-salmeboken. Mange av de gamle salmene var pusset og polert etter tidens smak, skriver Aanestad videre. Pasjonssalmen Når meg min synd vil krenke er imidlertid en meget sterk salme som uten tvil er hans egen. Det er en evangelisk dyp og varm salme som er høyt verdsatt.

Vi siterer strofe seks (NoS):

Så rakker jeg av hjerte
deg, Frelser, sterk og blid!
For all din sonings smerte
ha akk hver stund og tid,
for bønnen du i angst har bedt,
for din uskyldig pine,
for all din kjærlighet!

Kilder:

Norsk Salmebok (1985)
Landstads reviderte salmebok (1960)

Oscar Lövgren (1964), sp. 232-233
P. E. Rynning (1967), s. 200 og 342
Tobias Salmelid (1997), s. 124 og 303
Lars Aanestad (1962), bd 1, sp. 724-725
Lars Aanestad (1965), bd 2, sp. 551-552
Anne Kristin Aasmundtveit (1995), s. 39

Justus Gesenius på Wikpipedia
Justus Gesenius på Cyberhymnal

Jesus Jesus ham alene

Publisert av
Svar

Jesus, Jesus, ham alene.

Salmen er skrevet av den tyske grevinnen Elisabeth Ludämilia i 1668. Den ble oversatt til dansk av Hans Adolph Brorson i 1734. Originaltittelen på tysk er Jesus, Jesus, nicht als Jesus og salmen er skrevet over et akrostikon der første bokstav i hver av den fem strofene til sammen danner navnet Jesus. Vi finner salmen i Norsk Salmebok (NoS) som nummer 480 og i Landstads reviderte salmebok (LR) som nummer 187.

Vi siterer strofe en (NoS):

Jesus, Jesus, ham alene
står mitt hjertes lengsel til,
og mitt ønske er det ene
at jeg vil hva Jesus vil,
så i ham jeg glad og mild
roper: Herre, som du vil!

Salmen ble første gang publisert på dansk i Troens rare Klenodie. Senere ble salmen tatt inn i Pontoppidans, Harpen, Lammers, Johnsen og Landstads salmebøker. På norsk er salmen også kjent under tittelen Jesus, Jesus, Jesus sikter. Det er denne versjonen vi finner hos Landstad. I LR står salmen plassert under ”3. søndag etter Kristi åpenbaring”.

Vi siterer strofe en (LR):

Jesus, Jesus, Jesus sikter
Alt mitt hjerte ønske til
Og sig dermed sterkt forplikter
At jeg vil hvad Jesus vil;
Hjertet i ham jeg glad og still,
Roper: Herre, som du vil!

Det er ikke så store forskjeller i salmeteksten på de to norske versjonene, emn NoS er trolig nærmere originalteksten når den har ”Jesus, Jesus, ham alene”. Denne linjen legger også Hovden seg på i sin nynorskoversettelse av salmen fra 1923. Her er tittelen på salmen ”Jesus, Jesus, han ålene”. Vi finner den i Nynorsk Salmebok (NyS) som nummer 157 med fem strofer.

Vi siterer strofe en (NyS):

Jesus, Jesus, han åleine
Alt mitt hjarta stundar til,
So er fast vil tru og meine
Berre det som Jesus vil.
Fylt av honom er eg still,
Segjer: Herre, som du vil!

Den tyske originalteksten ble første gang publisert av A. Frisch i 121 neue Himmel-Süsse Jesus-Lieden i 1668. Forbokstavene i ordene som danner navnet Jesus på tysk er Jesus, Einer,Scheinet, Unt og Sei. Slik går strofe en på tysk: ”Jesus, Jesus, nichts als Jesus / Soll mein Wunsch sein und mein Ziel / Jetzund mach’ ich ein Verbündnis / Daß ich will, was Jesus will / Denn mein Herz, mit ihm erfüllt / Rufet nur: Herr, wie du willt.”

Vi siterer strofe to (NoS):

Jesus, du skal alltid være
den jeg dypest holder av.
Deg til gave vil jeg bære
hva du meg i nåde gav.
Har ditt blod slokt vredens ild,
å, så før meg som du vil!

Det er bare de to siste verselinjene som er like i LR og NoS. I nynorskversjonen er de bare den siste linjen som er identisk. Hos Landstad (LR) går strofen slik: ”Han den ene er og bliver / Som jeg elsker idelig / Jesus er det som jeg giver / Hvad han gav miskunnelig / Har ditt blod slukt vredens ild / O så før mig som du vil.”

Vi siterer strofe tre (NoS):

Synes noe meg å nytte
som vil bli til sorg for deg,
å, så la det fra meg flytte,
gi kun det som tjener meg.
Intet annet på meg spill,
gi meg deg og hva du vil!

Elisabeth Ludämilia er representert med to salmer i Norsk Salmebok. Selv om det kanskje er salmen Sørg du for meg, Fader kjær (NoS) / Sørg, o kjære Fader, du (LR 561) som er mest kjent, er det Jesus, Jesus, ham alene som blir regnet som hennes mestersalme. Hymnologen Valentin Thilo kaller den for ”kronjuvelene i hennes salmekrone” (Salmelid) og Skaar skriver at salmen er ”et sant uttrykk for dikterinnens gudinnviede hjerteliv, ti Jesus var henne det første og siste, var hennes eneste kjærlighet.” (Aanestad).

Vi siterer strofe fire (NoS):

Fullfør så din gode vilje,
Herre, i og ved meg, du,
så skal ingen makt oss skille,
ingen glede, ingen gru.
Hjertet legger dette til
midt i døden: Som du vil!

Ludämilia ble født på slottet Heidecksburg i Thüringen i Tyskland 7. april 1640. Hennes far døde allerede i 1646, men moren sørget for at alle fem barna fikk en god utdannelse. Ludämilia ble første undervist av en teolog og siden av en jurist. I november 1671 ble hun forlovet med grev Christian Wilhelm av Schwarzburg-Sondershausen. De skulle gifte seg utpå nyåret. Men rett over nyttår i 1672 brøt det ut en meslingeepidemi i distriktet. Tre av Ludämilias søstre ble angrepet i tur og orden. To av søstrene døde i epidemien og Ludämilia ble selv syk etter å ha pleiet dem. En av hennes yngre søstrer døde 12. mars 1672 og bare noen timer senere døde også Ludämilia. Hun hadde vært våken og i bønn til Gud hele natten og om morgenen sang hun salmer. Elisabeth Ludämilia ble bare knapt 32 år gammel. Men i sitt korte liv hadde hun rukket å skrive ikke mindre enn 206 salmer.

Vi siterer strofe fire på dansk (Brorson):

O! fuldføer din gode ville
I, hos, ved mig nat og dag,
Saa skal ingen nød mig skille
Fra at elske dit behag,
Hiertet føre dette skildt
Midt i døden: som du vilt.

Hennes avskjedsstund er gripende lesning. Siste kvelden Elisabeth gikk til sengs sa hun: «Her legger jeg meg ned i Jesu navn, og han får gjøre med meg som han ønsker, etter sin gode vilje!» Etter dette mottok hun nattverden med disse ordene: ”Min vilje er min Jesu vilje. Jeg er Guds barn. Intet, intet skal skille meg fra Guds kjærlighet i Kristus Jesus.” (Dehlin)

Vi siterer strofe fem (NoS):

Jesus, det er mer enn meget
at jeg deg til gave fikk,
ta mitt hjerte som ditt eget,
sett det i den rette skikk,
så jeg alltid glad og mild,
roper: Herre, som du vil!

Kilder:

Norsk Salmebok (1985)
Nynorsk Salmebok 1972)
Landstads reviderte salmebok (1979)

Harald Dehlin (1960), s. 23-29
P. E. Rynning (1967), s. 157 og s. 350
Tobias Salmelid (1997), s. 210-211 og s. 259
Lars Aanestad (1962), bd 1, s. 1096-1097
Lars Aanestad (1965), bd 2, s. 288-289
Anne Kristin Aasmundtveit (1995), s. 44

Elisabeth Ludämilia på Wikipedia
Elisabeth Ludämilia på Cyberhymnal

Hvor stor er dog den glede

Publisert av
1

Hvor stor er dog den glede.

Salmen er skrevet av Thomas Hansen Kingo og ble første gang publisert i Vinterparten i 1689. Vi finner den med seks strofer i Dansk Salmebok (DS) som nummer 139 og i Landstads reviderte salmebok (LR) som nummer 170. DS har plassert salmen under overskriften ”Troen på Guds Søn – Jesu liv” mens LR har den under ”1. søndag etter Kristi åpenbarings dag”. Vi siterer salmen svakt fornorsket.

Vi siterer strofe en (LR):

Hvor stor er dog den glede
At man med Jesus må
I Herrens tempel trede
Og i hans forgård stå!
Hva er det for en ære,
Hva nåde stor fra Gud,
Når sjelen den må være
Sin Frelsers kirkebrud!

Salmen finnes på norsk både i Landstads Kirkesalmebok, Nynorsk Salmebok og i Landstads reviderte salmebok. Den var ellers tatt med både i Pontoppidans og Guldbergs salmebøker. Og i Norge ble salmen publisert både i Harpen, Lammers og i Hauges salmebøker. Men i forhold til den danske versjonen, er det gjort en del rettinger eller forandringer i siste del av strofen. På dansk er teksten slik: ”Hvor stor er dog den glæde / at man med Jesus må / i Herrens tempel træde / og i hans forgård stå / Den lyst, den ro, den ære / kan aldrig siges ud / når sjælen hun må være / sin frelsers kirkebrud.”

Vi siterer strofe to (LR):

Opp sjel, og akt vel nøye
Din Jesu kirkeferd!
Her males deg for øye
Hva ydmykhet er verd;
Se ved foreldres hender
I lydighetens bånd
Går han som jordens ender
Og himlen har i hånd.

Også strofe to skiller seg ut fra den danske salmeteksten. De to første og de to siste verselinjene er stort sett like på dansk og på norsk, men midtpartiet er skrevet om i salmen. Det er ikke alltid så lett å forstå hvorfor. På dansk er teksten slik: ”Op, sjæl, og agt vel nøje / din Jesu kirkefærd / Gud går for hver mands øje / og lar sig lede her / udaf forældres hænder / i lydighedens bånd / han, som al jordens ender / og Himlen har i hånd.” Strofen finnes ikke på nynorsk. I Nynorsk Salmebok er bare den første og den siste strofen tatt med.

Vi siterer strofe tre (LR):

O tempel, hvor din lykke
På denne dag er stor,
At Jesus selv vil smykke
Din helligdom og kor!
Gid hjertene kun ville
Så give ham sin tro
Som han, all nådens kilde,
I dem vil gjerne bo!

Salmen bygger på avsnittet i Bibelen hvor Jesus er med foreldrene sine til tempelet. Men noe uventet skjer. Da de skal hjem, er Jesus blitt borte. I hele tre dager leter de etter ham uten å finne ham. Vi kan lett forstå foreldrenes fortvilelse. Den tredje dagen finner de ham i tempelet. Som svar på Maria bebreidelse mot ham, sier Jesus: ”Visste dere ikke at jeg må være i min Fars hus?” (Luk 2, 49).

Vi siterer strofe fire (LR):

Men, akk, Guds tempels ære
I støvet ned er lagt,
Enhver seg selv kan lære,
På Jesus få gir akt.
Hans ord, hans himmeltale,
Hans gjerning all og id,
Tør man med spott betale,
Og trosse nådens tid.

Slik finner vi tempelbesøket omtalt i Luk 2, 42-52: ”Da han var blitt tolv år, dro de som vanlig opp til høytiden. Men da høytidsdagene var over og de skulle hjem, ble gutten Jesus igjen i Jerusalem uten at foreldrene visste om det. De trodde han var med i reisefølget, og gikk en dagsreise før de begynte å lete etter ham blant slektninger og venner. Da de ikke fant ham, vendte de tilbake til Jerusalem for å lete etter ham der. Først etter tre dager fant de ham i tempelet. Der satt han blant lærerne, lyttet til dem og stilte spørsmål. Alle som hørte ham, undret seg over hvor forstandig han var, og hvor godt han svarte. Da foreldrene så ham, ble de slått av undring, og hans mor sa: «Barnet mitt, hvorfor har du gjort dette mot oss? Din far og jeg har lett etter deg og vært så redde.» Men han svarte: «Hvorfor lette dere etter meg? Visste dere ikke at jeg må være i min Fars hus?» Men de forsto ikke hva han mente med det han sa til dem. Så ble han med hjem til Nasaret og var lydig mot dem. Men hans mor tok vare på alt dette i sitt hjerte. Og Jesus gikk fram i alder og visdom. Han var til glede for Gud og mennesker.”

Vi siterer strofe fem (LR):

Iblant de lærdes skare
Seg Jesus ned har satt
At høre og erfare
Om deres lærdoms skatt.
De gransker Skriften nøye,
Men Jesus kjennes ei;
Han står for deres øye,
Men stolthet sier nei.

Også strofe fire og fem avviker til dels sterkt fra originalen. Kanskje det er noe av grunnen til at Støylen bare oversatte den første og siste strofen til nynorsk i 1920. På nynorsk heter salmen Det er den største gleda. Vi finner den i Nynorsk Salmebok som nummer 533. Salmen står plassert under temaet ”Barnelærdom”. Teksten følger i grove trekk den norske bokmålsversjonen. Siste strofen er en bønn til Jesus om at han vil danne mitt hjerte til et tempel for seg selv. Det er ikke basert på denne verdens visdom, men på at jeg lærer Jesus å kjenne.

Vi siterer strofe seks (LR):

O Jesus, gid du ville
Mitt hjerte danne så
At årle det og silde
Ditt tempel være må!
Du selv min hjerne vende
Fra verdens kloke flokk,
Og lær meg deg å kjenne,
Så har jeg visdom nok!

Kilder:

Bibelen (2005)

Landstads reviderte salmebok (1979)
Nynorsk Salmebok (1972)
Landstads Kirkesalmebog (1910)

P. E. Rynning (1967), s. 126, 347-348
Tobias Salmelid (1997), s. 220-221
John Stene (1931), s. 35-40
Lars Aanestad (1965), bd 2, sp. 31-40

Thomas Kingo på Cyberhymnal
Thomas Kingo på Wikipedia
Thomas Kingo på Danske Salmebog Online

Herre vår Gud

Publisert av
Svar

Herre vår Gud som av kjærlighet Sønnen oss skjenkte.

Sangen er skrevet av skipsfører og emissær i Sjømannsmisjonen, Marcus Moe, i 1887. Han er representert i Sangboken og i Landstads reviderte salmebok (LR) med en salme. Den heter Herre vår Gud som av kjærlighet Sønnen oss skjenkte. Vi finner den i LR som nummer 768. Salmen har fire strofer og ble første gang publisert i Sømænds Harpe samme år. Den synges til melodien Lover den Herre. Salmen står oppført under «Sjømannsmisjon».

Vi siterer strofe en (LR):

Herre vår Gud som av kjærlighet Sønnen oss skjenkte,
Du som din evige glede oss alle tiltenkte,
Du som har sagt:
Aldri jeg glemmer min pakt –
Gled våre brødre på havet!

Salmen har en klar oppbygning som viser hvilken betydning havet hadde i Marcus Moes liv. Alle de fire strofene avsluttes med «våre brødre på havet.» Og salmen tar utgangspunkt i de tre trosartiklene med Fader, Sønn og Hellig Ånd. Siste strofen oppsummerer dette med den «treenige Gud som all makten tilhører.»

Vi siterer strofe to (LR):

Jesus, o elskede broder, som stormen kan binde,
Du som kan brødrene ute på havene finne,
Som med ditt blod
Himmelens dører opplot,
Frels våre brødre på havet!

Marcus Gjøe Rosenkrantz Moe ble født på Tøyen i Oslo i 1844. Tidlig reiste han til sjøs som dekksgutt og feiret sin første jul til sjøs i 1857. Hele 40 år seilte han ute og han ble etter hvert også skipper på egen skute. Da Broderkretsen på Havet ble stiftet i 1885 ble han viseformann her. Og i 1897 tok han til å reise som forkynner i Den Norske Sjømannsmisjon. Dette var en rik tid og Marcus Moe kom til å virke i hele landet i 15 år. Han døde på Frøen i Vestre Aker i 1913.

Vi siterer strofe tre (LR):

Hellige Ånd som vår Fader og Sønnen forklarer,
Du våre brødres formaner, oppdrager, bevarer,
Husvaler god
Både i sorg og i bot,
Styrk våre brødre på havet!

Det er nok selvopplevd det Marcus Moe skriver om i denne salmen. Han vet at han er helt avhengig av Gud og hans bevarende hånd. Det er ikke selvfølgelig at en sjømann kommer velberget i havn. Derfor gjentas også bønnen til Gud hele tre ganger: «Gled våre brødre på havet! Frels våre brødre på havet! Styrk våre brødre på havet!» Om det blåser opp til storm, kan likevel Guds allmektige ord stormen binde.

Vi siterer strofe fire (LR):

O du treenige Gud som all makten tilhører,
Tusene skarer av engler din vilje utfører,
Send dem ombord
Med ditt allmektige ord
Til våre brødre på havet!

Kilder:

Sangboken (1962)
Landstads reviserte salmebok (1979)

P. E. Rynning (1967), s. 351
John Stene (1933), s. 144
Tobias Salmelid (1997), s. 277
Lars Aanestad (1965), bd 2, sp. 417