Månedlige arkiver: januar 2012

Er mitt navn skrevet der

Publisert av
Svar

Er mitt navn skrevet der.

Sangen er skrevet av Mary A. Kidder i 1870 og melodien er ved Frank M. Davis fra 1878. Vi finner den i Metodistenes Salmebok som nummer 165 med tre strofer og refereng. Originaltittelen er Is My Name Written There? Vi finner den ellers i Sangboken (SaB) som nummer 164 med tittelen Gud jeg spør ikke etter verken sølv eller gull.

Vi siterer strofe en (SaB):

Gud, jeg spør ikke etter
verken sølv eller gull,
blott jeg arver din himmel,
av din herlighet full.
I din livsbok der oppe
hvor ditt folk tegnet er,
si meg, Jesus min frelser,
er mitt navn skrevet der?

Mary Ann Pepper Kidder er en amerkinask metodist og sangforfatter som ble født i Boston i Massachusetts 16. mars 1820. Hun var blind som tenåring, men heldigvis for mange som elsker salmene, fikk hun synet tilbake etter noen år. Mary Ann Kidder tilhørte den metodistenes episkopale kirke og bodde 46 år av sitt liv i New York City.

Vi siterer refrenget (SaB):

Er mitt navn skrevet der
i din bok, Herre kjær,
der hvor dine står tegnet,
er mitt navn skrevet der?

Vi har flere sanger etter Mary Ann Kidder på norsk. Lars Aanestad nevner Der hvor jordens strid er endt, Gud jeg ber ei om rikdom, Frem ja frem til seier og Vi skal sove men ei evig. Mary Ann Kidder døde i Chelsea i Massachusetts 25. november 1905.

Vi siterer strofe to (SaB):

Mine synder er mange,
ja, som sanden ved hav,
Men du senket dem alle
dypt i glemselens grav.
Enn ditt løftesord gjelder, –
som det står, skal det skje:
Er din synd som skarlagen,
skal den bli hvit som sne.

Det er også en annen sang på norsk som er bygd over samme tema. Det er Er din synd er som skarlagen. Vi finner den i Frelsesarmeens sangbok som nummer 110 med fire strofer. Den engelske tittelen er Though your Sins Be as Scarlet. Teksten på norsk er en fri gjendiktning av den engelske originalen. Strofe en går slik: ”Er din synd som skarlagen / Skal den bli hvit som sne / Om den er rød som purpur / Skal den bli som ull”.

Vi siterer strofe tre (SaB):

I den hellige staden,
der de frelste engang
Med de salige engler
synger seierens sang.
Der hvor døden er ukjent,
ingen urenhet er,
Hvor vi evig oss fryder, –
er mitt navn skrevet der?

Kilder:

Sangboken (1983)
Metodistenes Salmebok (1987)

Tobias Salmelid (1997), side 219
Lars Aanestad (1965), bd 2, sp. 18-19

Mary Ann Kidder på CyberHymnal
Mary Ann Kidder på Hymnary.org

Jesus hold meg ved ditt kors

Publisert av
1

Jesus hold meg ved ditt kors.

Sangen Jesus hold meg ved ditt kors er skrevet av Fanny Crosby i 1887. Den engelske tittelen er Jesus keep me near the cross. Den ble oversatt til norsk i 1876 av ukjent forfatter. Vi finner den i Sangboken som nummer 280 med fire strofer. Melodien er ved William Howard Doane.

Vi siterer strofe en (SaB):

Jesus, hold meg ved ditt kors,
Der er livets kilde!
Fri og åpen for enhver
Er dens strømmer milde.

Amerikaneren Jay Droz har også sunget sangen inn og lagt den ut på sin hjemmeside med både tekst og melodi. Han forteller en gripende historie om hvordan han ved Guds nåde lærte å spille piano i en alder av 70+. På siden hans har han lagt ut egne arrangementer av kristne sanger og de kan lastes ned gratis i bl. a MP3-filer, alt for å prise Herrens navn.

Vi siterer strofe en på engelsk:

Jesus, keep me near the cross,
There a precious fountain
Free to all, a healing stream
Flows from Calvary’s mountain.

Jay Droz forteller han ble kristen for omtrent 25 år siden og Gud har vært trofast mot ham i alle dissse årene. Nå bruker han tiden sin i å utbre det glade budskap i sangen. På siden finnes en blanding av bl. a. tradisjonelle hymner og patriotiske sanger, men han har også med noen sanger komponert med god hjelp “fra oven,” som han sier. Vi tar med et lite utdrag av hva han forteller: “Men på grunn av Hans nåde mot meg, ser jeg frem til en fantastisk evig fremtid. Jeg gleder meg til et liv i overflod som Jesus har lovet meg allerede her. Ved Guds nåde lever Han i meg. Jesus gjorde alt jeg trenger da han døde på korset og således ga meg rett til forbindelse med den Hellige Treenighet.”

Vi siterer koret på engelsk:

In the cross, in the cross,
Be my glory ever;
Till my raptured soul shall find
Rest beyond the river.

Ordet om korset står sentalt i den krisnte tro. Vi møter det ikke bare i Kristi lidelseshistorie, men også mange andre steder som f. eks i Paulus brever til menighetene. Slik leser vi i 1. Kor 1, 18: ”For ordet om korset er dårskap for dem som går fortapt, men for oss som blir frelst, er det Guds kraft.”

Vi siterer strofe to (SaB):

Der ved korsets fot jeg fant
Balsam for min smerte.
Morgenstjernen klar opprant
For mitt arme hjerte.

Det er kraft i Jesu forsoning. For verden er det ingenting. Men for den som har tatt imot Jesus Kristus som sin frelser, er det en Guds kraft. Det synger også Fanny Crosby om.

Vi siterer strofe tre (SaB):

Ved ditt kors, o du Guds Lam.
La meg alltid være,
Og i lyset fra ditt kors,
Lær meg mitt å bære.

Sangen minner oss om at alle de velsignelser vi som kristne kan få, egentlig er forankret i korset. Uten frelsen er troen intet. Sangen ble trykt i Bright Jewels i 1869 og slik ble den kjent. William Howard Doane satte tone til sangen det samme året. Sangen var en av favorittsangene til evangelisten Dwight L. Moody og vekkelsens sanger Ira Sankey. Den er mettet med bibelske bilder og uttrykk: ”Precious fountain, healing stream, Calvary’s mountain, beyond the river, morning star og golden strand. Calvary’s mountain brukes om Golgata.

Vi siterer strofe fire (SaB):

Ved ditt kors jeg være vil,
Våke, tro og lide,
Til på himlens strand jeg får
Vandre ved din side.

Kilder:

Bibelen (2005)
Sangboken (1962)

Jesus Keep Me Near The Cross
Jay Droz hjemmeside på soundclick.com

Skal vi møtes hist ved floden

Publisert av
Svar

Skal vi møtes hist ved floden.

Sangen er skrevet av den amerikanske evangelisten og sangforfatteren Horace Lorenzo Hastings i 1858. Den engelske originalen er Shall we meet beyond the river, mens den på svensk heter Skola vi väl alla mötas og på dansk Skulle vi vel alle mødes. Vi finner sangen på norsk i Sangboken (SaB) som nummer 886 med fem strofer og refreng.

Vi siterer strofe en (SaB):

Skal vi møtes hist ved floden,
der hvor ingen bølge slår?
I det fagre himmellandet,
i en lys og evig vår?

Sangen siteres med avvikende tekst i de forskjellige norske sangbøkene, men den finnes både på nynorsk og bokmål. Nynorskversjonen er oversatt av Nils Lavik i 1920, mens bokmålsutgaven er ved den norske skipsføreren Christian Torjussen fra 1877. Tittelen på nynorskoversettelsen er Skal me møtast etter ferda.

Vi siterer koret (SaB):

Møtes vi, møtes vi,
møtes vi engang ved floden?
Møtes vi engang ved floden
hvor ei noen bølge slår?

Horace Lorenzo Hastings ble født i Blandford i Massachusetts 26. november 1831. Han begynte å skrive sanger og å reise med Guds Ord allerede som 17 åring. Vi finner rundt 450 sanger etter ham, men det er bare Shall we meet beyond the river som er kjent etter ham i dag.

Vi siterer strofe to (SaB):

Skal vi møtes der ved stranden
når vår reise er forbi?
Kaste anker nær hinannen
i den havn for stormer fri?

Kildene forteller ikke så mye om Horace Lorenzo Hastings. Men han arbeidet som evangelist forskjellige steder i USA og startet i 1866 opp med månedsbladet The Christian. Her ble mange av hymnene hans publisert. Horace Lorenzo Hastings har for øvrig gitt ut flere sangsamlinger. Han døde trolig i Goshen i Massachusetts 21. oktober 1899, nær 68 år gammel. Noen kilder oppgir dødsåret til 1919, bl. a. Sangboken. De skriver også at fødselsåret er 1828. Salmenettstedet HymnTime (CyberHymnal) har imidlertid 1831-1899. Det samme har Wikipedia.

Vi siterer strofe tre (SaB):

Sal vi samles i Guds himmel
i krystallpalassets stad.
Med den lyse engelvrimmel –
tilbe Jesus hjerteglad?

Det var Elihu S. Rice som i 1865 komponerte tonen til sangen. Senere har flere andre vist interesse for sangen og satt melodi til den. Pastor Robert Lowry fikk tilsendt sangen og publiserte den. I 1879 fikk han et hyggelig brev fra den amerikanske sangeren, komponisten og sangangelisten Ira D. Sankey som fortalte at sangen hadde blitt svært godt mottatt. Det er melodien til Elihu S. Rice som er mest vanlig hos oss.

Vi siterer strofe fire (SaB):

Skal vi høre sang av frelste
bruse som et mektig hav?
Høre lovsang fra de eldste,
kor som aldri stilner av?

Sangen er rik på bilder og noe av den poetiske kraften er nok gått tapt i den norske oversettelsen. Strofe tre går f. eks. slik i originalen: ”Shall we meet in yonder city / Where the towers of crystal shine / Where the walls are all of jasper / Built by workmanship divine?” Sangen er delvis fritt oversatt og gjendiktet til norsk.

Vi siterer strofe fem (SaB):

Skal vi møte våre kjære,
se dem glade der igjen?
Evig sammen med dem være,
aldri skilles venn fra venn?

Kilder:

Sangboken (1962)
Hjemlandstoner (1989)

Salmebok for den evangeliske lutherske frikirke (1984)

Tobias Salmelid (1997), s. 152 og 358
Lars Aanestad (1965), db 2, sp. 915

Sangen på dansk
Sangen på svensk

Shall we meet beyond the river
Horace Hastings på HymnTime