Månedlige arkiver: januar 2014

Pinse så blid

Publisert av
Svar

Pinse så blid, du oppvekkelsens tid.

Sangen er skrevet av Hans Utbø og vi finner den i diktsamlingen Storm og Stille (SoS) fra 1880 med fire strofer. Metodistens Salmebok har den som nummer 552 med fire strofer.

Vi siterer strofe en (SaB):

Pinse så blid,
du oppvekkelsens tid,
Glad vi med sanger deg møter.
Ånden vi vet
du har visselig med,
Hjertene lenges og gløder.
Hvis ei den Hellige Ånd var gjest,
Blev der på jorden ei pinsefest.

I Sangboken (SaB) fra 1933 finner vi sangen som nummer 501 med tre strofer. Hver strofe er på åtte verselinjer. Melodien som er oppgitt, er etter Ludvig M. Lindeman fra 1871. Storm og Stille fører opp tonen Du, som gaar ud.

Vi siterer strofe to (SaB):

Hellige Ånd,
la din nådige hånd
kraftig ved hjertene røre!
Dødningeben
og hver ufruktbar gren
Herlig du levende gjøre,
O la den vekkende pinsevind
Blåse i hjertene livet inn!

Vi finner at Hans Utbø i sin pinsesalme står trygt med benene i gammel luthersk og protestantisk tradisjon, men språket er noe enklere og bildene ikke så rike som hos for eksempel Brorson og Grundtvig.

Vi siterer strofe tre (SoS):

La oss forstå,
hva din kraft kan formå:
Hjertene nye å gjøre!
Vekk oss til bot
under korstreets fot,
åpne vårt syn og vårt øre,
da vi kan høre og se, hvor stort
Jesus forsoningens verk har gjort!

Den Hellige Ånd skal vekke oss til live og forklare Kristus og hans soning for vårt indre: ”La oss forstå / hva din kraft kan formå / Hjertene nye å gjøre / Vekk oss til bot / under korstreets fot  / Åpne vårt syn og vårt øre / Da vi kan høre og se hvor stort / Jesus forsoningens verk har gjort”. Da blir det en sann pinsefest.

Vi siterer strofe fire (SaB str 3):

Himmelske ild,
fall på hjertene mild
Så de i sannhet må gløde!
Kjærlighet stor
til hver søster og bror
Ilden fra himlen la føde,
Giv nu en pinsefest mild og god!
Herre, bønnhør oss for Kristi blod!

Kilder:

Sangboken (1933)
Storm og Stille (1880), s. 92-93

Lars Aanestad (1965), bd 2, sp. 1087-1088

Norges land og folk (Bratsberg)

Fred hviler over land og by

Publisert av
Svar

Fred hviler over land og by.

Denne vakre kveldssalmen er skrevet av Benhard Severin Ingemann i 1822. Vi finner den i en rekke danske sang- og salmebøker, men på norsk har vi kun funnet den i Missionssangbog (MiS) som nummer 372 med syv strofer. Melodien er ved Rudolph Bay fra 1827 eller Thomas Laub fra 1922. Tittelen er identisk på dansk og norsk.

Vi siterer strofe en (MiS):

Fred hviler over land og by,
Ei verden larmer mer,
Fro smiler månen til sin sky,
Til stjerne stjerne ser.

Salmen omtales ofte som en barnesalme. Det henger trolig sammen både med dens enkle språk og med melodien til Rudolph Bay som er lett å avsynge. Den nyere tonen til Thomas Laub oppleves noe tyngre og mer komplisert.

Vi siterer strofe to (MiS):

Og sjøen blank og rolig står
Med himlen i sin favn;
På dammen fjerne vokter går
Og lover Herrens navn.

Det ånder fred og harmoni i salmen. Månen og stjernene lyser på himmelen og damvokteren vandrer langs sjøen og priser Herren. Men det kommer et lite omslag i salmen allerede i strofe tre. Vi oppfordres til å lære av naturen og til også å bli stille. Vi er flyktninger her i denne verden.

Vi siterer strofe tre (MiS):

Det er så stille og så tyst
I himmel og på jord;
Vær også stille i mitt bryst,
Du flyktning som der bor.

Derfor skal vi også slutte fred med andre mennesker. Ikke alle forstår oss. Det kan være lett å bli utålmodig når vi blir misforstått. Men slik er denne verden. Fredens engel vandrer over by og dal og ber oss om å holde fred med hverandre.

Vi siterer strofe fire (MiS):

Slutt fred, o hjerte, med hver sjel,
Som her deg ei forstår!
Se! over by og dal i kveld
Nu fredens engel går.

Fredsmotivet gå igjen i hele salmen. Men her i strofe fem bygges også pilegrimsmotivet videre ut. Vi er flyktninger og fremmede her i denne verden. «Det er så stille og så tyst / I himmel og på jord / Vær også stille i mitt bryst / Du flyktning, som der bor!» I strofe fem møter vi også engelen som en fremmed. Det er overraskende. Som oss er han på vandring til et annet sted: «Til himlen står hans hu.» Men samtidig dveler han her os oss. Det kan bety to ting: Engelen er sendt ut som en hjelper og han er kommet for å skape fred. Vi møtte denne fredsengelen i strofe fire.

Vi siterer strofe fem (MiS):

Som du han er en fremmed her;
Til himlen står hans hu;
Dog i det stille stjerneskjær,
Han dveler her som du.

Strofe seks knyttes også til juleevangeliet. Englene sang om fred på jorden blant mennesker som Gud har behag i. Det kristne evangelium er et fredens budskap. «Ja, dette er kjærligheten, ikke at vi har elsket Gud, men at han har elsket oss og sendt sin Sønn til soning for våre synder.» (1. Joh 4, 10).

Vi siterer strofe seks (MiS):

O, lær av ham din aftensang:
Fred med hver sjel på jord!
Til samme himmel går vår gang,
adskilles enn vårt spor.

Vi er på vei til samme mål. Til samme himmel går vår gang. Det er Guds vilje at vi skal holde fred med hverandre. Men fredstanken utvides til å gjelde flere en de som står oss nærmest. Vi ber også om at freden må komme både til de som vi omgås daglig og til dem som bor langt unna. Dermed utvides også fredsmotivet til både å gjelde fred mellom mennesker og fred med Gud. Det er nok trolig bakgrunnen for at salmen ble tatt inn i den norske Missionssangbog til brug for indre og ytre mission i 1907.

Vi siterer strofe syv (MiS):

Fred med hvert hjerte, fjern og nær,
Som uten ro mon slå!
Fred med de få som meg har kjær,
Og dem, jeg aldri så.

Kilder:

Missionssangbog til brug for indre- og ydremission (1907)

Salmen på Danske Salmebog Online

Salmen på YouTube

Den himmelske lovsang

Publisert av
2

Den himmelske lovsang.

Sangen er muligens skrevet av den amerikanske sangforfatteren og sangbokutgiveren James Ramsey Murray og han har også satt melodi til sangen. Den engelske teksten ble trolig oversatt av læreren og sangforfatteren Elevline Heede i 1878 og vi finner den i Sangboken (SaB) som nummer 61 med tre strofer. Sangen har også et refreng.

Vi siterer strofe en (SaB):

Den himmelske lovsang
har rikere toner,
Mer liflig og sølvren en klang.
Enn all jordisk musikk,
skjønt vårt hjerte seg fryder
Når skogen og dalen
gjenlyder en sang.

James Murray ble født i Massachusetts i USA, 7. mars 1841. Fra 1856-1859 studerte Murray ved Musical Institute i North Reading i Massachusetts. Og i 1862, midt under den amerikanske borgerkrigen, virket Murray som musiker for hæren. Hans første sang var “Daisy Deane” og denne ble komponert i Virginia i 1863.

Vi siterer koret (SaB):

Å herlige lovsang
i Guds paradis
Når himlens hærskarer
i stemmer hans pris.

Etter krigen reiste James Murray hjem for å undervise i piano. Han har redigert The Song Messenger og oppholdt seg i Chicago til den store brannen i 1871. Deretter reiste han til Andover hvor han arbeidet som musikklærer. I 1881 flyttet Murray til Cincinnati i Ohio for å arbeide for John Church Company og for å redigere The Musical Visitor. Murray er kjent for en rekke sanger og komposisjoner. Han døde i Ohio 10. mars 1905, 64 år gammel.

Vi siterer strofe to (SaB):

Der oppe er sangen
lik vannenes brusen,
Og himlen er full av dens lyd.
De salige ånder
sin Frelser lovpriser,
De jubler av glede
og synger av fryd.

Luthersk Missionsforrening i Danmark hevder på en plateutgivelse at sangen Den himmelske lovsang er skrevet av James Murray, mens redaksjonen av den norske Sangboken oppgir at teksten er av ukjent engelsk opphav. Det har ellers vært antatt at sangen Den himmelske lovsang er Elevine Heedes norske oversettelse av en tekst med engelsk opphav. Den ble første gang publisert som nummer 122 i Zions Harpe i 1878. Men tross iherdige undersøkelser har det ikke lyktes å finne den originale engelske teksten. Aanestad skriver derfor at det er mulig at sangen er en originaltekst skrevet av Elevine Heede selv. I så fall ser vi enda en gang hvilken glimrende tekstforfatter hun er. Tonen har vært med på å gjøre denne lovsangen udødelig.

Vi siterer strofe tre (SaB):

Kun de kan den himmelske
lovsang istemme
Hvis sjel har fått
nåde hos Gud
Ved troen på Jesus,
sin Herre og Frelser,
Kun disse skal se ham
og kalles hans brud.

Kilder:

Sangboken (1983)

Tobias Salmelid (1997), s. 67
Lars Aanestad (1962), bd 1, sp. 453

James Murray på CyberHymnal
Elevine Heede på CyberHymnal

Styr du min vandring

Publisert av
2

Styr du min vandring, Frelser så kjær.

Salmen er skrevet av den finske presten og salmedikteren Wilhelmi Malmivaara i 1903. Vi finner den i Norsk Salmebok som nummer 476 og i Sangboken som nummer 377. Styr du min vandring, Frelser så kjær er sitert med seks strofer. I Sangboken er den er plassert under temaet ”Guds omsorg, tro og tillit”, mens Norsk Salmebok har den under fanen ”Trengsel og trøst”. Strofe en er oversatt til nynorsk av Salmebloggeren (LeH) i 2015.

Vi siterer strofe en på norsk (LeH):

Styr du mi vandring, Frelsar så kjær,
slik at ho leier dit kor du er,
og lat mitt auga
høgt seg få lauga
skoda deg der.

Wilhelmi Malmivaara ble født i Lappo (Lapua), knappe 10 mil øst for Vasa (Vaasa) i Finland 13. februar 1854. Han er kjent både som prest, riksdagsmann og som oversetter, poet og salmeforfatter. Av salmene hans er kanskje Oi Herra, jos mä matkamies maan den mest kjente etter ham. Den ble oversatt fra finsk til svensk av Mikael Nyberg i 1920. Derfra kom den inn inn i de norske sangbøkene gjennom biskop Sigurd Lundes oversettelse fra 1950. Salmen Styr du min vandring, Frelser så kjær står som nummer 84 i S97. Den er også oversatt til engelsk med tittelen Lord as a pilgrim through life I go. Malmivaara døde i Lappo i Finland 12. januar 1922.

Vi siterer strofe en på svensk:

När får jag se dig, Frälsare kär,
ren och förklarad bliva dig när?
När ser mitt öga
dig i det höga,
sådan du är?

Strofe en er en bønn til Herren om at han vil lede og føre oss trygt til himmelens havn. Målet for vandringen er at vi skal komme hjem til ham og skue Herrens herlighet. Med dette målet for øyet, blir også vandringen her nede lettere.

Vi siterer strofe en på finsk:

Oi Herra, jos mä matkamies maan
lopulla matkaa nähdä sun saan!
Oi, jos mä kerran
näkisin Herran
kunniassaan!

Det var egentlig en boktittel som førte meg til denne salmen. Jeg kjenner salmen fra før, men boktittelen gjorde meg litt nysgjerrig. Den het kort og godt: Styr du min vandring. Boken handler om en diakonisse fra Bergen som tok sykepleieutdannelse og så for seg et liv her i Norge med pleie av de syke. Gud ville det annerledes. Hun skulle reise ut som misjonær, men det skjedde ikke uten kamp. Men for henne var det viktig å legge livet i Herrens hånd: ”Styr du min vandring, Frelser så kjær / Slik at den leder dit hvor du er”. Da kunne hun være trygg, når hun visste at Gud gikk med henne.

Vi siterer strofe to på svensk:

Går än bland kära vänner min stig,
rolös och arm dock känner jag mig.
Friden jag vinner
först då jag finner
vägen till dig.

Vi merker snart at det ligger noe sårt over sangen. Og her hjemme hos oss i Norge brukes da også denne salmen blant annet i begravelser. Det peker kanskje også i retning av at Malmivaara har opplevd noe trist i livet sitt. Men samtidig kan vi finne både trøst og oppmuntring i sangen og dens budskap.

Vi siterer strofe to på finsk:

Sinua kaipaa sydämeni,
sun puolees huutaa mun henkeni.
On yksin tästä
sen ikävästä
kyyneleni.

Vi får lov til å rope ut vår fortvilelse til Gud når noe er vanskelig. Når vi har mistet noen som står oss nær, skal vi få leve ut sorgen. Det tar tid. Og samtidig skal vi tenke fremover. Vi må ikke sitte fast i sorgen. Det er noe vi må gjennom. Men livet må leves videre. Tapet av våre kjære er en del av livet her på denne jorden. Ingen kommer forbi dette skillet. Men vi skal få gå til Gud også med sorgen. Jesus er prøvd i alt i likhet med oss. Når det stormer, skal vi få vente tålmodig i stormen på seieren. Jesus var i båten da det stormet på Genesaretsjøen.

Vi siterer strofe tre på svensk:

Människor sviker, du håller tro.
Salig är den som hos dig får bo.
Jesus, var med mig,
lys mig och led mig
hem till din ro.

Men noen opplever sorgen tyngre enn andre. Noen får et stort kors å bære. Andre bærer et mindre. Men alle må bære en byrde. Sykdom og savn, smerte og lidelse hører dette livet til. Vi vet ikke hvorfor det blir akkurat slik som det blir i vårt liv. Men en som også fikk ekstra store byrder å bære, var nettopp Wilhelmi Malmivaara.

Vi siterer strofe tre på finsk:

Muut kaikki hylkää, vaan sinä et.
Autuuden särkyneet sydämet
sinulta saavat,
sä luet haavat
ja kyynelet.

Våren 1900 overtok Wilhelmi Malmivaara det ledige sogneprestkallet i Lappo. Han flyttet inn i prestegården med kone og to mindreårige barn. Det så ut som at Malmivaara kunne få en rik tid som vekkelsesprest i Lappo. Men allerede våren 1901 begynte det å bli vanskelig. Det kom tyfoidfeber til bygden. I slutten av april ble den lille datteren, Aili, syk og døde og mens hustruen Karin Malmivaara pleiet barnet, ble også hun smittet og døde 6. juni 1901. Som ikke det var nok. Også den litt eldre søsteren, Saima, ble smittet og døde av tyfus 15. juli 1901. Sogneprestens kone og to av hans små barn var alle døde i løpet av en tre måneders tid, før sommeren enda var omme i 1901. Malmivaara var knust av sorg. Det er i denne situasjonen at en gammel kirketjener kommer inn til ham og sier stille: ”Simon, sønn av Johannes, har du meg kjær?”

Vi siterer strofe fire på svensk:

Stå vid min sida, se, jag är svag.
Du äger makten, hjälplös är jag.
Ser du mig digna,
stöd och välsigna,
hjälp mig var dag.

”Herren spurte Peter for tredje gang om han elsket Jesus: «Simon, sønn av Johannes, har du meg kjær?»” Da våknet Malmivaara, fortelles det. Han så plutselig Herrens hånd i alt. Det er dette som danner bakgrunnen for at han to år senere satte seg ned og skrev sangen Styr du min vandring. Vi vet det ut fra det han selv og andre har skrevet om sangen: ”Andre går bort, men du hos meg står / Trøst i min sorg hos deg kun jeg får.”

Vi siterer strofe fem på svensk:

Ja, gör mig stark i kraft av ditt namn,
skänk mig din nåd och för mig i hamn.
Nåden kan rena,
nåden allena
öppnar din famn.

Malmivaara fikk hjelp til å komme videre. Det var en som ville gå med ham i sorgen. Den oppstandne Frelser har lovet å være med oss alle dager. Da kan vi også skue fremover til den dagen vi skal få møte våre kjære igjen i himmelen.

Vi siterer strofe seks på svensk:

Snart får jag se dig, sådan du är,
får ibland vänner vara dig när.
Då skall min tunga
högt dig lovsjunga,
Frälsare kär.

Kilder:

Bibelen (1978)
Sangboken (1983)
Norsk Salmebok (2013)

Tobias Salmelid (1997), s. 268 og s. 377-378
Lars Aanestad (1965), bd 2, sp. 330-331

Mamivaara

Wilhelmi Malmivaara: Oi Herra, jos mä matkamies maan
Wilhelmi Malmivaara på Wikipedia
Finsk artikkel om Wilhelmi Malmivaara på Helemi Lapua historiedatabase

Om salmen i et finsk menighetsblad
Om salmen i et norsk menighetsblad

O bli hos meg

Publisert av
Svar

O bli hos meg.

Denne salmen er kanskje en av verdens mest kjente og sungne salmer. Den er skrevet av den skotske presten og salmedikteren Henry Francis Lyte i 1847. Vi finner den i Norsk Salmebok (NoS) som nummer 814 med fem strofer. Salmen er opprinnelig på åtte strofer. På engelsk heter den Abide with Me. Salmen ble oversatt til norsk av Gustav Jensen i 1913. Han har fått frem budskapet i salmen på en veldig fin måte. Salmen er vakker og tidløs. Og ikke minst melodien til William Monk har hevet salmen til en av verdens mest elskede salmer. Den er en poetisk perle med et innhold og en tone som griper. Den ble ellers spilt under den fransk-amerikanske markeringen av 70 årsdagen for invasjonen på Normandie, 6. juni 2014.

Vi siterer strofe en (NoS):

O bli hos meg! Nå er det aftentid,
og mørket stiger – dvel, o Herre blid!
Når annen hjelp blir støv og duger ei,
du, hjelpeløses hjelper, bli hos meg!

Salmen henter inspirasjon fra beretningen om Emmaus-vandrerne slik vi finner den i Luk 24, 29: «Men de ba ham inntrengende: «Bli hos oss! Det lir mot kveld, og dagen heller.» Da gikk han med inn og ble hos dem.» De to disiplene vandrer sorgtunge langs veien fra Jerusalem til Emmaus. Det er en avstand på 60 stadier, eller ca 11, 5 kilometer. Det er rett etter påske og Jesus er tatt fra dem. Trolig er de fra byen Emmaus. De er skuffet og bedrøvet. Jesus er død og de går og snakker sammen om dette. Da kommer den oppstandne Jesus Kristus og slår følge med dem på veien. De nærmer seg landsbyen og Jesus later som om han vil gå videre. Disiplene kjenner ham ikke igjen, men det er likevel noe ved mannen som gjør at de ber ham om bli hos dem for natten.

Vi siterer strofe to (NoS):

Snart svinner livets dag, det kvelder fort,
og jordens lys alt mørkner og går bort,
forandrings skygge følger tro min vei –
o du som ei forandres, bli hos meg!

Salmen er en aftensalme. Men som så mange ganger ellers, minner solnedgangen oss også om døden og livets forgjengelighet. Salmen O, bli hos meg synges derfor ofte i begravelser. Like fullt handler O, bli hos meg om ham som har vunnet over synden og døden. Det er den oppstandne Jesus Kristus vi møter i denne salmen. Hos Gud er det ingen forandring. Han er den samme i går og i dag, ja til evig tid. Derfor er det trygt og godt å få synge og nynne til salmen. Salmen er ellers oversatt til en hel rekke språk. I tillegg til engelsk, norsk, dansk og svensk foreligger den i alle fall både på tysk, fransk, spansk, italiensk, russisk, portugisisk og færøysk. Men salmen finnes trolig i mange andre oversettelser enn dette.

Vi siterer strofe tre (NoS):

Hver time trenger jeg din sterke vakt,
kun for din nåde viker mørkets makt;
hvor skal jeg vandre trygt foruten deg?
I mulm og solskinn, Herre, bli hos meg!

Henry Francis Lyte ble født 1. juni 1793 på West Mains nær Ednan i Skottland av engelske foreldre. Familien flyttet senere til Irland hvor Henry fikk sin skolegang og utdannelse. I 1814 avla Lyte sin teologiske embetseksamen ved Trinity College i Dublin. Han ble ordinert til prest i 1815 og samme år ble Henry Francis Lyte kapellan i Tagmon nær Wexford i 1815. Så hadde han etter tur stillinger i Marazion ved Cornwall, i Lymington ved Hampshire og i Charlton ved Devonshire før han endelig ble sogneprest i fisker- og kystlandsbyen Lower Brixham ved Devon. Lyte hadde egentlig tenkt å bli lege, men han avbrøt studiene. I stedet ble det teologi. I sin ungdom hadde han vunnet priser tre år på rad for sin lyrikk og det var også som skrivende mann han er mest kjent for ettertiden. Men som prest, sjelesørger og menneske var han elsket og beundret av sine sognebarn. Han ble aldri trett av å følge med på livet i Brixham og han slo ofte av en prat med kystbefolkningen. På tross av astma, dårlig helse og stadige angrep på lungene, klarte han ikke å rive seg løs fra stedet. Han stod i sin gjerning et kvart hundre år fra 1823 til 1847. Lyte døde i Nice i Frankrike 20. november 1847 under et kuropphold. Da budskapet nådde England, ble det landesorg. Hver kveld klokken åtte spiller kirkeklokkene i Brixham Abide with Me til minne om presten Henry Francis Lyte.

Vi siterer strofe fire (NoS):

Når du velsigner, ei av frykt jeg vet,
sår gjør ei ondt, gråt har ei bitterhet.
Hvor er vel dødens brodd? Jeg frykter ei.
Du som har seiret, Herre, bli hos meg!

Salmen har vært sunget både til fest og i sorg. Abide with Me ble sunget under bryllupet til kong George VI og ved vielsen av hans datter, hun som ble dronning Elizabeth II. Første strofen har også vært sunget hvert år før avspark av FA cupfinalen i England siden 1927. Salmen ble spilt under begravelsen til forfatteren og nobelprisvinneren Rudyard Kipling. Også under begravelsen til nonnen og nobelprisvinner Moder Teresa i Calcutta i 1997 ble salmen sunget.

Vi siterer strofe fem (NoS):

O la meg se ditt kors i dødens gys,
driv mørket bort og vær meg livets lys!
Da skinner morgenrøden på min vei.
I liv og død, o Herre, bli hos meg!

Kilder:

Bibelen (2011)
Norsk Salmebok (1985)

Bjarne Stoveland: Alle tiders sanger (2000)

Henry Francis Lyte på Wikipedia
Abide with Me på Wikipedia

Langt bortom himlens skyer

Publisert av
Svar

Langt bortom himlens skyer.

Dette er en kjent salme skrevet av Augusta Charlotta Lönborg i 1895. Vi finner den i Norsk Salmebok som nummer 386 og i Sangboken som nummer 583. På svensk heter salmen Långt bortom rymder vida. Augusta Charlotta Lönborg har skrevet en rekke sanger som hun publiserte i søndagsskolebladet Barnavännen. Langt bortom rømd som blånar hører til hennes aller mest kjente salmer. Salmen er oversatt til nynorsk av Nils Lavik i 1939 og til bokmål av Salmebloggeren (LeH) i 2012.

Vi siterer strofe en (LeH):

Langt bortom himlens skyer,
lengre enn soler går,
høyre enn stjerner tindrer,
den bedenes sukker når!
Ånden fra denne verden
løfter sitt vingepar,
banker på himmelporten
og søker sitt hjem, sin far.

Salmen handler om bønn og bygger blant annet på Jesus ord i Matt 7, 7-8: «Be, så skal dere få. Let, så skal dere finne. Bank på, så skal det lukkes opp for dere. For den som ber, han får, og den som leter, han finner, og den som banker på, skal det lukkes opp for.» Det knyttes sterke løfter til en bønn i Jesus navn: Be så skal dere få. Og så sammenligner Jesus bønnen med en sønn som ber om brød: «Eller hvem av dere vil gi sønnen sin en stein når han ber om brød, eller gi ham en orm når han ber om en fisk? Når selv dere som er onde, vet å gi barna deres gode gaver, hvor mye mer skal ikke da deres Far i himmelen gi gode gaver til dem som ber ham!«. I salmen er bønnens makt knyttet sammen med vakre naturskildringer: «Langt bortom himlens skyer / lengre enn soler går / høyre enn stjerner tindrer / den bedenes sukker når!»

Vi siterer strofe to (LeH):

Trang er all verden vide,
hjelpløs hver jordisk venn.
Sjelen har ro og feste
alene i himmelen.
Mørkeste natt skal lysne,
bitreste kval få ro,
lær du deg blott å vandre
på bønnenes himmelbro.

Augusta Charlotta Lönborg skriver om det som virkelig har verdi her i livet. Den barnlige bønnen når helt til himmelens port. Avstand og tid betyr ikke noe. Det er makt i de foldede hender, synger vi i en annen sang om bønn. Vi er rike som har en far å gå til hvor sjelen vår kan finne ro og feste: «Anden från stoftets världar / lyfter sitt vingepar / klappar på himlaporten / och söker sitt hem, sin Far», heter i den svenske teksten.

Vi siterer strofe tre (LeH):

Ringeste barn som beder
lever i Gud så trygt,
makter langt mer enn kjemper
som sterkeste borg har bygt.
Måtte vi aldri glemme,
hvor vi i verden går,
at til Guds eget hjerte
den bedenes sukker når.

Kilder:

Bibelen (2011)

Sangboken (1983)
Norsk Salmebok (1985)

Tobias Salmelid (1997), s. 265
Lars Aanestad (1965), bd 2, sp. 314-315
Anne Kristin Aasmundtveit (1995), s. 98

Augusta Charlotta Lönborg på Wikipedia

Langt bortom rømd som blånar
Långt bortom rymder vida

Din, o Jesus, din å være

Publisert av
1

Din, o Jesus, din å være.

Salmen er skrevet av den danske presten og salmedikteren Theodor Wilhelm Oldenburg i 1840. Vi finner salmen som nummer 78 i Norsk Salmebok (NoS) og som nummer 504 i Landstads reviderte salmebok (LR). Salmen er plassert under «Stefanusdagen» i NoS, mens LR har den under «5. søndag etter trefoldighet». Begge steder står salmen sitert med fem strofer.

Vi siterer strofe en (NoS):

Din, o Jesus, din å være
er min lyst og all min ære,
din i liv og din i død.
Derfor vil jeg trofast stride,
i ditt fotspor vil jeg skride,
følge deg, som du meg bød.

Vi finner to salmer av Oldenburg i Norsk Salmebok. Det er salmene Din, o Jesus, din å være og Dype, stille, sterke, milde. Begge salmene er skrevet til et misjonsmøte i Vartov kirke 14. juni 1840. Ved kirkedøren ble det solgt et lite hefte med salmer av Oldenburg til inntekt for Det danske Missionsselskab. Det var kommet en lov i Danmark som forbød pengeinnsamling, men presten J. Ferd. Fenger hadde trolig oppfordret Oldenburg til å få inn penger på denne måten. Talen hans tok utgangspunkt i Joh 10, 11 om den gode hyrde. Tre av de fire salmene i heftet har dette som tema.

Vi siterer strofe to (NoS):

Ja, jeg vet, kun den kan finne
ærens krans og kronen vinne,
som er tro mot dine ord,
som tross alle livets farer,
fiendens svik og mørkets snarer,
trofast går i dine spor.

Jesus er den gode hyrde. Om nødvendig setter han livet til for å redde fårene. Jesus gikk i døden for våre synder. Derfor heter det også så fint i strofen: «vitner om hva oss er givet / Jesus er vår vei til livet.» Det vitner også Bibelen klart om: «Jeg er den gode hyrde. Den gode hyrde gir sitt liv for sauene. Men den som er leiekar og ikke hyrde, og som selv ikke eier sauene, han forlater dem og flykter når han ser ulven komme, og ulven kaster seg over dem og sprer flokken. For han er bare leiekar og har ingen omsorg for sauene. Jeg er den gode hyrde. Jeg kjenner mine, og mine kjenner meg, likesom Faderen kjenner meg og jeg kjenner Faderen. Jeg gir mitt liv for sauene. Jeg har også andre sauer, som ikke hører til denne flokken. Også dem skal jeg lede; de skal høre min røst, og det skal bli én hjord og én hyrde.» (Joh 10, 11-16).

Vi siterer strofe tre (NoS):

Under korset vil jeg trede,
bære det med stille glede,
korset, Frelser, som er ditt.
Går min vei i mørke daler,
dog mitt mål i himlens saler
ser mitt øye glad og fritt.

Theodor Wilhelm Oldenburg har skrevet flere salmer som Wexels tok med i sin salmebok. Christelige Psalmer fra 1840 inneholder syv av Oldenburg sine salmer. I Landstads reviderte salmebok har vi fire salmer etter Oldenburg. I tillegg til de to salmene vi allerede har nevnt er det misjonssalmen Et sukk igjennom verden går (LR 540) og påskesalmen Stille, hjerte, vær nu stille (LR 331). Dansk Salmebog har to salmer av Oldenburg. I Sangboken (1962) finner vi tre av dem, men ikke den siste.

Vi siterer strofe fire (NoS):

Før meg kun hvor døden truer,
før meg gjennom trengsels luer,
gjennom storm på ville hav!
Som du vil, min Jesus kjære,
bare du, ja du vil være
selv min sterke støttestav.

Men arbeidsdagen til Theodor Wilhelm Oldenburg ble nok ikke lang. Året 1842 ble han alvorlig syk. Det begynte med en vanlig forkjølelse. Men tilstanden gikk over til nervefeber. Og etter det fikk han hjernebetennelse. Det ble slutten på hans innholdsrike, men korte liv. Theodor Wilhelm Oldenburg ble 36 år gammel.

Vi siterer strofe fem (NoS):

Av din nådes lys omstrålet
led meg selv på vei til målet
mens jeg vandrer her på jord!
Og når korsets tid er omme,
til din himmel la meg komme,
hvor i herlighet du bor.

Kilder:

Bibelen (1978)
Norsk Salmebok (1985)

P. E. Rynning (1967), s. 352
Tobias Salmelid (1997), s. 76 og s. 311
Anne Kristin Aasmundtveit (1995), s. 91
Lars Aanestad (1965), bd. 2, sp. 586-588

Oldenburg på CyberHymnal
Oldenburg på Danske Salmebog Online