Jeg skulle ei sørge jeg har jo en venn.
Sangen er skrevet av den svenske sangforfatteren og vekkelsesforkynneren Nils Frykman i 1879. Den ble oversatt til norsk i 1906 og revidert i 1981. Vi finner den i Sangboken fra 1962 med tittelen Hvi skulle jeg sørge og i Sangboken (SaB) fra 1984 med teksten Jeg skulle ei sørge. Den gamle sangboken har sangen som nummer 261, mens den i den nyeste står som nummer 350 med fem strofer under temaet «Tro og tillit». Det er også Nils Frykman som har laget melodien til sangen. Den norske tonen er ellers fra 1879. Strofe tre synges ofte som refreng.
Vi siterer strofe en (SaB):
Jeg skulle ei sørge, jeg har jo en venn
Som bær på sitt hjerte min nød.
Den vennen er Jesus, han elsker meg enn,
Han elsker i liv og i død.
Nils Frykman blir ofte kalt for «gledens sanger«. Imidlertid kom han ikke frem til denne erkjennelse uten kamp og anfektelser. Både Aanestad og Lövgren gjengir hva han selv har fortalt om bakgrunnen for sangen som på svensk heter Ack, varföre sörja? jag har ju en vän. Det var lørdagskveld og Frykman skulle tale i et lokalt skolehus. På vegen dit ble han dypt bedrøvet over egne og andres synder. Frykman kastet seg ned på marken og gråt. Etter at han hadde grått ut og bedt til Gud, fortsatte han sin veg med lettet hjerte, forteller Lövgren. Sangen ble født ut fra denne aktuelle hendelsen.
Vi siterer strofe to (SaB):
Han har meg utkåret så ussel jeg var,
Av nåde jeg er nå hans brud.
Han vil meg ei slippe, det løftet jeg har,
Før hjemme jeg er hos min Gud.
Nils Frykman ble født i Sunne i Värmland 20. oktober 1842. Hans egentlige fødselsnavn er Nils Larsson, men Frykman tok senere navnet etter området der han vokste opp, nemlig Fryksdalen. Han utvandret til Amerika i 1888 og virket som pastor både i Illinois og senere også i Minnesota. Nils Frykman døde i Minneapolis i Minnesota 30. mars 1911. Han ligger begravet i Lakewood Cemetery i Minneapolis i Minnesota.
Vi siterer strofe tre (SaB):
Han går ved min side, han leder min gang,
Han blir ikke trett han som jeg.
Og nådig han vokter meg livsdagen lang,
han sviker ei, svikter meg ei.
Frykman tok lærerskoleeksamen i Karlstad i 1868 og arbeidet etter det som lærer i Grums, Norrköping og Sunne. Ved siden av skolearbeidet reiste han med Guds Ord på fritiden. Han forkynte også i kirken i Sunne og det var på den tiden at han begynte å skrive sanger. Etter hvert ble hans tekster trykt i Sanningsvittnet. Nils Frykman beskriver det selv som «en ljuflig tid». Han holdt skole på dagen og var med på bønnemøter om kveldene. Om søndagene holdt han preken 2 til 3 ganger og ellers skrev han sanger, ofte om natten.
Vi siterer strofe fire (SaB):
Jeg frykter ei mere for helvetes makt,
Min borg det er Israels Gud.
Han skal meg bevare, for det har han sagt,
Han kan ikke glemme sin brud.
Uenighet med myndighetene om feiring av nattverden, uten at en prest var til stede, og dels på grunn av sin tilslutning til P. Waldenströms forsoningslære, førte til at Nils Fykman i 1883 fratrådte sin stilling som lærer i Sverige og reiste til USA. I 1888 ble han kalt til å tjene som pastor i Tabernaklet kirke i Chicago, Illinois, og senere i Salem, Minnesota. Etter 18 år, trakk Frykman seg tilbake og bosatte seg i 1907 i Minneapolis. Han hadde ellers en rekke styreverv og var blant annet leder av komiteen som publiserte den første svensk-amerikanske salmeboken for den uavhengige kirken i USA.
Vi siterer strofe fem (SaB):
Så reiser jeg trygt til mitt herlige land
Tross bølgene skyhøye går.
Om Frelseren sover i båten iblant,
Han er dog i båten om bord.
Kilder:
Sangboken (1962)
Sangboken (1983)
Oscar Lövgren (1964), sp. 213-218
Tobias Salmelid (1997), s. 119-120 og s. 201
Lars Aanestad (1965), bd 1, sp. 686-689 og sp. 970
Nils Fykman: Mina sångers historia (1912), s. 19-21