No koma Guds englar med helsing i sky.

Salmen er skrevet av Elias Blix i 1870 og revidert i 1875. Vi finner den i Norsk Salmebok som nummer 63 med åtte strofer og i Landstads reviderte salmebok som nummer 129 med seks strofer.

Vi siterer strofe en (NoS):

No koma Guds englar med helsing i sky,
Guds fred og velsigning dei bjoda.
No stig ifrå jordi ein helgasong ny,
som skal gjennom himmelen ljoda:
Guds fred og vel møtt,
du barn som er født!
Vår fredsfyrste høgt vere lova!

Strofen er skrevet ut fra juleevangeliet i Luk 2. Det var englene på marken som forkynte Guds fred. Og denne Guds fred går igjen som en rød tråd i alle strofene i salmen. Den norske kirken har vel kanskje ikke noen spesiell «engleteologi». Og englene skal da heller ikke påkalles. De er tjenere og har ikke noen selvstendig funksjon i Guds frelsesplan. Men englene er Guds budbærere: No koma Guds englar med helsing i sky. Det var en engel som forkynte for hyrdene på marken at Jesus var født. Og gjeterne gikk inn til Betlehem, og fant Josef, Maria og det lille barnet i krybben. De så og trodde og priste Gud.

Vi siterer strofe to (NoS):

Til frelsa den fyrste er kåra og krynd
og komen til løysing og lukka
for menneskeborn som er fødde i synd
og alt uti vogga må sukka.
Guds fred med dei små
som honom fekk sjå!
Vår fredsfyrste høgt vere lova!

På en mesterlig måte har Elias Blix også fått frem gleden over det som hendte på Betlehemsmarkene i julesalmen Kling no, klokka! Her er det både englesang og jubelrop. Vi siterer strofe tre fra Sangboken (1962): ”Englar kveda: Høyr den gleda / Høyr den gleda som her er hend / Lyset er runne / Livet er vunne / Livet er vunne: ein Frelsar send / Englar kveda: Høyr den gleda / Høyr den gleda som her er hend!” De korte verselinjene Lyset er runne / Livet er vunne og allitterasjonene er med på å under-streke budskapet. Det er selve livet og frelsen det gjelder. Julenatt ble det født en Frelser i Betlehem. Songar sæle / Englemæle, skriver han i strofe to. Englene lovsynger Gud og de er hans budbringere på jorden.

Vi siterer strofe tre (NoS):

I djupaste mørker vart himmelen klår,
då stjerna av Jakob seg viste.
I hardaste vinter det grønkar som vår,
og fagraste knupp spring av kviste.
Guds fred og god jol
med sumar og sol!
Vår fredsfyrste høgt vere lova!

Elias Blix er en mester i å kombinere julebudskapet med skifte i årstidene. Det var mørke og natt da Jesus ble født. Og selv om det ikke var snø, var det trolig kaldt på Betlehemsmarkene. Gjeterne hadde nok gjort opp ild både for å varme seg og for å skremme vekk villdyrene. Likevel ble de skremt opp av det sterke lyset: ”Det var noen gjetere der i nærheten som var ute på markene og holdt nattevakt over flokken sin. Med ett sto en Herrens engel foran dem, og Herrens herlighet lyste om dem. De ble overveldet av redsel. Men engelen sa til dem: «Frykt ikke! Se, jeg forkynner dere en stor glede, en glede for hele folket: I dag er det født dere en frelser i Davids by; han er Messias, Herren.” Luk 2, 8-11. Hos Blix kommer julen med grønn vår midt på hardeste vinteren og ”Guds fred og god jol / med sumar og sol / Vår fredsfyrste høgt vere lova!”

Vi siterer strofe fire (NoS):

Der ute er jordi so isende kald,
og trei stend svarte i skogen.
Men Isai stuv, som til frelsa er vald,
skyt livskvisten fager og mogen.
Guds fred med den tein
av grønkande grein!
Vår fredsfyrste høgt vere lova!

Samme natursymbolikken blir videreført i strofe fire. Jorden er isende kald og trærne står svarte i skogen. Men Guds frelse gir liv i de døde kvistene slik at grenene igjen blir grønne og friske. Slik er Guds fred: ”Vår fredsfyrste høgt vere lova!”

Vi siterer strofe fem (NoS):

No stjerna frå Betlehem lyser om land
frå høgsal til armaste hytta.
Det ljosnar so vent yver dalar og strand
der inn hennar strålar få glytta.
Guds fred yver mold!
Vår sol og vår skjold.
Vår fredsfyrste høgt vere lova!

Elias Blix ble født i Gildeskål i Nordland 24. februar 1836. Han tok teologisk embetseksamen i Kristiania i 1866 og ble professor i hebraisk i 1879. Fra 1884 til 1888 var Elias Blix kirkestatsråd i Johan Sverdrups regjering. I 1891 utga han salmeboken Nokre Salmar og denne samlingen ble godkjent til kirkebruk i 1892. Den inneholder bare hans egne tekster på nynorsk. Elias Blix døde i Kristiania 17. januar 1902. Han ligger begravd på Vår Frelsers kirkegård i Oslo.

Vi siterer strofe seks (NoS):

No ljodar ein lovsong frå alle Guds born,
på alle folks tungor dei kveda.
Så vide som klokkene tima frå tårn,
stig tonar av hugnad og gleda.
Alt kling som i kor:
Guds fred over jord!
Vår fredsfyrste høgt vere lova!

Mange av salmene til Elias Blix henter bilder fra Johannes-evangeliet som han bl. a. oversatte fra gresk til nynorsk. Han skriver om Jesus som veien, sannheten og livet. Og han bygger flere av sine salmer over hyrdemotivet. Mange av Blix-salmene henter og bilder fra norsk natur. Vi møter ham både i morgen- og kveldssalmene, i fedrelandssalmene og i sangen om våren fremfor noen: «No livnar det i lundar, no lauvast det i li”. Lyset og solen er og sterke Blix-motiver i tillegg til livet på sjøen slik han opplevde det som barn i Nordland.

Vi siterer strofe syv (NoS):

Lat gjetordet ganga frå grend og til grend,
så vide som tunga kan mæla,
om Sonen som er oss frå himmelen send
all verdi til siger og sæla!
Syng ut i kvar bygd:
Guds fred ifrå høgd!
Vår fredsfyrste høgt vere lova!

Elias Blix er en av våre aller største salmeforfattere. Han har satt dype spor etter seg både i norsk kristenliv og i samfunnet ellers. Blix er kjent for ettertiden både som målmann, politiker, teolog og som bibeloversetter. Men størst er nok arven etter ham som salmedikter. Tiden var for knapp til å skriva prekensamlinger eller store teologiske avhandlinger. Men i salmene fikk han utfolde og staka ut kursen for generasjoner av nynorskdiktere etter han. Elias Blix har diktet 130 egne salmer og oversatt 76 salmer til nynorsk. Vi finner 51 originale salmer av Elias Blix i Norsk Salmebok. For sin store samfunnsinnsats ble han bl. a. utnevnt til ridder og kommandør av St. Olavs orden.

Vi siterer strofe åtte (NoS):

Den freden meg fylgje frå vogga til grav,
meg hugge i såraste suter!
So seier eg når eg frå verdi fer av
og døyande hovudet luter:
Guds fred og farvel!
No sovnar eg sæl.
Vår fredsfyrste høgt vere lova!

Kilder:

Bibelen (2005)
Norsk Salmebok (1985)

Den frie norske salmesiden