Månedlige arkiver: januar 2017

Kom la oss kjærlig vandre

Publisert av
Svar

Kom la oss kjærlig vandre

Dette er en meget godt kjent salme skrevet av den tyske salmedikteren og lekpredikanten Gerhard Tersteegen i 1738. I Norsk Salmebok (1985) finner vi den som nummer 603 og der er den sitert med tre strofer. Hos Landstad hadde den imidlertid mange flere strofer. I Landstads Kirkesalmebog var salmen nummer 252. Salmen er nummer 759 i Nynorsk Salmebok og nummer 228 i Landstads reviderte salmebok. I Sangboken (1962) er den nummer 491 med tittelen Kom, brødre, la oss haste, mens den i Sangboken (1983) er nummer 565 med tittelen Kom, søsken la oss haste. Salmen benyttes ofte under vielser og det er nettopp kjærligheten som understrekes her.

Vi siterer strofe en (NoS):

Kom la oss kjærlig vandre
og legge hånd i hånd
og holde av hverandre
i dette trengsels land!
Som barn vi være må,
på veien ikke stride,
Guds engler ved vår side
som søsken med vil gå.

Dette er trolig salmens mest kjente strofe. Den brukes som avslutningsvers på utallige kristne møter og stevner. Og det er en strofe som taler sterkt om det kristne fellesskapet og båndene som binder de troende sammen. Vi er en stor søskenflokk på vei mot det himmelske hjem. Og fordi vi trenger hverandre, er det viktig å holde sammen. Og det er kjente bibelske sannheter som understrekes i salmen. De som er sterke i troen, tar seg av de som bir liggende etter. Her settes selvet til sides: «Vi som er sterke, må bære de svakes svakheter og ikke tenke på oss selv. Hver enkelt av oss skal tenke på det som er godt for vår neste, det som bygger opp.» (Rom 15, 1-2). Vi blir oppfordet til å bli sterke i troen, men kjærlighet står over alt: «Vær våkne, stå fast i troen, vær modige og sterke! La alt dere gjør, skje i kjærlighet«, skriver Paulus i 1 Kor 16, 13-14.

Vi siterer strofe to (NoS):

De sterkere de svake
skal hjelpe trofast frem,
så ingen går tilbake,
men sammen alle hjem.
Så fremad, la enhver
seg selv for intet akte,
og kun derefter trakte
at Gud ham allting er!

Også Tersteegen ga avkall på sitt eget for å tjene sine medmennekser. Allerede mens han gikk i handelslære, kom han i berøring med de pietistiske vekkelsene rundt Wilhelm Hoffman. Gerhard Tersteegen gjennomgikk en hard strid for å finne indre klarhet og fred. En dag var han på vei til en by i nærheten. Han fikk plutselig så store mavesmerter at han trodde han kom til å dø. Tersteegen falt på kne ved siden av veien og ba Gud om å spare livet hans slik at han fikk tid til å forberede seg for evigheten. Mens han ba, forsvant plagene og Tersteegen kunne fortsette. Han så på hendelsen som et Guds under og fra den dag overga Tersteegen seg til Gud uten forbehold, forteller Holsvik.

Vi siterer strofe tre (NoS):

O venn, o du utkårne,
vårt hjertes himmerik,
du evige enbårne,
som kom og ble oss lik,
du all vår salighet,
vår ros, vår sol, vår ære,
vi ønsker kun å være
hos deg i evighet.

Terstegeen hadde en svak helse. Han lå ofte syk og var overlatt til seg selv. Om dagen holdt han seg inne, men når han hadde krefter til det, oppsøkte han de fattige om kvelden etter at det var blitt mørkt. Og slik gikk det noen år før han kom inn i en ny åndelig krise. Han kjempet med tvil og anfektelse. Men også denne gangen ble han hjulpet: «Jeg lærte meg å tro på en Gud, som på de mest underbare måter trer meg nær i Jesus Kristus, og er min venn av bare barmhjertighet, tross min uverdighet», skriver han. Skjærtorsdag kveld i 1724 skrev han i sitt eget blod en pakt der han overga alt sitt eget til Gud. Det han opplevde, kalte han sin «andre omvendelse». Resten av sitt liv brukte han nå til sjelsorg og til forkynnelse av Guds Ord.

Vi siterer en strofe på dansk:

Det skal ej længe vare,
hold kun et lidet ud,
så skal vi hjemad fare
til Himlen, til vor Gud!
O, hvilken salighed,
når vi med alle fromme
hjem til vor Fader komme
og få en evig fred!

Kilder:

Norsk Salmebok (1985)
Landstads Kirkesalmebog (1910)

Bibelen (2005)

Oscar Løvgren: Psalm och Sånglexikon (1964)
Egil Sjåstad: Salmeskatter. Originaltekster, krydder og historiesus (2000)
Ivar Holsvik: Salmediktere i våre salmebøker (1950)

Gerhard Tersteegen på Wikipedia
Gerhard Tersteegen på Cyberhymnal

Under dine vingers skygge

Publisert av
Svar

Under dine vingers skygge.

Salmen er skrevet av den danske presten og salmedikteren Herman Andreas Timm i 1852. Vi finner salmen i Dansk Salmebog som nummer 50 med fem strofer. Melodien er ved J. P. E. Hartmann fra 1860. Salmen står for øvrig også i en eldre utgave av Hjemlandstoner (1947) som nummer 449. Den er delvis fornorsket og gjendiktet til norsk av Salmebloggeren (LeH) i 2013.

Vi siterer strofe en (LeH):

Under dine vingers skygge,
Herre la meg bo og bygge,
til du vil hjemkalle meg,
til mitt øye trett seg lukker,
til i dødens stund jeg sukker:
Herre ta min ånd til deg!

Herman Andreas Timm ble født i København 28. oktober 1800. Timm gikk syv år i Metropolitanskolen og tok teologisk embetseksamen i 1826. Samme år ble han kateket ved Trinitatis kirke før Timm fra 1835–1866 arbeidet som sogneprest i Store Magleby på Amager. Han deltok ellers aktivt i arbeidet for den ytre misjonen. Herman Andreas Timm døde i Store Magleby 4. november 1866 og ligger begravet på samme sted. Timm levde for øvrig enslig hele sitt liv.

Vi siterer strofe to (LeH):

Under dine vingers skygge,
bare der er livets lykke,
Åndens barnehjem på jord,
selv om vi fra paradiset
har ved Adams fall forliset,
atter spirer frem og gror.

Timm har utgitt en rekke sang- og salmesamlinger. I året 1834 kom Aandelige Sange som er skrevet til hans prekener over søndagens evangelietekster. Videre har han publisert Aftensangs-Psalmer i 1843, Huus-Psalmer i 1845, Psalmer ved Bibellæsning i 1851 og Christelige Sange i 1852. Samlingen Bibelske Digte, om Josef og hans brødre, ble utgitt i 1859.

Vi siterer strofe tre (LeH):

Under dine vingers skygge,
som i barndomshjemmet trygge,
vandrer vi tross storm og sludd;
fries vi enn ei for fare,
dog fra mørkets makt og snare
du bevarer oss, vår Gud.

Vi finner ellers at Timms salmer er preget av en enkel litterær stil med sterk åndelig appell. Han er lite original i sin diktning, men salmetekstene er inderlige og nådde inn til et stort antall mennesker blant den vanlige mann og kvinne i folket. Flere salmekjennere kritiserer imidlertid Timm for hans enkelhet og manglene forståelse av å begrense seg. De innrømmer likevel at en god del av hans diktning fortjener å bevares for ettertiden.

Vi siterer strofe fire (LeH):

Under dine vingers skygge
la kun korsets byrde trykke,
klage lyde på vår gang!
Fader! dine visdomshender
kors til seier du det vender,
klagerop til jubelsang.

I Dansk Salmebog fra 1953 er Timm representeret med fem salmer som alle ble brukt til langt opp i det 20. århundret. Den nyeste danske salmeboken har imidlertid bare tre salmer av Herman Andreas Timm. Vi har ikke noen salmer av ham i Norsk Salmebok. Derimot finner vi to salmer av Herman Andreas Timm i Nynorsk Salmebok.

Vi siterer strofe fem (LeH):

Under dine vingers skygge
la meg hjertets tempel smykke
med min tro, din kærlighet,
lys og renhet, kraft og varme,
at til sist i dine arme
jeg må sovne inn i fred!

Kilder:

Hjemlandstoner (1947)
Dansk Salmebog (2003)

P. E. Rynning (1967), s. 286 og 3591

Herman Andreas Timm på Den Danske Salmebog Online
Herman Andreas Timm på Den Store Danske Encyklopædi
Herman Andreas Timm på Wikipedia

Her møtes alle veie

Publisert av
Svar

Her møtes alle veie.

Salmen er skrevet av den danske salmedikteren Nikolaj Frederik Severin Grundtvig i 1824. Vi finner den i Norsk Salmebok (NoS) som nummer 826 med tre strofer. Salmen er plassert under temaet ”Livets forgjengelighet”. Melodien er ved Hans Leo Hassler fra 1601.

Vi siterer strofe en (NoS):

Her møtes alle veie
på gravens bratte rand,
her er vårt siste leie
i skyggers mørke land.
Her synker alle hender,
her visner hver en krans,
her samles muldens frender,
her falmer støvets glans.

Dansk Salmebog (1953) hadde salmen som nummer 635, men den kom ikke med i den nye danske salmeboken. I tillegg til den norske salmeboken fra 1985, finner vi ellers salmen i den færøyiske, svensk-finske og finsk-finske salmeboken. Salmen Her møtes alle veie kom ikke med i Norsk Salmebok (2013).

Vi siterer strofe to (NoS):

Men han som tok med glede
imot oss i vår dåp,
forbyr vår søskenkjede
å sørge uten håp.
Hvor, til Gud Faders ære,
vår drott med seier fór,
der skal hans tjener være
med ham, sin Herre stor.

Salmen er en leilighetssalme. Den er skrevet til grosserer Jens Harboes begravelse 14. september 1824. Men selv om salmen er en begravelsessalme, skinner likevel Grundstvigs lyse kristendomsfortsåelse gjennom i salmen: ”Så smile da hvert øye / selv gjennom tåresky / Vi skimter i det høye / det store morgengry!” Grundtvig har målet for øyet. Livet på jorden er ikke vår endelige bestemmelse: ”Med takk vi folder hender / i Jesu Kristi navn / for støvets veier ender / i herlighetens havn!”. Vi finner ellers salmen i Landstads reviderte salmebok som nummer 741 med tre strofer. Salmen står her plassert under temaet ”Sykeleie, død, jordeferd”. Salmen som på dansk heter Her mødes alle veje er opprinnelig på åtte strofer.

Vi siterer strofe tre (NoS):

Så smile da hvert øye
selv gjennom tåresky.
Vi skimter i det høye
det store morgengry!
Med takk vi folder hender
i Jesu Kristi navn,
for støvets veier ender
i herlighetens havn!

Kilder:

Norsk Salmebok (1985)

John Stene (1933), s. 83
Tobias Salmelid (1997), s. 160
Lars Aanestad (1962), bd 1, sp. 901
P E. Rynning (1967), s. 102

Nikolaj Frederik Severin Grundtvig på Wikipedia

Nu solen går ned

Publisert av
Svar
Nu solen går ned.
Salmen er skrevet av presten og samedikteren Samuel Olsen Bruun i 1695. Vi finner den i Norsk Salmebok som nummer 809, i Ære være Gud (ÆvG) som nummer 41 og i Lov Herren som nummer 704 med fire strofer. Den synges til en folketone fra Vestfold, men det finnes også en folketone frå Ørsta etter Karen Sandvik, og arrangert for kor av Terje Aarset, til denne salmen.
Vi siterer strofe en (ÆvG):
Nu solen går ned,
og aftenen breder på jorden sin fred.
Småfuglene flyver til redene hen,
og blomsten har lukket sitt øye igjen.
Så lukker seg også mitt hjerte i lønn
med takk og med bønn, med takk og med bønn.
Samuel Olsen Bruun er født i Barbu ved Arendal rundt år 1660. Hans far var gjestgiver Oluf Jensen, hans mor Else Henriksdatter. Etter skolegang i Aalborg og studieopphold i København kom Bruun tilbake til Norge i 1680-årene. Han ble kapellan i Kragerø i 1686 og er kjent for å ha skrevet både salmer og bønnebøker. Samuel Olsen Bruun levde her som prest “under megen sykelighet til sin død 8. januar 1694″, skriver Blom Svendsen.
Vi siterer strofe to (ÆvG):
Ha takk for idag,
Gud Fader i himlen, som fremmet min sak!
Du har meg beskyttet, alt ondt fra meg vendt,
mitt arbeid velsignet, og lykke meg sendt.
Så mildt og så stille rant timene hen,
jeg takker igjen, jeg takker igjen.
Landstads Kirkesalmebog hadde med to originale Bruun-salmer. Det er salmene I Jesu Navn fra Hjemmehavn og Nu Solen gaar Ned. Denne siste aftensalmen hetSee Solen gaaer neer og ble i sin tid bearbeidet av Landstad. Vi finner den i tillegg i Landstads reviderte salmebok.
Vi siterer strofe tre (ÆvG):
Forlat meg, min Gud,
alt hva jeg har syndet imot dine bud!
Du prøver mitt hjerte og kjenner mitt pund,
du hørte hvert ord som gikk ut av min munn,
La alt som jeg gjorde av syndig og slemt,
bli tilgitt og glemt, bli tilgitt og glemt!
Men Bruuns salmer har også vært kjente og kjære mange steder utenom salmebøkene. Hans Siungende Tidsfordriv (Dend siungende Tids-Fordrif) var meget populær i Norge og kom ut i flere opplag til langt ut på 1800-tallet, skriver Dahl. På Vestlandet har særlig hans morgensalme Jeg staar nu op i Herrens Navn vært kjent. Bruuns diktning har levd på folkemunne til slutten av 1800-tallet, skriver Rynning.
Vi siterer strofe fire (ÆvG):
Jeg vet du det gjør.
Jeg slukker mitt lys og jeg lukker min dør.
Jeg går til mitt leie og legger meg ned,
Gud, la meg få sove i trygghet i fred!
Min Jesus, nu hviler jeg glad i din hånd
med legem og ånd, med legem og ånd!
Kilder:
Norsk Salmebok (1985)
Ære være Gud (1984)
Lov Herren (2000)

Den frie norske salmesiden

Det var en som var villig

Publisert av
Svar

Det var en som var villig å dø i mitt sted.

Sangen er skrevet av Carrie E. Breck i 1900. Vi finner den i Sangboken (SaB) med fire strofer. Den ble oversatt til norsk av Thomas Bull Barratt i 1911 og vi finner den også i Frelsesarmeens sangbok som nummer 18. I Sangboken står sangen som nummer 246 under temaet “Forsoning og rettferdiggjørelse” med fire strofer.

Vi siterer strofe en (SaB):

Det var en som var villig å dø i mitt sted,
For at jeg skulle leve ved ham.
Ja, til korset han gikk hvor han kjøpte meg fred,
Da han sonet min synd, det Guds Lam.

Carrie E. Breck ble født 22. januar 1855 i Walden i Vermont. Hun levde det meste av sitt liv i Portland i Oregon sammen med mann og fem døtre. Mrs. Beck er kjent som en dypt gudhengiven kristen og en livslang presbyterianer. Hun skrev mer enn 2.000 dikt og en rekke av dem har blitt salme- og sangtekster. Det inkluderer sanger på norsk som Det var en som var villig å dø i mitt sted, En underfull Frelser jeg eier og Tenk når jeg min Frelser skuer. Alle disse tre finner vi i Sangboken, men Carrie E. Beck er ikke representert med noen salme i Norsk Salmebok.

Vi siterer strofe to ( SaB):

Han er mild og tålmodig som ingen på jord,
Mens for slagget han renser sitt gull.
Det er ingen fordømmelse lyder hans ord, –
Men forløsning så fri og så full.

Fru Carrie E. Breck har etterlatt oss følgende kommentar til sitt travle liv som hustru, mor og forfatter: “Jeg skrev ned vers under alle omstendigheter; over en tøykurv, med en baby på armen, og noen ganger til og med mens jeg tørket eller vasket tallerkener – mine tanker formet seg til poesi”. Men interessant nok, det er sagt om Carrie E. Breck at hun kunne ikke synge en eneste tone. Men hun hadde følelse for rytme og hun elsket musikk.

Vi siterer strofe tre (SaB):

Jeg meg klynger til Jesus, vil aldri gå bort,
Det er fryd på de gjenløstes veg.
Det er sang på min vandring til himmelens port:
Hver en synd tok min Frelser på seg!

Carrie E. Breck vokste opp i et gudfryktig hjem hvor bønn og bibellesing var daglige vaner. Og fra sin tidligste ungdom skrev hun sanger og fortellinger. Men da hun i 1884 ble gift med den amerikanske sangforfatteren Frank A. Breck, strakk ikke tiden til mellom alle huslige sysler og plikter. I tillegg var hennes helbred ikke så særlig god. Men hun hadde en liten notatblokk som hun ofte noterte i og formet tankene til sanger i ledige stunder. Det var hennes måte å tjene sin Frelser på. Carrie E. Breck døde i Portland i Oregon 27. mars 1934, 79 år gammel.

Vi siterer strofe fire (SaB):

Under Frelserens banner jeg glad skrider frem,
Og som han er, skal jeg bli engang.
På min veg mot det evige himmelske hjem Vil jeg prise ham glad med min sang.

Kor:

Alt som var meg imot,
ble utslettet med blod,
det ble naglet til korset med ham.
Hvilken byrde han bar
da han sonoffer var
og tok bort all min synd og min skam!

Kilder:

Sangboken (1983)

Lars Aanestad (1962), bd 1, sp. 308-309
Tobias Salmelid (1997), s. 42-43 og 64-75
Haakon Dahlstrøm (1990), bd 1, s. 79-80

Carrie E. Breck på Wikipedia
Carrie E. Breck på CyberHymnal

Korset vil jeg aldri svike

Publisert av
Svar

Korset vil jeg aldri svike.

Salmen er skrevet av Hans Adolph Brorson og publisert i Svane-Sang i 1765. Vi finner salmen Korset vil jeg aldri svike i Norsk Salmebok (NoS) som nummer 75 under ”Stefanusdagen” og i den katolske salmeboken Lov Herren som nummer 636 med to strofer. I Landstads reviderte salmebok står salmen som nummer 467 under ”6. søndag etter påske”.

Vi siterer strofe en (NoS):

Korset vil jeg aldri svike,
som så salig bliver endt.
Skulle jeg en kristen være
uten Kristi kors å bære?
Jesus har dog i sitt rike
aldri den disippel kjent.
Korset vil jeg aldri svike,
som så salig bliver endt.

Dette er en salme om å holde ut i prøvelser og se fremover mot det fullkomne Guds rike hvor det ikke er noen trengsler mer: «Tenk ikke bare på deres eget beste, men også på de andres. Vis samme sinnelag som Kristus Jesus! Han var i Guds skikkelse og så det ikke som et rov å være Gud lik, men ga avkall på sitt eget, tok på seg tjenerskikkelse og ble mennesker lik. Da han sto fram som menneske, fornedret han seg selv og ble lydig til døden, ja, døden på korset. Derfor har også Gud opphøyet ham til det høyeste og gitt ham navnet over alle navn. I Jesu navn skal derfor hvert kne bøye seg, i himmelen, på jorden og under jorden, og hver tunge skal bekjenne at Jesus Kristus er Herre, Gud vår Far til ære!» (Fil 2, 4-11).

Med blikket festet på Jesus, får vi frimodighet på vandringen til det skjønne løftenes land: «… med blikket festet på Jesus, han som er troens opphavsmann og fullender. For å oppnå den glede som ventet ham, led han tålmodig korset, uten å akte vanæren, og har nå satt seg på høyre side av Guds trone. Ja, gi akt på ham som utholdt en slik motstand fra syndere, for at dere ikke skal gå trett i deres sjeler og bli motløse.» (Heb 12, 2-3).

Vi siterer strofe to (NoS):

På de mørke ørkenganger
følger siden løftets land.
Har vi trengsel alle vegne,
er det kun for litt å regne
mot de klare frydesanger
i fullkommenhetens stand.
På de mørke ørkenganger.
følger siden løftets land.

Kilder:

Bibelen (2005)

Norsk Salmebok (1985)
Landstads reviderte salmebok (1960)

Salmen på Lov Herren
Salmen på Arkiv for Dansk Litteratur

Guds godhet vil vi prise

Publisert av
Svar

Guds godhet vil vi prise.

Tekst er ved Paul Eber fra 1571. Tittelen på tysk var Helfft mir Gotts güte preisen. Salmen ble oversatt til dansk av R. Katholm. Melodien på norsk er en folketone fra Setesdal etter Hallvard Dale. Vi finner salmen i Landstad Kirkesalmebog (LK) som nummer 164 med seks strofer. Salmen står plassert under “Nyttårsdag“.

Vi siterer strofe en (LK):

Guds godhet vil vi prise,
vi kristne, store, små,
den opp med sang og vise
at han å takke gå,
for de velgjerninger,
som dette år forgangen
han haver gjort for mangen
alt både fjern og nær.

Paul Eber ble født i Kitzingen i Franken i Tyskland 8. november som sønn av en skredder i Bayern. Han ble i 1523 sendt på gymnasium, men tok ellers sin utdannelse i Nürnberg og Wittenberg hvor Eber ble en nær venn av Martin Luthers gode venn, Philipp Melanchthon. Paul Eber ble uteksaminert i 1536 og ble deretter lærer ved det filosofiske fakultetet. I 1541 ble Paul Eber utnevnt til professor i latinsk grammatikk i Wittenberg og i 1557 til professor i hebraisk. Han ble ordinert til prest i 1558 og tilsatt som hoffpredikant og bypredikant. Eber avsluttet sin karriere som generalsuperintendent i Wittenberg og med DD graden fra universitetet i 1559.

Vi siterer strofe to (LK):

Først lader oss betrakte
den Herre Guds miskunn,
og ikke ringeakte
hans godhet mangelund.
Med takk vi tenke på,
hva han i år har givet,
mat, drikke, kleder, livet
for store og for små.

Under reformasjonen spilte Paul Eber en viktig rolle som megler mellom ekstreme ytterpunkter. Men etter Melanchthons død i 1560, måtte han også engasjere seg i ulike kontroverser med kalvinistene. Paul Eber regnes sammen med Luther som en av de dyktigste poetene av Wittenbergskolen. Hans salmer utmerker seg ved sin barnlige ånd og sin vakre enkelhet. Vi kjenner til 17 salmer fra hans hånd. Paul Eber døde i Wittenberg 10. desember 1569, 58 år gammel.

Vi siterer strofe tre (LK):

Embeter, skoler, kirke
ga han god ro og fred,
og lot sin vingård dyrke
hos oss på dette sted!
Utav hans milde hånd
er gode tider blevet,
fordervelsen bortdrevet
fra disse kristne land.

Paul Eber er representert i Norsk Salmebok med to salmer. I tillegg til denne, er det Du Herre Jesus, Gud og mann som vi finner som nummer 834 i salmeboken vår. Den danske salmeboken har fire salmer etter Paul Eber. Det er: Vor Herre Jesus, Gud og mand, Når syn og hørelse forgår, Når i den største nød vi stå og Guds godhed vil vi prise. Den svenske salmeboken har När vi i högsta nöden står, publisert i 1986 års psalmbok som nummer 540.

Vi siterer strofe fire (LK):

Han haver oss bevaret,
og været nådefull,
men hadde han fremfaret
etter vår synd og skyld,
og sendt sin straff herinn,
vi hadde lengst vært øde,
av sorg og skade øde
for hver misgjerning sin.

Dahle opplyser at Paul Eber er rangert som nummer to etter Luther som salmedikter etter Wittenbergskolen. Han skrev alt i alt 17 hymner eller salmer. Flere av disse var skrevet spesielt for barn og det ble satt lutherske melodier til salmene. Ebers salmediktning er ikke omfattende, men likevel betydningsfull. Paul Eber forener GT’s syndserkjennelse med NT’s fortrøstning til Guds grenseløse nåde og barmhjertighet. Selv fremhever han i sitt forord til Nicolaus Hermans evangeliesanger (1560) rimets og melodiens pedagogiske formål. Det hjelper en til å ta vare på salmene og med dem også Guds Ord.

Vi siterer strofe fem (LK):

Hans faderhjerte kjennes
heruti mot oss visst;
når vi fra syndes vendes,
og tro på Jesus Krist,
og ærlig til ham går,
forlater han oss brøden,
forminsker dertil døden,
og trolig med oss står.

Salmene til Paul Eber ble snart viden kjent. I de følgende år, og ikke minst under 30-årskrigens herjinger, så var det få salmer som ble mer benyttet både privat og offentlig enn nettopp Paul Ebers salmer. Gamle Landstad hadde flere av hans salmer, men Eber kom ikke med i Norsk Salmebok (2013). Der er han helt ute. Derimot var den gamle salmen Guds godhet vil vi prise godt kjent i tidligere tider. Salmen ble ofte benyttet ved husandakten nyttårsaften. Siste strofe ble da gjenre sunget tre ganger. Kun siste verselinje ble byttet ut: Giv oss et gledligt år, Giv oss er fredligt år og Giv oss et fruktbart år! Noen regnet nesten strofen For sådan mildhets gave for en egen salme. Det er lokale varianter av den siste strofen.

Vi siterer strofe seks (LK):

For sådan mildhets gaver,
O Fader i himmerik,
Som du oss givet haver,
Vi takke inderlig!
I Jesu navn vi står
Og bede deg så såre
Legg oss god lykke fore,
Giv oss er gledligt år!
Giv oss et fredligt år!
Giv oss et fruktbart år!

Kilder:

Landstad Kirkesalmebog

Tobias Salmelid (1997), s. 88
John Steene (1933), s. 26
Lars Aanestad (1962), bd 1, sp. 513-514
Anne Kristin Aasmundtveit (1995), s. 25

Paul Eber på Wikipedia
Paul Eber på CyberHymnal

For sådan mildhets gave på dahlin.no

En annen variant av siste strofen
En tredje variant av siste strofen