Guds godhet vil vi prise

Guds godhet vil vi prise.

Tekst er ved Paul Eber fra 1571. Tittelen på tysk var Helfft mir Gotts güte preisen. Salmen ble oversatt til dansk av R. Katholm. Melodien på norsk er en folketone fra Setesdal etter Hallvard Dale. Vi finner salmen i Landstad Kirkesalmebog (LK) som nummer 164 med seks strofer. Salmen står plassert under “Nyttårsdag“.

Vi siterer strofe en (LK):

Guds godhet vil vi prise,
vi kristne, store, små,
den opp med sang og vise
at han å takke gå,
for de velgjerninger,
som dette år forgangen
han haver gjort for mangen
alt både fjern og nær.

Paul Eber ble født i Kitzingen i Franken i Tyskland 8. november som sønn av en skredder i Bayern. Han ble i 1523 sendt på gymnasium, men tok ellers sin utdannelse i Nürnberg og Wittenberg hvor Eber ble en nær venn av Martin Luthers gode venn, Philipp Melanchthon. Paul Eber ble uteksaminert i 1536 og ble deretter lærer ved det filosofiske fakultetet. I 1541 ble Paul Eber utnevnt til professor i latinsk grammatikk i Wittenberg og i 1557 til professor i hebraisk. Han ble ordinert til prest i 1558 og tilsatt som hoffpredikant og bypredikant. Eber avsluttet sin karriere som generalsuperintendent i Wittenberg og med DD graden fra universitetet i 1559.

Vi siterer strofe to (LK):

Først lader oss betrakte
den Herre Guds miskunn,
og ikke ringeakte
hans godhet mangelund.
Med takk vi tenke på,
hva han i år har givet,
mat, drikke, kleder, livet
for store og for små.

Under reformasjonen spilte Paul Eber en viktig rolle som megler mellom ekstreme ytterpunkter. Men etter Melanchthons død i 1560, måtte han også engasjere seg i ulike kontroverser med kalvinistene. Paul Eber regnes sammen med Luther som en av de dyktigste poetene av Wittenbergskolen. Hans salmer utmerker seg ved sin barnlige ånd og sin vakre enkelhet. Vi kjenner til 17 salmer fra hans hånd. Paul Eber døde i Wittenberg 10. desember 1569, 58 år gammel.

Vi siterer strofe tre (LK):

Embeter, skoler, kirke
ga han god ro og fred,
og lot sin vingård dyrke
hos oss på dette sted!
Utav hans milde hånd
er gode tider blevet,
fordervelsen bortdrevet
fra disse kristne land.

Paul Eber er representert i Norsk Salmebok med to salmer. I tillegg til denne, er det Du Herre Jesus, Gud og mann som vi finner som nummer 834 i salmeboken vår. Den danske salmeboken har fire salmer etter Paul Eber. Det er: Vor Herre Jesus, Gud og mand, Når syn og hørelse forgår, Når i den største nød vi stå og Guds godhed vil vi prise. Den svenske salmeboken har När vi i högsta nöden står, publisert i 1986 års psalmbok som nummer 540.

Vi siterer strofe fire (LK):

Han haver oss bevaret,
og været nådefull,
men hadde han fremfaret
etter vår synd og skyld,
og sendt sin straff herinn,
vi hadde lengst vært øde,
av sorg og skade øde
for hver misgjerning sin.

Dahle opplyser at Paul Eber er rangert som nummer to etter Luther som salmedikter etter Wittenbergskolen. Han skrev alt i alt 17 hymner eller salmer. Flere av disse var skrevet spesielt for barn og det ble satt lutherske melodier til salmene. Ebers salmediktning er ikke omfattende, men likevel betydningsfull. Paul Eber forener GT’s syndserkjennelse med NT’s fortrøstning til Guds grenseløse nåde og barmhjertighet. Selv fremhever han i sitt forord til Nicolaus Hermans evangeliesanger (1560) rimets og melodiens pedagogiske formål. Det hjelper en til å ta vare på salmene og med dem også Guds Ord.

Vi siterer strofe fem (LK):

Hans faderhjerte kjennes
heruti mot oss visst;
når vi fra syndes vendes,
og tro på Jesus Krist,
og ærlig til ham går,
forlater han oss brøden,
forminsker dertil døden,
og trolig med oss står.

Salmene til Paul Eber ble snart viden kjent. I de følgende år, og ikke minst under 30-årskrigens herjinger, så var det få salmer som ble mer benyttet både privat og offentlig enn nettopp Paul Ebers salmer. Gamle Landstad hadde flere av hans salmer, men Eber kom ikke med i Norsk Salmebok (2013). Der er han helt ute. Derimot var den gamle salmen Guds godhet vil vi prise godt kjent i tidligere tider. Salmen ble ofte benyttet ved husandakten nyttårsaften. Siste strofe ble da gjenre sunget tre ganger. Kun siste verselinje ble byttet ut: Giv oss et gledligt år, Giv oss er fredligt år og Giv oss et fruktbart år! Noen regnet nesten strofen For sådan mildhets gave for en egen salme. Det er lokale varianter av den siste strofen.

Vi siterer strofe seks (LK):

For sådan mildhets gaver,
O Fader i himmerik,
Som du oss givet haver,
Vi takke inderlig!
I Jesu navn vi står
Og bede deg så såre
Legg oss god lykke fore,
Giv oss er gledligt år!
Giv oss et fredligt år!
Giv oss et fruktbart år!

Kilder:

Landstad Kirkesalmebog

Tobias Salmelid (1997), s. 88
John Steene (1933), s. 26
Lars Aanestad (1962), bd 1, sp. 513-514
Anne Kristin Aasmundtveit (1995), s. 25

Paul Eber på Wikipedia
Paul Eber på CyberHymnal

For sådan mildhets gave på dahlin.no

En annen variant av siste strofen
En tredje variant av siste strofen

O Herre Krist sann Gud og mann

O Herre Krist, sann Gud og mann.

Salmen er skrevet av den tyske salmedikteren Paul Eber i 1560. Den ble oversatt til nynorsk av Bernt Støylen i 1920 og av Jr. J. Ørjavik i 1975. Vi finner salmen i Landstads reviderte salmebok (LR) fra 1960 som nummer 603 med fem strofer og Norsk Salmebok fra 1985 som nummer 834 med tre strofer. I Landstad Kirkesalmebog (LK) finner vi salmen på bokmål som nummer 548 med åtte strofer i en oversettelse av Landstad selv. Salmen ble ellers oversatt til dansk av Rasmus Katholm i 1569. Den siteres i svakt normalisert av Salmebloggeren etter LR.

Vi siterer strofe en (LR):

O Herre Krist, sann Gud og mann,
Som all den pine tenkes kan
Har tålt for meg til korsets død
Og frelst min sjel fra evig nød.

Salmen handler om døden. Norsk Salmebok har da også plassert salmen under temaet «Foran døden». Det er en salme om å bli bevart i troen gjennom livets siste bitre strid.

Vi siterer strofe to (LR):

O du som er av nåde full,
Jeg beder: Vær meg synder hull
Når jeg er stedt i siste nød
Og strider med den bitre død!

For noen blir den siste avskjed en tung og smertefull kamp. For andre er oppbruddet enklere. Men felles for alle er det at en dag sanser vi ikke mer. Vi kan verken se, høre eller snakke mer når døden har gjestet oss. Men dør vi salig i troen på Kristus, så er det også en dag slutt på smerten, tårene, savnet og prøvelsene. Da trøstes vi i Abrahams skjød.

Vi siterer strofe tre (LR):

Når øyet brister, syn forgår,
Når øret høre ei formår,
Din hjelp, o Jesus Krist, meg unn,
Vær hos meg i min siste stund!

Paul Eber er representert i Norsk Salmebok (1985) med salmene Når vi i største vi ser (NoS 239) og Du Herre Jesus, Gud og mann (NoS 834). Landstad Kirkesamebog hadde imidlertid tre salmer av ham. Det var Herre Jesus Krist, sand Gud og mand, Naar vi i største Nøden staa og Guds Godhed vil vi prise. Men Paul Eber er ikke representert med noen salme i Norsk Salmebok (2013).

Vi siterer strofe fire (LR):

Når bort skal fare da min ånd,
Motta den, Herre, i din hånd;
Mitt legeme gi hvile blid,
Å sove ut fra all sin strid!

Salmen er ”en bønn til Kristus om en salig avskjed fra dette eledige, bedrøvelige liv.” (Aanestad). Den er skrevet som en dødsberedelsessalme. Konrad Amelin kaller den for ”hymnologiens smertensbarn”, skriver Aanestad videre. Opprinnelig var salmen skrevet for Paul Ebers døtre. Den ble fort kjent og gjorde et sterkt inntrykk.

Vi siterer den siste strofen (LR):

En glad oppstandelse meg gi,
På dommedag min talsmann bli,
På mine synder mer ei tenk,
Men evig liv meg nådig skjenk!

Kilder:

Norsk Salmebok (1985)
Landstads reviderte salmebok (1960)
Landstad Kirkesalmebog (1870)

P. E. Rynning (1967), s. 107
Tobias Salmelid (1997), s. 82
Lars Aanestad (1965), bd 2, sp. 566-568

Om salmen på Wikipedia
Salmen spilt på YouTube

Når syn og hørsel her forgår

Når syn og hørsel her forgår.

Salmen er skrevet av den tyske presten, professoren og salmedikteren Paul Eber i årene 1557 og 1560. Vi finner den i Dansk Salmebog (DaS) som nummer 527 med fire strofer. Salmen er dels oversatt og fornorsket av Salmebloggeren (LeH) i 2013.

Vi siterer strofe en (DaS):

Når syn og hørsel her forgår,
når jeg å tale ei formår,
når ingen her meg hjelpe kan,
da vær meg nær, min Frelsermann!

Salmen ble oversatt til dansk av presten og professoren Rasmus Katholm i 1569 og til dansk-norsk av presten, salmedikteren og salmebokutgiveren Wilhelm Andreas Wexels i 1840.

Vi siterer strofe to (DaS):

De onde ånder fra meg driv,
og med din Ånd hos meg forbliv!
Forkort meg dødens kval og ve,
og la meg snart ditt ansikt se!

Paul Eber har vært innom samme tema i en annen salme. Der er en av strofene slik på norsk: «Når øyet brister, syn forgår / Når øret høre ei formår / Din hjelp, o Jesus Krist, meg unn / Vær hos meg i min siste stund!» På tysk heter denne salmen
Herr Jesu Christ, wahr’ Mensch und Gott. Koralen til salmen et skrevet av Johann Sebastian Bach og vi finner den som BWV 127. Musikken ble uroppført i Leipzig 11. februar 1725.

Vi siterer strofe tre (DaS):

Det legeme, som Gud meg gav,
la sove trygt uti sin grav,
inntil du komme skal herned,
ditt frelste folk til evig fred!

Sitatet fra forrige avsnitt er hentet fra en kjent dødsforberedelsessalme av Paul Eber. Tittelen på denne salmen er O Herre Krist, sann Gud og mann. På samme måte som i vår salme så skriver dikteren nettopp om syn og hørsel også i denne salmen. Siste strofe i vår salme er imidlertid en bønn til Herren om å få en lykkelig oppstandelse og om å bli tatt imot av Gud i hans evige rike.

Vi siterer strofe fïre (DaS):

En glad oppstandelse meg gi,
på dommedag min talsmann bli!
Lukk du ditt rike opp for meg
å bo i evig fryd hos deg!

Kilder:

Dansk Salmebog (2003)

Tobias Salmelid (1997), s. 88
Lars Aanestad (1962), bd 1, sp. 513-514

Paul Eber på Wikipedia
Paul Eber på CyberHymnal

Salmen på Danske Salmebog Online

Når i vår største nød vi ser

Når vi i største nød mon stå.

Salmen er skrevet av den tyske teologen, biskopen og salmedikteren Paul Eber i 1560. Salmen er på syv strofer og vi finner den gjengitt i Norsk Salmebok som nummer 239 med seks strofer og i Landstads reviderte salmebok (LR) som nummer 197 med seks strofer.

Vi siterer strofe en (LR):

Når vi i største nød mon stå
Og ikke vet hvor vi skal gå,
Og finner ingen hjelp og råd,
Om enn vi gikk med hjertens gråt.

Etter et år i latinskole tvang sykdom og et fall fra hesteryggen Paul Eber til langvarig sykeopphold, men han fullførte med offentlig støtte gymnasiet i Nürnberg og begynte å lese teologi på universitetet i Wittenberg. Eber var student både under Melanchthon og Luther. I 1558 etterfulgte han Bugenhagen som prest i Wittenberg slottskirke.

Vi siterer strofe to (LR):

Da er vår trøst i sådan men
Å komme sammen hver og en
Og deg påkalle, Herre Gud,
Om hjelp alt på ditt ord og bud.

Det har vært hevdet at denne salmen er basert på den latinsk hymnen In tenebris nostrae et dense caligine mentis. Men selve tilblivelesdatoen er ikke kjent. Noen mener likevel at salmen ble komponert på Kristi himmelfartsdag i 1547 etter at keiser Karl V hadde seiret i slaget ved Muhlberg.

Vi siterer strofe tre (LR):

Så kommer vi som du oss bød,
Og klager deg vår store nød,
At vi er nu så helt forlatt,
Av sorg og fristelse omsatt.

Norsk Salmebok oppgir at salmen er skrevet på bakgrunn av 2. Krøn 20, 9. Andre kilder hevder at utgangspunktet for salmen er 2. Krøn 20, 12. Vi siterer derfor hele tekstavsnittet: «Kommer det noen ulykke over oss, sverd, straffedom, pest eller hungersnød, da vil vi stille oss foran dette huset, for ditt åsyn; for i dette huset bor ditt navn. Vi vil rope til deg i vår nød, og du vil høre og hjelpe.» Se nå på ammonittene og moabittene og dem som bor i Se’ir-fjellene, disse folkene som du ikke lot israelittene trenge inn iblant da de kom fra Egypt; de bøyde av og drog bort uten å ødelegge dem. Men se hvordan de lønner oss! Nå kommer de og vil drive oss ut av det landet som er ditt, og som du har gitt oss til eiendom. Vår Gud, vil du ikke holde dom over dem? For vi har ikke styrke nok til å stå imot denne store hæren som kommer mot oss. Vi vet ikke hva vi skal gjøre; men våre øyne er vendt mot deg.

Vi siterer strofe fire (LR):

Sku ei vår synd med øyet ditt,
Si oss fra den av nåde den kvitt;
Stå oss i våre trengsler bi,
Gjør oss fra alle plager fri!

Den tyske salmeteksten er Wenn wir in höchsten nöten sind. På engelsk heter salmen When in the hour of utmost need, oversatt av Catherine Winkworth i 1858. Melodien er In Höchsten Nöten (1545). Norsk Salmebok har Lyon (1543).

Vi siterer strofe fem (LR):

Som du har lovet nåderik,
Hver den som beder uten svik,
I Sønnens navn, den Herre Krist,
Vår Frelser og vår talsmann visst,-

Salmen er oversatt til norsk i 1979. Den er derfor ikke frigitt for sitat utover det som er bestemt i åndsverkloven. Det finnes imidlertid også en dansk oversettelse av salmen fra 1853 ved N. F. S. Grundtvigs. I den danske salmeboken er salmen gjengitt med fem strofer. Salmen vår er sitert etter Landstad i Hans Thomissøns oversettelse, i svakt normalisert form.

Vi siterer strofe seks (LR):

At vi så kan av hjertens grunn
Med glede takke deg hver stund
Og lyde deg med største flid,
Og love deg til evig tid!

Kilder:

Bibelen (2005)

Norsk Salmebok (1985)
Landstads reviderte salmebok (1960)

Eivind Brager: Tonen som bærer (1983)

Tobias Salmelid (1997), s. 302
Lars Aanestad (1962), bd. 1, sp. 513-514

Salmen på Danske Salmebog Online

Paul Eber på Wikipedia
Paul Eber på CyberHymnal