O Fader la ditt ord din Ånd

O Fader, la ditt ord, din Ånd.

Salmen er skrevet av Hans Adolph Brorson og publisert i Svane-Sang i 1765. Vi finner den i Norsk Salmebok (NoS) som nummer 530 med tre strofer. På dansk heter salmen Ak, Fader! lad dit ord og Ånd og vi finner den i Dansk Salmebog som nummer 347 med tre strofer. Originaltittelen er Ak Fader! lad dit Ord og Aand og salmen står ellers både hos Landstad og hos Blix. Salmen er tatt inn i Norsk Salmebok (2013) som nummer 525 med tre strofer. Den står plassert under «Kirken og det kristne fellesskapet». Melodien er ved Ludvig M. Lindeman fra 1871.

Vi siterer strofe en (NoS):

O Fader, la ditt ord, din Ånd
hos oss få overhånd!
Og se hvor full din urtegård
av torn og tistel står!
Din vekst du har vel her,
men akk, hvor tynn den er!
Hvor lite er dog kraften kjent
av ord og sakrament!

Salmen O Fader, la ditt ord, din Ånd ble funnet blant Hans Adolph Brorsons etterlatte papirer. Etter hans død fant en 70 åndelige sanger og salmer fra de siste år han levet. De er alle sammen betydelig kortere enn hans tidlige salmer og er ellers skrevet til populær verdslig musikk. Diktene ble utgitt av sønnen Broder Brorson, i 1765, under tittelen Svane-Sang. Ifølge forordet ville Brorson oppmuntre seg selv og sin familie med dem uten at han egentlig hadde tenkt å publisere sangene.

Vi siterer strofe to (NoS):

O Jesus, Jesus, kom dog snart
og se din vingårds art!
Av døpte vrimler stad og land,
men hvor er troens brann?
Hva hjelper det vi vet
du døden for oss led,
når vi ei står mot Satans verk
i troen frisk og sterk?

Denne salmen har et annet preg enn salmene i for eksempel Troens rare Klenonie. Mens Brorson i unge år først og fremst gjorde bot på folkets vegne, tar han i salmen O Fader, la ditt ord, din Ånd seg selv og den kristne menighet med i boten, skriver en nettside. «Av døpte vrimler stad og land / men hvor er troens brann / Hva hjelper det vi vet / du døden for oss led / når vi ei står mot Satans verk / i troen frisk og sterk?»

Vi siterer strofe tre (NoS):

O Hellig Ånd, til deg vår skatt,
vi sukker dag og natt.
Kom, gi oss samme lys og kraft
som fedrene har hatt,
da kristendommen stod
som tre med sterkest rot,
med frukt som purpur og som sne –
ja, Herre, la det skje!

Kilder:

Norsk Salmebok (1985)

Salmen på Danske Salmebog Online
Salmen i original på Arkiv for Dansk Litteratur

La oss ile la oss ile

La oss ile, la oss ile.

Salmen er skrevet av den tyske presten og salmedikteren Gustav Knak. Den ble oversatt til dansk av Andreas Leth og vi finner salmen i en eldre utgave av Hjemlandstoner fra 1947 som nummer 377 med fem strofer.

Vi siterer strofe en (HjT):

La oss ile, la oss ile,
Hen til Gud å finne hvile;
Sjelen er alt full av lengsel,
Bytter gjerne bort sitt fengsel,
Mot den lyse himmelsal,
Mot den lyse himmelsal.

Gustav Friedrich Ludwig Knak ble født i Berlin 12. juli 1806. Han er kjent både som luthersk teolog, vekkelsespredikant og som pådriver for misjonstanken. Gustav Knak døde av hjerteinfarkt under et besøk hos sin datter i Dünnow i Pommern 27. juli 1878. Hans legeme ble ført til Berlin hvor han også ligger begravet.

Vi siterer strofe to (HjT):

Å du søde, å du søde,
Paradisets morgenrøde!
Når skal alle tåker svinne,
Når skal solen klart opprinne,
Stråle i sin middagsglans,
Stråle i sin middagsglans.

Gustav Knak ble født som sønn av justiskommissær Ludwig Knak og hans kone Friederike Straube. Etter farens død i 1819, bodde han hos sin onkel mens han gikk på skole. Knak ble student ved Friedrich Wilhelm Gymnasium i Berlin i 1826. Fra 1826 til 1829 studerte så Gustav Knak teologi ved Friedrich-Wilhelms Universitet i den prøyssiske hovedstaden. Det var også i Berlin at Knak gjorde sine første poetiske forsøk.

Vi siterer strofe tre (HjT):

Jeg fikk høre, jeg fikk høre,
Hvordan engleharpen røre,
Lånte gjerne duens vinge,
Ville meg fra sletten svinge,
Helst i dag til Sions berg,
Helst i dag til Sions berg.

I 1829 Knak ble lærer i religion ved Schola Collecta Koenigs Wusterhausen i 1829 og fra 1830 jobbet han med en fornyelse av den tyske evangeliske kirkes salmebok. I 1834 ble Gustav Knak prest i Wusterwitz. Men hans spesielle interesse for den evangeliske salmesangen, førte også til at Knag samlet og utga Julie Hausmanns salmer i en egen bok som fikk tittelen «Maiblumen», forteller Aanestad. Selv skrev Knak alt i alt 82 salmer. De mest kjente er Lasst mich gehn, lasst mich gehn og Zieht in Frieden eure Pfade. Den førstnevnte salmen ble også sunget i Gustav Knaks egen begravelse i 1878.

Vi siterer strofe fire (HjT):

Hvilken glede, hvilken glede,
Inn i Salems by å trede,
Gjennom portens perlerader,
Ad de gullbelagte gader,
Frem for Lammets kongestol,
Frem for Lammets kongestol.

Knak distanserte seg fra idealismen og fra Schleiermachers teologi. Han ble mer opptatt av vekkelsesforkynnelsen som predikanten Hans Ernst von Kotwitz stod for. I tillegg ble Gustav Knag sterkt interessert i misjonsarbeidet og han ble initiativtaker til en rekke misjonsfestivaler som skulle fremme arbeidet både i indremisjonen og i ytremisjonen. Hans sympatier med de pietistiske retningene ga ham imidlertid både venner og fiender. Men fra 1850 var Knag prest og etterfølger av den kjente katolske konvertitten og lutherske misjonslederen Johann Evangelista Gossner i Mariakirken i Berlin.

Vi siterer strofe fem (HjT):

Der jeg skuer, der jeg skuer,
Paradisets modne druer,
Kryster dem i livets beger,
Sjel og legem vederkveger,
I det nye Paradis,
I det nye Paradis.

Kilder:

Hjemlandstoner (1947)
Lars Aanestad (1965), bd 2, sp. 65-66

Gustav Knak på Wikipedia

Jesus lever graven brast

Jesus lever, graven brast.

Salmen er skrevet av biskop Johan Nordahl Brun i 1786 og hører til en av vår kirkes kjernesalmer. Den er opprinnelig på tre strofer, men de aller fleste sang- og salmebøkene siterer den bare med to strofer. Jesus lever, graven brast er uten tvil den beste salmen J. N. Brun har skrevet og Lars Aanestad kaller salmen for den «mektigste av våre påskesalmer». Salmen ble oversatt til nynorsk som Jesus lever, gravi brast av Bernt Støylen i 1906, men mange mener den ikke kommer på høyde med originalen. Ellers så har vi salmen både i dansk og svensk oversettelse med to strofer. Vi finner salmen i Norsk Salmebok som nummer 179 og i Landstads reviderte salmebok som nummer 337 med to strofer. Hos Landstad står salmen plassert under «1. påskedag».

Vi siterer strofe en (NoS):

Jesus lever, graven brast!
Han stod opp med guddoms velde.
Trøsten står som klippen fast:
at hans død og blod skal gjelde.
Lynet blinker, jorden bever,
graven brast, og Jesus lever!

Jesus lever, graven brast regnes som Johan Nordahl Bruns mestersalme. Og denne påskesalmen skinner som en juvel i salmehistorien. Det som vi kanskje først og fremst merker oss i denne salmen, er den knappe formen og det mettede innholdet i hver eneste verselinje. Påskens sannheter står som meislet i stein og stilistisk minner dette mye om den gamle sagadiktningen. Setningene var korte og det var få overflødige ord. Vi merker en stigning i påskedramet hvor selv naturkreftene er med på å understreke det unike som skal skje i Jesu oppstandelse: «Lynet blinker, jorden bever / graven brast, og Jesus lever». Første og siste verselinje i hver strofe er like. Men setningene står i motsatt rekkefølge: Jesus lever, graven brast / graven brast, og Jesus lever. Salmen er mesterlig og genial. Det er ikke mulig å skrive bedre. Påskens seiersbudskap rammes inn og understrekes med at graven er tom (graven brast) og at Jesus har stått opp igjen (Jesus lever).

Vi siterer strofe to (NoS):

Jeg har vunnet, Jesus vant,
døden oppslukt er til seier.
Jesus mørkets fyrste bandt,
jeg den kjøpte frihet eier.
Åpen har jeg himlen funnet,
Jesus vant, og jeg har vunnet!

Kilder:

Norsk Salmebok (1985)
Landstads reviderte salmebok (1960)

Hans Blom Svendsen (1935), s. 264-266
Hans Blom Svendsen (1959), s. 63-65
Ivar Holsvik (1950), s. 57-59
P. E. Rynning (1954), s. 156-158
John Stene (1933), s. 76-78
Lars Aanestad (1962), bd 1, sp. 334-338
Anne Kristin Aasmundtveit (1995), s. 65-66

Johan Nordahl Brun på Wikipedia
Johan Nordahl Brun på Cyberhymnal
Johan Nordahl Brun på Store norske leksikon

Johan Nordahl Brun på Den frie norske salmesiden

Himmelske Fader

Himmelske Fader, herleg utan like.

Dette er en kjent salme skrevet av Elias Blix i 1896. Vi finner den i Landstads reviderte salmebok (LR) som nummer 27 og i Norsk Salmebok (NoS) som nummer 311. Begge stedene har salmen fire strofer. Landstad har plassert salmen under «Lovsanger», mens vi i Norsk Salmebok finner den under temaet «Guds omsorg».

Vi siterer strofe en (NoS):

Himmelske Fader, herleg utan like!
Til alle stader når ditt store rike.
Stjerner du styrer og alt liv som yrer,
alt ned til mauren i mold.

Salmen har opprinnelig fem strofer, men de fleste nyere salmebøker har kuttet ut strofe to om ravnen. Det er litt synd. Kanskje vi også er i ferd med å glemme vårt fadervår: «Vår Far i himmelen! La navnet ditt helliges. La riket ditt komme. La viljen din skje på jorden slik som i himmelen. Gi oss i dag vårt daglige brød, og tilgi oss vår skyld, slik også vi tilgir våre skyldnere. Og la oss ikke komme i fristelse, men frels oss fra det onde. For riket er ditt og makten og æren i evighet. Amen.» (Matt 6, 9-13). Nettopp dette med det daglige brød står sentralt i strofe to. Nynorsk Salmebok (NyS) har derimot tatt med alle fem strofene. Her finner vi salmen som nummer 23.

Vi siterer strofe to (NyS):

Ramnungar ropar, Og du giv deim mette.
Hungrande hopar Til ditt bord vert sette:
Alt giv du føda, Signar landsens grøda,
Sender oss solskin og regn.

Salmen kan synges til mange anledninger. Utenom gudstjenesten benyttes den både til bordvers, til vielse og begravelse. Og det er en salme som mange eldre har et nært forhold til. Salmen ble pugget utenat i de skolekretser der nynorsk var opplæringsmålet. Det er ikke lett å kvitte seg med den ballasten som dette innebar. Kristendommen ble plantet inn i unge og vare barnesinn og fulgte dem siden på livsveien.

Vi siterer strofe tre (NoS, str 2):

Mannsbarnet ville du i nåde verna,
miskunn og milde tér du oss så gjerna,
fører som Fader fram i lange rader
borni du vann ved din Son.

Elias Blix ble født i Gildeskål i Nordland 24. februar 1836. Han tok teologisk embetseksamen i Oslo i 1866 og ble professor i hebraisk i 1879. Fra 1884 til 1888 var Elias Blix kirkestatsråd i Johan Sverdrups regjering. Han utga salmeboken Nokre Salmer i 1891 og denne samlingen ble godkjent til kirkebruk i 1892. Den inneholder bare hans egne tekster på nynorsk. Elias Blix døde i Oslo 17. januar 1902. Han er gravlagt på Vår Frelsers kirkegård i Oslo.

Vi siterer strofe fire (NoS, str 3):

Sonen du sende Som vår Frelsar trugen.
Alle som vende heilt til honom hugen,
deim han òg frelsar og som sysken helsar,
leier deim fram til ditt fang.

Mange av salmene til Elias Blix henter sine bilder frå Johannes-evangeliet som han bl. a. oversatte fra gresk til nynorsk. Han skriver om Jesus som veien, sannheten og livet. Og han bygger på hyrdemotivet i flere av salmene sine. Mange av Elias Blix sine salmer benytter også bilder fra norsk natur. Vi møter ham både i morgen- og kveldssalmene, i fedrelandssalmene og i sangen om våren fremfor noen andre: «No livnar det i lundar, no lauvast det i li”. Lyset og solen er og sterke Blix-motiv i tillegg til livet på sjøen slik han opplevde det som barn i Nordland.

Vi siterer strofe fem (NoS, str 4):

Fader, du sæle, høgt i himmel-stova!
Med barnemæle me ditt namn vil lova.
Takk, at du ville med ein faders milde
taka oss til dine born!

Elias Blix er en av våre aller største salmeforfattere. Han har sett dype spor etter seg både i norsk kristenliv og i samfunnet elles. Blix er kjent for ettertiden både som språkmann, politiker, teolog og som bibeloversetter. Men størst er nok arven etter ham som salmedikter. Tiden var for knapp til å skrive prekensamlinger eller store teologiske avhandlinger. Men i salmene fikk han folde seg ut og her staket han ut kursen for generasjoner av nynorskdiktere etter han. Elias Blix har skrevet 130 originale salmer og oversatt 76 salmer til nynorsk. Vi finner 51 originale salmer av Elias Blix i Norsk Salmebok. For sin store samfunnstjeneste ble han utnevnt til ridder og kommandør av St. Olavs orden.

Vi siterer den siste strofen etter Landstad (LR):

Fader, du sæle, Høgt i himmelstova!
Med barnemæle Me ditt namn vil lova.
Takk, at du vilde Med ein Faders milde
Taka oss til dine born!

Kilder:

Bibelen (2005)
Norsk Salmebok (1985)
Landstads reviderte salmebok (1960)

Salmeteksten på Ivar Aasen-tunet

Ivar Holsvik (1950), s. 146-150
Tobias Salmelid (1997), s. 35-38
John Stene (1933), 160-179
Lars Aanestad (1962), bd 1, sp. 240-249

Elias Blix på Den frie norske salmesiden
Elias Blix på Wikipedia
Elias Blix på Cyberhymnal