Jesus styr du mine tanker.
Dette er en kjent salme skrevet av prestefruen Elen Andersdatter Opdal rundt år 1700. Både Landstads reviderte salmebok (LR) og Norsk Salmebok (NoS) oppgir Elen Opdal Bernhoft som opphavskvinne for denne salmen. Jesus styr du mine tanker har kun en strofe og det er ikke kjent flere salmer med samme forfatter. Vi finner salmen som nummer 601 Norsk Salmebok. Salmen Jesus, styr du mine tanker er oversatt til nynorsk av Bernt Støylen i 1906. Vi finner den på nynorsk som nummer 602 i Norsk Salmebok og som nummer 536 i Nynorsk Salmebok (NyS). Sangboken (SaB) fra 1962 har salmen som nummer 875, mens vi i Sangboken (SaB) fra 1983 finner den som nummer 911. Melodien er skrevet av J. A. Freylingshausen i 1704, men salmen kan også synges til folketonen Overmåte fullt av nåde (NoS 269).
Vi siterer strofen på bokmål (NoS):
Jesus, styr du mine tanker,
Jesus, la meg leve så
at hvor jeg i verden vanker,
et Guds barn jeg være må!
La meg leve mine dager,
deg til ære, meg til gavn!,
og så dø når deg behager,
i ditt kjære frelsernavn.
Salmen er mettet med innhold og trøst. Den synges like gjerne av barn som avslutning på skoledagen som på gravlunden når vi tar farvel med en av våre kjære. For mange er salmen en sentral del av barnelærdommen. Den ble pugget og lært utenat og siden har den stått som spikret.
Vi siterer strofen på bokmål (LR):
Jesus, styr du mine tanker,
Jesus, la mig leve så
At hvor jeg i verden vanker,
Et Guds barn jeg være må!
At hver stund jeg ånde drager
Gud til ære, mig til gavn,
Og så dør når ham behager,
I det søte Jesu navn.
Første gang det er kjent at salmen ble trykket, var i Landstads utkast til salmebok i 1861. Senere ble den tatt med i Landstads Kirkesalmebog (1871). Landstad hadde hørt den fra en liten fattig gutt som hadde lært salmen fra sin fostermor. Men det var ingen som kunne vise til noen trykt utgave av den. Salmen ble likevel tatt med i hans salmebok og den ble også trykket opp igjen i Landstads reviderte salmebog (1926). Her står salmen under temaet Barnelærdom.
Vi siterer strofen på nynorsk (NyS):
Jesus, styr du mine tankar,
Jesus, leid meg med di hand,
So kvar eg i verdi vankar,
Eit Guds barn eg vera kann!
So kvar stund du vil meg giva,
Eg kann kvila i din famn!
Lat meg Gud til æra liva,
Og so døy i Jesu namn!
Det er ikke vanskelig å skjønne at Landstad ble begeistret for denne lille strofen. Det er en bønn til Gud om at jeg må få leve ham til ære med mitt liv. Jeg vet ikke når det en gang blir slutt. Men når livet går mot sin ende, er det fremedeles min bønn at jeg må få dø i Jesu navn. Da er jeg trygg selv om bårene måtte slå hardt mot livsbåten eller livskvelden skulle bli tung og mørk.
Vi siterer strofen på bokmål (SaB62):
Jesus, styr du mine tanker,
Jesus, la meg leve så
At hvor jeg i verden vanker,
Et Guds barn jeg være må!
At hver stund jeg ånde drager
Gud til ære, meg til gavn,
Og så dør når ham behager,
I det søte Jesu navn!
Vi vet i dag en god del om Elen Andersdatter Opdal Bernhoft. Lars Aanestad har skrevet om henne i Norsk Sang og Musikk (1962) og hun er også nevnt i Lundes sang- og salmeleksikon (1997). Salmen er kommentert både hos H. Blom Svendsen (1935) og hos Harald Steene Dehlin (1960). Elen Opdal Bernhoft ble født i Oppdal i Sør-Trøndelag i 1637 og døde i København i 1704. Hennes far var Anders Roaldsen Blich som var født 1609. Han kom fra Ytterøy i Levanger. Moren het Lucie Eriksdatter Blix, født i Oppdal i 1610. Elen Andersdatter Opdal ble gift i Oppdal i 1660 med presten Hans Andersson Bernhoft, født i 1634. De fikk to sønner sammen, Anders (født 1663) og Hans (født 1665). Begge sønnene ble prester og salmeforfattere.
Vi siterer salmen på bokmål (SaB83):
Jesus, styr du mine tanker,
Jesus, la meg leve så
at hvor jeg i verden vanker,
et Guds barn jeg være må!
La meg leve mine dager
deg til ære, meg til gavn,
og så dø når deg behager,
I ditt kjære frelser navn.
Elen Andersdatter Opdal omtales som en kvinne med stor forstand og lærdom. Hun var opptatt med litterære sysler og har i tillegg til å ha skrevet salmen, også arbeidet som oversetter. Elen A. O. Bernhoft er kjent for å ha oversatt Johannes Brinchs traktat om Jesu 100 navn: Skat over al Skat, den dyre og trofaste Jesu Skat (Kbh. 1703). Som kvinne var hun et driftig menneske. Det var hun som reiste til København for å ordne med det praktiske og foretningsmessige ved sønnenes diktutgivelser. Og det var også moren som dro til København i 1695 etter at sønnen Anders døde i 1695. Han hadde vært sogneprest i Oppdal etter faren og moren håpte nå at hennes andre sønn, Hans, skulle overta embetet. Men en annen fikk stillingen og det skulle gå fem år i København før sønnen endelig fikk et nytt kall i 1701. Elen Andersdatter Opdal Bernhoft klarte å få utgitt begge sønnenes skrifter i København. Anders Bernhoft hadde skrevet verket Christi Pines og Døds Historie, mens Hans Bernhoft hadde forfattet salmesamlingen Et Guds Barns Fornøyelse. Selv kom hun til å bo i København til hun døde i 1704. Hennes mann døde allerede i 1689. Elen Opdal Bernhoft er avbildet i Oppdal kirke.
Vi siterer strofen på nynorsk (NoS):
Jesus, styr du mine tankar,
Jesus, lei meg med di hand,
så kvar eg i verda vankar,
eit Guds barn eg vera kan,
så kvar stund du meg vil gjeva,
eg kan kvila i din famn!
Lat meg Gud til ære leva,
og så døy i Jesu namn.
Kilder:
Landstads reviderte salmebok (1960)
Landstads Kirkesalmebog (1910)
Norsk Salmebok (1985)
Nynorsk Salmebok (1972)
Sangboken (1962)
Sangboken (1983)
P. E. Rynning (1967), s. 162 og 352
Tobias Salmelid (1997), s. 28 og 213
Lars Aanestad (1962), bd. 1, sp. 596
Anne Kristin Aasmundtveit (1995), s. 48
Harald Stene Dehlin: Kvinneskjebner og salmevers (1960)
Åse Sørum: Denne salmen er jeg glad i
Elen Opdal Bernhoft på Den frie norske salmesiden