Månedlige arkiver: februar 2018

Å jeg lengter min Gud til deg

Publisert av
Svar

Å, jeg lengter, min Gud, til deg.

Sangen er skrevet av Lina Sandell. Vi finner den i Frikirkens Salmebok (SeL) som nummer 622 med fire strofer. Sangen er plassert under temaet «Hjemlengsel og håp». Tittelen på den svenske salmen er «Här är din brud ej hemma». Originalen er på fem strofer.

Vi siterer strofe en (SeL):

Å, jeg lengter, min Gud, til deg!
Her er din brud ei hjemme!
Når vil du komme og hente meg,
Når skal min vandring ende seg,
Og jeg frelst fra all våde
Evig deg se, o nåde!

Det er kanskje ikke så vanlig, men Lina Sandell forener i denne salmen brudemotivet med pilgrimsmotivet. Menigheten som brud forteller oss at Jesus elsker oss. Han ønsker å samle oss hjemme hos seg i himlen. Motivet vektlegger vel kanskje mest de siste ting. Bibelen forteller oss at Jesus en dag skal vende tilbake til jorden og hente bruden hjem til seg. Det er Jesus som en den himmelske brudgom.

Vi siterer strofe to (SeL):

Her i ørkenens tørre land,
Her er din brud ei hjemme!
Her går hun trykket av solens brann,
Kveges hun enn av livets vann
Alt mens tiden må ile,
Har hun ei her sin hvile.

Flere andre sanger handler om at vi er invitert til bryllup i himmelen. Bibelen selv understreker også dette. Vi finner motivet igjen både i Lammets bryllup og i fortellingen om det store gjestebud. Også lignelsen og de kloke og de dårlige jomfruer. Sangen til Lina Sandell forteller oss dermimot at bruden ikke føler seg hjemme her på denne jorden. Dette går som en rød tråd gjennom hele salmen.

Vi siterer strofe tre (SeL):

Dager kommer, og dager går,
Her er din brud ei hjemme!
Engang for visst dog for henne slår,
Liflig den stund hun skue får
Hjemmets port skal opplukkes,
Sorgen i glede slukkes!

Bruden skal en dag forenes med brudgommen. Da er den troende for evig frelst hjemme hos Jesus. I himlen er det ikke mer sorg og våde. Vi skal få skue Jesus slik som han er. Jordlivet beskrives som en ørkenvandring. Det minner oss om det gamle Israel. Folket møtte mange trengsler før det endelig kunne gå over grensen til det forjettede land. Men Gud gikk med folket. Det var også en vandring i tro på Guds løfter.

Vi siterer strofe fire (SeL):

Å, hva jubel, min Jesus kjær,
Da, da, er bruden hjemme.
Da får hun skue deg som du er,
Være for evig hos deg der,
Glad med herliggjort tunge
Evig om nåden sjunge!

Kilder:

Frikirkens Salmebok (1955)

Salmen på svensk

O du min Immanuel

Publisert av
Svar

O du min Immanuel.

Salmen er skrevet av Hans Adolph Brorson i 1765. Vi finner den i Norsk Salmebok (NoS) som nummer 368 med fire strofer. Salmen står plassert under «Takk og tilbedelse». Hos Landstad finner vi den i Landstads reviderte salmebok som 62 og i Landstads Kirkesalmebog som nummer 79. Også i Landstads salmebøker er salmen sitert med 4 strofer. Begge salmebøkene har plassert salmen under temaet «Til slutning». Melodien er en norsk folketone fra Bratsberg i Trøndelag.

Vi siterer strofe en (NoS):

O du min Immanuel,
hvilken himmelglede
har du gjort min arme sjel
ved din purpurvæte!
Fienden tenkte den var fast,
men hans onde snare brast.

Den norske versjonen er ganske trofast mot originalen som også er på fire strofer. Salmen tar utgangspunkt i navnet Immanuel. Det hadde derfor kanskje vært naturlig å plassere salmen under advent eller julen i salmeboken. Immanuel betyr «Gud er med oss». Men «julens dikter» dveler ikke så mye ved Jesu fødsel i denne salmen. Brorson går videre til frelsen og til dens betydning i våre liv.

Vi siterer strofe to (NoS):

Jeg er i min Faders skjød,
har i himlen hjemme.
Der er ikke synd og død
mere å fornemme.
Arven får jeg visst og sant,
har den Hellig Ånd til pant.

I Matteusevangeliet får vi høre om at Maria er blitt gravid. Josef er fortvilet for han var bare forlovet med Maria. Han ville derfor skille seg fra henne i stillhet. Men slik gikk det ikke. Josef fikk englebesøk: Du skal få en Sønn. Ham skal du kalle Jesus, «for han skal frelse sitt folk fra deres synder», sa engelen. Bakgrunnen fra GT var en gammel profeti fra Jes 7. 13-14. «Alt dette skjedde for at det skulle bli oppfylt som Herren hadde sagt ved profeten: Se, jomfruen skal bli med barn og føde en sønn, og de skal gi ham navnet Immanuel – det betyr: Med oss er Gud«. (Matt 1,18–23). 

Vi siterer strofe tre (NoS):

Gud skje lov for dag som går,
og for den som kommer!
Dermed har vi jubel-år,
evig, evig sommer,
da det siste morgenskjær
er oss, halleluja, nær!

Dette er derfor en salme om Guds omsorg. Gud er med oss. I salmen er dette understreket ved aalle ordene som handler om glede. I tillegg til «purpurvæte» møter vi kjente og kjære ord og begreper som himmelglede, Faders skjød, himlen hjemme, arven, jubelår, evig sommer, siste morgenskjær, gledeståre og harpelyd. Til og med salmistens død er fylt med glede. Gud er med oss fra vugge til grav. Derfor vil vi også i evighet prise ham i takk og tilbedelse.

Vi siterer strofe fire (NoS):

Opp, min sjel, til sang og fryd,
flyte gledeståre!
Hver en puls med harpelyd
klinge til min båre!
Du som for oss kalken drakk,
Jesus, deg skje evig takk!

Kilder:

Bibelen

Norsk Salmebok (1985)
Landstads reviderte salmebok (1960)
Landstads Kirkesalmebog (1910)

Salmen på dansk i original på Kalliope
Salmen på den danske salmebog online

Bryt frem mitt hjertes trang å lindre

Publisert av
Svar

Bryt frem, mitt hjertes trang å lindre.

Dette er en salme skrevet av Ludwig Andreas Gotter i 1714. Den er oversatt av Hans Adolph Brorson i 1734. Salmen er på seks strofer i den danske salmeboken og på åtte strofer i Landstads reviderte salmebok (LR). Her finner vi salmen som nummer 91. Vi siterer salmen etter Landstad, litt fornorsket.

Vi siterer strofe en (LR):

Bryt frem, mitt hjertes trang å lindre,
Du arme syndres dag og sol!
La intet forheng mere hindre
Min inngang til vår nådestol,
La den dog ikke gå i blinde
Som vil så gjerne lyset finne!

Gotter er representert med en salme i Norsk Salmebok og det er salmen ”Du nådens sol og sete”. Denne salmen er også ført videre som nummer 111 i Norsk Salmebok (2013), men her som en fastesalme. I Landstads reviderte salmebok hadde Gotter to adventssalmer i tillegg til «O nådens sol og sete». Rynning oppgir hele fire salmer etter Ludwig Andreas Gotter på norsk, men av disse finner vi bare to salmer av ham i gamle Landstads Kirkesalmebog (LK).

Vi siterer strofe to (LR):

Du ene var og er og bliver
Den arme verdens rike trøst,
Det vitnesbyrd enhver deg giver
Som kjenner deg, vårt hjertes lyst.
Så stor er ingen nød å finne
Den ikke for din kraft må svinne.

Salmen «Bryt frem, mitt hjertes trang å lindre» er oversatt fra tysk. Originalteksten heter «Erquicke mich, der Heil der Süder». Den ble publisert av Freylinghausen i 1714. Salmen er opprinnelig på ti strofer. LK siterer hele salmen med samtlige strofer. Landstad plasserte for øvrig salmen under «Tredje søndag i advent».

Vi siterer strofe tre (LR):

Du gjør det at en døv kan høre,
Den blinde får sitt syn igjen,
Den halte friske trinn kan gjøre,
Spedalskhet viker for deg hen;
De døde har du ånd og livet,
Og alle arme lindring givet.

I Danmark ble salmen forbudt under den andre verdenskrig. Salmen skulle benyttes under en radiogudstjeneste, men den tyske okkupasjonsmakten satte foten ned. Siste verselinje i strofe fire ble ikke tålt: «Vis at du ennå er den samme / Som Satans velde gjør til skamme!»

Vi siterer strofe fire (LR):

Har du nå før så veldig øvet
Ditt herredømmes store makt,
Hvi går jeg da så høyt bedrøvet?
O Jesus, ta min sjel i akt!
Vis at du ennå er den samme,
Som Satans velde gjør til skamme!

Det bibelske grunnlaget for salmen er hentet blant annet fra Matteusevangeliet. I Matt 11 får vi høre at døperen Johannes sitter i fengsel. Men ryktet om Jesus hadde kommet ham for øret så han sendte bud med sine disipler og spurte: ««Er du den som skal komme, eller skal vi vente en annen?» Jesus svarte dem: «Gå og fortell Johannes hva dere hører og ser: Blinde ser, og lamme går, spedalske renses, og døve hører, døde står opp, og evangeliet forkynnes for fattige. Og salig er den som ikke vender seg bort fra meg.»». (Matt 11, 3-6).

Vi siterer strofe fem (LR, str. 7):

Død er min sjel til alt det gode,
Den intet vet og mindre kan;
O la din kraft den skade bøte,
Gi styrket vilje og forstand,
Gi jeg et sådant tre må være
Som deg utallig frukt kan bære!

Gotter skriver det slik: «Du gjør det, at en døv kan høre / Den blinde får sitt syn igjen / Den halte friske trinn kan gjøre / Spedalskhet viker for deg hen / De døde har du ånd og livet / Og alle arme lindring givet.» Frelsen kommer fra Herren. Slik finner vi det gjengitt i Jer. 17, 14: «Leg meg, Herre, så blir jeg legt, frels meg du, så blir jeg frelst. For du er min lovsang.»

Vi siterer strofe seks (LR, str. 8):

Jeg fattig er og full av plager,
O nåderike Jesus, kom
Og mett mitt hjerte alle dager
Med frelsens evangelium,
At jeg enn også her i live
Må derved rik og salig blive.

Kilder:

Landstads reviderte salmebok (1960)

Ivar Holsvik (1950), s. 47
Tobias Salmelid (1997), s. 128
Lars Aanestad (1962), bd 1, sp. 764
Anne Kristin Aasmudtveit (1995), s. 55

Ludwig Andreas Gotter på Wikipedia