Forfatterarkiv: salmebloggeren

Korset vil jeg aldri svike

Publisert av
Svar

Korset vil jeg aldri svike.

Salmen er skrevet av Hans Adolph Brorson og publisert i Svane-Sang i 1765. Vi finner salmen Korset vil jeg aldri svike i Norsk Salmebok (NoS) som nummer 75 under ”Stefanusdagen” og i den katolske salmeboken Lov Herren som nummer 636 med to strofer. I Landstads reviderte salmebok står salmen som nummer 467 under ”6. søndag etter påske”.

Vi siterer strofe en (NoS):

Korset vil jeg aldri svike,
som så salig bliver endt.
Skulle jeg en kristen være
uten Kristi kors å bære?
Jesus har dog i sitt rike
aldri den disippel kjent.
Korset vil jeg aldri svike,
som så salig bliver endt.

Dette er en salme om å holde ut i prøvelser og se fremover mot det fullkomne Guds rike hvor det ikke er noen trengsler mer: «Tenk ikke bare på deres eget beste, men også på de andres. Vis samme sinnelag som Kristus Jesus! Han var i Guds skikkelse og så det ikke som et rov å være Gud lik, men ga avkall på sitt eget, tok på seg tjenerskikkelse og ble mennesker lik. Da han sto fram som menneske, fornedret han seg selv og ble lydig til døden, ja, døden på korset. Derfor har også Gud opphøyet ham til det høyeste og gitt ham navnet over alle navn. I Jesu navn skal derfor hvert kne bøye seg, i himmelen, på jorden og under jorden, og hver tunge skal bekjenne at Jesus Kristus er Herre, Gud vår Far til ære!» (Fil 2, 4-11).

Med blikket festet på Jesus, får vi frimodighet på vandringen til det skjønne løftenes land: «… med blikket festet på Jesus, han som er troens opphavsmann og fullender. For å oppnå den glede som ventet ham, led han tålmodig korset, uten å akte vanæren, og har nå satt seg på høyre side av Guds trone. Ja, gi akt på ham som utholdt en slik motstand fra syndere, for at dere ikke skal gå trett i deres sjeler og bli motløse.» (Heb 12, 2-3).

Vi siterer strofe to (NoS):

På de mørke ørkenganger
følger siden løftets land.
Har vi trengsel alle vegne,
er det kun for litt å regne
mot de klare frydesanger
i fullkommenhetens stand.
På de mørke ørkenganger.
følger siden løftets land.

Kilder:

Bibelen (2005)

Norsk Salmebok (1985)
Landstads reviderte salmebok (1960)

Salmen på Lov Herren
Salmen på Arkiv for Dansk Litteratur

Guds godhet vil vi prise

Publisert av
Svar

Guds godhet vil vi prise.

Tekst er ved Paul Eber fra 1571. Tittelen på tysk var Helfft mir Gotts güte preisen. Salmen ble oversatt til dansk av R. Katholm. Melodien på norsk er en folketone fra Setesdal etter Hallvard Dale. Vi finner salmen i Landstad Kirkesalmebog (LK) som nummer 164 med seks strofer. Salmen står plassert under “Nyttårsdag“.

Vi siterer strofe en (LK):

Guds godhet vil vi prise,
vi kristne, store, små,
den opp med sang og vise
at han å takke gå,
for de velgjerninger,
som dette år forgangen
han haver gjort for mangen
alt både fjern og nær.

Paul Eber ble født i Kitzingen i Franken i Tyskland 8. november som sønn av en skredder i Bayern. Han ble i 1523 sendt på gymnasium, men tok ellers sin utdannelse i Nürnberg og Wittenberg hvor Eber ble en nær venn av Martin Luthers gode venn, Philipp Melanchthon. Paul Eber ble uteksaminert i 1536 og ble deretter lærer ved det filosofiske fakultetet. I 1541 ble Paul Eber utnevnt til professor i latinsk grammatikk i Wittenberg og i 1557 til professor i hebraisk. Han ble ordinert til prest i 1558 og tilsatt som hoffpredikant og bypredikant. Eber avsluttet sin karriere som generalsuperintendent i Wittenberg og med DD graden fra universitetet i 1559.

Vi siterer strofe to (LK):

Først lader oss betrakte
den Herre Guds miskunn,
og ikke ringeakte
hans godhet mangelund.
Med takk vi tenke på,
hva han i år har givet,
mat, drikke, kleder, livet
for store og for små.

Under reformasjonen spilte Paul Eber en viktig rolle som megler mellom ekstreme ytterpunkter. Men etter Melanchthons død i 1560, måtte han også engasjere seg i ulike kontroverser med kalvinistene. Paul Eber regnes sammen med Luther som en av de dyktigste poetene av Wittenbergskolen. Hans salmer utmerker seg ved sin barnlige ånd og sin vakre enkelhet. Vi kjenner til 17 salmer fra hans hånd. Paul Eber døde i Wittenberg 10. desember 1569, 58 år gammel.

Vi siterer strofe tre (LK):

Embeter, skoler, kirke
ga han god ro og fred,
og lot sin vingård dyrke
hos oss på dette sted!
Utav hans milde hånd
er gode tider blevet,
fordervelsen bortdrevet
fra disse kristne land.

Paul Eber er representert i Norsk Salmebok med to salmer. I tillegg til denne, er det Du Herre Jesus, Gud og mann som vi finner som nummer 834 i salmeboken vår. Den danske salmeboken har fire salmer etter Paul Eber. Det er: Vor Herre Jesus, Gud og mand, Når syn og hørelse forgår, Når i den største nød vi stå og Guds godhed vil vi prise. Den svenske salmeboken har När vi i högsta nöden står, publisert i 1986 års psalmbok som nummer 540.

Vi siterer strofe fire (LK):

Han haver oss bevaret,
og været nådefull,
men hadde han fremfaret
etter vår synd og skyld,
og sendt sin straff herinn,
vi hadde lengst vært øde,
av sorg og skade øde
for hver misgjerning sin.

Dahle opplyser at Paul Eber er rangert som nummer to etter Luther som salmedikter etter Wittenbergskolen. Han skrev alt i alt 17 hymner eller salmer. Flere av disse var skrevet spesielt for barn og det ble satt lutherske melodier til salmene. Ebers salmediktning er ikke omfattende, men likevel betydningsfull. Paul Eber forener GT’s syndserkjennelse med NT’s fortrøstning til Guds grenseløse nåde og barmhjertighet. Selv fremhever han i sitt forord til Nicolaus Hermans evangeliesanger (1560) rimets og melodiens pedagogiske formål. Det hjelper en til å ta vare på salmene og med dem også Guds Ord.

Vi siterer strofe fem (LK):

Hans faderhjerte kjennes
heruti mot oss visst;
når vi fra syndes vendes,
og tro på Jesus Krist,
og ærlig til ham går,
forlater han oss brøden,
forminsker dertil døden,
og trolig med oss står.

Salmene til Paul Eber ble snart viden kjent. I de følgende år, og ikke minst under 30-årskrigens herjinger, så var det få salmer som ble mer benyttet både privat og offentlig enn nettopp Paul Ebers salmer. Gamle Landstad hadde flere av hans salmer, men Eber kom ikke med i Norsk Salmebok (2013). Der er han helt ute. Derimot var den gamle salmen Guds godhet vil vi prise godt kjent i tidligere tider. Salmen ble ofte benyttet ved husandakten nyttårsaften. Siste strofe ble da gjenre sunget tre ganger. Kun siste verselinje ble byttet ut: Giv oss et gledligt år, Giv oss er fredligt år og Giv oss et fruktbart år! Noen regnet nesten strofen For sådan mildhets gave for en egen salme. Det er lokale varianter av den siste strofen.

Vi siterer strofe seks (LK):

For sådan mildhets gaver,
O Fader i himmerik,
Som du oss givet haver,
Vi takke inderlig!
I Jesu navn vi står
Og bede deg så såre
Legg oss god lykke fore,
Giv oss er gledligt år!
Giv oss et fredligt år!
Giv oss et fruktbart år!

Kilder:

Landstad Kirkesalmebog

Tobias Salmelid (1997), s. 88
John Steene (1933), s. 26
Lars Aanestad (1962), bd 1, sp. 513-514
Anne Kristin Aasmundtveit (1995), s. 25

Paul Eber på Wikipedia
Paul Eber på CyberHymnal

For sådan mildhets gave på dahlin.no

En annen variant av siste strofen
En tredje variant av siste strofen

Saligheten er oss nær

Publisert av
Svar

Saligheten er oss nær.

Salmen er skrevet av den danske salmedikteren Hans Adolph Brorson i 1732. Den ble første gang publisert i Nogle Juule- Psalmer det samme året. Brorson satte som overskrift Nyt-Aars-Sang Om JESU Nafn. Vi finner salmen i Norsk Salmebok (NoS) som nummer 84 og i Landstads reviderte salmebok (LR) som nummer 160 med seks strofer. Originalsalmen heter Nu vel an! et freydigt Mood og den er opprinnelig på åtte strofer. I Norsk Salmebok og Landstads reviderte salmebok finner vi gjengitt strofe 1-2 , 4 og 6-8. Dagens danske salmebok har salmen som nummer 135 med syv strofer. Tittelen her er Nu velan, et frejdigt mod.

Vi siterer strofe en (NoS):

Saligheten er oss nær,
opp mitt hjerte, opp min tunge,
opp om Jesu navn å sjunge,
om hvor dyrebart det er!
Alt som i meg er, seg fryde
til min Frelsers lov og pris,
så min jubelsang kan lyde
like inn i paradis.

Salmen bygger på evangelieteksten for første nyttårsdag. Vi finner den i Luk 2, 21: ”Da åtte dager var gått og han skulle omskjæres, fikk han navnet Jesus, det som engelen hadde gitt ham før han ble unnfanget i mors liv.” Salmeteksten hos Brorson er en lovprisning til Jesu navn: «Saligheten er oss nær / opp mitt hjerte, opp min tunge / opp om Jesu navn å sjunge / om hvor dyrebart det er!”

Vi siterer strofe to (NoS):

Å du kjære Jesu navn!
Min forløsnings morgenrøde,
paradisets førstegrøde,
bange sjelers trygge havn,
troens sterke seiersfane,
håpets rette ankergrunn,
lyset på min trange bane,
trøsten i min siste stund!

Vi ser et visst slektskap med Thomas Kingos salme Rind nu op i Jesu navn. Salmen benytter samme melodien i den danske salmeboken. Dette er en morgensalme som ble skrevet i 1674. Første strofen går her slik: ”Rind nu op i Jesu navn / du livsalig morgenrøde / Jeg vil i basunen støde / ved min seng og hvilestavn / Alt mit indre skal sig røre / med al tak for nattely / og min frelsers lov op føre / til den høje himmelsky!” Men Brorson skriver også om forløsnings morgenrøde og paradisets førstegrøde. Jesunavnet er morgenrøden som bærer bud om den store soloppgangen ved Kristi komme og ved forløsningen i hans navn. At han er paradisets førstegrøde betyr trolig at Jesus var den første som etter frelsesverket på Golgata gikk inn i paradiset, skriver Arkiv for dansk litteratur på sin nettside.

Vi siterer strofe tre (NoS):

Jesus oss til trøst og gavn
dette navn har villet bære,
men han måtte tidlig lære
at det var et smertens navn.
Han til blodet måtte stride
for det frelsernavn han fikk,
all vår syndeangst og kvide
dypt ham gjennom sjelen gikk.

Brorson utdyper videre i salmen hva Jesu navn betyr for oss. Det er: ”bange sjelers trygge havn / troens sterke seiersfane / håpets rette ankergrunn / lyset på min trange bane / trøsten i min siste stund!” (str 2). Håpets ankergrunn finner vi også i Heb 6, 19-20: ”Dette håpet er et trygt og fast anker for sjelen. Det når inn gjennom forhenget, dit Jesus gikk inn som forløper for oss, han som til evig tid er blitt øversteprest av samme slag som Melkisedek.” Og Jesu navn blir til evig tid: ”Hans navn skal bli til evig tid. Så lenge solen skinner, skal hans navn skyte friske skudd. De skal velsigne seg ved ham, og alle hedninger skal prise ham salig.” (Salme 72, 17). Dette navnet er et frelsernavn (str 3): “Hun skal føde en sønn, og du skal gi ham navnet Jesus, for han skal frelse sitt folk fra deres synder.” (Matt 1, 21). Det var budskapet Josef fikk fra engelen om Maria.

Vi siterer strofe fire (NoS):

Å, jeg er en synder stor!
Det er all min navneære,
bedre kan det ikke være
når jeg hører lovens ord.
Men da du er Jesus blevet,
og fordi min skyld du tok,
derfor står mitt navn innskrevet
deilig nå i Livets bok.

På grunn av Jesu navn og hans frelse er jeg i troen på ham også et Guds barn. I meg selv er jeg bare en synder: ”Å, jeg er en synder stor / Det er all min navneære / bedre kan det ikke være / når jeg hører lovens ord.” Men for Jesus skyld er mitt navn innskrevet i Livsens bok: ”Men da du er Jesus blevet / og fordi min skyld du tok / derfor står mitt navn innskrevet / deilig nå i Livets bok.”

Vi siterer strofe fem (NoS):

Jeg skal opp i dommen stå,
inn med fryd i himlen stige,
og i herlighetens rike
skal jeg livets krone få.
Hvite klær og palmegrene,
engledrikk av livets flod,
dette nyter jeg alene
for min Jesu navn og blod.

De to siste strofene understreker at dette også holder i dommen: ”Jeg skal opp i dommen stå / inn med fryd i himlen stige / og i herlighetens rike / skal jeg livets krone få.” På grunn av Jesu navn skal jeg få nyte salighetens frukter: ”Hvite klær og palmegrene / engledrikk av livets flod / dette nyter jeg alene / for min Jesu navn og blod.” Brorson ber om at Jesunavnet må få følge ham hvor han går. Og Jesu navn holder både i døden og i evigheten: ”Og i dødens siste dvale / la det styrke sjel og sinn / at jeg må om Jesus tale / til jeg går i himlen inn!” Da er jeg trygg. Saligheten er oss nær.

Vi siterer strofe seks (NoS):

La det navn, o Jesus, som
du for meg har villet bære,
alltid meg i tanker være
Hvor jeg går i verden om!
Og i dødens siste dvale
la det styrke sjel og sinn,
at jeg må om Jesus tale
til jeg går i himlen inn!

Kilder:

Norsk Salmebok (1985)
Landstads reviderte salmebok (1960)

Salmen i original på Kalliope
Salmen på Arkiv for dansk litteratur
Salmen på Danske Salmebog Online

Jeg vet meg en søvn

Publisert av
Svar

Jeg vet meg en søvn i Jesu navn.

Dette er en av de mest kjente salmene etter M. B. Landstad. «Jeg vet meg en søvn i Jesu navn» er skrevet i 1851, kort tid etter at Landstad hadde tiltrådt sitt nye presteembete i Halden. Vi finner salmen med seks strofer som nummer 856 i Norsk Salmebok (NoS). I Landstads reviderte salmebok (LR) står salmen som nummer 640 med syv strofer. Landstad har den plassert under «24. søndag etter trefoldighet», mens vi i Norsk Salmebok finner den under «Det kristne håp». Melodien er en norsk folketone fra Selje.

Vi siterer strofe en (NoS):

Jeg vet meg en søvn i Jesu navn,
den kveger de trette lemmer.
Der redes en seng i jordens favn,
så moderlig hun meg gjemmer.
Min sjel er hos Gud i himmerik
og sorgene sine glemmer.

Tiden i Seljord hadde vært en veldig travel tid for M. B. Landstad. En får et inntrykk av hvor omfattende kallet hans var ved å lese de to store diktverkene som ble til mens Landstad var prest i her. Og hver tredje søndag måtte Landstad holde gudstjeneste i Åmotsdal. Det kunne ble sen natt før presten kom hjem til Seljord etter disse turene. Sognet bestod av Seljord, Flatdal og Åmotsdal.

Vi siterer strofe to (NoS):

Jeg vet meg en aftentime god
og lengter vel somme tider
når jeg er av reisen trett og mod,
og dagen så tungsomt skrider.
Jeg ville til sengs så gjerne gå
og sovne inn søtt omsider.

Landstad hadde søkt seg vekk fra Seljord for å få et noe enklere kall. Han ble utnevnt til sogneprest i Halden i 1848, men kom ikke til å reise før i 1849. Da hadde han kone og 12 barn i alderen fra 1 1/2 til 18 år med seg på flyttelasset. Men selv om det hadde vært travelt, savnet han Seljord.

Vi siterer strofe tre (NoS):

Jeg vet meg en morgen lys og skjønn,
der synges i livsens lunder,
da kommer han, Guds velsigned’ Sønn,
med lystelig ord i munne.
Da vekker han oss av søvne opp
alt uti så sæle stunder.

Allerede året etter, i 1850, døde hans mor på Uppebøen i Seljord. Landstad hadde vært tett knyttet til henne og det var et tungt slag for ham at hun var borte. Men samme året fikk han en jente, Valborg. Dessverre var hun dårlig med helsen og døde bare 2 år gammel. Søster til Landstad, Petrine Marie, gift med sognepresten i Nissedal, døde i 1851. Som om ikke det var nok, hjemmet til fru Mina og Magnus Brostrup ble rammet hardt av sykdom. Seks av deres barn, pluss tjenestejenten ble alvorlig syke av tyfus. Foreldrene tryglet og bad til Gud om at barnene måtte bli spart, men Marie og Haakon døde fra dem.

Vi siterer strofe fire (NoS):

Den morgen, den har jeg meg så kjær
og drager den titt til minne.
Da synge jeg må og se den nær,
den sol som strør gull på tinde,
som småfuglen ut mot morgenstund
opp under de høye linde.

Moe skriver at salmen er skrevet natten til 20. april 1851. Norsk Salmeleksikon oppgir tidsrommet til å være påskeaften 1851. Eivind Brager skriver i sin bok at det var meldt messefall i Halden 1. påskedag 1851. «Utmattet av sorg og nattevåk klarte ikke Landstad mer. Hele natten hadde han bedt og våket. Da morgenen kom, var han for trett til å klare en høytidsgudstjeneste», skriver han videre.

Vi siterer strofe fem (NoS):

Da treder Guds Sønn til gravens hus,
hans røst i all verden høres.
Da brytes alt stengsel ned i grus,
de dype havsgrunner røres.
Han roper: Du døde, kom her ut!
Og frem vi forklaret føres.

Landstad tok også salmen med i sin egen salmebok. Det er litt vanskelig å forstå i dag, men mange ville ha teksten forandret, spesielt strofe 7. Professor Monrad gikk hardest ut. «Jeg må inntrengende be om at vår salmebok blir renset for denslags dikt! I Norsk Salmebok er strofe 7 med henvisning til Landstads sønn (dreng) og datter (pikelill) strøket.

Vi siterer denne strofen (LR):

O, Jesus tred du vår dødsseng til,
Rekk hånden med miskunn over,
Og si: Denne dreng, denne pikelill,
Hun er ikke død, men sover!
Og slipp oss ei før at opp vi står,
I levendes land deg lover!

Det er med andre ord kjent og akseptert at salmen Jeg vet meg en søvn i Jesu navn er skrevet med bakgrunn i disse hendelsene. Marie Sophie døde 25. januar 1851, vel 10 år gammel, og Haakon døde 19. april 1851, vel 7 år gammel, skriver Moe. Men selv i den tyngste stund og den mørkeste natt kan Landstad se en annen morgen på den andre siden av liv og død.

Vi siterer strofe seks (NoS):

Da åpnes den dør til himlenes stad,
der nevnes de kårnes navne.
Gud, la oss da alle møtes glad
og ingen av våre savne!
Det unne oss Gud for Kristi blod,
vi måtte i himlen havne!

Kilder:

Norsk Salmebok (19985)

Lars Aanestad (1962), bd 1 sp. 1074-1076

O. T. Moe: M.B. Landstad. Salmedigteren (1920)
Gudrun Brauti Knutslid: Dikarpresten Magnus Brostrup Landstad (1988)
Hans Th. Landstad: M. B. Landstad på nært hold belyst med familiebrev (1989)
Eivind Brager: Tonen som bærer. Salmer vokst frem av nederlag og smerte (1983)

Ein båt i stormen duva

Publisert av
Svar

Ein båt i stormen duva.

Denne Blix-salmen ble publisert i 1891. Men det finnes to manuskripter til salmen som viser at Elias Blix har bearbeidet teksten. Salmen fikk sin endelige form i fjerdeutgaven av Nokre Salmar fra 1891. Og her er salmen plassert under ”4. søndag etter Kristi åpenbaring”. Originalen har fem strofer. Vi finner også salmen i Norsk Salmebok (NoS) som nummer 470 med fire strofer.

Vi siterer strofe en (NoS):

Ein båt i stormen duva,
men Jesus var om bord.
Hans læresveinar gruva
då båra braut på fjord.
Men sjå, då Jesus vakna
og truga storm og hav,
då vind og våger spakna,
og veret stilna av.

En av evangelietekstene for denne søndagen er hentet fra Matt 8, 23-27 hvor Jesus stiller stormen: «Så steg han i båten, og disiplene fulgte ham. Da ble det et voldsomt uvær på sjøen, så båten nesten ble borte mellom bølgene. Men Jesus sov. De gikk bort og vekket ham og sa: «Herre, frels! Vi går under!» Han svarte: «Hvorfor er dere redde – dere lite troende!» Så reiste han seg og truet vindene og sjøen, og det ble blikk stille. Mennene undret seg og spurte: «Hva er dette for en? Både vind og sjø adlyder ham.»»

Det er liten tvil om at faren var reell. Disiplene var fiskere og godt vant med sjøen. Og vi finner underet beskrevet hos tre evangelister, så det er klart at hendelsen er tillagt stor vekt. Men vi finner underet tidlig i evangeliene. Hos Markus står det allerede i kapittel fire så det er grunn til å tro at disiplene ikke hadde vandret så lenge med Jesus på dette tidspunktet. De var fremdeles uerfarne Jesu disipler. Forut for underet hadde Jesus undervist folket og det kom så mange folk at Jesus måtte gå ut i en båt og forkynne derfra, forteller Markus. Han talte lenge til dem i lignelser, står det videre.

Fra båten driver Jesus anskuelsesundervisning. Vi finner lignelsen om såmannen, lignelsen om lyset og lignelsen om sennepskornet, alle her hos Markus. Evangelisten Matteus skriver om å følge etter Jesus og Lukas om hvem som er Jesu nærmeste. Lignelsene hos Markus har alle det felles at de peker på hvilken kraft det er i Jesus og hans ord. Det er nærliggende å forstå underet hvor Jesus stiller stormen, også på denne måten. Jesus har makt over naturkreftene. Selv om han sover i båten, så kan Jesus gripe inn når disiplene ber om det. Det er ikke sjøen og bølgene som er problemet. Det er disiplenes frykt. Ikke før de tar kontakt med Jesus, skjer det noe. Det blir blikk stille.

Ganske tidlig ble ankeret et kjent kristent symbol. Vi kjenner til at det ble brukt i katakombene. Og tanken på livet som en seilas over farefullt hav, er heller ikke ny. Kanskje er det nettopp beretningen hos Markus som er utgangspunket for denne sammenligningen. Tolkningen støttes også av beretningene som følger etter sjøunderet hos Matteus, Markus og Lukas. Hendelsen som er beskrevet rett etterpå, er Jesus som driver ut vonde ånder. Fortellingen vil dermed tale utover seg selv. Bølgene er fristelser, farer, anfektelser og motganger en kristen møter her i denne verden.

Men for disiplene var det en overhengende fare. De var redde for at båten skulle synke. Det var allerede kveld da de steg ut i båten. Og det var Jesus som hadde bedt dem om å dra over til den andre siden av Genesaretsjøen. Hadde det vært storm eller farefullt vær, hadde disiplene ganske sikkert protestert. Men det er lite som tyder på dårlig vær. Også andre båter fulgte med, skriver Markus. Og Jesus var trett. Han gikk og la seg bak i båten. Det kom en sterk stormvind og båten holdt på å bli fylt med vann. Men Jesus sov. Hva nå?

Blix har fått med seg flere nyanser i de bibelske tekstene. I et tidligere håndskrevet manuskript til salmen Ein båt i stormen duva har salmen også en tematisk overskrift. Salmens tittel er «Jesus stiller stormen». Her skriver Blix at Jesus «kviler». Og i stedet for bølgene har han frykten for at de skal gå under.

Vi siterer salmen etter denne versjonen:

Ein Baat i Stormen duvar,
Men Jesus kviler der.
Hans Læresveinar gruvar,
At det til Botnar ber.
Men sjaa, daa Jesus vaknar
Og trugar Storm og Hav,
Daa Vind og Vaager spaknar
og Vedret stillnar av!

Det var ikke denne teksten vi måtte lære utenat da jeg som barn gikk på skolen. Og trolig har også Blix funnet ordet «kviler» for svakt. I min nynorskbibel fra 1978 er det brukt ordet «sov». Det samme har nynorskbibelen min fra 1938:

«Um eit bel vart det so hard sjø at bårone slo yver båten; men han låg og sov.» (Matt 8, 24).

Blix har ikke utbrodert disiplenes frykt. Evangeliene skildrer at de var redde for sine liv. «Herre, frels! Vi går under!» , skriver Matteus. De visste ikke hva de skulle gjøre. Men Jesus var om bord i båten. De gikk og vekket ham. «Hans Læresveinar gruvar / At det til Botnar ber», står det i førsteutkastet til salmen. «Hans Læresveinar gruvad / Daa Baara braut på Fjord», finner vi i den trykte fjerdeutgaven av salmen. Det er interessant å legge merke til at Blix her bruker norsk natur til å beskrive stormen. I den endelige utgaven er både «Baara» (bølgen) og «Fjord» kommet med. På den måten blir salmen mer folkelig.

Noen hymnologer vil kanskje si at den første strofen er evangeliet på rim. Det blir da regnet for å være lite vellykket. Men folket har tenkt annerledes. Salmen Ein båt i stormen duva er en av de mest populære Blix-salmene vi har: «Det er sjølvsagt nærleiken til natur og daglegliv som gjer det. Ei stor kystbefolkning har kunna kjenne seg sjølv og nærmiljøet sitt att i denne skildringa. Det er evangeliet på norsk, Blix på sitt beste», skriver Anders Aschim på Blix-bloggen sin. Og på et album med Blix-salmer sunget av Bodø Domkor, er tittelen på omslaget nettopp «Brim og båra» (brenning og bølge). Tittelen på CD’en er hentet fra strofe tre i denne salmen.

De fleste er trolig enige i at dette er en flott salme. Men flere utgivere har sløyfet den fjerde (av fem) strofen. Her forlater Blix plutselig bildet med livet som en seilas. I stedet skildrer han livet som en farefull vandring hvor vi kan snuble og falle. Dette motivet har Blix også benyttet i andre salmer. Men i denne salmen er det ikke vandringen, men seilasen som dominerer. Allerede i andre strofen finner vi anvendelsen av bibelteksten. Mens første strofen av salmen var konkret om stormen, blir andre strofen symbolsk om livsseilasen:

Vi siterer strofe to (NoS):

Vår Gud kan under verka,
veit råd i rette tid.
Det skal kvar kristen merka
i livsens storm og strid.
Så tarv me aldri klaga
når han er med om bord.
Han vind og våg kan aga
og stilla med eit ord.

Vi finner støtte for denne billedlige tolkningen ut fra sammenhengen. Underet er plassert mellom lignelsen om såkornet og beretningen hvor Jesus driver ut vonde ånder. Jesus har ikke bare makt over naturkreftene. Han har også makt over åndene. Og Jesus kjenner til vår åndelige situasjon i dag. Han gir oss hjelp og trøst i rette tid.

Salmene formidler oss trygghet: «Han som kan stormen binde / og bryte bølgen blå / han skal og veien finne / hvorpå din fot kan gå.»

Vi siterer strofe tre (NoS):

Når Jesus vil oss fylgja,
då fer me fram så trygt
vår lei på livsens bylgja,
om òg det stormar stygt.
Igjenom brim og båra
hans røyst me høyra kan,
som veret opp kan klåra
og lysa oss i land.

Det gir også trøst i den siste timen da oppbruddet kommer og vi skal legge årene inn. I en nyere salme fra 1950 synger Trygve Bjerkrheim om det så vakkert: «Han fører deg frelst over fjorden / Heilt fram til den himmelske strand / Når døden sin brotsjø du møter / Vil Jesus dra båten i land». Blix er alltid trygg med Jesus om bord: «Når du er med på båten / då fer me heim i fred!»

Vi siterer strofe fire (NoS):

Og når frå denne verdi
me venda skal vår stamn,
fylg, Jesus, med på ferdi,
og før oss vel i hamn!
Du vegen veit og måten,
du kjenner mål og méd.
Når du er med på båten,
då fer me heim i fred!

Kilder:

Bibelen (1938)
Bibelen (1978)
Bibelen (2005)

Norsk Salmebok (1985)

Egil Elseth: Salmer og skjebner (1994)
Eivind Brager: Tonen som bærer (1983)
Egil Elseth: Elias Blix. Verk og virke (1989)

Dagens Blix for 22. januar 2005

I Jesus namn me stemner fram

Publisert av
Svar

I Jesus namn me stemner fram.

Salmen I Jesus namn me stemner fram er skrevet av Elias Blix. Den ble første gang publiset annonymt i tredje heftet av Nokre Salmar i 1875 med seks strofer. Vi finner salmen i Norsk Salmebok (NoS) som nummer 446 med fem strofer. Salmen står plassert under ”Troens strid og seier”:

Vi siterer strofe en (NoS):

I Jesu namn
me stemner fram til himmelhamn.
Med Krist om bord
me styrer over livsens fjord.
Når han er med,
då fer me i Guds fred.

Salmen er en sentral Blix-salme og hører med i det utvalget av 17 salmer som Einar Økland har gjort i boken Elias Blix’ beste. ”Blix si diktning er i dobbel tyding budnen. Ikkje berre er dikta formfaste med omsyn til rim og rytme, men også teologisk er dei heilt innafor den lutherske kyrkjelære. Det han la inn av sitt eige, var ein – svært sparsom! – bruk av nordnorske naturbillete og ei rolig og djup religiøs trusvisse”, skriver han i forordet til antologien. Og det hjemlige bildet som er brukt i denne salmen, ser vi av strofe en. Det er en norsk fjord som er introdusert i salmen: ”Med Krist om bord / me styrer over livsens fjord / Når han er med / då fer me i Guds fred.”

Vi siterer strofe to (NoS):

I tyngste trong
til himlen stig då opp vår song.
Der styrer han
som all vår vande venda kan
og snu vår gråt
til song og sigers låt.

I salmen I Jesu namn me stemner fram skinner pilgrimsmotivet gjennom. Vi finner det ofte igjen i Blix sine salmer. Men det blir aldri en verdensflukt hos ham. Heller ikke blir han altfor jordvendt. Blix vet at han også er kalt til et liv på denne jorden. Men Blix hadde troens nådegave. «Den gåva løyste vel ikkje alle problem, men dei problema som var for svære for tanken», skriver Egil Elseth.

Vi siterer strofe tre (NoS):

Sjå opp og tru
på Gud igjennom gråt og gru!
For trui kan
deg bera gjennom eld og brann.
Om allting brest,
di tru til honom fest!

Versjonen vi finner i Norsk Salmebok er svært trofast i forhold til originalutgaven av salmen. Det er bare gjort svært varsomme språklige moderniseringer av teksten. Og akkurat det synes vi er veldig fint. Da får vi med nettopp den sterke poengteringen i Blix-salmen til å tro på den Herre Jesus Kristus som vi finner i de siste strofene av salmen: Sjå opp og tru, Sjå opp med von, og Sjå opp og bed.

Vi siterer strofe fire (NoS):

Sjå opp med von
til den velsignade Guds Son!
Han hjelper fram
og aldri gjer di von til skam.
Når fast du held,
hans ord står fast som fjell.

Litt synd er det bare at den originale strofe fem ikke er med i Norsk Salmebok. Strofen går slik i original: ”Sjaa upp og statt / I Striden trugen Dag og Natt / Og i si Tid / Til Siger fører Gud din Strid / So statt daa vel / Hald fast som Israel.” Alle seks strofene står imidlertid i Landstads reviderte salmebok der vi finner salmen som nummer 203 under ”4. søndag etter Kristi åpenbaring”. Salmen er også sitert med seks strofer i Nynorsk Salmebok der den står som nummer 160 under samme inndeling i kirkeåret. Alle de 14 originale og 2 oversatte Blix-salmene vi finner i tredje heftet av Nokre Salmar, er for øvrig tatt med i Nynorsk Salmebok da den første gang kom ut i 1925.

Vi siterer strofe fem (NoS):

Sjå opp og bed!
Så sender Herren deg sin fred,
så harta er
alt stilt og sælt i striden her
og veit så visst:
du sigrar då til sist.

Kilder:

Norsk Salmebok (1985)
Landstads reviderte salmebok (1960)
Nynorsk Salmebok (1972)

Anders Aschim: Ein betre vår ein gong. Elias Blix (2008)
Reidar Djupedal: Elias Blix. Der eit fjell stig mot sky (1968)
Einar Økland: Elias Blix’ beste (1995)

Dagens Blix for 6.10.03
Dagens Blix for 3.2.04
Dagens Blix for 23.1.05

Kling no klokka

Fremhevet

Publisert av
2

Kling no, klokka.

Salmen er skrevet av Elias Blix i 1891. Vi finner den i Nynorsk Salmebok som nummer 103 med syv strofer og i Landstads reviderte salmebok som nummer 125 med seks strofer. Salmen står plassert under ”1. juledag”. I Norsk Salmebok (NoS) står salmen som nummer 65 med seks strofer under ”Jul”.

Vi siterer strofe en (NoS):

Kling no, klokka!
Ring og lokka,
ring og lokka frå tusen tårn!
Tona om frelsa!
Kalla og helsa,
kalla og helsa med fred Guds born!
Kling no, klokka!
Ring og lokka,
ring og lokka frå tusen tårn!

Kling no, klokka er en julesalme av Elias Blix som ble trykt i ”4 de aukade Utgaava” av Nokre Salmar fra 1881. I Nokre Salmar har salmen melodireferanse til Her vil ties, her vil bies. Det er for øvrig samme melodi som Grundtvig-salmen Påskemorgen slukker sorgen slik vi finner den i Landstads Kirkesalmebog. I dag benyttes det ofte en norsk folketone fra Oppdal til julesalmen Kling no, klokka.

Vi siterer strofe to (NoS):

Songar sæle,
englemæle,
englemæle med livsæl ljod!
Far gjenom grender,
strøym over strender,
strøym over strender som toneflod!
Songar sæle,
englemæle,
englemæle med livsæl ljod!

Hva er det så som gjør denne salmen spesiell? For det første så er Kling no, klokka den julesalmen av Elias Blix som står sterkest i norsk sangtradisjon. Selv om No koma Gyds englar kanskje er den beste og mest kjente av Blix sine julesalmer, så finner vi langt flere innspillinger av Kling no, klokka enn No koma Guds englar. Det har kanskje også sammenheng med folkemelodien. Salmen i tillegg tatt med i den katolske salmeboken Lov Herren. Her finner vi salmen med fire strofer.

Vi siterer strofe tre (NoS):

Englar kveda:
Høyr den gleda,
høyr den gleda, som her er hend!
Ljoset er runne,
livet er vunne,
livet er vunne: ein Frelsar send.
Englar kveda:
Høyr den gleda,
høyr den gleda, som her er hend!

For det andre så er Kling no, klokka bygget over kirkeklokken som et bærende motiv gjennom hele salmen. Den begynner og slutter med klokkeklagen. I strofe en ringer og lokker kirkeklokkne fra tusen tårn. De toner om frelsen og klinger for å ”kalla og helsa med fred Guds born!” I den siste strofen heter det at ”skal oss klokka / leikande lokka / leikande lokka til helg i sky.” Vi siterer Egil Elseth i en kommentar til salmen: ”Dei to strofene rammar inn ikkje berre mannelivet, men heile julebodskapen.”

Vi siterer strofe fire (NoS):

Sæle stunder,
store under,
store under og løyndoms skatt!
Møyi vart moder,
Gud vart vår broder,
Gud vart vår broder i jolenatt.
Sæle sunder,
store under,
store under og løyndoms skatt!

For det tredje så har salmen er rekke kjennetegn som vi ofte finner igjen hos Elias Blix. Allerede i tittelen finner vi bokstavalitterasjonen Kling no, klokka. Det forekommer ofte bokstavrim i Blix sine salmer. Strofe to har Songar sæle, strofe fire Sæle stunder / Møyi vart moder, mens strofe fem har Barnet er bore. Dette nærmest meisler inn budskapet og er med på å understreke det sentrale innholdet i salmen.

Vi siterer strofe fem (NoS):

Barn er bore.
Barnekåret,
barnekåret ved det me vann.
Anden no føder
oss til hans brøder,
Oss til hans brøder, Guds born som han.
Barn er bore.
Barnekåret,
barnekåret ved det me vann.

Den opprinnelige strofe seks er sløyfet i Norsk Salmebok. Landstads reviderte salmebok har denne som strofe seks og strofe seks i Norsk Salmebok som strofe syv. Her finner vi med andre ord alle strofene i salmen sitert. Strofen går slik i original: ”Høge Fagnad / Sælt det dagnad / Sælt det dagnad, og Ljoset rann / Von yver Verdi / Ljos yver Ferdi / Ljos yver Ferdi til Livsens Land / Høge Fagnad / Sælt det dagnad / Sælt det dagnad, og Ljoset rann.”

Vi siterer strofe seks (NoS):

Sjå, det dagast,
snart det lagast,
snart det lagast til høgtid ny!
Då skal oss klokka
leikande lokka,
leikande lokka til helg i sky.
Sjå, det dagast,
snart det lagast,
snart det lagast til høgtid ny!

Norsk Salmebok (1985)

Egil Elseth (1989), s. 114-134

Kling, no klokka på Wikipedia
Dagens Blix for 30. desember 2004
Salmen Kling no, klokka i original

No koma Guds englar

Publisert av
Svar

No koma Guds englar med helsing i sky.

Salmen er skrevet av Elias Blix i 1870 og revidert i 1875. Vi finner den i Norsk Salmebok som nummer 63 med åtte strofer og i Landstads reviderte salmebok som nummer 129 med seks strofer.

Vi siterer strofe en (NoS):

No koma Guds englar med helsing i sky,
Guds fred og velsigning dei bjoda.
No stig ifrå jordi ein helgasong ny,
som skal gjennom himmelen ljoda:
Guds fred og vel møtt,
du barn som er født!
Vår fredsfyrste høgt vere lova!

Strofen er skrevet ut fra juleevangeliet i Luk 2. Det var englene på marken som forkynte Guds fred. Og denne Guds fred går igjen som en rød tråd i alle strofene i salmen. Den norske kirken har vel kanskje ikke noen spesiell «engleteologi». Og englene skal da heller ikke påkalles. De er tjenere og har ikke noen selvstendig funksjon i Guds frelsesplan. Men englene er Guds budbærere: No koma Guds englar med helsing i sky. Det var en engel som forkynte for hyrdene på marken at Jesus var født. Og gjeterne gikk inn til Betlehem, og fant Josef, Maria og det lille barnet i krybben. De så og trodde og priste Gud.

Vi siterer strofe to (NoS):

Til frelsa den fyrste er kåra og krynd
og komen til løysing og lukka
for menneskeborn som er fødde i synd
og alt uti vogga må sukka.
Guds fred med dei små
som honom fekk sjå!
Vår fredsfyrste høgt vere lova!

På en mesterlig måte har Elias Blix også fått frem gleden over det som hendte på Betlehemsmarkene i julesalmen Kling no, klokka! Her er det både englesang og jubelrop. Vi siterer strofe tre fra Sangboken (1962): ”Englar kveda: Høyr den gleda / Høyr den gleda som her er hend / Lyset er runne / Livet er vunne / Livet er vunne: ein Frelsar send / Englar kveda: Høyr den gleda / Høyr den gleda som her er hend!” De korte verselinjene Lyset er runne / Livet er vunne og allitterasjonene er med på å under-streke budskapet. Det er selve livet og frelsen det gjelder. Julenatt ble det født en Frelser i Betlehem. Songar sæle / Englemæle, skriver han i strofe to. Englene lovsynger Gud og de er hans budbringere på jorden.

Vi siterer strofe tre (NoS):

I djupaste mørker vart himmelen klår,
då stjerna av Jakob seg viste.
I hardaste vinter det grønkar som vår,
og fagraste knupp spring av kviste.
Guds fred og god jol
med sumar og sol!
Vår fredsfyrste høgt vere lova!

Elias Blix er en mester i å kombinere julebudskapet med skifte i årstidene. Det var mørke og natt da Jesus ble født. Og selv om det ikke var snø, var det trolig kaldt på Betlehemsmarkene. Gjeterne hadde nok gjort opp ild både for å varme seg og for å skremme vekk villdyrene. Likevel ble de skremt opp av det sterke lyset: ”Det var noen gjetere der i nærheten som var ute på markene og holdt nattevakt over flokken sin. Med ett sto en Herrens engel foran dem, og Herrens herlighet lyste om dem. De ble overveldet av redsel. Men engelen sa til dem: «Frykt ikke! Se, jeg forkynner dere en stor glede, en glede for hele folket: I dag er det født dere en frelser i Davids by; han er Messias, Herren.” Luk 2, 8-11. Hos Blix kommer julen med grønn vår midt på hardeste vinteren og ”Guds fred og god jol / med sumar og sol / Vår fredsfyrste høgt vere lova!”

Vi siterer strofe fire (NoS):

Der ute er jordi so isende kald,
og trei stend svarte i skogen.
Men Isai stuv, som til frelsa er vald,
skyt livskvisten fager og mogen.
Guds fred med den tein
av grønkande grein!
Vår fredsfyrste høgt vere lova!

Samme natursymbolikken blir videreført i strofe fire. Jorden er isende kald og trærne står svarte i skogen. Men Guds frelse gir liv i de døde kvistene slik at grenene igjen blir grønne og friske. Slik er Guds fred: ”Vår fredsfyrste høgt vere lova!”

Vi siterer strofe fem (NoS):

No stjerna frå Betlehem lyser om land
frå høgsal til armaste hytta.
Det ljosnar so vent yver dalar og strand
der inn hennar strålar få glytta.
Guds fred yver mold!
Vår sol og vår skjold.
Vår fredsfyrste høgt vere lova!

Elias Blix ble født i Gildeskål i Nordland 24. februar 1836. Han tok teologisk embetseksamen i Kristiania i 1866 og ble professor i hebraisk i 1879. Fra 1884 til 1888 var Elias Blix kirkestatsråd i Johan Sverdrups regjering. I 1891 utga han salmeboken Nokre Salmar og denne samlingen ble godkjent til kirkebruk i 1892. Den inneholder bare hans egne tekster på nynorsk. Elias Blix døde i Kristiania 17. januar 1902. Han ligger begravd på Vår Frelsers kirkegård i Oslo.

Vi siterer strofe seks (NoS):

No ljodar ein lovsong frå alle Guds born,
på alle folks tungor dei kveda.
Så vide som klokkene tima frå tårn,
stig tonar av hugnad og gleda.
Alt kling som i kor:
Guds fred over jord!
Vår fredsfyrste høgt vere lova!

Mange av salmene til Elias Blix henter bilder fra Johannes-evangeliet som han bl. a. oversatte fra gresk til nynorsk. Han skriver om Jesus som veien, sannheten og livet. Og han bygger flere av sine salmer over hyrdemotivet. Mange av Blix-salmene henter og bilder fra norsk natur. Vi møter ham både i morgen- og kveldssalmene, i fedrelandssalmene og i sangen om våren fremfor noen: «No livnar det i lundar, no lauvast det i li”. Lyset og solen er og sterke Blix-motiver i tillegg til livet på sjøen slik han opplevde det som barn i Nordland.

Vi siterer strofe syv (NoS):

Lat gjetordet ganga frå grend og til grend,
så vide som tunga kan mæla,
om Sonen som er oss frå himmelen send
all verdi til siger og sæla!
Syng ut i kvar bygd:
Guds fred ifrå høgd!
Vår fredsfyrste høgt vere lova!

Elias Blix er en av våre aller største salmeforfattere. Han har satt dype spor etter seg både i norsk kristenliv og i samfunnet ellers. Blix er kjent for ettertiden både som målmann, politiker, teolog og som bibeloversetter. Men størst er nok arven etter ham som salmedikter. Tiden var for knapp til å skriva prekensamlinger eller store teologiske avhandlinger. Men i salmene fikk han utfolde og staka ut kursen for generasjoner av nynorskdiktere etter han. Elias Blix har diktet 130 egne salmer og oversatt 76 salmer til nynorsk. Vi finner 51 originale salmer av Elias Blix i Norsk Salmebok. For sin store samfunnsinnsats ble han bl. a. utnevnt til ridder og kommandør av St. Olavs orden.

Vi siterer strofe åtte (NoS):

Den freden meg fylgje frå vogga til grav,
meg hugge i såraste suter!
So seier eg når eg frå verdi fer av
og døyande hovudet luter:
Guds fred og farvel!
No sovnar eg sæl.
Vår fredsfyrste høgt vere lova!

Kilder:

Bibelen (2005)
Norsk Salmebok (1985)

Den frie norske salmesiden

Opp gledest alle gledest no

Publisert av
Svar

Opp, gledest alle, gledest no.

Salmen er skrevet av Elias Blix i 1891 og vi finner den i Nynorsk Salmebok som nummer 80 med tre strofer. Den er plassert under 4. søndag i advent. Salmen er en fri oversettelse og gjendiktning av en kingosalme fra 1689. Melodien er ellers en egen tone etter Häffners Koralbok fra 1820 eller også melodien til salmen Kom hid til mig, enhver især. Salmen er tatt inn i revidert form i Norsk Salmebok (NoS) fra 2013 med tre strofer.

Vi siterer strofe en (NoS):

Opp, gledest alle, gledest no
med fagnad, fred og heilag ro
i Herren, dykkar gleda!
For Jesus han er no så nær
og vil, då han oss heve kjær,
i kjøt og blod seg klæda,
i kjøt og blod seg klæda.

Salmen er publisert på albumet Strålande jul hvor Odd Nordstoga synger duett med Sissel Kyrkjebø i 2009. Senere har Odd Nordstoga fremført den i julekonserter og Salmebloggeren ble første gang gjort oppmerksom på salmen under NRK1 sin julekonsert med Odd Nordstoga julen 2016. Salmen har ellers fått en ny og særs vakker melodi ved Odd Nordstoga i 2009. Siste verselinje blir her gjentatt.

Vi siterer strofe to (NoS):

Bort sorg og saknad or vårt sinn!
Guds gleda vil me lata inn,
at me kan Jesus fagna
men bøn og hjartans takk og tru.
Med honom skal i fred me bu,
og gleda aldri tagna,
og gleda aldri tagna.

Opp, gledest alle, gledest no er en salme om sann kristen juleglede. Den forteller oss at Gud kom oss nær i Jesus Kristus. Han tok på seg vårt kjøtt og blod og kom til vår jord i en menneskelig skapelse. Sorg og savn bør jages ut av vårt sinn slik at vi kan ta imot Jesus med glede. Hans fred er større enn vi kan fatte. Derfor munner salmen også ut i en bønn til Gud om at denne store julegleden for alltid må bli bevart i vårt hjerte.

Vi siterer strofe tre (NoS):

Gud, lat din fred, som høgre er
enn hug og vit kan fata her,
vårt hjarta vel få vara
i Kristus Jesus, at me må
den store jolegleda få
som aldri burt må fara,
som aldri burt må fara.

Kilder:

Norsk Salmebok (1985)
Norsk Salmebok (2013)

Salmen på YouTube
Konsert i Oslo Spekrum 2009
Salmeboken minutt for minutt

Salmen på qumran.no

De hyrder stirrer i natten ut

Publisert av
Svar

De hyrder stirrer i natten ut.

Salmen er skrevet av Magnus Brostrup Landstad i 1852. Vi finner den i Norsk Salmebok (NoS) som nummer 58 med seks strofer. Melodien er ved Kjell Mørk Karlsen fra 1975).

Vi siterer strofe en (NoS):

De hyrder stirrer i natten ut
og lenges til dagens komme.
De beder en bønn til den høyeste Gud,
at natten må være omme.
De tider, de skrider så langsomt hen
for alle ventende fromme.

Magnus Brostrup Landstad er vår største norske salmedikter. Han ble født 7. oktober1802 på Måsøy i Finmark hvor hans far var sogneprest. Magnus Brostrup Landstad var både prest, salmebokutgiver og folkeminnesamler. Han virket som prest i Gausdal, Kviteseid, Seljord, Halden og Sandar. Magnus Brostrup Landstad ble tildelt St. Olavs Orden i 1870. Fra 1874 flyttet han til Kristiania (Oslo) hvor han døde i 1880. Det er spesielt som salmedikter og folkeminnesamler Landstad har gjort seg bemerket. I Seljord ligger Landstad-instituttet, oppkalt etter ham.

Vi siterer strofe to (NoS):

Men lyset strålte og englene sang
så deilig et «Ære være».
Og hyrdene styrte til krybben sin gang
og ville sitt offer bære.
Hver juleaften jeg ønsker til Gud
jeg måtte iblant dem være.

I Landstads Kirkesalmebog var det 65 originale salmer av Landstad. Han hadde i tillegg tatt med 82 oversettelser og 20 omarbeidede eldre danske salmer i sin salmebok. I Landstads reviderte salmebok finner vi 57 av Landstads egne salmer og 75 av hans oversatte. Rynning (1967) nevner 87 originale salmer og 88 oversatte salmer i tillegg til 36 salmer som Landstad har omarbeidet. Dette gjør Landstad til en av våre mest produktive salmediktere noensinne. Det er også Landstads fortjeneste at han frigjorde den norske kirkesangen fra det danske språket. Magnus Brostrup Landstad ga ut Norges første autoriserte salmebok i 1869.

Vi siterer strofe tre (NoS):

Hver juleaften nå klokker mon gå,
og lyden den bær over heie,
da kaller vår Herre ad sine små
på deres sorgfulle veie;
den julegave han verden har sendt,
den vil han at alle skal eie.

Vi kan undre oss litt over den noe vemodige stemningen vi finner i en del av Landstads salmer. Julen er for mange forbundet med lys og varme. Det er fest og familehygge. Julen er en gledens høytid. Ikke minst er det en tid på året der barna står i fokus. Jesus ble født på vår jord som et lite barn og hyrdene på marken fikk høre budskapet forkynt av engelene. Det er idyll, men nesten helt uvirkelig. Men for Landstad var julen også forbunder med sorg og savn: “Hver juleaften når klokker mon gå / og lyden den bær over heie / da kaller vår Herre ad sine små / på deres sorgfulle veie.”

Vi siterer strofe fire (NoS):

Hver juleaften jeg tenner mitt lys,
da samles vi, gamle og unge.
Så hjelpes vi ad Guds ære og pris
med hjertens glede å sjunge.
Det er den kjæreste stund jeg vet
blant årets triste og tunge.

Det er naturlig at han tenker tilbake på hva som skjedde året før. Den 25. januar 1851 døde lille Marie Sofie, 10 år gammel, av tyfus. Og som ikke det var nok: Påskeaften, samme året døde sønne Håkon, 7 år gammel. Det ble ikke noen høytidsgudstjeneste 1. påskedag 1851. Landstad måtte kaste inn håndkleet og melde messefall. Sorgen var for stor. Kanskje er det dette han har i minne, når han skriver: ”Så hjelpes vi ad Guds ære og pris / med hjertens glede å sjunge / Det er den kjæreste stund jeg vet / blant årets triste og tunge.” Ellers så ser vi at også i denne salmen at Landsatd arbeider med folkevisene. To og to verselinjer rimer på hverandre i rimflettingen i de fire første verselinjen i hver strofe. Det er en konstruksjon vi finner igjen i folkevisene. Landstads mest kjente julesalme er for øvrig Fra fjord til fjære.

Vi siterer strofe seks (NoS):

Å, vær da velkommen, Jesus kjær!
Om deg så vil vi nå kvede.
Velkommen, Guds trøst, å, vær oss nær!
Velkommen, vår juleglede!
Velkommen med din velsignede fred
for gammel og ung her nede!

Kilder:

Norsk Salmebok (1985)

Om salmen på bricksite.com
Om Landstad på Store Norske