La oss drage, bange hjerte.

Salmen er skrevet av Hans Adolph Brorson og vi finner den publisert i Svane-Sang (SvS) i 1765 som nummer 11. I Landstads reviderte salmebok (LR) finner vi salmen som nummer 326 med tittelen La oss drage, bange hjerte. Landstads Kirkesalmebog (LK) har den som nummer 340 med tittelen Lad os drage, bange Hjerte.

Vi siterer strofe en (SvS):

Lad os drage, bange Hierte,
Hen til Hoved-Pande-Sted,
Der at tage, hvad hans Smerte
Os har lovet: Siæle-Fred.
Her de trette, raade-vilde,
Jammerfulde Frelse faaer.
Her er rette Lædske-Kilde,
I vor hulde Frelsers Saar.

Salmen La oss drage, bange hjerte er en pasjonssalme som handler om Jesu korsfestelse. Dette gjenspeiles allerede i den andre verselinjen i strofe en hvor Brorson bruker uttrykket «Hoved-Pande-Sted» som en gjengivelse av offerstedet Golgata. Mat. 27, 33 har her Hodeskalden: ”Så førte de Jesus bort for å korsfeste ham. På veien ut møtte de en mann fra Kyréne ved navn Simon; ham tvang de til å bære korset hans. Da de kom til et sted som heter Golgata – det betyr Hodeskallen – ga de ham vin blandet med galle, men da han smakte på den, ville han ikke drikke. Så korsfestet de ham, og de delte klærne hans mellom seg ved å kaste lodd om dem. Siden ble de sittende der og holde vakt over ham. Over hodet hans hadde de satt opp en innskrift med anklagen mot ham: «Dette er Jesus, jødenes konge.»” (Matt 27, 31-37).

Vi siterer strofe en (LR):

La oss drage, bange hjerte,
Hen til Hovedpannested,
Der at tage hvad hans smerte
Oss har lovet: sjelefred!
Her de trette, de rådville,
Jammerfulle frelse får,
Her er rette trøstens kilde
I vår milde Frelsers sår.

Landstads reviderte salmebok har salmen plassert under temaet “Langfredag” og den står bare gjengitt med to strofer. Rynning oppgir at vi også finner salmen i Landstads Udkast til Kirke-Salmebog fra 1861, samt i Nynorsk Salmebok. Jeg kjenner ikke til om salmen er publisert i noen andre norske eller danske salmebøker.

Vi siterer strofe to (SvS):

Du, o rene, for mig qvalte,
Stegte, døde Offer-Lam!
Du allene fuldt betalte
Al min Brøde, Last og Skam,
At jeg vover, paa dit Hiertes
Trygge Anker, Liv og Død,
Og forsover, ved din Smertes
Søde Tanker, al min Nød.

Salmens originaltittel er identisk med Landstads Kirkesalmebog og den danske salmen begynner følgelig også med de samme ordene Lad os drage, bange Hierte. Jeg har heller ikke funnet salmen i Sangboken eller i de danske sangbøkene Hjemlandstoner eller Sangbog for indre mission. Det er likefult en salme om hvordan Jesus ble Guds offerlam som gikk i døden for meg og betalte all min synd og skam med sitt rene og skyldfrie liv.

Vi siterer strofe to (LR):

O du rene, stille, hulle,
For mig døde offerlam!
Du betalte her til fulle
All min brøde, last og skam.
Så jeg våger på ditt hjertes
Trygge anker liv og død,
Og forvinner ved din smertes
Dyre tanker all min nød.

Kilder:

Bibelen (2005)

Svane-Sang (1765)
Landstads reviderte salmebok (1979)
Landstads Kirkesalmebog (1910)

P. E. Rynning (1967), s. 175

Salmen på Kalliope
Salmen på Arkiv for Dansk Litteratur

Kom hjerte, ta ditt regnebrett.

Salmen Kom hjerte, ta ditt regnebrett, er skrevet av Hans Adolph Brorson i 1732. Vi finner salmen i Landstads reviderte salmebok (LR) som nummer 631 med seks strofer og i Norsk Salmebok (NoS) nummer 760 med tre strofer. I denne siste salmeboken er tittelen på salmen Til regnskap gjør deg nå beredt, men ellers er det ikke så store avvik i teksten i forhold til den danske originalen. I Landstads Kirkesalmebog finner vi salmen som nummer 560 med tittelen Kom, Hjerte, tag dit Regnebret.

Vi siterer strofe en (LR):

Kom, hjerte, ta ditt regnebrett,
Skriv op ditt levnets dage,
Se til at du kan sanse rett
Og glemt til minne drage!
Hvad har du gjort de mange år
Du har i verden levet?
Tenk, sikre sjel, at all ting står
I Herrens bok opskrevet!

Salmen bygger delvis på Salme 90, 12 i Bibelen: ”Lær oss å telle våre dager, så vi kan få visdom i hjertet!” Til overskrift på salmen hadde Brorson skrevet: ”Samvittigheds-Prøue til Nye-Aar. Lad os saa kiende, at tælle vore Dage, at vi bekomme Viisdom i Hiertet. Psalm. 90 v. 12”. Salmen ble første gang publisert i Nogle Jule-Psalmer fra 1732 og også tatt med i senere utgaver av Troens rare Klenodie. Sett på denne bakgrunnen føles vel kanskje den gamle tittelen på salmen mer naturlig enn Til regnskap gjør deg nå beredt.

Vi siterer strofe en (NoS):

Til regnskap gjør deg nå beredt,
skriv opp ditt levnets dage!
Se til at du kan sanse rett
og tenke deg tilbake!
Hva har du gjort de mange år
du har i verden levet?
Tenk, sikre sjel, at allting står
i Herrens bok oppskrevet.

Norsk Salmebok gjengir strofe en, to og åtte av salmens i alt 8 strofer. Salmen ble for øvrig tatt inn både i Pontoppidan, Guldberg, Lammers, Johnsen, Wexels, Hauges, Blix og Landstads salmebøker. Landstads Kirkesalmebog (LK) siterer strofe 1-5 og 7-8 mens Nynorsk Salmebok har strofe 1-4 og 7-8. Blix følger LK og har syv strofer.

Vi siterer strofe to (NoS):

Vel løper tiden hastig hen
og synes borte siden.
Men du skal møte alt igjen
som du har gjort i tiden,
når Gud engang til dommen vil
den hele verden sanke,
da skal det svares nøye til
hver gjerning, ord og tanke.

Norsk Salmebok har plassert salmen under ”Året”, mens vi i Landstads reviderte salmebok finner salmen under ”22. søndag etter trefoldighet”. En av de gamle evangelietekstene for denne søndagen finner vi under Matt 18, 23-35: ”Derfor kan himmelriket sammenlignes med en konge som ville gjøre opp regnskapet med tjenerne sine. Da han tok fatt på oppgjøret, ble én ført fram som skyldte ham ti tusen talenter. Han hadde ikke noe å betale med, og herren befalte at han skulle selges med kone og barn og alt han eide, og gjelden betales. Men tjeneren kastet seg ned for ham og bønnfalt ham: ‘Vær tålmodig med meg, så skal jeg betale deg alt sammen.’ Da fikk herren inderlig medfølelse med denne tjeneren, slapp ham fri og etterga ham gjelden. Utenfor møtte tjeneren en av de andre tjenerne, en som skyldte ham hundre denarer. Han grep fatt i ham, tok strupetak på ham og sa: ‘Betal det du skylder!’ Men den andre falt ned for ham og ba: ‘Vær tålmodig med meg, så skal jeg betale deg.’ Men han ville ikke. Han gikk av sted og fikk kastet ham i fengsel; der skulle han sitte til han hadde betalt gjelden. Da de andre tjenerne så hva som skjedde, ble de dypt bedrøvet og gikk og fortalte herren sin alt som hadde hendt. Da kalte herren ham til seg igjen og sa til ham: ‘Du onde tjener! Hele gjelden etterga jeg deg fordi du ba meg om det. Burde ikke også du ha vist barmhjertighet mot din medtjener, slik jeg viste barmhjertighet mot deg?’ Og herren ble harm og overlot tjeneren til å bli mishandlet av fangevoktere til han hadde betalt hele gjelden. Slik skal også min himmelske Far gjøre med hver og en av dere som ikke av hjertet tilgir sin bror.»”

Vi siterer strofe tre (NoS):

Fall ned med ydmyk hjertens bot
for nådens stol og trone,
og be at Gud for Jesu blod
vil la seg fullt forsone,
at du fra nå av bedre må
din nådetid anvende,
og så ved livets aften få
en god og salig ende.

Kilder:

Bibelen (2005)

Norsk Salmebok (1985)
Landstads reviderte salmebok (1960)

Salmen på Arkiv for Dansk Litteratur

Her vil ties, her vil bies.

Salmen er skrevet av Hans Adolph Brorson og vi finner den første gang publisert i Svane-Sang fra 1765. Hos oss kom den med både i Lammers, Hauge og Wexels salmebøker og salmen står ellers i Landstads Kirkesalmebog (LK) som nummer 476 og i Landstads reviderte salmebok (LR) som nummer 492 med seks strofer. Vi finner salmen under ”4. søndag etter trefoldighet”.

Vi siterer strofe en (LR):

Her vil ties, her vil bies,
Her vil bies, o svake sinn!
Visst skal du hente kun ved å vente,
Kun ved å vente vår sommer inn.
Her vil ties, her vil bies,
Her vil bies, o svake sinn!

På Dansk Salmebog Online finner vi salmen som nummer 557 med seks strofer. Melodireferansen er oppgitt som A. P. Berggreen fra 1854 og Thomas Laub fra 1917 og vi finner salmen plassert under temaet ”Kødets opstandelse og det evige liv – Evighedshåbet”.

Vi siterer strofe to (LR):

Trange tider langsomt skrider,
Langsomt skrider, det har den art.
Dagene lenges, vinteren strenges,
Vinteren strenges, og det er svart.
Trange tider langsomt skrider,
Langsomt skrider, det har den art.

Elias Blix bruker salmen Her vil ties, her vil bies som melodireferansen til sin egen salme Kling no klokka, ring og lokka. Wikipedia skriver at dette er kanskje den julesalmen som står sterkest i norsk sangtradisjon. Dette er for øvrig den samme melodien som Grundtvig-salmen Påskemorgen slukker sorgen hadde i Landstads Kirkesalmebog, leser vi videre på siden.

Vi siterer strofe tre (LR):

Turteldue, kom at skue,
Kom at skue bak gjerdet hist!
Der skal du finne forsommers minne,
Forsommers minne alt grønn på kvist.
Turteldue, kom at skue,
Kom at skue bak gjerdet hist!

Dansk Salmebog Online har en bibelhenvisning til Høysangen 2, 11-14: ”For se, nå er vinteren slutt, regnet er over, det er borte. Blomstene kommer til syne på marken; sangens tid er kommet, turtelduen kurrer i vårt land. Fikentreet setter frukt, det anger av blomstrende vintrær. Min elskede, stå opp! Kom, du min fagre pike! Du min due i bergets kløfter, i ly av de bratte fjell, la meg få se din skikkelse, la meg høre din røst! For din røst er så mild og din skikkelse så fager.” Salmen er ellers omdiktet av Grundtvig hvor tittelen på norsk er Her ei ties, her innvies. I Landstads reviderte salmebok finner vi denne salmen som nummer 724 med seks strofer.

Vi siterer strofe fire (LR):

Å du søte førstegrøde,
Førstegrøde av bliden vår!
La det nu fryse, la mig nu gyse,
La mig nu gyse, det snart forgår.
Å du søte førstegrøde,
Førstegrøde av bliden vår!

Det er lite avvik i teksten slik vi finner den i Landstads reviderte salmebok og dagens danske salmebok lagt ut på Dansk Salmebog Online. Største forskjellen er kanskje plasseringen i kirkeåret. En av de gamle evangelietekstene for ”4. søndag etter trefoldighet” er handler om barmhjertighet eller det å dømme andre: ”Døm ikke, for at dere ikke skal bli dømt! Etter dommen dere dømmer med, skal dere selv få dom, og i samme mål som dere selv måler opp med, skal det også måles opp til dere. Hvorfor ser du flisen i din brors øye, men bjelken i ditt eget øye legger du ikke merke til? Eller hvordan kan du si til din bror: ‘La meg ta flisen ut av øyet ditt’, når det er en bjelke i ditt eget øye? Din hykler! Ta først bjelken ut av ditt eget øye! Da vil du se klart nok til å ta flisen ut av din brors øye.” (Matt 7, 1-5). Denne teksten finner vi i dag under ”5. søndag etter pinse”.

Vi siterer strofe fem (LR):

Due, kunde du utgrunde,
Du utgrunde, hvad nu der skjer!
Kulden den svekkes, blomstene dekkes,
Blomstene dekkes, jo mer det sner.
Due, kunde du utgrunde,
Du utgrunde, hvad nu der skjer!

Salmen kan oppfattes som en dialog mellom bruden og brudgommen. Den elskende blir kalt ”min due” slik som i Høysangen. Bruden blir oppmuntret til å holde ut gjennom vinterens prøvelser. Sneen i strofe fem svekker kulden og skjermer blomstene. I strofe seks blir bruden trøstet av brudgommen med ”håpets oljeblad”. Forløsningen er nær: ”Se, nu er stunden næsten oprunnen / Næsten oprunnen, som gjør dig glad!» Men vi finner også et skifte mellom du og jeg i salmen som ofte blir forstått som en vekselsang mellem Jesus (str 1, 3, 5 og 6) og sjelen eller den troende (str 2 og 4). Salmen kan derfor tolkes allegorisk som en higen bort fra jordlivets vinter mot den evige sommer hos Gud. Det blir da en salme om oppstandelsen og det evige håp og det er nok ofte slik den har fungert. Salmen benyttes ofte til begravelser i Danmark.

Vi siterer strofe seks (LR):

Kom, min due, la dig skue,
Lad dig skue med oljeblad!
Se, nu er stunden næsten oprunnen,
Næsten oprunnen, som gjør dig glad!
Kom, min due, la dig skue,
La dig skue med oljeblad!

Kilder:

Bibelen (2005)

Landstads reviderte salmebok (1960)
Landstads Kirkesalmebog (1910)

Salmen på Dansk Salmebog Online
Salmen på Arkiv for dansk litteratur

Å, hvor er jeg vel til mote.

Salmen er skrevet av Hans Adolph Brorson. Vi finner den i Norsk Salmebok (NoS) som nummer 328 og i Landstads reviderte salmebok som nummer 258 med to strofer. Landstads Kirkesalmebog har salmen som nummer 279. Her er tittelen på salmen O, hvor er jeg vel til Mode og salmen står sitert med to strofer. Den danske originalen heter Nu vel an mit bange hierte og har 15 strofer, men de norske salmebøkene gjengir her bare strofe fire og seks etter den opprinnelige teksten. Salmen Dristig nu, mitt bange hjerte bygger på den samme originalteksten, men her finner vi i Landstads reviderte salmebok fire strofer fra den danske salmen.

Vi siterer strofe en (NoS):

Å, hvor er jeg vel til mote
siden jeg min Jesus fant!
Da jeg kom og falt til fote,
all min sorg med ett forsvant.
Å, hva glede nå jeg har,
som jeg snart i himlen var!
Det kan kalles vel å havne
når man kan sin Jesus favne!

Salmen handler om å få det godt med Gud. Den kan sikkert både mistolkes og misforståes, men temaet er allerede gitt av Hans Adolph Brorson da han skrev salmen sin for snart 300 år siden. Han satte til overskrift Om den store Synderinde, Luc. 7. Vi siterer fra Luk 7, 36-50: ”En av fariseerne innbød Jesus til å spise hos seg, og han gikk inn i fariseerens hus og tok plass ved bordet. Nå var det en kvinne der i byen som levde et syndefullt liv. Da hun fikk vite at Jesus lå til bords i fariseerens hus, kom hun dit med en alabastkrukke med fin salve. Hun stilte seg bak Jesus, nede ved føttene, og gråt. Så begynte hun å væte føttene hans med tårene, og tørket dem med håret sitt. Hun kysset føttene hans og smurte dem med salven. Da fariseeren som hadde innbudt ham, så det, tenkte han med seg selv: «Var denne mannen en profet, ville han vite hva slags kvinne det er som rører ved ham, at hun fører et syndefullt liv.» Da tok Jesus til orde. «Simon,» sa han til fariseeren, «jeg har noe å si deg.» «Si det, mester,» svarte han. Jesus sa: «To menn hadde gjeld hos en pengeutlåner. Den ene skyldte fem hundre denarer, den andre femti. Men da de ikke hadde noe å betale med, etterga han dem begge gjelden. Hvem av dem vil da holde mest av ham?» Simon svarte: «Den han etterga mest, tenker jeg.» «Du har rett,» sa Jesus. Så vendte han seg mot kvinnen og sa til Simon: «Ser du denne kvinnen? Jeg kom inn i ditt hus; du ga meg ikke vann til føttene, men hun vætte føttene mine med tårene sine og tørket dem med håret sitt. Du ga meg ikke noe velkomstkyss, men helt fra jeg kom, har hun ikke holdt opp med å kysse føttene mine. Du salvet ikke hodet mitt med olje, men hun smurte føttene mine med den fineste salve. Derfor sier jeg deg: Hennes mange synder er tilgitt, derfor har hun vist stor kjærlighet. Men den som får lite tilgitt, elsker lite.» Så sa han til kvinnen: «Dine synder er tilgitt.» Da begynte de andre gjestene å spørre seg selv: «Hvem er han, som til og med tilgir synder?» Men Jesus sa til kvinnen: «Din tro har frelst deg. Gå i fred!»”.

Vi siterer strofe to (NoS):

Har jeg før i synden sovet,
kjente ikke til min nød,
har jeg båret høyt mitt hode
og foraktet dom og død,
nå er alt i ydmykhet
lagt for Jesu føtter ned,
ham, min frelses faste klippe,
kan jeg aldri mere slippe.

Kilder:

Bibelen (2005)
Norsk Salmebok (1985)

Salmen på Arkiv for dansk litteratur