Underfulle konge du som allting bærer.

Salmen er skrevet av Joachim Neander i 1679. Vi finner den med fire strofer som nummer 24 i Landstads reviderte salmebok. Salmen står oppført under ”Lovsanger”. Norsk Salmebok (NoS) har salmen Underfulle konge, du som allting bærer som nummer 267. Her er salmen plassert under ”Guds storhet og herlighet”.

Vi siterer strofe en (NoS):

Underfulle konge, du som allting bærer,
vi med lovsangs røst deg ærer.
All din rike godhet lot du til oss strømme,
så vi vandret som i drømme.
Hjelp oss nu,
styrk oss du,
gi vår salme vinge,
la vår lovsang klinge!

Joachim Neander er en betydningsfull salmedikter som ofte er blitt omtalt som den reformerte kirkes Paul Gerhardt. Hans salmer betydde en fornyelse av reformert salmediktning. Tidligere hadde store deler av salmediktningen vært omdiktninger av Davids salmer. Neander bryter med denne tradisjonen og baner veien for en rikere og mer personlig salmediktning også innenfor den reformerte kirken.

Vi siterer strofe to (NoS):

Himmel, du skal om din skapers velde,
dag for dag hans storverk melde!
Send, Guds sol, din lysglans, pris ham du som varmer,
favn vår jord med strålearmer!
Måneskjær,
stjernehær,
lovsyng i hans rike
Herren uten like!

Både Norsk Salmebok og Dansk Salmebog har to salmer av Joachim Neander. Det er to av hans mest kjente salmer: Jeg er rede til å bede og Lover den Herre den mektige konge med ære. I tillegg finner vi to til i NoS. Det er lovsangen Underfulle konge og den mektige salmen Store profet med den himmelske lære.

Vi siterer strofe tre (NoS):

Syng, min sjel av hjertet, syng Guds lov med glede,
syng i tro din sang her nede!
Pris ham for hans godhet, alle dager prøvet,
bøy deg ned for ham i støvet!
Han er Gud,
hold hans bud,
pris ham her i tiden,
og så evig siden!

Salmen Underfulle konge du som allting bærer bygger blant annet på kongemotivet. Det understreker Guds storhet og makt. Salmen er en «oppfordring til å lovprise den underfulle konge«, skriver Aanestad. Dens tyske tittel er Der zum Lob des Herrn anspornende. Snart skal vi prise Herren med en forløst tunge uten synd hjemme hos Gud.

Vi siterer strofe fire (NoS):

Syng ditt Halleluja som du best det evner,
hver som Jesus Herre nevner!
Du som elsker Jesus, har til ham deg givet,
syng for ham som gav deg livet!
Fred med deg!
Tro du meg:
Snart du frem skal bære
uten synd Guds ære!

Kilder:

Norsk Salmebok (1985)
Landstads reviderte salmebok (1972)

Haakon Dahlstrøm (1991), bd III, s.13-15
Ivar Holsvik (1950), s. 34-36
Oscar Lövgren (1964), sp. 443-444
Tobias Salmelid (1997), s. 258, 285-286
Lars Aanestad (1965), bd 2, sp. 1083-1084

Joachim Neander på Wikipedia
Joachim Neander på Cyberhymnal

Alt ditt håp til Gud du feste.

Salmen er skrevet av den tyske presten og salmedikteren Joachim Neander i 1679. Den ble oversatt til engelsk av Catherine Winkworth i 1863 med tittelen All my hope is grounded surely. I original heter salmen Meine Hoffnung stehet feste. Salmen er fritt gjendiktet og oversatt til norsk av Salmebloggeren (LeH) i 2013.

Vi siterer strofe en (LeH):

Alt ditt håp til Gud du feste,
han som lever og er til.
Sørger for deg til det beste,
og i nøden hjelpe vil.
Bare han, trøste kan,
hjertefred ved hvilens vann.

Salmen Meine Hoffnung stehet feste ble første gang publisert i verket «A und Ω. Joachimi Neandri Glaub- und Liebesübung: auffgemuntert durch einfältige Bundes Lieder und Danck-Psalmen» med melodien «Der nach dem Essen Danckende». Salmen bygger blant annet på et avsnitt fra 1. Tim 6, 17: «Forman dem som er rike i denne verden, at de ikke må være overmodige og ikke sette sitt håp til den usikre rikdommen, men til Gud, han som gir oss rikelig av alt for at vi skal nyte det.» Salmen var opprinnelig på fem strofer.

Vi siterer strofe to (LeH):

Si meg kan du stole, høre,
på det jordens barn så lind?
Hvem kan sterke slott oppføre
som vil stå i storm og vind?
Tidens tann, alle mann
bare Gud kan holde stand.

Selv om Joachim Neander henviser til 1. Tim 6, 17 som bibelsk preferanse til salmen, er det også naturlig å referere til Salme 37: «Ha din lyst og glede i Herren, så gir han deg alt ditt hjerte ber om! Legg din vei i Herrens hånd! Stol på ham, så griper han inn.» (Salme 37, 4-5). Gud er vår gode far som gir oss alt det vi trenger i alle forhold.

Vi siterer strofe tre (LeH):

Gir han ikke alt av nåde,
står oss bi til solefall?
Kjærlighet vil hos oss råde,
som et kraftig fossefall.
Luft og jord , alt som gror,
med Guds gunst gir mat på bord.

I 1670 kom Joachim Neander under innflyelse av den reformerte predikanten Theodore Undereyck som skaffet ham arbeid som lærer hos en kjøpmmannsfamile i Frankfurt. Her ble han også kjent med den pietistiske teologen og læreren Philip Jackob Spener. Joachim Neander ble i 1674 rektor for en reformert latinskole i Düsseldorf. Düsseldorf. Ved siden av dette holdt han også private religiøse oppbyggelsesmøter som etter hvert møtte kraftig motstand. Neander fikk prekenforbud og ble truet med å miste sin stilling om ikke samlingene opphørte. Det var på denne tiden at han la ut på sine lange vandringer til dalen som siden fikk navnet Neanderthal og flere av hans salmer ble til her i Düsseldorf. Men i 1679 vendte han tilbake til Bremen hvor han fikk en midre stilling som hjelpeprest. En plutselig sykdom førte imidlertid til at han døde allerede i 1680, bare 30 år gammel.

Vi siterer strofe fire (LeH):

Store Gud og Far, min Skaper.
takk at du din Sønn har sendt.
Nådens dør du her opplater,
blidt ditt åsyn til meg vendt.
Gud all makt, har du sagt,
stor i velde og i prakt.

Kilder:

Bibelen (2005)

Tobias Salmelid (1997), s. 285-286
Lars Aanestad (1965), bd. 2, sp. 474-476

Joachim Neander på Wikipedia
Joachim Neander på engelske NetHymnal

Store profet med den himmelske lære.

Salmen er skrevet av Joachim Neander i 1679. Vi finner den i Norsk Salmebok (NoS) som nummer 327 med fire strofer. Melodien er ved Johan Michael Müller fra 1918. I Metodistene Salmebok står salmen som nummer 68 med tre strofer.

Vi siterer strofe en (NoS):

Store profet med den himmelske lære,
du som er kommet fra Faderens favn,
bare i deg la meg leve og være,
lær meg å elske og ære ditt navn!
Si til mitt hjerte når vannene bruser:
Jeg er den Herre som djevelen knuser!

Salmen er oversatt til dansk av H. A. Brorson på grunnlag av den tyske originalen med tittelen er Grosser Prophete, mein Herze begehret. I Borsons oversettelse fikk salmen overskriften ”Om Jesu navn, embeter og stender”.

Vi siterer strofe to (NoS):

Prest i all evighet, se hvor jeg stunder,
fylt av den brennende lengsel, til deg,
når jeg ser inn i din kjærlighets under:
Du ville være et offer for meg.
Du er min talsmannn hos Faderen hjemme,
aldri du kan meg, din eiendom, glemme.

Brorsons oversettelse ble trykt i Nogle Psalmer om Troens Grund som kom ut i 1734. Den ble videre overført til norsk av Landstad og han gjorde en del forandringer i teksten i forhold til den danske teksten. Salmen ble for øvrig også oversatt til nynorsk av Støylen og publisert i hans Aandelege Songar i 1920.

Vi siterer strofe tre (NoS):

Mektigste konge, deg evig skje ære,
Kjærlighets strenger, stem frydefullt i!
La oss til ham vår takksigelse bære,
han som fra trelldommen gjorde oss fri.
Herlige konge, som redningen eier,
verg oss for pine og gi oss din seier.

Vi har ikke gjort noen undersøkelser på det, men det er kanskje ikke så vanlig å benytte tittelen profet som benevnelse på Jesus i salmene. Det nærmeste vi kommer, er trolig vår egen Petter Dass som med barokkens blomstrende språk benytter mange navn og beskrivelser av Jesus i salmene sine. Men Jesus som profet står nevnt mange steder i Skriften. Han var den som skulle komme i GT og han er den som Johannes peker på i NT. Samtidig er han «prest i all evighet» og den «mektigste konge».

VI siterer strofe en på tysk:

Großer Prophete, mein Herze begehret
Von dir inwendig gelehret zu sein.
Du, aus des Vaters Schoß zu uns gekehret,
Hast offenbaret, wie du und ich ein;
Du hast als Mittler den Teufel bezwungen,
Dir ist das Schlangenkopftreten gelungen.

Profettittelen understreker dessuten læreaspektet i salmen: «Store profet med den himmelske lære / du som er kommet fra Faderens favn / bare i deg la meg leve og være / lær meg å elske og ære ditt navn!». At det er Jesus som benevnes som profet, prest, talsmann og konge, ser vi av siste strofen. Joachim Neander ville at hverdagen også skulle fylles med takk og lovsang. Han ønsket å slå et slag for hverdagskristendommen, og ikke bare søndags formiddagskristendommen. Salmene hans var egentlig ikke tenkt som kirkesalmer, men som hjelp i den personlige andakt og i det daglige kristenliv.

Vi siterer strofe fire (NoS):

Jesus, i deg skal mitt hjerte seg fryde.
Jeg som en kristen vil møte med sang.
Takken skal stige og lovsangen lyde,
stemmes og styrkes til gledelig klang.
Jublende priser deg hjerte og tunge,
alt det som ånde har, med meg skal sjunge.

Kilder:

Norsk Salmebok (1985)

Tobias Salmelid (1997), s. 376
Lars Aanestad (1965), bd. 2, sp. 980

Joachim Neander på Wikipedia
Joachim Neander på Cyberhymnal

Lovsyng vår Herre.

Dette er en kjent salme skrevet av den tyske salmedikteren Joachim Neander i 1679. Vi finner salmen på bokmål i Norsk Salmebok (NoS) som nummer 301 med fem strofer. Mange kjenner trolig også salmen som Lover den Herre, den mektige konge med ære og vi benytter denne tittelen i kommentaren. Salmen står ellers i Landstads reviderte salmebok (LR) som nummer 157 med fem strofer. Vi finner også salmen på nynorsk i Nynorsk Salmebok som nummer 128 og i Norsk Salmebok som nummer 302. Tittelen på nynorsk er Lova vår Herre, den mektige kongen med æra. Bokmålsutgaven bygger på en eldre dansk oversettelse, mens nynorskteksten er oversatt av Bernt Støylen i 1918.

Vi siterer strofe en (NoS):

Lovsyng vår Herre,
den mektige konge med ære!
Lov ham, min sjel,
og la det din forlystelse være!
Stem opp en sang,
psalter og harpe, gi klang!
Syng for Gud Herren, den kjære!

Joachim Neander er en betydningsfull salmedikter og er blitt kalt for den reformerte kirkes Paul Gerhardt. Hans salmer betydde en fornyelse av reformert salmediktning. Tidligere hadde store deler av salmediktningen vært omdiktninger av Davids salmer. Neander bryter med denne tradisjonen og baner veien for en rikere og mer personlig salmediktning også innenfor den reformerte kirken. Hans mest kjente salme er uten tvil Lover den Herre, den mektige konge med ære. Salmen er inspirert av Salme 103, 1-6 og Salme 150 i Bibelen.

Vi siterer strofe to (NoS):

Lovsyng vår Herre,
som allting så herlig regjerer,
han som deg løfter
som ørnen på vinger og bærer.
Han lar deg få
mer enn du selv kan forstå,
bedre enn hjertet begjærer!

Oscar Lövgren skriver at Lover den Herre, den mektige konge med ære er Neanders mest høgstemte og sungne lovsalme. På tysk heter salmen Lobe den Herren, den mächtigen König der Ehren. Salmen hadde som overskrift «Den lovsyngende, Sal 103,1″. Den engelske oversettelsen er av Cath­er­ine Wink­worth fra 1863 og har som tittel Praise to the Lord, the Almighty. Den svenske teksten er Herren, vår Gud, är en konung i makt och i ära. Også den danske teksten har fått med kongetittelen i innledningsstrofen: «Lover den Herre, den mægtige konge med ære». Salmen er ellers oversatt til dansk av Jes Jørgen Jessen i 1740 av og til svensk av Zacharias Topelius i 1869.

Vi siterer strofe tre (NoS):

Lovsyng vår Herre,
som allting så vel for deg lager,
han som deg helbred forunner
og vennlig ledsager,
han som i nød
favner deg ømt i sitt skjød,
gjemmer for sorger og plager.

Salmen «forteller oss om hvor godt vår Herre har lagt alt til rette for oss», skriver en dame i et menighetsblad. Og det er en god karakteristikk av salmen. Salmen brukes derfor også i vidt forskjellige anledninger i dag. Landstads reviderte salmebok hadde den plassert under nyttårsdag. Og i tidligere tider var salmen en naturlig del av barnelærdommen. Alle lærte denne salmen utenat i skolen og den ble ofte sunget. I dag benyttes salmen i kirken så vel til begravelser som til bryllup. Det forteller oss også at det er en kjær og fortrøstningsfull salme som folk er glad i. Salmen har gjort Neander verdensberømt og den går for å være hans mestersalme. Vi finner salmen gjengitt i alle verdens evangeliske salmebøker, skriver Aanestad.

Vi siterer strofe fire (NoS):

Lovsyng vår Herre,
som deg i din gjerning gir lykke,
han som med tusen velsignelser
vet deg å smykke!
Tenk dog derpå,
alt hva hans makt kan formå!
Tanken ditt hjerte henrykke!

Neander var hjelpeprest ved St. Martins kirke i Bremen fra 1679. Det var meningen at Neander ved hjelp av det han tjente i sin beskjedne prestestilling skulle studere videre teologi og så prestevies. Men slik gikk det ikke. Neander ble alvorlig syk. Noen kilder oppgir at det var pest eller en febersykdom. Andre hevder at Neander fikk en lungebetennelse. Under sykdommen ble Neander sterkt anfektet. Men han trøstet seg med at det er «bedre å håpe seg til døde enn å dø i vantro». Rett før sin død ser det ut til at han fant hvile: «Nå har Gud gjort opp min regning. Herre Jesus, gjør meg også beredt». Noe av det siste han sa var: «Det går min sjel vel», idet han hvisker frem ordene fra Jes.54, 10: «For om fjellene viker og haugene vakler, skal min miskunn aldri vike fra deg, og min fredspakt skal ikke rokkes, sier Herren, som er barmhjertig mot deg.» Joachim Neander døde i Bremen 31. mai 1680, 30 år gammel.

Vi siterer strofe fem (NoS):

Lovsyng vår Herre,
min sjel og hva i meg mon være!
Alt som har ånde,
opphøye hans store navns ære!
Han er deg god,
å, gjør ham aldri imot!
Amen, han selv deg det lære!

Kilder:

Bibelen (2005)

Landstad reviderte salmebok (1960)
Norsk Salmebok (1985)
Den svenska psalmboken (1930)

Haakon Dahlstrøm (1991), bd. III, s.13-15
Vidar Holsvik (1950), s. 34-36
Oscar Lövgren (1964), sp. 443-444
Tobias Salmelid (1997), s. 258, 285-286
Lars Aanestad (1965), bd 2, sp. 285-286

Joachim Neander på Wikipedia
Joachim Neander på Cyberhymnal

Jeg er rede til å bede.

Salmen er skrevet av Joachim Neander i 1679. Vi finner den i Norsk Salmebok (NoS) som nummer 380 med fem strofer og i Landstads reviderte salmebok med seks strofer som nummer 261. Salmen er oversatt til dansk av Hans Adolph Brorson i 1739, mens melodien er Darmstadt fra 1698.

Vi siterer strofe en (NoS):

Jeg er rede
til å bede,
hjertens kjære Jesus, hør!
Jeg vil ligge
her og tigge
ved din store nådes dør.
La deg finne,
la deg finne,
som du meg har lovet før.

I Landstads reviderte salmebok står salmen plassert under ”2. søndag i faste”. Norsk Salmebok har derimot plassert salmen under temaet ”Bønn og forbønn”. Joachim Neander er for øvrig bare representert med en salme i den nyeste utgaven av Norsk Salmebok fra 2013.

Vi siterer strofe to (NoS):

Vend ditt øye
til min møye
at jeg deg kan komme nær!
Du alene
kan meg tjene,
deg jeg ene søker her.
La deg finne,
la deg finne,
ta meg hen og ha meg kjær!

Joachim Neander benytter mange motiver i sin salmediktning. Det som ligger nærmest i denne salmen er vel kanskje pilgrimsmotivet. Vi finner det spesielt i siste strofen. Verdens gull og glede volder ham bare smerte. Himlen er hans rette hjem. Pilegrimsmotivet er ofte et gjennomgangsmotiv i mange salmer. Vi er på vandring mot det evige hjem. Denne jorden er ikke vårt endelige mål. Pilegrims-motivet forteller oss at vi er på gjennomreise. En skulle tro at det fører til verdensflukt eller at synet på dette jordlivet er trist og mørkt. Men det er ikke tilfelle.

Vi siterer strofe tre (NoS):

Jeg ei mere
vil begjære
enn en liten nådens drikk,
Som du giver
den som bliver
ved til siste øyeblikk!
La deg finne,
la deg finne,
den deg får, han allting fikk.

Joachim Neander er en betydningsfull salmedikter som banet veien for en rikere og mer personlig salmediktning også innenfor den reformerte kirken. På mange måter er han forut forut for sin tid ved å vektlegge det personlige kristenlivet i Gud også i salmediktningen.

Vi siterer strofe fire (NoS):

Å, du milde
nådens kilde,
se jeg iler deg imot!
Hjertet haster,
ber og kaster
seg i støvet for din fot.
La deg finne,
la deg finne,
sterke helt av Davids rot!

Joachim Neander skrev omkring seksti salmer og har selv satt melodi til mange av dem. Han er av flere ansett å være den første viktige tyske salmedikteren etter reformasjonen og regnes som en av den tyske reformerte kirke mest fremragende salmediktere.

Vi siterer strofe fem (LR):

Se hvor såre
lengsels tåre
Faller på mitt bleke kinn,
Hvor jeg trenges,
hvor jeg lenges
Etter deg i sjel og sinn!
La deg finne,
la deg finne,
La meg slippe til deg inn!

Kort tid etter at Neander hadde skrevet sine mest berømte salmer, ble han alvorlig syk. Trolig hadde han fått tuberkulose. Kildene forteller at han gjennomgikk store prøvelser. Han tvilte på at han var et Guds barn: “Det er ikke lett å være viss på sitt samfunn med Gud i Kristus når en ligger på sin dødsseng. Men jeg vil heller håpe meg til døde, enn å gå fortapt i vantro”, skal han ha sagt. Joachim Neander døde i Bremen i 1680. Han ble bare 30 år gammel.

Vi siterer strofe seks (Nos str 5):

Æresete,
gull og glede
Og hva verden lystes ved,
er kun smerte
for mitt hjerte,
himlen er mitt rette sted.
La deg finne,
la deg finne,
Gud, min sjel for deg bered!

Kilder:

Norsk Salmebok (1985)
Landstads reviderte salmebok (1960)

Haakon Dahlstrøm (1991), bd III, s.13-15
Ivar Holsvik (1950), s. 34-36
Oscar Lövgren (1964), sp. 443-444
Tobias Salmelid (1997), s. 258, 285-286
Lars Aanestad (1965), sp. 285-286

Joachim Neander på Wikipedia
Joachim Neander på Cyberhymnal