Forfatterarkiv: salmebloggeren

Gullet blinker verden vinker

Publisert av
Svar

Gullet blinker, verden vinker.

Sangen er skrevet av Hans Utbø og ble første gang publisert i Storm og Stille (SoS) fra 1880 med tre strofer. Vi finner også denne lille åndelige visen i Sangboken fra 1939 som nummer 424. Storm og Stille oppgir melodien Norges bedste som tone for sangen.

Vi siterer strofe en (SoS):

Gullet blinker.
Verden vinker.
Følg ei, kjære sjel!
Når du død skal segne,
støvets guld vil blegne!
Når det kvelder,
o, da gjelder
kun den gode del!

Hans Utbø er kjent både som lærer, kirkesanger og dikter. Han var lærer i Seljord i Telemark fra 1870 til 1875 og kirkesanger ved hovedkirken i Seljord fra 1869 til sin død 1875. Hans Utbø ble født i Seljord i 1849 og ble således ikke mer enn 26 år gammel.

Vi siterer strofe to (SoS):

Mere vindes,
når gjenfindes
Himlens paradis!
Vi for guldet røde
vil vi fra oss støde
livets krone
ved Guds trone,-
det blev livs forlis!

Læreren H. G. Heggtveit har skrevet et omriss av Hans Utbøs liv og virke som innledning til diktsamlingen Storm og Stille: ”Utbø utvikledes hurtig og modnedes tidlig for evighedens høst. Stadig trengsel, kors og anfektelse bidrog visstnok meget hertil”, forteller han. Men sterkt fremtreende i hans siste år var den barnlige enfoldighet, dype ydmykhet og klippefaste tro og tillit til Gud og hans forjettelser (løfter), skriver Heggtveit videre. Noe stort vakrere kristent ettermæle går det neppe an å få.

Vi siterer strofe tre (SoS):

Kronen blinker.
Jesus vinker.
Følg ham, kjære sjel!
Når du død skal segne
vil ei kronen blegne.
Når det kvelder,
o da gjelder
kun den gode del!

Kilder:

Sangboken (1939)
Storm og Stille (1880)

Norges land og folk (Bratsberg)

Å jeg vet et land hvor Herren Gud

Publisert av
2

Å jeg vet et land hvor Herren Gud.

Sangen er skrevet av den norsk-amerikanske forfatteren og salmedikteren Mathilde Wiel-Öjerholm i 1882. Vi finner den i Sangboken fra 1962 som nummer 864 og i Sangboken (SaB) fra 1983 som nummer 900 med fire strofer pluss refreng. Der står sangen står plassert under ”Det kristne håp”.

Vi siterer strofe en (SaB):

Å, jeg vet et land hvor Herren Gud
Har beredt et hjem for sine kjære.
Og iblant han sender dødens bud
For til hjemmet der sitt barn å bære.

Mathilde Wiel ble født i Halden i 1858, men da Mathilde var omkring 10 år, flyttet familien til Säffle i Värmland. Hun ble gift med metodistpastoren Johan Melcher Öjerholm i 1882 og samme året fikk Mathilde Wiel-Öjerholm melding om at hennes far var død. Det var i sorgen over tapet av faren at hun skrev sangen Å jeg vet et land hvor Herren Gud.

Vi siterer koret (SaB):

Ingen nød finnes der,
Ingen sorg skal hjertet brenne,
Ingen tårer mer i himlens land,
Nei, vår Gud skal alt til glede vende.

Paret emigrerte til Amerika og slo seg ned i Texas i 1887. Johan Melcher Öjerholm virket som pastor og omreisende predikant både i Texas, Kansas, Nebraska og Illinois. Han var også redaktør av Texas-posten. Paret fikk to barn sammen, men begge barna døde tidlig. Mathilde Wiel-Öjerholm slet også med dårlig helse allerede som 16 åring etter at hun to ganger ble forgiftet med arsenikk. Senere fikk hun en alvorlig lungesykdom som ytterligere forverret hennes helse. Men paret fikk 16 år sammen i USA. Mathilde Wiel-Öjerholm døde i 1903, 45 år gammel. Hennes sanger er samlet i boken Vildblomster fra 1911.

Vi siterer strofe to (SaB):

De som vil i dette landet inn,
Renset må fra sine synden være.
Si, min venn, skal himmelen bli din,
La Guds Lam da dine synder bære.

Vi finner sangen på dansk som O, jeg ved et land, hvor Herren Gud med tre strofer og på svensk som O, jag vet ett land, där Herren Gud med fire strofer. Sangen er også oversatt til færøysk og her er tittelen O, eg veit eitt land, har Harrin Gud. Det er lagt til en ekstra strofe slik at sangen på færøysk har fem vers og refreng.

Vi siterer strofe tre (SaB):

Ja, det fins hos ham en frelsesflod
Som deg helt fra synden ren kan gjøre.
Rens deg der i Jesu dyre blod,
Så skal Gud deg frelst til himlen føre.

På svensk er teksten lett bearbeidet av Peter Lundén. Også på norsk er teksten revidert, først i 1951, og siden ytterligere bearbeidet i 1981 for 1983-utgaven av den norske Sangboken. På svensk finner vi for øvrig sangen i en rekke sangbøker blant annet som nummer 155 i Sions Sånger fra 1951 og som nummer 236 i Sions Sånger fra 1981. Her er sangen plassert under rubrikken «Längtan till hjemlandet”.

Vi siterer strofe fire (SaB):

Skjønne tanke at mitt hjem er der,
Ufortjent jeg får til Jesus komme.
Å, jeg lengter til min Frelser kjær,
Kom og hent meg når min dag er omme!

Kilder:

Sangboken (1983)

Tobias Salmelid (1997), s. 434
Lars Aanestad (1965), bd 2, sp. 1144-1145

Mathilde Wiel på Ojerholm.com
Mathilde Wiel-Öjerholm på Wikipedia

La meg nu din forblive

Publisert av
Svar

La meg nu din forblive.

Salmen er skrevet av Nicolaus Selnecker i 1572. Den ble oversatt til norsk av M.B. Landstad i 1861. Vi har bare denne ene strofen av salmen på norsk, men på tysk ble det lagt til to strofer i 1688 av ukjent opphav. Disse er også oversatt til engelsk. Vi finner strofe en i Norsk Salmebok (NoS) som nummer 660 og i Sangboken (SaB) som nummer 876.

Vi siterer strofe en på norsk (SaB):

La meg nu din forblive,
Trofaste Herre Gud,
Jeg vil meg til deg give,
Lær meg ditt ord og bud!
Du selv meg veien vise,
Gi meg bestandighet!
Derfor vil jeg deg prise
Nu og i evighet.

Nikolaus Selnecker ble født 5. desember 1532 i Hersbruck i Tyskland . I 1536 flyttet han til Nürnberg hvor han bare 12 år gammel ble organist i Kaiserburg kapell. Selnecker studerte ved Universitetet i Wittenberg og avla magistegradseksamen i 1554. Han foreleste også en tid som privatdosent for studentene der. I 1557 ble Selnecker utnevnt til andre hoffpredikant ved Dresden og veileder til tronarving prins Alexander. Nikolaus Selnecker ble ordinert i Wittenberg 6. januar 1558. Hans tilslutning til den strenge lutherske lære, førte til at han ble løst fra sitt embete og kalt til professor i teologi ved Jena. Men han ble utvist fra universitetet etter en læremessig konflikt. Kurfyrsten utnevnte ham deretter til professor i teologi ved Leipzig og til pastor ved St. Thomas kirken. Fra 1568 var Nikolaus Selnecker biskop i Leipzig.

Vi siterer strofe en på tysk:

Laß mich dein sein und bleiben,
Du treuer Gott und Herr;
Von dir laß mich nichts treiben,
Halt mich bei reiner Lehr’;
Herr, laß mich nur nicht wanken,
Gib mir Beständigkeit!
Dafür will ich dir danken
In alle Ewigkeit.

I juli 1570 reiste Selnecker til Wolfenbuttel som domstolpredikant og generell superintendent. Her fikk han presteskapet til å godta Saxonbekjennelsen. I 1573 trakk han frem en bok om kirkens orden og disiplin for distriktet Oldenburg-Jever. Men Nikolaus Selnecker endte igjen opp i en teologisk konflikt, denne gangen med Martin Chemnitz, biskopen i Brunswick. Han ble anklaget for å være en krypto-kalvinistisk og forlot Brunswick for å ta opp sine plikter igjen i Leipzig. Her begynte han å holde foredrag i 1574 og i 1576 ble han gjenvalgt som pastor i St. Thomas kirken og biskop i Leipzig. Mens han var der, ble Selnecker involvert i kontroverser. Men Nikolaus Selnecker medvirket til å forfatte den viktige Konkordieformelen som ble offentliggjort 22. juli 1577. Han ble utsatt for voldelige overgrep fra høylutheranere og fra kalvinistene i 1579 og kalte tiden for sitt «år med tålmodighet og stillhet.»

Vi siterer strofe en på engelsk:

Let me be Thine forever,
Thou faithful God and Lord;
Let me forsake Thee never
Nor wander from Thy Word.
Lord, do not let me waver,
But give me steadfastness,
And for such grace forever
Thy holy name I’ll bless.

Etter dette ble hans liv ble mer fredelig. Nikolaus Selnecker konsentrerte seg om poesi og musikk og han dannet Motettkoret i St. Thomas kirken som JS Bach førte videre noen år senere. Etter at kurfyrst August døde i 1586, kom Selneckers igjen inn i nye tumulter. Den nye domstolpredikanten begynte å undervise i den kalvinistiske lære. Selnecker publiserte en pamflett hvor kan diskuterte domstolpredikantens teologi. Men Nikolaus Selnecker ble fratatt sin stilling 17. mai 1589. Etter at han mottok varsel om å slutte å skrive mot kalvinistene, forlot Selnecker byen Leipzig til fordel for Halle og Magdeburg. Han ble snart utnevnt til biskop i Hildesheim. I 1591 ble Nikolaus Selnecker oppfordret til å avgjøre en tvist i Augsburg. Hans reise til Augsburg, men det dårlige været i desember førte til at Selnecker ble syk. I mellomtiden, etter kurfyrstens død, ble Selnecker kalt tilbake til Leipzig. Nikolaus Selnecker returnerte 19. mai 1592, men allerede 24. mai 1592 døde han av sykdommen han hadde pådradd seg.

Vi siterer strofe en på norsk (NoS):

La meg for alltid være,
ditt barm, o Herre Gud.
Og hjelp med du å bære
i hjerte dine bud!
Du selv meg veien vise,
lær du meg trofasthet!
Deg, Herre, vil jeg prise
i tid og evighet!

Selneckers liv viser hvilke ekstreme former de teologiske debattene kunne ta i det 16. århundret. Men Nikolaus Selnecker er en viktig skikkelse i den ekklesiologiske historien på denne tiden. Han skrev rundt 175 teologiske verker både på latin og tysk. Det mest betydningsfulle av disse er Institutio Religionis Christianae som ble utgitt i Frankfurt fra 1572-1573. Nikolaus Selnecker er også rangert som en av de største salmediktere i sin samtid. Han elsket Salmenes Bok og har utgitt flere parafraser og salmer som bygger på salmer derifra. En rekke av hans salmer og bearbeidelser ble publisert i Psalter Davids mit kurzen Summarien und Gebetlein (1572) og i Christliche Psalmen, Lieder und Kirchengesänge (1587).

Vi siterer strofen på svensk:

Låt alltid mig få vara
ditt barn, o Herre Gud!
Och hjälp du mig bevara
i hjärtat dina bud!
Mig rätta vägen visa,
lär du mig trofasthet!
Dig, Herre, vill jag prisa
i tid och evighet!

Kilder:

Sangboken (1962)
Norsk Salmebok (1985)

Lund Menighetsblad
Robokopp på musicanet.org

Egestad Hilding Morgonafton
Early German Lutheran and Reformation Hymnals

Jeg går til himlen der er mitt hjem

Publisert av
Svar

Jeg går til himlen, der er mitt hjem.

Sangen Jeg går til himlen, der er mitt hjem er skrevet av den danske presten Johannes Levinsen i 1882. Melodien er en gammel norsk folketone. Jeg vet ikke hvem som har oversatt sangen fra dansk til norsk, men det synes klart at det er en vakker og poetisk norsk tekst. Vi finner den norske sangen i Sangboken (SaB) som nummer 876 med fire strofer.

Vi siterer strofe en (SaB):

Jeg går til himlen, der er mitt hjem,
Der er ei synd eller smerte,
Der er det nye Jerusalem,
Der er mitt bevende hjerte.

Johannes Levinsen tok teologisk embetseksamen og ble cand. teol. i 1876. Det gikk rimelig raskt med studiene hans og etter at han hadde avlagt eksamen, var han på studiereise blant annet til Frankrike før han vendte hjem til Danmark og ble prest. Johannes Levinsen var først prest i landskall før han ble kalt som prest til København. Han var den første presten i en ny kirke som ble reist ved de Classenske Arbejderboliger i København i 1880. Men motgang kom. Det var sykdom som gjorde at hans drømmer ble lagt i grus. Først får han en ulykkelig kjærlighet og så ødelegges hans fremtidsdrømmer av smerte og sorg.

Vi siterer strofe to (SaB):

Der er hver glede jeg savnet her,
Hvert håp som her måtte fare,
Der er min Frelser og Herre kjær,
Og pilegrimenes skare.

Sangen er skrevet av en ung prest i 1882. Han er ikke mer enn 29 år gammel. Men han skulle få oppleve smertefull sykdom. I 1884 dør Johannes Levinsen bare 31 år gammel. Han fikk blindtarmbetennelse og på den tiden var det verken operasjon eller smertelindring for sykdommen. Men brevene viser at han var ikke bitter. Levinsen hadde tatt sin tilflukt til Herren. Allerede to år før sykdommen slo ham ned, så han i sangen forbi denne verdens jammerdal til et bedre sted.

Vi siterer strofe tre (SaB):

Den reise gjør meg så glad og lett,
Så fri og munter og modig,
Enskjønt mitt hjerte er sykt og trett
Og foten såret og blodig.

Studievennen Alfred Ipsen ble også prest. Han har skrevet et lite minneblad om kollegaen Johannes Levinsen. Også brevvekslingen med Bjørnstjerne Bjørnson er bevart. Vi kan være takknemlige for at dikteren ikke slo hånden av den unge «spiren» i 1871. Da hadde vi kanskje aldri fått sangen Jeg går til himlen, der er mitt hjem. Og slik har de kristne gjennom alle tider forstått det. «Bibelen taler da virkelig om at de troende har sitt rike i himmelen. Fil 3,20. Paulus lengter etter å fare herfra og være med Kristus, for det er meget bedre. Fil 1,23,» skriver Carl Fr. Wisløff i en liten artikkel.

Vi siterer strofe fire (SaB):

Jeg går til himlen, der er mitt hjem,
Der er ei synd eller smerte,
Der er det nye Jerusalem,
Og der er hele mitt hjerte.

Kilder:

Sangboken (1983)

Johannes Levinsen: «Jeg går til himlen»
Nye Sanger og Salmer, Ansgar Forlag (1984)
Carl Fr. Wisløff: «Jeg går til himlen, der er mitt hjem»

Kort om Johannes Levinsen på Litteraturpriser
Bjørnstjerne Bjørnsons brever

Jesus Frelser los du meg

Publisert av
Svar

Jesus, Frelser, los du meg.

Salmen er skrevet av Edward Hopper i 1871. Vi finner den i Sangboken som nummer 381 og i Frelsesarmeens sangbok som nummer 223 med fire strofer. Tittelen på engelsk er Jesus, Saviour, pilot me og originalen har seks strofer. Sangen ble oversatt til norsk av Bernhard Fjærestrand i 1906 og det er han som har skrevet strofe en mens strofe 2 til 4 er oversatt fra engelsk. Da hans versjon er beskyttet i henhold til norsk lov, har vi oversatt to eldre svenske utgaver (1893) av denne salmen til norsk. Salmebloggeren (LeH) har ellers oversatt strofe en fra engelsk i 2012. Oversettelsene bygger på originalens strofe en, fem og seks.

Vi siterer strofe en (LeH):

Jesus, Frelser, los meg frem
slik at jeg kan komme hjem.
Vis meg leden, vær meg nær,
berg meg fra de skjulte skjær.
Store bølger reiser seg,
Jesus, Frelser, los du meg!

Sangen Jesus, Savior, pilot me er ofte blitt omtalt som The Sailor’s Hymn. Den ble første gang publisert i The Sailor’s Magazine i 1871. På norsk finner vi sangen som Jesus, Frelser, los du meg eller også som Kjære Frelser, los du meg. Det er bare originalens strofe en, fem og seks som finnes på norsk. Sangen er ellers oversatt og delvis bearbeidet på svensk av Joël Blomquist. Tittelen på svensk er Herre, skall på stormigt hav. Vi finner sangen med tre strofer som på norsk.

Vi siterer strofe to:

Herre skal på stormfult hav
Ei min båt her gå i kav;
Skal den ikke knuses der
Imot klipper, rev og skjær,
Ta du roret i din hand
Og den los til andre strand!

Sankey forteller en gammel historie om en ung soldat i Tampa i Florida som lå for døden med høy feber. Han fikk besøk av D. W. Whittle som spurte soldaten om han var en troende. Det var han ikke. Men han sa at hans mor og far var kristne og han ønsket at Whittle skulle be for ham. To dager senere fikk soldaten igjen besøk av Whittle og han ba til Gud med ham. Whittle ble minnet om sangen Jesus, Saviour, pilot me. Det lyste opp i den dødende soldaten og han sier: ”Å, det høres bra ut. Jeg tenker på min kjære søster i Michigan. Hun sang ofte denne salmen for meg før jeg gikk inn i hæren. Soldaten ba Whittle om å gjenta sangstrofen om og om igjen for ham, og til slutt spurte han: Will Jesus be my pilot into the haven of rest? Whittle fortalte den unge mannen at det ville Jesus. Da vil jeg stole på ham av hele mitt hjerte, svarte soldaten. Dagen etter ringte Whittle for å besøke ham igjen, men det var en kamerat som svarte: Han døde i natt.”

Vi siterer strofe tre:

Jesus kjær, min skute styr
Over hav, der stormen gnyr!
Skjulte skjær der truer meg,
Ville bølger reiser seg.
Du vet best, hvor veien bær.
Styr min skute, Jesus kjær!

Edward Hopper var en amerikansk presbyteriansk prest som ble født i New York 17. januar 1818. Moren tilhørte en hugenott-familie mens faren var en dyktig forretningsmann, skriver Dahlstrøm. Edward Hopper studerte ved New York University og tok teologisk embetseksamen ved Union Theological Seminary i 1842. Han var først prest i Greenwill og fra 1870 og frem til sin død 25. april 1888 prest i Church of Sea and Land.

Vi siterer strofe fire:

Herre skal på stormfullt hav
Ei min båt her gå i kav;
Skal den ikke knuses der
Imot klipper, rev og skjær,
Ta du roret i din hand
Og den los til andre strand!

I Frelsesarmeen sangbok heter sangen Kjære Frelser, los du meg. Den tar utgangspunkt i beretningen i Bibelen hvor Jesus stiller stormen på Genesaretsjøen. Vi finner fortellingen i Matt 8, 23-27: ”Så steg han i båten, og disiplene fulgte ham. Da ble det et voldsomt uvær på sjøen, så båten nesten ble borte mellom bølgene. Men Jesus sov. De gikk bort og vekket ham og sa: «Herre, frels! Vi går under!» Han svarte: «Hvorfor er dere redde – dere lite troende!» Så reiste han seg og truet vindene og sjøen, og det ble blikk stille. Mennene undret seg og spurte: «Hva er dette for en? Både vind og sjø adlyder ham.»”

Vi siterer strofe fem:

As a mother stills her child,
Thou canst hush the ocean wild;
Boisterous waves obey Thy will,
When Thou sayest to them, “Be still!”
Wondrous Sovereign of the sea,
Jesus, Savior, pilot me.

Edward Hopper var en dyktig predikant som samlet mange mennesker under sin prekestol. Mange sjøfolk kom for å høre ham. Og emnet for denne sangen lå da også forfatterens hjerte spesielt nær. I sangen sammenligner han livsferden vår med et skip i storm. Men Edward Hoppers liv skulle få en brå slutt. En morgen ble han funnet sittende død i sin stol på kontoret. Hopper hadde en blyant i hånden og det lå en papirlapp foran ham. På arket hadde Edward Hopper skrevet ned noen linjer om himmelen. Nå var han nådd frem til målet for livsseilasen.

Vi siterer strofe seks:

Når til slutt jeg stranden ser
Og den vises mer og mer
Store bølgers vilde gys,
Jesus, vær min fred, mitt lys!
Si meg, midt i stormens gny:
Reddes ei, jeg gir deg ly!

Kilder:

Bibelen (2005)

Sangboken (1962)
Frelsesarmeens sangbok (1948)

Haakon Dahlstrøm (1990), bd. 2, s. 131-132
Tobias Salmelid (1997), s. 174 og s. 208
Lars Aanestad (1962), bd. 1, sp. 945, sp. 1994-1995

Sangen på norsk
Sangen på svensk

Jesus, Savior, pilot me på Wikipedia
Jesus, Savior, pilot me på Cyberhymnal

Jesus er mitt håp min trøst

Publisert av
Svar

Jesus er mitt håp, min trøst.

Landstad oppgir at salmen er skrevet av Louise Henriette av Brandenburg. Salmen ble første gang publisert i to forskjellige tyske salmebøker i 1653. Den ble oversatt til dansk av Fredrich Rostgaard og trykket opp i hans 34 Udvalde Tydske Psalmer i 1734. Vi finner salmen som nummer 565 i Landstads Kirkesalmebog (LK) med ti strofer og som nummer 638 i Landstads reviderte salmebok (LR) med syv strofer. Salmen står plassert under «23. søndag etter trefoldighet». Vi bruker LR som kilde i meget svakt og forsiktig fornorsket form.

Vi siterer strofe en (LR):

Jesus er mitt håp, min trøst,
Han min Frelser er i live;
Derfor jeg med fryd og lyst
Alltid meg tilfreds vil give,
Hva endog meg dødens stund
Gir for tanker mangelund.

Det er noe usikkert hvem som har skrevet salmen, men både LK og LR oppgir Louise Henriette, kursfyrstinne av Brandenburg som forfatter. Som 19 åring ble hun gift med den tyske kurfyrsten Friendrich Wilhelm av Brandenburg. Men Louise Henriette kom opprinnelig fra Nederland. Hun var datter av prins Henrik av Oranien og var født i Haag, 7. desember 1627. Louise Henriette hadde tysk mor og hollandsk far. Hun omtales også som Louise Henriette av Oranien-Nassau.

Vi siterer strofe to (LR):

Jesus Krist, Min Frelser sann,
Lever visst, og jeg skal skue
Ham i løftets skjønne land,
Hvorfor skulle jeg da grue?
Han er hoved, jeg er lem,
Han med seg meg fører hjem.

På tysk heter salmen Jesus, meine Zuversicht og den ble bla publisert i Geistliche Lider und Psalmen. Salmen bygger delvis på ordene i Joh 19, 25-27 hvor det første verset lyder slik: «Men jeg vet at min gjeløser lever; og som den siste skal han stå frem på jorden.» Og salmen ble bla tatt med i Pontoppidans salmebok fra 1740 og i den Evangelisk-kristelige salmebok fra 1798. Herfra kom den også inn i harpen, Lammers og Landstads salmebøker. Salmen har opprinnelig ti strofer.

Vi siterer strofe tre (LR):

Jeg til ham med håpets bånd
Uoppløselig er bundet;
Inntil enden troens hånd
Fast i hans skal blive funnet,
Så jeg vet, i hjertet glad,
Døden skiller oss ei ad.

På den sosiale området var Louise Henriette en meget foretaksom kvinne. Hun gikk i gang med potetdyrking og hun opprettet flere elementærskoler. Louise Henriette grunnla også det første barnehjemmet i Tyskland, som ga plass til 24 barn. Og om hennes ekteskap skriver Richard George i 1899: «En kvinne med indre fromhet, ekte vennlighet, kvinnelig sødme og skarpt intellekt. For kursfyrsten var hennes råd snart uunnværlig i alle offentlige anliggender. Og de hadde et veldig lykkelig ekteskap, et par som modell for hele landet. Louise Henriette arbeidet utrettelig for å lindre lidelse og helbrede de sårene som krigen hadde rammet landet med. I særdeleshet gjelder det den lille byen Bötzow hvor deres aktivitet har kommet innbyggerne til gode, og hvor minnet om Louise Henriette har overlevd til i dag som en velsignet minne.»

Vi siterer strofe fire (LR):

Jeg er kjød og ganske visst
Må til støv og aske vorde,
Men min Frelser, Jesus Krist,
Skal oppvekke meg av jorde,
At jeg må i evighet
Se ham i hans herlighet.

«Faren lot Louise Henriette få en meget solid teoretisk og praktisk utdannelse.» Og Louise Henriette var en meget dyktig kristen kvinne som tross sin unge alder «sto sin mann bi med råd og dåd», skriver Aanestad om henne. Men som mor opplevde Louise Henriette flere spontanaborter og hun fødte seks barn, hvorav bare tre sønner kom til å leve opp. Hun døde i Berlin 18. juni 1667, knapt 40 år gammel.

Vi siterer strofe fem (LR):

Hva her finnes sykt og svakt,
Sterkt og herlig der skal være,
Jordisk bliver ned jeg lagt,
Himmelsk står jeg opp med ære;
Som en skygge bort jeg går,
Der et evig liv jeg får.

Det er utrolig mye visdom og god kristen kunnskap og erfaring i de gamle salmene. Når en leser gjennom strofe etter strofe i salmen, kan det noen ganger hende at budskapet går direkte fra hjerte til hjerte. Det var akkurat dette jeg hadde bruk for i dag. Troen på oppstandelsen og det evige liv kan gi oss trøst og oppmuntring på veien videre i livssamfunnet med Jesus.

Vi siterer strofe seks (LR):

Mine lemmer, vær da glad,
Kristus bærer eder alle;
Visner I som treets blad,
Snart han frem vil eder kalle,
Når basuners sterke lyd
Høres til de frommes fryd.

Det har vært anført at salmen ikke kan være skrevet av Louise Henriette. Blant annet er det hevdet at hun ikke kunne tysk. Det kan godt være at disse opplysningene er riktige, men vi har ikke funnet noe i tyske eller engelske kilder som har bekreftet dette. Vi synes kanskje også at det er litt underlig at Louise Henriette ikke forstod tysk siden tysk nettopp var hennes mors talemål. Og hvis det er riktig at Louise Henriette tok hånd om både økonomien og kulturen i landet, tilsier det at hun trolig også behersket tysk. Hun var i tillegg en viktig politisk rådgiver for sin mann, kurfyrst Friendrich Wilhelm av Brandenburg. Hennes tredje sønn, Fredrik, utropte seg i 1701 til konge i Preussen. Men at hun interesserte seg for salmer, er ganske sikkert. Det var på Louise Henriettes initiativ at salmeboken som Christoph Runge trykte, ble utgitt.

Vi siterer strofe syv (LR):

Kun at ederes ånd seg må
Løs fra verdens lyster rive;
Sjelens himmelske attrå
Må I eder overgive!
Hellige da eder til
Himmelen hvor I være vil!

Kilder:

Bibelen (2005)

Landstads reviderte salmebok (1960)
Landstads Kirkesalmebog (1910)

P. E. Rynning (1967), s. 159 og 350
Lars Aanestad (1962), bd 1, sp. 1093-1094
Lars Aanestad (1965), bd 2, sp. 289-290

O Jesus du er min

Publisert av
Svar

O Jesus, du er min.

Salmen er skrevet av den tyske presten og salmedikteren Heinrich Georg Neuss i 1678. Vi finner den i Landstads Kirkesalmebog (LK) som nummer 532 med syv strofer og i Landstads reviderte salmebok (LR) som nummer 577 med fem strofer. Begge steder står salmen plassert under «16. søndag etter trefoldighet».

Vi siterer strofe en (LR):

O Jesus, du er min,
Jeg vil og være din!
Se hjertet, sjel og livet
Har jeg, min Gud, deg givet,
Motta, o Herre, meg!
Gjør hva deg kan behage
Av meg i mine dage,
Inntil jeg ligner deg!

På tysk heter salmen O Jesus, du bist mein. Den ble oversatt til svensk i 1724 og til dansk i 1733. Salmen er opprinnelig på syv strofer og den ble publisert i de fleste danske og norske salmebøker som Pontoppidan, Guldberg, Lammers, Johnson, Wexels, Landstad og Hauge. Landstads Kirkesalmebog gjengir alle strofene på norsk, men vi siterer salmen etter Landstads reviderte salmebok, meget svakt normalisert.

Strofe to går slik (LR):

Min Jesus, drag du meg
Å følge efter deg!
Løs nådig ånd og hjerte
Fra verdens lyst og smerte,
Som binde vil min sjel!
Ja før la hjertet briste,
Før la meg all ting miste
Enn blive verdens trell!

En av episteltekstene for denne søndagen er hentet fra Hos 6, 1-3: «Kom, la oss vende om til Herren! For han som rev i stykker, vil lege oss; han som slo, vil forbinde våre sår. Han vekker oss til liv etter to dager, den tredje dagen reiser han oss opp, så vi kan leve for hans ansikt. La oss lære å kjenne Herren, la oss jage etter å kjenne ham! Han kommer like visst som lyset om morgenen. Han kommer til oss som regnet, lik vårregn som væter jorden.» Gud ville så gjerne at vi skulle ha vårt alt i ham. Da blekner verdens glans og glimmer. Da blir vi løst fra jordens bånd: «Som binde vil min sjel / Ja før la hjertet briste / Før la meg all ting miste / Enn blive verdens trell!»

Vi siterer strofe tre (LR):

For her er ingen ro
I denne syndens bo;
Dens rikdom snart bortrinner,
Dens herlighet forsvinner
Og metter ei min sjel.
Hva verden høyest skatter
Det spreder mer og matter
Enn gjør meg glad og sæl.

Heinrich Georg Neuss ble født i Elbingerode i Tyskland 11. mars 1654. Faren var lege, men døde kort tid etter at gutten kom til verden. Moren satt etter dette alene med to små gutter og forsørget dem med sying og hardt arbeid. Heinrich Georg Neuss studerte teologi i Erfurt og ble prest i Wolfenbüttel i 1690. Han ble biskop i Werningerode i 1695 og etter at Neuss avla den teologiske doktorgraden i Giessen i 1696, ble han samme år også utnevnt til konsistorialråd i Werningerode. Heinrich Georg Neuss døde i Werningerode 30. september 1716, 62 år gammel.

Vi siterer strofe fire (LR):

Du, Herre, er min trøst,
Mitt hjertes beste lyst;
For tårer, angst og møye
Du giver evig nøye
Og herlighet til sist;
Men den seg verden velger
Og til dens lyst seg selger,
Han seg bedrager visst.

Som dikter og komponist var Heinrich Georg Neuss høyt aktet. Særlig i pietistiske kretser var det mange som elsket hans kirkesalmer. Samlingen Hebopfer zum Ban der Hütten Gottes (1692) inneholdt, da den kom i 2. opplag i 1703, ikke mindre enn 134 salmer og 86 egne melodier. Rynning oppgir tre salmer som er oversatt til dansk/norsk. Heinrich Georg Neuss mente at kirkesangen burde være glad sang, skriver Aanestad. Og hvem har vel ikke større grunn til å glede over frelsen i Kristus enn at vi kan prise ham med sang, skriver han videre.

Vi siterer strofe fem (LR):

Jeg vil i hjertens tro
Hos deg kun søke ro
Og meg fra deg ei vende
Inntil min vandrings ende,
Dertil du hjelpe meg!
O Herre, styrk meg svake,
La ingen makt tilbake
Få rive meg fra deg!

Kilder:

Bibelen (2005)
Landstads reviderte salmebok (1972)

P. E. Rynning (1967), s. 234 og 352
Lars Aanestad (1965), bd 2, sp. 484 og 569

Hin time i Getsemane

Publisert av
Svar

Hin time i Getsemane.

Dette er en kjent salme skrevet av Edward Payson Hammond i 1866. Vi finner den i Salmer 97 som nummer 17 og 1986 års psalmbok som nummer 139. I Sangboken (SaB) står salmen på bokmål som nummer 563 a og på nynorsk som nummer 563 b. Begge utgavene har fire strofer.

Vi siterer strofe en på bokmål (SaB):

Hin time i Getsemane
Jeg aldri glemme kan,
Da jeg i angstens blodig sved
Fikk se deg, Gud og mann.

Hammond skrev denne salmen under et besøk i Getsemane-hagen i 1866. Det var like etter at han hadde giftet seg i mai samme år. Sangen ble oversatt til bokmål i 1886 og til nynorsk av Johannes Barstad i 1889. Dette er den første kristne sangen som virkelig fikk gjennomslagskraft på nynorsk. Barstad nyoversatte strofe tre og Aanestad mener at nynorskutgaven er bedre enn bokmålstgaven av salmen. Salmen ble videre bearbeidet i 1906.

Vi siterer strofe en på nynorsk (SaB):

Den stunda i Getsemane
Eg aldri gløyma kan,
Då du låg skjelvande på kne,
Min Gud og Frelsarmann.

Den engelske originalen av salmen heter Gethsemane eller også My Jesus, I would ne’er forget etter begynnelsesordene av salmen. Vi finner salmen med fem strofer på den siden til den engelske CyberHymnal eller også NetHymnal som mange av sidene er omdøpt til nå. Salmen har også et refreng som tar til med I’ll ne’er forget, I’ll ne’er forget.

Vi siterer strofe en på engelsk:

My Jesus, I would ne’er forget,
That hour I spent with Thee;
When there I saw Thy bloody sweat
In dark Gethsemane.

Salmen er oversatt til en rekke språk i tillegg til norsk. Den ble oversatt til gassisk av Arne Valen som May ora tao Getsæmane og på svensk heter salmen Den stunden i Getsemane. Salmen ble oversatt av Knut Johan Montelius og videre bearbeidet av av Carl Boberg i 1895 og av Karin Hartman i 1984. I den svenske utgaven har hver strofe åtte verselinejer. Vi siterer første del.

Vi siterer strofe en på svensk:

Den stunden i Getsemane
Jag aldrig glömma kan,
då dig i blodsvett jag fick se,
Min Jesus Gud ooch man.

Dette er en kjent og kjær påskesalme for mange. Hin time i Getsemane er en sterk salme om dramet i Getsemanehagen for over 2000 år siden. Salmen er full av sorg og smerte, men peker også på håpet og Guds kjærlighet til oss mennesker. Ikke minst finner vi det i Barstad sin oversettelse av strofe tre som går slik: «Av kjærleik der du sveitta blod / Av kjærleik der du bad / Av kjærleik skjelvande du stod / Så eg går frelst og glad».

Vi siterer strofe to (SaB):

Da jeg blant havens dunkle trær
I ånden vandret om,
Jeg så hvor tungt, min Jesus, lå
På deg Guds vredes dom.

Salmen bygger på beretningen i Bibelen der Jesus ligger på kne og ber i hagen ved Getsemane. Det er natten før han blir forrådt. Hans nærmeste disipler er med ham, men de faller i søvn. Jesus må kjempe seg gjennom den tyngste natten i sitt liv helt alene. Han er forlatt av alle.

Vi siterer strofe tre (SaB):

Forlatt du og av dine ble,
Ja av din Fader med,
Og aldri jeg utgrunne kan
Hva da ditt hjerte led.

«Så kom Jesus sammen med disiplene til et sted som heter Getsemane, og han sa til dem: «Sett dere her, mens jeg går dit bort og ber.» Han tok med seg Peter og de to Sebedeus-sønnene, og han ble grepet av sorg og gru. Da sa han til dem: « Min sjel er tynget til døden av sorg. Bli her og våk med meg!» Han gikk fram et lite stykke, kastet seg ned med ansiktet mot jorden og ba: «Min Far! Er det mulig, så la dette begeret gå meg forbi. Men ikke som jeg vil, bare som du vil.» Da han kom tilbake til disiplene og fant dem sovende, sa han til Peter: «Så klarte dere ikke å våke med meg en eneste time? Våk og be om at dere ikke må komme i fristelse! Ånden er villig, men kroppen er svak.» Igjen, for andre gang, gikk han bort og ba: «Min Far! Kan ikke dette begeret gå meg forbi, men må jeg drikke det, så la viljen din skje.» Da han kom tilbake, fant han dem igjen sovende, for øynene deres var tunge av søvn. Nå forlot han dem og gikk på ny bort og ba den samme bønnen for tredje gang. Så kom han tilbake til disiplene og sa: «Dere sover og hviler fremdeles? Nå er stunden kommet da Menneskesønnen skal overgis i synderes hender. Stå opp, la oss gå! Han som forråder meg, er nær.»»(Matt. 26, 36-46).

Vi siterer strofe fire (SaB):

Men skulle engang blive kold
Min kjærlighet til deg,
Da minn meg om Getsemane
Og om din sved for meg!

Edward Payson Hammond var en amerikansk evangelist som ble født i Ellington i Connecticut 1. september 1831. Han ble uteksaminert ved Williams i 1858 og studerte deretter to år i Union Theological Seminary i New York. Året 1861 avsluttet Hammond sine studier ved det teologiske seminaret i frikirken i Edinburgh i Skottland. Han ble ordinert som en evangelist ved prestegården i New York 2. januar 1863 og våren 1864 begynte Hammond å forkynne i Chicago sammen med Dwight L. Moody.

Vi siterer refrenget på bokmål (SaB):

Jeg glemmer ei, jeg glemmer ei,
Jeg glemmer ei din ve
Da jeg deg så i angst på kne
Hist i Getsemane.

I årene 1866-1868 foretok Hammond en lengre reise gjennom Storbritannia, Frankrike, Italia, Egypt og Palestina. Det var i 1867 at han hadde en seks ukers møtekampanje i London og var med på å etablere Children’s Special Service Mission. Edward Payson Hammond har forkynt i hele USA og i Canada og har også tilbrakt seks og et halvt år i forkynnerarbeid i Europa. I 1886 gjennomførte han en rekke møter i London over en syv måneders periode. Edward Payson Hammond var den første til å innføre sangmøter og denne møteformen er siden blitt meget populær. Han er forfatter av rundt hundre bøker og avhandlinger, foruten mange salmer. Edward Payson Hammond døde 14. august 1910, nær 79 år gammel.

Vi siterer referenget på nynorsk (SaB):

Getsemane, Getsemane,
Der du, min Frelsar god,
For meg låg skjelvande på kne
Så sveitten draup som blod!

Kilder:

Bibelen (2005)

Sangboken (1962)
Salmer 97

Lars Aanestad (1962), bd 1, sp. 831 og 917-918

Salmen på HymnTime
Edward Payson Hammond på Wikipedia

Det er alt langt på natten

Publisert av
Svar

Det er alt langt på natten.

Salmen er skrevet av den tyske forfatteren og salmedikteren Jochen Klepper i 1938. Den er oversatt til nynorsk av Bjarne Norheim i 1963 og vi finner den i Norsk Salmebok (NoS) som nummer 22 med fem strofer. Teksten ble revidert i 1983 i forbindelse med utgivelsen av ny norsk salmebok i 1985. Tittelen på nynorsksalmen eri Det langt på natt mun vera, men den tysk originalsalmen heter Die Nacht ist vorgedrungen. Salmen ble oversatt til bokmål av Eiving Skeie i 2005 og fikk tittelen Det er alt langt på natten. Da da de norske utgavene av salmen fremdeles er beskyttet av åndsverksloven, har Salmebloggeren (LeH) gjendiktet strofe en til norsk i 2016. Teksten er bare ment som en illustrasjon.

Vi siterer strofe en (LeH):

Det langt på natt må være
kom morgen med ditt svar.
Vår pris vi frem vil bære
til morgenstjernen klar.
Den som ved natt må gråte
vil trøstig synge med.
Til dypet i vårt hjerte
den stjernen skinner ned.

Jochen Klepper ble født i Beuthen ved Oder 22. mars 1903. Han var sønn av en luthersk prest i Schlesien. Jochen Klepper begynte å studere teologi, men gikk over til journalistikk. Etter endt studium, ble han medarbeider i den religiøse avdelingen i kringkastingen i Breslau. Han skrev også historiske romaner og hans diktning er gjennomsyret av hans dype protestantiske tro. I 1931 giftet han seg med en jødisk kvinne og ble i 1933 sparket fra sitt arbeid i Berliner Funk på grunn av dette.

Vi siterer strofe en på engelsk:

The night will soon be ending;
The dawn cannot be far.
Let songs of praise ascending
Now greet the Morning Star!
All you whom darkness frightens
With guilt or grief or pain,
God?s radiant Star now brightens
And bids you sing again.

Jochen Klepper var både journalist og historiker. Men det var den kristelige diktingen han benyttet mesteparten av tiden på, skriver Aanestad. Jochen Klepper slo igjennom som forfatter allerede i 1930 med Der Kahn der fröhlichten Leute og i 1937 kom Der Fater som var en historisk roman i to bind om Wilhelm I av Preussen. Han begynte på en tredje roman med emne fra reformasjonstiden, men fikk den aldri ferdig.

Vi siterer strofe en på tysk:

Die Nacht ist vorgedrungen,
der Tag ist nicht mehr fern.
So sei nun Lob gesungen
dem hellen Morgenstern.
Auch wer zur Nacht geweinet,
der stimme froh mit ein.
Der Morgenstern bescheinet
auch deine Angst und Pein.

Salmen Die Nacht ist vorgedrungen er skrevet i Berlin etter Krystallnatten i 1938. Det går mørke skyer over Tyskland. Etter at Jochen Klepper ble oppsagt i tysk radio i 1933, fikk han seg en free-lance stilling som journalist. Det gikk heller ikke lenge før han mistet denne jobben. I september 1935 ble han sparket fra sin stilling i Ullstein Publishing House fordi han var gift med en jødisk kvinne. I salmen Die Nacht ist vorgedrungen, som ble skrevet tre år senere, skriver Jochen Klepper om den mørke natten, men han øyner fremdeles håp. Han løfter blikket mot morgenstjernen. Natten er snart over. Dagens lys er nær. Dypest sett peker han på Jesus selv. I Bibelens siste kapittel leser vi: «Jeg, Jesus, har sendt min engel for å vitne om dette for dere i menighetene. Jeg er Davids rotskudd og ætt, den klare morgenstjerne.» Ånden og bruden sier: «Kom!» Og den som hører det, skal si: «Kom!» Den som tørster, skal komme, og den som vil, skal få livets vann uten betaling.» (Joh Åp 22, 16-17). Jesus kom med lys og varme til en mørk og kald verden.

Vi siterer strofe to på engelsk:

The One whom angels tended
Comes near, a child, to serve;
Thus God, the judge offended,
Bears all our sins deserve.
The guilty need not cower
For God has reconciled
Through His redemptive power
All those who trust this child.

Jochen Kleppers mørke livsskjebne kaster lys over salmen Det langt på natt mun vera for oss. I 1929 møtte han Johanna Stein. Hun var enke og arving til et motehus i Nuremberg. Johanna hadde leiet ut et rom til Klepper i hennes romslige villa. Det var slik de ble kjent. Paret hadde felles interesser både i moter og i radioarbeid. Johanna var en assimilert jøde og det var vanlig på denne tiden. De giftet seg i en sivil seremoni i 1931 og flyttet til Berlin. Johanna Stein hadde to døtre, Brigitte og Renate, fra tidligere ekteskap. I 1932 begynte Klepper å skrive i dagboken og det er denne som gir oss innblikk i slutten av hans liv. Jochen Klepper døde i Berlin 11. desember 1942.

Vi siterer strofe to på tysk:

Dem alle Engel dienen,
wird nun ein Kind und Knecht.
Gott selber ist erschienen
zur Sühne für sein Recht.
Wer schuldig ist auf Erden,
verhüll nicht mehr sein Haupt.
Er soll errettet werden,
wenn er dem Kinde glaubt.

Da nasjonalsosialistene kom til makten i Tyskland i 1933, ble Kleppers sosiale og private liv forandret for alltid. Men det faktum at han hadde vært medlem av det sosialdemokratiske partiet og samtidig var gift med en jøde, førte til at kan ikke kunne gjøre noen karriere i det statlige medier. Selv de privateide forlag følte seg tvunget til å la Klepper gå etter en tid. Han ble nektet å publisere noe fordi han levde i et blandet ekteskap med en jødisk kvinne.

Vi siterer strofe tre på engelsk:

The earth in sure rotation
Will soon bring morning bright,
So run where God?s salvation
Glows in a stable?s light.
As old as sin?s perversion
Is mercy’s vast design:
God brings a new creation-
This child its seal and sign.

Men hovedsakelig på grunn av hans verk om Friedrich Wilhelm I av Preussen, fikk Klepper innvilget et unntak som tillot ham å jobbe som free-lance skribent og dikter. Denne romanserien var meget populær blant høytstående offiserer. Også en samling av åndelige dikt, Kyrie, traff et bredt publikum hjemme. Her finner vi blant annet adventsalmen Det langt på natt mun vera. Til mange av diktene ble det satt musikk av unge komponister i årene etter. De brukes i tyske protestantiske kirker til denne dag. Johanna bad om å bli døpt i 1938 og Renate fulgte henne i 1940. Birgitte tok en annen vei. Hun emigrerte til England via Sverige mens det fremdeles var en mulighet.

Vi siterer strofe fire på engelsk:

Yet nights will bring their sadness
And rob our hearts of peace,
And sin in all its madness
Around us may increase.
But now one Star is beaming
Whose rays have pierced the night:
God comes for our redeeming
From sin’s oppressive might.

Det blir ofte glemt at motstanden mot Hitler blant kristne i Tyskland, protestantiske og katolske, tok mange former. Klepper tilhørte den nasjonale konservative lutherske leiren, men han hadde ingen sympati med den nazistøttede tyske kirken. Men det var mulig en blanding av patriotisme og et forsøk på å forbedre situasjonen for kona og datteren Renate som førte til at Klepper lot seg verve i hæren i 1940. Han deltok blant annet i kampanjen på Balkan og i begynnelsen av felttoget mot Sovjetunionen. Men høsten 1941 ble han utskrevet og funnet uskikket fordi han knyttet til en jøde.

Vi siterer strofe fem på engelsk:

God dwells with us in darkness
And makes the night as day;
Yet we resist the brightness
And turn from God away.
But grace does not forsake us,
However far we run.
God claims us still as children
Through Mary’s infant son.

Klepper og hans familie skjønte nok for sent at dørene var lukket rundt dem for godt. Han hadde håpet på at Renata og Johanna skulle få forlate Tyskland etter at Sverige overraskende hadde åpnet sine grenser til emigranter. Klepper bestemte seg for at hvis bare hans kone og datter var trygge, for eksempel i Sverige, kunne han utholde alt som Gud måtte sende. Men etter et møte med SS general Adolf Eichmann 9. desember 1942, synes alt håp å være ute. De tenker svært reelt på muligheten for deportasjon til en tysk konsentrasjonsleir. Men han kan ikke utholde tanken på at konen og datteren skulle gasses i hjel i leirene. Klepper betror seg til sin dagbok og forhandler med Gud. Men han ble også styrket av Luther-salmen Vår Gud han er så fast en borg. Likevel så vet Gud at jeg ikke tåler å la Johanna og barnet gå inn i den grusomste og mest brutale av alle deportasjoner, skriver han. Gud vet at jeg ikke kan love ham dette slik som Luther: «Og om vårt liv de tar / og røver alt vi har / la fare hen, la gå / Mer kan de ikke få / Guds rike vi beholder.» Møtet med Eichmann gikk ikke som Klepper hadde håpet. Det siste ordet i dagboken er fra 10. desember 1942 er: «Nå dør vi ? akk, også dette er i Guds hender. I kveld går vi sammen inn i døden. Over oss står i de siste timene bildet av den velsignede Kristus som kjemper for oss. I hans øyne, ender våre liv». De tre ble funnet omkommet på kjøkkengulvet dagen etter.

Vi siterer siste strofen på tysk:

Gott will im Dunkel wohnen
und hat es doch erhellt.
Als wollte er belohnen,
so richtet er die Welt.
Der sich den Erdkreis baute,
der läßt den Sünder nicht.
Wer hier dem Sohn vertraute,
kommt dort aus dem Gericht.

Kilder:

Bibelen (2005)
Norsk Salmebok (1985)

Lars Aanestad (1965), bd 2, sp. 60-61
Anne Kristin Aasmundtveit (1995), s. 160

Jochen Klepper på Wikipedia

Alltid salig om ei alltid glad

Publisert av
Svar

Alltid salig, om ei alltid glad.

Sangen er skrevet av den svenske predikanten og sangforfatteren Svenning Johansson i 1855. Den ble tidlig oversatt til bokmål og vi finner en utgave av teksten i Sions Harpe (SiH) fra 1911. Her står sangen som nummer 165 med fem strofer. Mest kjent er vel likevel Ludvig Hopes oversettelse til nynorsk for Sangboken i 1927. Her står sangen med seks vers. Men siden Ludvig Hopes versjon fremdeles er beskyttet av åndsverksloven, siterer vi sangen på bokmål etter SiH med unntak av strofe to som er oversatt av Salmebloggeren (LeH) i 2016. Vi siterer derfor sangen med seks strofer.

Vi siterer strofe en (SiH):

Alltid salig, om ei alltid glad,
Vandrer jeg til Sions nye stad,
Om min Jesus syngende mitt kvad;
Han har gjort med salig!

Svenning Johansson ble omvendt til Gud allerede i 20 års alderen etter å ha studert det kjente tidsskriftet Pietisten. Dette var et talerør for de store vekkelsene som gikk over Sverige på 1800-tallet. Pietisten var faktisk Sveriges mest leste magasin gjennom tidene. C.O. Rosenius skrev blant annet i bladet Pietisten. Men det er kanskje mest som frikirkelig forkynner at Johansson ble kjent.

Vi siterer strofe to (LeH):

Alltid salig, på min Jesu ord,
Alltid får jeg spise ved hans bord.
Og det er en lykke på vår jord
Å få være salig!

Sangen ble skrevet i en periode av Svenning Johanssons liv hvor han reiste rundt som kolportør eller bokselger. Det var ikke noe særlig populær aktivitet blant folk og det fortelles at en gang Johansson hadde virket i et bystrøk var det ingen som ville ta imot ham. Så ille var det at han måtte dra ut av byen og ut på landet. Her fant han en låve hvor han kunne overnatte. Det skal visstnok være i denne situasjonen at sangen ble til. Sangen er derfor også delvis selvbiografisk.

Vi siterer strofe tre (SiH str 2):

Alltid salig, om enn sorg og strid
Nedslår motet under prøvens tid;
Dog til Jesus setter jeg min lit,
Han har gjort meg salig!

Etter at Svenning Johansson avsluttet sin omreisende virksomhet, ble han kalt til forkynner i nærheten av Fallköping og senere i Jönköping. Han fortsatte imidlertid også arbeidet som kolportør. Johansson var i tjenesten gjennom 30 år og var også i en periode med i styret for Missionsföbrbundet i Sverige.

Vi siterer strofe fire (SiH str 3):

Alltid salig, om ei fienden
Derpå vredes, Gud er dog min venn.
Blott jeg kjenner denne venn igjen,
Er jeg enda salig!

Svenning Johansson samlet etter hvert rundt seg en stadig voksende tilhørerskare. Hans autoritet i åndelige saker var betydelig i alle leirer. Og ofte åpnet også prestene kirkene for ham og la til rette for hans virksomhet. Johansson skrev i tillegg sanger. Hans åndelige sanger var ofte skrevet til kjente melodier. Svenning Johansson ga ut heftet Andliga Sånger i 1855.

Vi siterer strofe fem (SiH str 4):

Alltid salig! Vil jeg ikke mer
Synde bort den tid, meg gives her
Gode Gud, når blott din vilje skjer,
Er jeg alltid salig!

Alltid salig, om ei alltid glad er en sang som forteller oss at å være salig er noe mer enn en følelse. Det er en tilstand ovenfor Gud. Sangen forteller både om håp og tro, skriver Salmelid. Vi er på vandring mot vårt himmelske hjem.

Vi siterer strofe seks (SiH str 5):

Alltid salig! Jeg av Ordet vet,
At min Frelser har beredt meg sted,
Hvor jeg arve skal Guds herlighet,
Derfor er jeg salig!

Kilder:

Sions Harpe (1911)

Lars Aanestad (1962), bd 1, sp. 63 og sp. 1111
Tobias Salmelid (1997), s. 14 og s. 215

Sangen på svensk
Om Svenning Johansson på riksarkivet