Forfatterarkiv: salmebloggeren

Kristus kom med vann og blod

Publisert av
Svar

Kristus kom med vann og blod.

Denne dåpssalmen er skrevet av Petter Dass omkring år 1700. Vi finner den i Norsk Salmebok (NoS) som nummer 612 med fem strofer. Salmen er modernistert og bearbeidet av utgiverne i 1983. Den katolske salmeboken Lov Herren har salmen som nummer 775 med syv strofer.

Vi siterer strofe en (NoS):

Kristus kom med vann og blod;
denne himmelgave
han sin kirke etterlot
som en skikk å have,
at hans navn og minne
aldri skulle svinne
fra hans venners sinn og hu
hos noen mann og kvinne.

Mens den norske salmeboken bare har syv salmer av Petter Dass, finner vi hele fjorten salmer av ham i den katolske salmeboken. Men det er bare de tre salmene Herre Gud ditt dyre navn og ære, Om alle mine lemmer og Kristus kom med vann og blod som står i begge salmebøkene.

Vi siterer strofe to (NoS):

Om ei synden helt blir vekk,
Jesus leger såret.
Dommen gir oss ingen skrekk,
han vår straff har båret.
Han har alt gjort ferdig,
vi i ham er verdig,
om enn djevel, synd og død
oss truer rett iherdig.

Det har vært en del diskusjon rundt strofe tre i Norsk Salmebok. Det er blant annet blitt sagt at uttrykket ”Barna i sin moder / mangler himlens goder”, ikke lenger blir forstått. En har også kritisert utsagnet i strofen om at ”ved dåpen blir enhver / en Jesus Kristi broder”. Vi synes dette er en svekkelse av dåpssynet. Strofen ble for øvrig skrevet noe om i Norsk Salmebok (2013) som åpner med: «Frelsen skjer ved Ånd og vann / som er gitt i dåpen / så Guds rikes dør nå kan / stå for barnet åpen.» I vår nye salmebok er betydningen av dåpen heller styrket enn svekket. Men den nye salmeboken har bare salmen med fire strofer. Stofe 3a og 2b er her slått sammen til ėn strofe.

Vi siterer strofe tre (NoS):

Dette skjer ved Ånd og vann
som er gitt i dåpen,
så Guds rikes dør nå kan
stå for barnet åpen.
Barna i sin moder
mangler himlens goder,
men ved dåpen blir enhver
en Jesu Kristi broder.

Men slik finner vi i alle fall originalen: ”Saadant skeer ved Aand og Vand / Som er sat i Daaben / At Guds Rigis Dørre kand / Staa for Barnet aaben / Sønner i sin Moder / Er kon vissne Poder / Men ved Daaben bliver hver / En JEsu Christi Broder”. Vi registrerer at den opprinnelige strofen har ”Sønner i sin Moder / Er kon vissne Poder” hvor Norsk Salmebok siterer den med ”Barna i sin moder / mangler himlens goder”.

Vi siterer strofe fire (NoS):

Men at Ånden gjør med vann
hemmelig forening,
slikt går over all forstand
og fornuftens mening.
Gud det så vil have,
Gud det så vil lave.
Hvorfor skulle jeg og du
inn i Guds lønndom grave?

Den opprinnelige salmen finner vi i Katekismesange under under Dåpens sakramente: ”Gaar hen, lærer alle Folk og døber dem i Navn GUD Faders, Søns oc Hellig Aands etc. Siungis under sin egen Melodie”, leser vi i innledningen til salmen. Den opprinnelige tittelen og begynnerlinjen i salmen er I vor HErres JEsu Navn. Salmen er opprinnelig på 35 strofer og den er betydelig bearbeidet og forkortet i Norsk Salmebok som siterer strofene 11, 17 , 9, 18 og 34.

Vi siterer strofe fem (NoS):

Bring da glad til fonten frem
nyfødt gutt og pike.
Jesus skal velsigne dem,
og som smykker rike
til sin hånd dem feste
og til deres beste
gi dem arv i himmelen,
så de Guds hus kan gjeste.

Kilder:

Norsk Salmebok (1985)
Norsk Salmebok (2013)

Salmen i originalutgave

O store Gud som hjelpe kan

Publisert av
Svar

O store Gud som hjelpe kan.

Salmen er skrevet av Petter Dass før 1707. Vi finner den i Norsk Salmebok (NoS) nummer 815 med tre strofer. Salmen ble første gang publisert blant Petter Dass sine morgen- og aftensanger. Her stod diktet med tittelen Aften-Suk. Det var trolig tenkt som et lite vers til husandakten. Salmen er tonsatt av Ola Bremnes i 1995.

Vi siterer strofe en (NoS):

O store Gud, som hjelpe kan,
hvis sti er i de store vann,
se med ditt guddoms øye
til alle som på havet er.
Bevare dem fra grunn og skjær,
la vær og vind dem føye!

Petter Dass har vært representert med en stamme på fem-seks salmer i våre salmebøker siden Landstad i 1861. To av salmene har vært med i alle tre utgavene, mens fire av salmene har bare stått en gang i hver av disse utgavene. Men hans popularitet har vært sterkt økende i de senere år. Petter Dass hadde fem salmer i Landstads Kirkesalmebog, seks salmer i Landstads reviderte salmebok og syv salmer i Norsk Salmebok (1985). I Norsk Salmebok (2013) er han inne med hele 10 salmer. Hans mestersalme, Herre Gud ditt dyre navn og ære, står til og med to ganger. Vi finner den først på hedersplassen som nummer 1 med tre strofer og tillegg som nummer 278 med 8 strofer.

Vi siterer strofe to (NoS):

La dine engler følge dem
i god behold til hus og hjem!
Velsigne landsens grøde.
Gi fisk og sild av havets grunn,
gi daglig brød til hver manns munn,
gi fattig folk sin føde!

O store Gud som hjelpe kan er en vakker kveldssalme om Guds omsorg og nådige forsyn. Det er en bønn om at Gud må bevare oss fra alle farer og gi oss alt vi trenger til livets opphold. Salmen avsluttes med syndsforlatelsen og en bønn om gudsfrykt og god samtvittighet.

Vi siterer strofe tre (NoS):

Forlat vår synd, o Fader god,
for hans skyld som på korset stod,
tenk på ditt gamle rykte!
La oss i landet bo med fred
og med en god samvittighet,
deg, Herre Gud, å frykte!

Kilder:

Norsk Salmebok (2013)

Salmen i dokumentarkivet til UiO

Fred til bot for bittert savn

Publisert av
Svar

Fred til bot for bittert savn.

Salmen er skrevet av Nikolai Frederik Severin Grundtvig  og ble første gang trykt i Psalmeblade til Kirkebod i 1843. Originaltittelen er Fred er Jorderiges savn. Vi finner salmen i Norsk Salmebok (NoS) som nummer 607 med to strofer. Melodien er av J. P. E. Hartmann fra 1886. Salmen er ellers oversatt til nynorsk av Matias Skard i 1883 med tittelen Fred til bot for saknad sår.

Vi siterer strofe en (NoS):

Fred til bot for bittert savn
gav oss Gud i Jesu navn,
fred oss kjøpte med sitt blod,
fred oss Jesus etterlot.
Kristendom er i en sum
fredens evangelium.

Dette er en salme som handler om fred og den kan godt brukes ved flere anledninger. Men hos oss benyttes den kanskje mest i begravelser. Presten lyser fred over den avdøde og over de sørgende som er møtt opp til avskjedshøytideligheten. Samtidig ser vi også at salmen nok kan ses på som en programerklæring for hele Grundtvigs diktning: ”Kristendom er i en sum / fredens evangelium.” Fredshilsenen kan knyttes så vel til englene på Betlehemsmarkene julenatt som til kirkens dåpsrituale og begravelsesrituale. Det lyses fred over mennesket både ved livets inngang og ved dets utgang.

Vi siterer strofe to (NoS):

Fred er kirkens velkomstord
og farvel på denne jord;
i vår dåp det til oss lød,
skal gjenlyde i vår død:
Fred med dere, Herrens fred,
nå og i all evighet!

Kilder:

Norsk Salmebok (1985)

Tobias Salmelid (1997), s. 116
Lars Aanestad (1962), bd 1, sp. 659

Nikolai Frederik Severin Grundtvig på Wikipedia
Nikolai Frederik Severin Grundtvig på CyberHymanl

Bare et skritt til Jesus

Publisert av
Svar

Bare et skritt til Jesus.

Sangen er skrevet av Fanny Crosby i 1873 og melodien er ved W. Howard Doane fra 1873. Vi finner sangen i Frelsesarmeens sangbok (FaS) fra 1948 som nummer 4 med tre strofer. Det er ikke angitt noe navn på oversetter. Originalen har ellers fire strofer og den engelske tittelen er Only a step to Jesus. Salmebloggeren (LeH) har oversatt siste strofen til norsk i 2012.

Vi siterer strofe en (FaS):

Bare et skritt til Jesus,
Å, hvorfor venter du?
Kom og bekjenn din brøde,
Han frelse vil just nu.

Ira D. Sankey skriver litt om denne sangen. Redaktøren av et religiøst tidsskrift sendte ham følgende historie som hendte da han holdt møter i en liten by: «En kveld var en av landets mer fremtredende menn i byen. Han var selv ikke noen kristen. Men etter å ha hørt den vakre sangen, gikk han inn på møtet noen minutter for å lytte til en eller to sanger. Han hørte bare én sang og så gikk han igjen, men denne sangen fulgte ham. Det var Only a step to Jesus. Then why not take it now? Ordene ble hos ham og ble gjentatt igjen og igjen. De kom tilbake til ham neste dag, og vekket ham opp. Til slutt førte det også til omvendelse og en lykkelig overgivelse. Mange gråt da han delte sin erfaring med kirken.» (Sankey, s. 212).

Vi siterer koret (FaS):

Bare et skritt, bare et skritt,
Kom, han venter nu.
Kom og bekjenn din brøde,
Og du velsignet bliver,
Fritt han deg frelse giver,-
Å hvorfor venter du?

Vi vet ikke om mange som har gjørt noen dyptgående analyse av sangene til Fanny Crosby. Kanskje virker det store antallet sanger litt avskrekkende på mange. Det kan også være at noen synes det er litt urettferdig å vurdere en som er blind opp mot andre seende kristne forfattere. Men noen synspunkter finner vi i de forskjellige kildene. Fred Sanders skriver i artikkelen Fanny Crosby: Beheld the Wondrous Love om fem kjennetegn eller tema ved Fanny Crosbys diktning. Nesten alle sangene hennes handler om et av disse tema: Frelsen, innvielsen, tjenesten, himmelen og sangen.

Vi siterer strofe to (FaS):

Bare et skritt til Jesus,
Blott tro, og du får liv.
Nådig han alt tilgiver,
Ditt hjerte nu ham giv!

Det må være overgivelsen eller innvielsen (consecration) som danner bakgrunnen for denne sangen. Hvordan sangen ble til, vet vi ikke. Men det er noe viktig som ligger Fanny Crosbys hjerte og som hun må å få sagt i denne sangen. Ta imot Jesus som din frelser. Det er Only a step to Jesus. Then why not take it now: ”Bare et skritt til Jesus / Blott tro, og du får liv / Nådig han alt tilgiver / Ditt hjerte nu ham giv!”

Vi siterer strofe tre (FaS):

Bare et skritt til Jesus,
Et skritt til nådens grunn.
Det liv eller død nu gjelder –
Og nu er valgtes stund.

Overgivelsen er vel egentlig meningsløs uten noen frelse. Skal jeg ha noen å gå til, så må det være til Jesus. Det er her jeg finner nådens grunn. Derfor kan jeg glad legge mitt liv i Herrens hånd: “Only a step to Jesus / O why not come and say / Gladly to Thee my Savior / I give myself away”.

Vi siterer strofe fire (LeH):

Bare et skritt til Jesus,
Hvorfor ei kom og si,
Glad jeg til deg min Frelser,
Livet vil overgi.

Kilder:

Frelsesarmeens sangbok (1948)

Haakon Dahlstrøm (1990), bd 1, s. 25-26
Lars Aanestad (1962), bd 1, sp. 176a

Fanny Crosby på Wikipedia
Fanny Crosby på HymnTime
Only a step to Jesus
Ira D. Sankey om sangen

Guds sønn har gjort meg fri

Publisert av
3

Guds Sønn har gjort meg fri.

Salmen er skrevet av Hans Adolph Brorson og publisert posthumt i Svane-Sang fra 1765. Vi finner den i Norsk Salmebok (NoS) som nummer 330 med tre strofer. Dansk Salmebog har salmen som nummer 514 også med tre strofer og her står salmen plassert under temaet ”Syndernes forladelse – Guds tilgivelse”. Tittelen på den danske salmen er Guds Søn har gjort mig fri. Den norske salmeboken har salmen under ”Kristus, vår Frelser”. Melodien her er en norsk folketone fra Heddal i Telemark. I Norsk Salmebok (2013) finner vi ellers salmen som nummer 340. Det er en dyp og inderlig salme om forsoningen og nådens frigjørende krefter.

Vi siterer strofe en (NoS)

Guds Sønn har gjort meg fri
fra Satans tyranni,
fra syndestand,
fra lovens bann,
fra dødens skrekk og helvedsbrann.
Min Jesus lagde seg
imellom Gud og meg,
seg undergav
min syndestraff
til smerte, død og grav.
Det var den kjærlighet
til meg som er så ubegripelig.
Så god
imot
en ond fra topp til rot,
hvem ingen ting var til behag
unntagen den forbudte smak,
med munn og hånd,
ja, sjel og ånd
I fiendens lenkebånd.

Hans Adoplph Brorson regnes som pietismens store salmedikter. Mens Brorson tidlig i studietiden ble kraftig advart mot pietismen og dens subjektive kristendomsforståelse, skulle han senere i livet bli en sentral skikkelse som la vekt på det personlige aspektet i den kristne troen. Den pietistiske bevegelsen var en religiøse retning som kom til Danmark fra Tyskland. Hans Adolph Brorson møtte den gjennom sine brødre og gjennom tiden han var på Løgumkloster og han kom til å utvikle seg til en stor salmedikter helt i pakt med pietismens ånd. Hans folkelige språk og enkle og forståelige poesi, gjorde at Brorson ble godt mottatt også blant den vanlige mann og kvinne i hans samtid.

Vi siterer strofe to (NoS):

Nu er jeg Gud i vold
tross slangen tusenfold!
La ham kun stå
og se meg gå
med frihets purpurkledning på!
Hvor gjør det godt i bryst
å følge Jesu røst
på sannhets sti,
alt ondt forbi,
til himlens sorgenfri!
La verden seg ei bille inn
ennu engang å få meg blind!
Nei, nei,
den vei
til pølen går jeg ei!
Nei jeg er kjøpt for dyre til
å prøve syndens lykkespill,
jeg blåser ad
den lokkemat
og ser til himlen glad.

Brorsons salmer hører til de best kjente og mest avholdte i den dansk-norske kirken. I Norge hadde vi tatt i bruk Kingos salmebok i 1699. Thomas Kingo varsler noe nytt i salmesangen. Selv om salmene hans er skrevet i barokk stil, og han fremdeles har sin fot stående i rasjonalismens tidsalder, foregriper han pietismen ved at salmene uttrykker følelser med utgangspunkt i konkrete situasjoner som også alminnelige kristne kunne forstå. Kingos salmebok ble svært populær hos oss og var i bruk i store deler av landet helt til den ble avløst av Landstads Kirkesalmebog i 1870-årene. Men det er trolig haugianernes fortjeneste at vi fikk så mange salmer av Brorson inn i Landstad. I 1799 tok Hans Nielsen Hauge med 52 salmer av Hans Adolph Brorson i sin salmebok De sande Christnes udvalgte Psalmebog. I gamle Landstad kom det inn det 57 av Brorsons originale salmer, mens Landstads reviderte salmebok hadde hele 59 salmer av Brorson. Også i sangbøkene hadde Brorson en svært sentral posisjon. I den norske Sangboken fra 1968 finner vi 39 originale og 28 oversatte salmer av ham. I den danske Hjemlandstoner fra 1989 står det 48 originale og 28 oversatte salmer av Hans Adolph Brorson.

Vi siterer strofe tre (NoS):

Mitt hjerte i meg ler
når jeg min grav beser,
ei blomsterdal,
ei fyrstesal
så trygg en seng meg vise skal.
Min død er ferjemann
til livets faste land,
Gud Sebaot,
hans eget slott,
ja, der er evig godt!
Skjønt vinden her er titt imot
og speker litt det kåte blod,
all kur
er sur
for menneskets natur,
den gjør dog lett som rå og hind
det deruti forsøkte sinn,
ja, korsets hegn
er just det tegn
til frihets rette egn.

Kilder:

Norsk Salmebok (1985)
Tobias Salmelid (1997), 141

Hans Adolph Brorson på Wikipedia
Hans Adolph Brorson på Cyberhymnal
Salmen på Danske Salmebog Online

Gud er nådig han vil ikke

Publisert av
Svar

Gud er nådig, han vil ikke.

Salmen er skrevet av Magnus Brostrup Landstad i 1861. Vi finner den i Norsk Salmebok (NoS) som nummer 399 med tre strofer. Landstads reviderte salmebok har salmen som nummer 479, mens vi i Norsk Salmebok (2013) finner den som nummer 401 med tre strofer.

Vi siterer strofe en (NoS):

Gud er nådig, han vil ikke
noen synders dom og død.
Han vil hjelp og redning skikke
når du er i sjelenød.
La deg intet mere smerte,
gi du Gud ditt bange hjerte,
ta til deg det ord du lærte:
Gud vil ingen synders død!

Salmen ble første gang publisert i Kirke-Salmebog. Et Udkast i 1861. Senere ble den videreført i Landstads reviderte salmebok og Norsk Salmebok, begge utgaver. Det er en salme om bot og omvendelse (Salmelid). Melodien er ved Ludvig Mathias Lindeman fra 1871. Teksten kan særlig relateres til to skriftsteder i Bibelen. Det ene finner vi i Esekiel 18, 23: “Det er vel ikke min vilje at den urettferdige skal dø, sier Herren Gud. Nei, jeg vil at han skal vende om fra sine veier og leve.”

Vi siterer strofe to (NoS):

Han har søkt deg sårt og lenge,
han har funnet deg, sitt får,
Stem nå alle gledens strenger,
Jesus hjem med sjelen går.
Syng: Velkommen her tilbake!
Frykt ei mere, usle, svake,
nå skal kjærlighet du smake,
han vil lege dine sår!

Det andre skriftavsnittet som har relevans til salmen, finner vi i Luk 15, 4-7: ”Dersom en av dere eier hundre sauer og mister én av dem, lar han ikke da de nittini være igjen ute i ødemarken og leter etter den som er kommet bort, til han finner den? Og når han har funnet den, blir han glad og legger den på skuldrene sine. Straks han kommer hjem, kaller han sammen venner og naboer og sier til dem: ‘Gled dere med meg, for jeg har funnet igjen den sauen som var kommet bort.’ Jeg sier dere: På samme måte blir det større glede i himmelen over én synder som vender om, enn over nittini rettferdige som ikke trenger omvendelse.” Aadland nevner også Joh 10, 27-28 ”Mine sauer hører min stemme; jeg kjenner dem, og de følger meg. Jeg gir dem evig liv. De skal aldri i evighet gå tapt, og ingen skal rive dem ut av min hånd”.

Vi siterer strofe tre (NoS):

Det er fryd i himlens saler
har en synder seg omvendt.
Engler ned til jordens daler
stiger, av Guds miskunn sendt,
salver hjertet som enn bløder,
nådens Ånd det gjennomgløder,
det til liv og fred gjenføder.
Sæl er den som slikt er hendt!

Kilder:

Norsk Salmebok (1985)
Landstads reviderte salmebok (1979)
Norsk Salmebok (2013)

Ragnar Grøm (2011), s. 434-435
Tobias Salmelid (1997), s. 134
Lars Aanestad (1962), bd 1, sp. 804

Gud vil ikke slippe din skjelvende hånd

Publisert av
Svar

Gud vil ikke slippe din skjelvende hånd.

Sangen er skrevet av Trygve Bjerkrheim 1. januar 1976. Han henviser til Josva 1, 5 og følgende vers i Bibelen. Diktet ble første gang trykt i Concordia nummer 3 for 1984. Melodien er ved Mons Leidvin Takle og sangen er spilt inn på plate av blant annet Grimstad kammerkor og Gunnstein Draugedalen.

Vi siterer strofe en:

Gud vil ikke slippe din skjelvende hånd
som du i hans sterke har lagt.
Han går ikke fra deg, forlater deg ei.
Det har i sitt løfte han sagt.

Trygve Bjerkrheim forteller at han skrev sangen med tanke på et nytt, ukjent år. Og det er godt å tenke på at Gud ikke vil slippe vår skjelvende hånd når vi går inn i nye og ukjente tider. Mange bibelord taler om det samme. I Jesaia 41, 10 står det slik: ”Frykt ikke, for jeg er med deg, vær ikke redd, for jeg er din Gud! Jeg gjør deg sterk og hjelper deg og holder deg oppe med min rettferds høyre hånd.”

Vi siterer strofe to:

Og ingen kan rive deg ut av hans hånd.
Så vær da frimodig og sterk!
For Herren er med deg fra dag og til dag.
Han selv vil fullende sitt verk.

Også Hebr 13, 5 forteller om at Gud ikke vil slippe tak i hånden vår: ”Jeg vil slett ikke slippe deg og slett ikke forlate deg.» Gud vil gå med oss alle dager. Sangen Gud vil ikke slippe din skjelvende hånd er ellers oversatt til svensk av Ing-Britt Sjödahl med tittelen Gud skall inte släppa din skälvande hand.

Vi siterer strofe tre:

Så kan du begynne hver gryende dag
med takk til din himmelske Far.
Han vil ikke slippe din skjelvende hånd.
Det evige løftet du har.

Det er noe lyst og optimistisk over Bjerkrheims sanger og de fleste av dem ender da også i himmelen. Spesielt har hans nynorsktekster en god klang på norsk. Denne sangen er derimot en av de få sangene som er skrevet på bokmål. Hans mest kjente bokmålstekst er for øvrig Det er makt i de foldede hender.

Vi siterer strofe fire:

Så kan du begynne hvert eneste år
med frimod, med håp og med sang.
For Jesus, som gir deg den evige trøst,
vil følge deg livsdagen lang.

Kilder:

Bibelen (2005)

I Guds kjærlighet (1989), s. 20
Dagen og kallet (2002), s. 358

Salmen er sitert med tillatelse fra Lunde Forlag.

Jeg må ha min Frelser med meg

Publisert av
Svar

Jeg må ha min Frelser med meg.

Sangen er skrevet av Fanny Crosby i 1884 og tittelen på norsk er Jeg må ha min Frelser med meg. Den ble oversatt fra engelsk i 1901. Vi finner den i Sangboken (SaB) som nummer 443 med fire strofer og refreng. Originaltittelen er I must have my Savior with me. Sangen ble skrevet under pseudonymet Lizzie Edwards og melodien er ved John R. Sweney. I Metodistenes sangbok finner vi den som nummer 376.

Vi siterer strofe en (SaB):

Jeg må ha min Frelser med meg,
Gå alene kan jeg ei.
Jeg må ha min Frelser nær meg,
Så han lede får min vei.

Dette er en sang som handler om Guds ledelse og omsorg. Det blir understreket ved at hver strofe begynner med de samme ordene: ”Jeg må ha min Frelser meg meg”. Slik sett er det også en sang om frelsen og Frelseren: ”Jeg må ha min Frelser med meg / Gå alene kan jeg ei / Jeg må ha min Frelser nær meg / Så han lede får min vei.”

Vi siterer koret (SaB):

Å, jeg søker, Jesus, deg,
Led meg, Frelser, på din veg!
La meg gå foruten klage
Hvor du, Herre, fører meg.

Sangen er også oversatt til svensk. Vi finner den i Segertoner fra 1988 som nummer 545 med tittelen Jag vill vara nära Jesus og i Frälsningsarméns sångbok fra 1990 som nummer 565. Her er tittelen Jag vill städs ha Jesus med mig. I Sionstoner fra 1935 het sangen Jesus måste jag ha med mig.

Vi siterer strofe to (SaB):

Jeg må ha min Frelser med meg
Midt i livets kamp og strid,
I de lyse, gode dager
Og i kors og trengsels tid.

Bibelen taler også klart om Guds ledelse og omsorg. Fil 1, 6 sier det slik: «Og jeg er trygg på at han som begynte sin gode gjerning i dere, skal fullføre den – helt til Jesu Kristi dag«. Og i evangeliene sier Jesus selv til oss: «Gå derfor og gjør alle folkeslag til disipler: Døp dem til Faderens og Sønnens og Den hellige ånds navn og lær dem å holde alt det jeg har befalt dere. Og se, jeg er med dere alle dager inntil verdens ende.» (Matt 28, 19-20).

Vi siterer strofe tre (SaB):

Jeg må ha min Frelser med meg,
Selv min beste tro er svak.
Midt i mørket er han hos meg,
Vender natten om til dag.

Et annet tilbakevendende tema hos Fanny Crosby er det evige håp. Få andre kristne sangforfattere skriver vakrere om himmelen enn nettopp henne. Den Frelser som leder henne gjennom livet, er også den Jesus som fører henne frelst gjennom dødens angst og mørke. Slik finner vi siste strofen på engelsk: ”I must have the Savior with me / And His eye the way must guide / Till I reach the vale of Jordan / Till I cross the rolling tide”.

Vi siterer strofe fire (SaB):

Jeg må ha min Frelser med meg,
Gå alene kan jeg ei.
Gjennom dødens kalde vanne
Skal han salig føre meg.

Kilder:

Bibelen (2005)
Sangboken (1983)

Sangen på Cyberhymnal

Hele veien går han med meg

Publisert av
3

Hele veien går han med meg.

Sangen er skrevet av Fanny Crosby i 1875 og melodien er ved den amerikanske komponisten Robert Lowry fra samme år. Vi finner den i Sangboken (SaB) som nummer 324 med tre strofer. På svensk finner sangen i 1986 psalmbok som nummer 252 med tittelen Hela vägen går han med mig. Den svenske misjonæren og forfatteren Erik Nyström oversatte sangen fra engelsk til svensk i 1878 og den norske utgaven bygger delvis på denne. Originaltittelen er All The Way My Savoiur Leads Me.

Vi siterer strofe en (SaB):

Hele veien går han med meg,
å, hva kan jeg ønske mer?
Kan jeg tvile på hans godhet
når hans ledelse jeg ser?
Himmelsk fred og salig trygghet
i min Jesus har min sjel,
for jeg vet, hva enn meg møter,
Jesus gjør dog allting vel.
For jeg vet, hva enn meg møter,
Jesus gjør dog allting vel.

Wang Ming Dao satt over 20 år i kinesisk fangenskap på grunn av sin kristne tro. Han forteller i boken ”Den svåra vägen» en gripende beretning om sin tid bak murene. Tiden i fengsel førte til at han var en fysisk nedbrutt mann. Wang ble nesten døv og han var halvt blind. Og de fleste av hans tenner var falt ut. I tillegg led han av et gnagende magesår. Men de som besøkte ham i fengselet, kunne fortelle en merkelig historie. Åndelig sett var Wang sterk. På spørsmål om hvordan han hadde det i fengselet, unnvek han å fortelle om de lidelser han hadde gått igjennom. Han som sammen med Watchman Nee, regnes som en av Kinas fremste forkynnere, hadde levd helt isolert fra sin familie. Wang fikk ikke lov å lese noe brev utenfra og han hadde heller ikke lov å ha noen Bibel i cellen. Men han klaget ikke.

Vi siterer strofe to (SaB):

Hele veien går han med meg,
er min hjelp i all min nød.
Gir meg nåde når jeg prøves,
Styrker meg med livets brød.
Skulle enn mitt hjerte tørste,
veien blir meg tung og lang,
Gledeskilder skal fra klippen
springe frem så mangen gang.
Gledeskilder skal fra klippen
springe frem så mangen gang.

Tvert imot uttalte Wang Ming Dao følgende: ”Når Gud har tilgitt meg så mye, hvorfor skulle jeg da ikke tilgi dem som har gjort meg vondt?” Og han oppsummerte sine år bak lås og slå med ordene: «De mange fengselsårene har vært som et universitet for meg. Gjennom lidelse og prøvelser har jeg modnet. De 23 årene har vært som en eneste lang bryllupsreise med Jesus.» Flere som besøkte ham i fengselet kunne videre fortelle at han brukte å synge nesten hver eneste dag sangen All The Way My Savoiur Leads Me. Tenk hvilen tro og hvilket vitnesbyrd denne Guds mann fikk vist gjennom sitt liv? Sangen All The Way My Savoiur Leads Me ble skrevet som et resultat av bønn. Fanny Crosby levde sitt liv i total avhengighet av Gud. Hennes liv og virke var bygget på tro. Det betydde ikke at hun gikk sorgfri gjennom livet. Men hun visste hvor hun skulle gå med sin bekymring.

Vi siterer strofe tre (SaB):

Hele veien går han med meg.
Kjærlighet så stor og rik!
Og til sist en evig hvile
gir han meg i himmerik.
Når jeg der skal fri, forklaret
kaste meg for tronen ned,
Skal det fryde meg å minnes:
Hele veien gikk han med.
Skal det fryde meg å minnes:
Hele veien gikk han med.

Det fortelles at Fanny Crosby slet økonomisk og var helt pengelens. Men som så mange ganger før, gikk hun til Herren med sine problemer. Hun begynte å be. Noen få minutter senere tilbød en mann henne fem dollar. Det var akkurat det beløpet hun trengte. Senere når hun tenkte tilbake på denne hendelsen skal hun ha uttalt følgende: “I have no way of accounting for this except to believe that God put it into the heart of this good man to bring the money.” Fanny Crosby ville ikke gjøre seg rik på sitt forfatterskap. Hun fikk vanligvis 2 dollar for en sang. Hva hun ellers hadde behov for til livets opphold, var basert på frivillige gaver. Men noen ganger måtte hun minne Herren spesielt. Da hadde hun en bønnstund hvor hun la frem sitt ønske ved nådens trone.

Vi siterer strofen på svensk:

Hela vägen går han med mig.
Vilken kärlek hög och rik!
Och till sist en evig vila
ger han mig i himmelrik.
När jag där får fri, förklarad,
inför honom falla ned,
Skall med glädje jag det minnas:
Hela vägen gick han med.
Skall med glädje jag det minnas:
Hela vägen gick han med.

I bønnen kunne Fanny Crosby også finne Guds ledelse i livet. Sammen med Guds Ord var dette ledesnoren hennes. Hun kunne store deler av Bibelen utenat. Og hun hadde en fantastisk hukommelse. Det var sjelden behov for å skrive sangene ned. Sangene ble utformet i hodet og hun dikterte dem direkte for avskrift. Fanny Crosby skrev en sang til minne om mannen som ga henne 5 dollar. Hun så på det som Herrens omsorg og ledelse. Diktet som hun skrev etterpå, ble altså sangen: All The Way My Savior Leads Me. Sangen regnes som en av hennes mesterstykker. Fanny Crosbys liv og forfatterskap vitner om en stor tro til etterfølgelse for alle Herrens disipler. Hun levde som hun preket.

Vi siterer strofen på engelsk:

All the way my Savior leads me
O the fullness of His love!
Perfect rest to me is promised
In my Father’s house above.
When my spirit, clothed immortal,
Wings its flight to realms of day
This my song through endless ages –
Jesus led me all the way;
This my song through endless ages –
Jesus led me all the way.

Kilder:

Sangboken (1983)

Tobias Salmelid (1997), s. 157
Lars Aanestad (1962), bd 1, sp. 389-394

All the way my Savior leads me
Fanny Crosby på NetHymnal

Kim alle klokker

Publisert av
Svar

Kim, alle klokker.

Salmen er skrevet av Nikolaj Frederik Severin Grundtvig i 1856. Vi finner den i Norsk Salmebok (NoS) som nummer 57 med tittelen Kim, alle klokker og i Landstads reviderte salmebok som nummer 111 med tittelen Kimer, I klokker. Den finnes også i bokmålstillegget i Nynorsk Salmebok som nummer 734 under fanen ”Jul” og i Landstads Kirkesalmebog (LK) som nummer 131 under overskriften ”Julaften”. Her er tittelen Kimer, I Klokker og vi finner den med tre strofer.

Vi siterer strofe en (NoS):

Kim, alle klokker,
ja, kim nå før dag i det dunkle!
Tindre, Guds stjerner,
som englenes øyne kan funkle!
Fred kom til jord,
himmelens fred med Guds Ord!
Æren er Guds i det høye!

Salmen har gjennomgått noen mindre revisjoner i oversettelsen fra dansk. Men den største forandringen er trolig plasseringen av salmen i Landstads salmebøker (LK og LR). Dette er nemlig en juledagssalme og ikke en julaftensalme. Vi ser det klart i åpningsstrofen: ”Kim, alle klokker, ja kim nå før dag i det dunkle!” Dette bekreftes også av teksten slik vi finner den på Danske Salmebog Online: ”Kimer, I klokker! ja, kimer før dag i det dunkle!” Her finner vi for øvrig salmen som nummer 100 med tre strofer under temaet ”Troen på Guds Søn – Jesu fødsel”.

Vi siterer strofe to (NoS):

Julen er kommet
med solhverv for hjertene bange,
jul, med Gudsbarnet
i svøp under englenes sange,
kommer fra Gud,
bringer oss glederikt bud.
Æren er Guds i det høye!

Grundtvig elsket juleklokkenes klang. Men aldri var de kjærere for ham enn når de ringte julemorgen og når de – som i hans barndom – med engelstemmer forkynte julens store glede”, skriver Aanestad om salmen. Det samme skriver også Salmelid: ”Dette er en julemorgensalme med jubel og fest. Hvert av de tre versene ender med Æren er Guds i det høye!” Men Landstad gjorde en forandring i strofe tre. Han skiftet ut ordene «Synger og danser» med «Synger og leger». Slik går strofen på dansk: ”Synger og danser, og klapper i eders småhænder / menneskebørnene alle til jorderigs ender / Født er i dag / barnet til Guds velbehag / Æren er Guds i det høje!”

Vi siterer strofe tre (NoS):

Kom, la oss synge
og leke og klappe i hender,
menneskebarn til
de ytterste jorderiks ender!
Født er i dag
barnet til Guds velbehag.
Æren er Guds i det høye!

Kilder:

Norsk Salmebok (1985)

Tobias Salmelid (1997), s. 220
Lars Aanestad (1965), bd. 2, sp. 20

Kommentar til salmen på Wikipedia
Salmen på Danske Salmebog Online