Forfatterarkiv: salmebloggeren

Jeg vet hva som forbliver

Publisert av

Jeg vet hva som forbliver.

Salmen er skrevet av den tyske professoren, historikeren og salmedikteren Ernst Moritz Arndt i 1818. Den ble oversatt til svensk av J.C. Hauch og videre modernisert av E.H. Persson i 1977. Vi finner salmen i Bibeltrogna vänners sångbok som nummer 794 og i Dansk Salmebog (DaS) som nummer 672 med fire strofer. Salmen ble delvis fornorsket og oversatt til norsk av Salmebloggeren (LeH) i 2013.

Vi siterer strofe en (LeH):

Jeg vet hva som forbliver
En grunn å bygge på,
Når tidens stormer driver
Alt jordisk vil forgå.
Hva verdens vise tenker
Blir til et narrespill,
Men denne grunnen skjenker
Et håp for den som vil.

Ernst Moritz Arndt ble født i Schloritz på øyen Rügen 6. desember 1769. Han ble student i 1787 og tatt opp ved Universitetet i Greifswald i 1791. Ernst Moritz Arndt studerte først teologi, men gikk siden over til historie og ble i 1805 professor i Greifswald og i 1818 professor i historie ved det nye Universitetet i Bonn. Tidlig i livet sitt, kjempet han for avskaffelse av livegenskap, senere mot Napoleon sin dominans over Tyskland, og han måtte flykte til Sverige for en periode på grunn av hans anti-franske meninger. Arndt er en av de viktigste grunnleggerne av tysk nasjonalisme og bevegelsen for tysk gjenforening. Han spilte en viktig rolle i tidligere nasjonale og liberale bevegelser. Ernst Moritz Arndt døde 29. januar 1860.

Vi siterer strofe to (LeH):

Det er den faste klippe,
Som trosser makt og list,
Den hånd som ei vil slippe,
Det er min Herre Krist;
Hans Ånd er livets kjerne,
Hans ord kan aldri dø,
Han er den faste stjerne
På tankens ville sjø.

I tillegg til historiske publikasjoner, nasjonal litteratur og musikalske stykker, skrev også Ernst Moritz Arndt en rekke salmer. Han ivret for en felles salmebok som alle kirkesamfunn kunne være enige om. Men hans forsøk på å lage en salmebok for både lutheranere, katolikker, kalvinster, swinglianere, metodister og zinzendorfere førte ikke frem. Aadland skriver at Arndt i de senere år av sitt liv selv også skiftet retning fra katolsk til evangelisk kristendom. Helt til sin død var Arndt ivrig med i det kristelige arbeid i Bonn. Og med boken Fra Ordet og fra kirkesalmen har han også skrevet seg inn i salmehistorien.

Vi siterer strofe tre (LeH):

Han som med dødens klede
Kun ble i graven lagt
For atter frem å trede,
Til herlighet oppvakt,
Han har min synd forsonet,
Hans død meg gjorde fro,
Hans nåde har meg kronet,
Han skjenket meg sin tro.

Vi finner minst tre verk av Ernst Moritz Arndt på svensk. Det er salmene Jag vet vad som förbliver, När ingen ljusning alls jag finner og Vad är den kraft. På engelsk har vi en rekke oversatte salmer av ham. Kjent er for eksempel Come here, you are invited og I know what I believe in som begge ble publisert i Evangelisches Gesangbuch på tysk. På norsk jord er kanskje Ernst Moritz Arndt mest husket for å ha skrevet melodien til Vern din tro, din ungdoms krefter i tillegg til salmen Hvor er den kraft, hvor er den makt som ble mye sunget her hos oss før i tiden. Men kjent er også begravelsessalmen Geht nun hin und grabt mein Grab som på engelsk har tittelen Go and dig my grave today. I Landstads salmebok finner vi den på norsk som Gå nu hen og grav min grav. Hymnen er trolig en av de mest berømte salmene etter Ernst Moritz Arndt og den ble også sunget i hans egen begravelse i Bonn 1. februar 1860.

Vi siterer strofe fire (LeH):

Jeg vet hva som forbliver
En grunn å bygge på,
Når tidens stormer driver
Alt jordisk vil forgå.
Og sist til døden lenges
Min grunn ei røves bort,
Når tidens grense sprenges
Ved himlens åpne port.

Kilder:

Tobias Salemlid (1997), s. 19
Lars Aanestad (1962), bd. 1, sp. 119-120

Ernst Moritz Arndt på Wikipedia
Salmen på Danske Salmebog Online

Tiden svinner, tiden rinner

Publisert av

Tiden svinner, tiden rinner.

Salmen er skrevet av den danske forfatteren og salmedikteren Ambrosius Stub i 1771. Vi finner den i Norsk Salmebok (NoS) som nummer 254 med to strofer. Salmen står plassert under ”Siste søndag i kirkeåret” og synges til en norsk folketone fra Oppdal.

Vi siterer strofe en (NoS):

Tiden svinner, tiden rinner,
tiden flyr så hastig bort
Ta deg vare i din fare,
da din time er så kort!
Hvor du går i verden vide,
døden alltid står på lur.
Tenk på evighet i tide,
om den ei skal bli deg sur.

Ambrosius Stub er representert med to salmer i Norsk Salmebok. Det er Å, min sjel, du går og vanker og Tiden svinner, tiden rinner. Den siste av disse to har Magnus Brostrup Landstad egentlig hentet fra salmen Opp av synden, opp av dynden hvor første strofe ble utelatt. Hos oss er derfor salmen Tiden svinner, tiden rinner blitt er nyttårssalme. Salmen må ikke forveksles med salmen Dype, stille, sterke, milde hvor det heter i andre strofe: ”Frelser kjære, takk deg være / for din nåde mot vår jord / Tiden rinner, verden svinner / evig dog består ditt ord”. I Landstads reviderte salmebok finner vi salmen som nummer 154.

Vi siterer strofe to (NoS):

Hold deg ferdig, ren og verdig
til din store bryllupsfest,
til den ære å få være
Jesu brud og himmelgjest!
Gud har kalt deg til sin glede,
gå til ham i bønn og bot!
Rens ditt sorte syndeklede
hvitt i Lammets røde blod!

Kilder:

Norsk Salmebok (1985)
Lars Aanestad (1965), bd 2, sp. 989-990

Ambrosius Stub på Wikipedia
Ambrosius Stub på Hymnary.org

En liten stund vi kun er her til huse

Publisert av

En liten stund vi kun er her til huse.

Salmen er skrevet av Jane Crewdson 1864. Vi finner den i Sangboken (SaB) fra 1968 som nummer 369 med fire strofer. Salmen er oversatt til norsk av Kirsten Dorthea Aagaard Hansen i 1877. Den engelske originaltittelen er O for the peace that floweth as a river. Salmen kalles også ofte for A Little While. Melodien som brukes på norsk er Et ungdomsliv er skjønt som morgenrøden.

Vi siterer strofe en (SaB):

En liten stund vi kun er her til huse,
På jorden snart er all vår vandring endt.
Vil stormen sterk og motgangsvinder suse,
Oss Herren alt dog viselig har sendt.

Jane Crewdson var engelsk kjøpmannsfrue og sangforfatter. Hun var svært sykelig og den siste delen av sitt liv var hun fullstendig invalid, skriver Aanestad. I pausene mellom de voldsomme smertene skrev Jane Crewdson dikt og sanger, forteller han videre. Hun døde i 1863, 54 år gammel.

Vi siterer strofe to (SaB):

En liten stund vi våker under striden
Og svikter ei om kampen synes lang.
Vi sæden sår, forventende med tiden
Å samle nekene med frydesang.

Salmen står på dansk som Gi mig den fred, som glider hen som floden. Vi finner den i Hjemlandstoner fra 1989 som nummer 404 med fire strofer. Den skiller seg ut fra den norske utgaven ved at det er lagt til et refreng og ved at strofe en og to har en annen begynnelse enn på norsk. De to siste strofene innledes imidlertid med ”En liden stund” som på norsk. Vi registrerer også at sangboken oppgir den norske dikteren og læreren Elevine Heede som oversetter av salmen.

Vi siterer strofe tre (SaB):

En liten stund seg vandrinsgmannen lesker
Av kilder som ved veien sprudler frem.
De tørre leper livets strøm kun esker,
Ei annetstedes kan troen søke hen.

Dette er en flott salme som kombinerer brudemotivet med vandrings- eller pilegrimsmotivet på en fin og vellykket måte. Salmisten skuer fremover mot det fullendte Guds rike hvor kampen og striden er over. Det er kun en liten stund, så er vår vandring omme. Da skal bruden, som er den kristne menighet, få møte sin brudgom, Jesus Kristus selv. Det blir en underlig dag.

Vi siterer strofe fire (SaB):

En liten stund, så skal vår brudgom komme,
Med lampen tent vi ham i møte går.
En liten stund, så er vår vandring omme,
Som Jesu brud vi da for tronen står.

Kilder:

Sangboken (1968)
Hjemlandstoner (1989)

Lars Aanestad (1962), bd. 1, sp. 388 og 543

Jane Crewdson på Wikipedia
Jane Crewdson på Hymnary.org
Jane Crewdson på CyberHymnal

Salmeteksten til Jane Crewdson på engelsk

Hvem vil med til himmerike

Publisert av

Hvem vil med til himmerike.

Salmen er skrevet av Hans Adolph Brorson i 1734. Vi finner den i Landstads reviderte salmebok (LR) som nummer 470 og i Nynorsk Salmebok som nummer 814. I Sangboken (1962) er salmen plassert som nummer 117 under temaet «Innbydelse til Kristus». Sangboken (1983) har salmen med fem strofer under temaet «Vekkelse og omvendelse». Den står som nummer 173. Hos Landstad har salmen seks strofer og vi finner den under «2. søndag etter trefoldighet». I Nynorsk Salmebok har den ti strofer og står plassert under «2. sundag etter trieining».

Vi siterer strofe en (LR)

Hvem vil med til himmerike?
Kom, ti Jesus kaller nu!
Kom, I fattige, I rike,
Vend dog hjerte, sinn og hu
Fra den arme verden bort!
Tiden herefter er kort,
Her er mere å bestille
Enn med verdens lyst å spille.

En av de gamle prekentekstene for 1. søndag etter trefoldighet er hentet fra Lukasevangeliet: «» (Luk 12, 13-21).

Vi siterer strofe to (LR):

Jesu fotspor er alene
Vei til himlens herlighet,
Og hvo dette ei vil mene,
Han av gudsfrykt intet vet.
All hans kunst og visdoms vei,
All hans gjerning duger ei;
Vil man vei til himlen finne,
Da må verden ut av sinde.

Strofen står som vers tre i den danske salmeboken. Vi finner litt avvik i teksten, men ikke mye. Det er om å gjøre å følge i Jesu fotspor. Verden og dens vesen kan røve troen fra oss. Ene Jesus er veien til Gud: «Jesu fotspor er alene / Vei til himlens herlighet.» Derfor er det om å gjøre å følge i Jesu fotspor: «Vil man vei til himlen finne / Da må verden ut av sinde.»

Vi siterer strofe tre (LR):

Du kan vride dig og vende
Her så lenge som du vil,
Syndens lyst må have ende,
Ellers lukkes himlen til.
Sier du: jeg vet det grant,
Den som kunde kun så sant!
Hen til Gud om kraft å bede,
Han til hjelpen straks å finne.

Salmen er full av kristne sannheter og visdomsord. Generasjoner før oss har hentet trøst og styrke fra disse salmene. Brorson har hatt en sterk posisjon i våre norske salmebøker. I gamle Landstad var det 57 av hans originale salmer, skriver Stene. Landstads reviderte salmebok hadde 59 salmer av Brorson. I Norsk Salmebok er det 32 originale og 22 oversatte Brorsonsalmer.

Vi siterer strofe fire (LR):

Op, I kristne, samler krefter,
Fatt nu mot i barm og bryst
Rett å følge Jesus efter,
Rett å følge ham med lyst!
Kom ham alltid mere nær,
Få ham alltid mere kjær,
Elsk oppriktig eders næste,
Søk med flid hverandres beste!

Tekstene for 2. søndag etter trefoldighet handler om det store gjestebudet eller også lignelsen om den store nattverden som det stod i den gamle bibeloversettelsen fra 1930. Vi siterer fra Luk 14, 15-24: «Da en av dem som satt med til bords, hørte dette, sa han til ham: Salig er den som får sitte til bords i Guds rike. Da sa han til ham: Det var en mann som gjorde en stor nattverd og innbød mange; og han sendte sin tjener ut ved den tid nattverden skulde holdes, for å si til de innbudne: Kom! for nu er det ferdig. Men de begynte alle som én å undskylde sig. Den første sa til ham: Jeg har kjøpt en aker og må nødvendig gå ut og se på den; jeg ber dig, ha mig undskyldt! Og en annen sa: Jeg har kjøpt fem par okser og går ut for å prøve dem; jeg ber dig, ha mig undskyldt! Og atter en annen sa: Jeg har tatt mig en hustru, og derfor kan jeg ikke komme. Og tjeneren kom og fortalte sin herre dette. Da blev husbonden harm og sa til tjeneren: Gå i hast ut på byens gater og streder, og før herinn de fattige og vanføre og blinde og halte! Og tjeneren sa: Herre! det er gjort som du bød, og der er ennu rum. Da sa herren til tjeneren: Gå ut på veiene og ved gjerdene og nød dem til å komme inn, forat mitt hus kan bli fullt! For jeg sier eder at ingen av de menn som var innbudt, skal smake min nattverd.»

Vi siterer strofe fem (LR):

Kjenn dog eders store våde
I en grundig ydmykhet!
I vår Herre Jesu nåde
Dypt I senke eder ned!
Legg av hele hjertet vinn
På å have Jesus sinn!
Hvad han gjorde, det gjør efter,
Han skal give mot og krefter!

Brorson regnes som en av Skandinavias aller største salmediktere og er ellers rikt represesentert i de fleste eldre norske og danske salmebøkene. Den gamle teksten var Hvo vil med til Himmerige. Vi finner blant annet salmen både i Pontoppidans, Guldbergs, Harpen, Lammers, Johnsens, Wexels, Hauges og Landstads salmebøker. Salmen ble derimot ikke tatt inn igjen i Norsk Salmebok (2013) og antallet Brorsonsalmer ble ellers redusert til 18 salmer i denne salmeboken.

Vi siterer strofe seks (LR):

Er det ikke tid å vandre?
Evigheten er oss nær.
Bed, å bed! og styrk hverandre
Med formaning til enhver!
Hit I store, hit I små!
Jesu kors I tage på!
Alle følge, ingen svike,
Hvem som vil til himmerike!

Kilder:

Bibelen (1930)
Bibelen (2005)

Landstads reviderte salmebok (1960)
P. E. Rynning (1967), s. 129

Hans Adolph Brorson på Wikipedia
Hans Adolph Brorson på NetHymnal

Jeg vil prise min gjenløser

Publisert av

Jeg vil prise min gjenløser.

Sangen er skrevet av den amerikanske sangeren, musikeren og sangforfatteren Philip Paul Bliss i 1876. Vi finner den blant annet i Sangboken fra 1962 som nummer 80 og i Sangboken (SaB) fra 1983 som nummer 85 med fem strofer. Den er oversatt til norsk av Elevine Heede i 1881.

Vi siterer strofe en (SaB):

Jeg vil prise min gjenløser
For hans store kjærlighet.
All min skyld ble helt utslettet
Og gav sjelen liv og fred.

Jeg vil prise min gjenløser er gammel, kjent bedehussang som trolig mange har et kjært og nært forhold til. Philip P. Bliss rakk aldri å publisere melodien til sangen fordi han omkom i en tragisk togulykke. Men sangen hans ble funnet blant etterlatte papirer i 1876 og ble satt tone til av James McGranahan i 1877. Sangen var en av de første som ble spilt inn på Thomas Alva Edisons fonograf da denne ble presentert i New York, forteller nettsiden ratedesi.com. Vi finner også sangen på YouTube.

Vi siterer koret (SaB):

Syng, å syng om min gjenløser!
Med sitt blod han kjøpte meg.
Jeg ble fri da han frivillig
Tok min skyld og straff på seg.

Philip Paul Bliss ble født i Pennsylvania 9. juli 1838. Han kommer fra en gammel puritansk familie og allerede fra sin tidligste barndom levde han med Gud, skriver Aanestad. De var imidlertid fattige og det var dårlig med skolgang for småguttene på landet den gang, skriver Aanestad videre. Men moren lærte gutten å lese ut fra Bibelen og Philip var svært glad i musikk. Philip Paul Bliss forteller også at han husker at hans far alltid sang.

Vi siterer strofe to (SaB):

Jeg vil synge om den sannhet,
For min sjel så dyrebar,
At for meg han hang på korset
Og et sonings-offer var.

Som 11-åring reiste Philip hjemmefra for å tjene penger til livets opphold. Han var kraftig bygget for sin alder og arbeidet allerede som en mann. Først fikk han arbeid på en gård, siden som tømmerhugger og som sagbruksarbeider. Hver ledige stund mellom jobbene benyttet han flittig til å lese og studere. Bliss ble lærer og som 18-åring kunne han allerede virke som lærer om vinteren og drive med gårdsarbeid om sommeren. Men etter at han i 1857 traff musikeren og sanglæreren J. G. Towner, ble hans interesser mer og mer trukket i retning av musikken. Men det var William Brandbury som fikk ham til å bli musikklærer. Philip Bliss flyttet til Rome i Pensylvania og det var også her han traff sin kone som kom fra en musikalsk familie. Paret giftet seg i 1859 og oppmuntret av sin kone fortsatte Bliss med musikken. Han virket som omreisende musikklærer og på denne tiden begynte han også å komponere melodier til sanger.

Vi siterer strofe tre (SaB):

Jeg vil prise min gjenløser
For hans underfulle makt,
Død og helved han beseiret,
All ting er ham underlagt.

I 1864 reiste Bliss til Chicago hvor han i 10 år kom til å arbeide sammen med J. G. Towner. Philip Paul Bliss ble kjent både som sanger og lærer i Chicago og fra denne tiden skrev han også en rekke sanger. Fra 1865 til 1873 hadde Bliss arbeid hos Cady Musical Publishers. Flere av Bliss sine sanger ble først publisert av hans arbeidsgiver. Philip Bliss har skrevet en rekke kjente salmer slik som Almost Persuaded, Hallelujah What a Saviour, Let the Lower Lights Be Burning og Wonderful Words of Life. Han har også laget melodien til Horatio Spaffords salme It Is Well with My Soul. I Norge er Bliss representert med to salmer i Norsk Salmebok og en i Salmer 1997.

Vi siterer strofe fire (SaB):

Jeg vil takke min gjenløser
For den seier han meg gav,
Så min sjel kan triumfere
Over synd og død og grav.

Men i 1869 traff Bliss den kjente predikanten Dwight L. Moody. Han oppfordret Bliss til reise sammen med ham på heltid. I 1874 sa han opp sin tildigere jobb for å reise rundt som sangevangelist. Bliss var også medforfatter av Sankeys sangbok, Gospel Hymns. Det han ellers tjente på rettighetene til sangene, ga Bliss bort til veldedige formål og til misjonsprosjekter. Ekteparet Bliss omkom i en togulykke i Ashtabula, nær Cleveland, 29. desember 1876.

Vi siterer strofe fem (SaB):

Ja, jeg priser deg, o Jesus,
For din gang til Golgata.
Evig skal jeg med de frelste
Synge glad halleluja.

Kilder:

Sangboken (1983)

P. E. Rynning (1967), s. 336
Tobias Salmelid (1979), s. 35
Lars Aanestad (1962), bd. 1, sp. 237-240
Anne Kristin Aasmundtveit (1995), s. 542

Philip Bliss på Wikipedia

Vi stemmer i en frydesang

Publisert av

Vi stemmer i en frydesang.

Salmen er skrevet av Philip Paul Bliss i 1873. Vi finner den i Sangboken fra 1962 som nummer 103 og i Sangboken fra 1983 som nummer 130 med tre strofer og refreng. Sangen er plassert under temaet «Lovsang, takk og tilbedelse» og er oversatt til norsk av Kirsten Aagaard Hansen i 1889. Vi finner den også i Norsk Salmebok (NoS) som nummer 375 under ”Takk og tilbedelse”. Melodien er ved Philip Paul Bliss fra 1876.

Vi siterer strofe en (NoS):

Vi stemmer i en frydesang
om frelsen fri og fri:
Immanuel på korset hang,
sitt liv for oss å gi.

Dette er en av de mest kjente sangene vi har etter Philip Paul Bliss. I tillegg til Sangboken og Norsk Salmebok finner vi også denne sangen i blant annet Frelsesarmeens sangbok fra 1977 som nummer 547 under ”Lovsang” og i Ære være Gud fra 1984 som nummer 497 under temaet ”Troens glede og tillit”. Det er liten forskjell på de fire versjonene i sangbøkene vi har henvist til her. Men nyere utgaver av sangen har ”sitt liv for oss å gi” i stedet for ”sitt blod for oss å gi”. Originaltittelen er Come sing the Gospel’s joyful sound.

Vi siterer omkvedet (NoS):

Hvor salig, hvor salig
ved Jesu blod jeg er!
Ja salig, ja salig
gjør meg vår Herre kjær!

Vi finner en rekke originale sanger av Philip Paul Bliss på norsk. I Norsk Salmebok finner i tillegg til Vi stemmer i en frydesang også salmen Mer hellighet gi meg. Og Sangboken fra 1984 har seks sanger og Sangboken fra 1962 har hele åtte sanger av ham. Men Aanestad oppgir at det finnes mellom 20 og 30 av Bliss sine sanger i de forskjellige norske sang- og salmebøkene.

Vi siterer strofe to (NoS):

Sørgmodig sjel, å spring av fryd,
du blinde, frelsen se!
Du fangne, ut i lovsang bryt!
Vår Gud slår fengslet ned!

Sangene til Bliss forteller om menneskets lengsel etter Gud, skriver Salmelid om ham. Og denne sangen er et godt eksempel på at en sang som er lite brukt i sitt hjemland, kan bli svært populær i et annet land, forteller Aanestad. Kanskje er det nettopp Philip Paul Bliss sin brå og plutselige bortgang i togulykken i Ashtabula i Ohio 29. desember 1876 som er forklaringen på dette. Han ble bare 38 år gammel, men sangene hans er udødelige og vil trolig leve videre i mange generasjoner etter ham.

Vi siterer strofe tre (NoS):

Spenn vinger, sjel, og skynd deg, kom,
i Jesus sår er fred
for alle dem som vender om
og tror Guds kjærlighet!

Kilder:

Sangboken (1983)
Norsk Salmebok (1985)

P. E. Rynning (1967), s. 336
Tobias Salmelid (1979), s. 35
Lars Aanestad (1962), bd. 1, sp. 237-240
Lars Aanestad (1965), bd. 2, sp. 1141
Anne Kristin Aasmundtveit (1995), s. 542

Philip Paul Bliss på Wikipedia
Philip Paul Bliss på CyberHymnal

Min Frelser du som legedommen eier

Publisert av
Svar

Min Frelser du som legedommen eier.

Denne salmen er skrevet av Kirsten Aagaard Hansen i 1877 og senere revidert i 1878. Vi finner teksten til Min Frelser, du som legedommen eier både i Sangboken og i Norsk Salmebok (NoS). Salmen har fire strofer.

Vi siterer strofe en (NoS):

Min Frelser, du som legedommen eier
for hvert et sår jeg fikk på kampens dag,
kan jeg ei komme til deg med min seier,
så kan jeg komme med mitt nederlag.

I Landstads reviderte salmebok finner vi salmen som nummer 858. Den er plassert under temaet Åndelige sanger for hjemmet. Melodien er oppgitt til Tenk når engang den tåke er forsvunnet. Denne salmen finner vi som nummer 886 hos Landstad og den er oppgitt med to alternative melodier, en tone etter A. P. Berggreen fra 1856 og en b-melodi som er en norsk folketone. Norsk Salmebok har oppgitt Berggreen’s melodi og vi finner her salmen som nummer 629. Salmen Min Frelser, du som legedommen eier er plassert under «Skriftemål» i Norsk Salmebok og under «Kamp og seier» i Sangboken. I den siste finner vi den som nummer 457. Salmen har ellers et sterkt personlig preg, men den er likevel allmenn slik at mange troende kan kjenne seg igjen i teksten.

Vi siterer strofe to (NoS):

Og kan jeg ei med lovsang i mitt hjerte
med takkesalmer deg i møte gå,
så kan jeg komme med min nød og smerte,
og med en ydmyk bønn for tronen stå.

Salmen Min Frelser, du som legedommen eier er kommentert hos Elseth, Aarvik og Salmelid. Alle har det til felles at de forteller om et liv i kamp der tvil og anfektelser var sentrale elementer. Men dette gav Hansen også en dyp grunntone som gjør at teksten har stått uforandret gjennom mange utgivelser av sang- og salmebøkene. Kirsten Dorothea Aagaard Hansen har derfor etterlatt seg et sterkt testamente til kommende generasjoner. Vi får lov til å komme til Gud selv om vi kan oppleve at livet er blitt tungt og byrdefullt.

Vi siterer strofe tre (NoS):

Kan jeg ei se deg åpent inn i øyet
og glede meg i all din kjærlighet,
så kan jeg dog mitt hode for deg bøye
og slå mitt blikk i anger for deg ned.

Salmen passer både til skriftemål og nattverd. Livet går i bølger. Det vitner også Guds Ord klart om. Gud forlater ikke den som har det vanskelig. Dette finner vi også i Bibelen: «Så sier han som er høyt opphøyet, som troner evig og heter Den Hellige: I det høye og hellige bor jeg og hos den som er knust og nedbøyd i ånden. Jeg vil vekke de nedbøydes ånd til liv og gjøre de knustes hjerter levende.» (Jes 57, 15).

Vi siterer strofe fire (NoS):

Kan jeg ei med den sterke troens hele
og fulle glede ile i din favn,
så kan jeg stille for din trone knele
og under tårer kalle på ditt navn.

Kilder:

Sangboken (1983)
Norsk Salmebok (1985)
Bibelen (2005)

Tobias Salmelid (1997), s. 148-148, 275
Egil Elseth: Salmer og skjebner (1994)

Salmehjørnet av Ivar Aarvik
Kirsten Aagaard Hansen på Wikipeida

Når dagen atter sender

Publisert av
Svar

Når dagen atter sender.

Salmen er skrevet av Sophie Bonnevie i 1915. Vi finner den i Landstads reviderte salmebok som nummer 820 og i Norsk Salmebok (NoS) som nummer 782 med to strofer. Melodien er ved Melchior Vulpius fra 1609.

Vi siterer strofe en (NoS):

Når dagen atter sender
sitt lysvell over jord,
vi rekker våre hender
mot deg, vår konge stor.

Når dagen atter sender er en morgensalme som vi også finner på nynorsk i Norsk Salmebok som nummer 783. Salmen ble oversatt av Haldis Moren Vesaas i 1929. Tittelen på nynorsk er Når dagen atter sender sin lysflaum over jord.

Vi siterer strofe to (NoS):

Hjelp oss i dag å vandre
på sannhets faste vei,
hjelp oss å glede andre
med hjertet vendt mot deg!

Kilder:

Norsk Salmebok (1985)
Landstads reviderte salmebok (1970)

Karen Kampmann Bothner (1963), s. 9-25
Harald Stene Dehlin (1960), s. 147-153
P. E. Rynning (1967), s. 211 og 337
Tobias Salmelid (1997), s. 39-40
Lars Aanestad (1962), bd. 1, sp. 277
Anne Kristin Aasmundtveit (1995), s. 117-118

Midt i livet finnes vi

Publisert av

Midt i livet finnes vi.

Salmen er skrevet av Martin Luther i 1524. Strofe en bygger på en latinsk sekvens oversatt til tysk, mens strofe to til tre helt og holdent er hans egne. Vi finner salmen i Norsk Salmebok (NoS) som nummer 824 og i Landstads reviderte salmebok som nummer 204 med tre strofer. I Landstads Kirkesalmebog står salmen som nummer 223 med tittelen Midt i Livet ere vi. Vi finner ellers salmen i den danske salmeboken som nummer 495 med tittelen Midt i livet er vi stedt.

Vi siterer strofe en (NoS):

Midt i livet finnes vi
stedt i dødens våde,
hvem er den som kan oss fri,
hvem kan gi oss nåde?
Du , Herre Krist, alene!
Med anger vi bekjenne må
all den synd vi bærer på.
Hellige Herre Gud,
hellige, sterke Gud
hellige, barmhjertige Frelser,
evige Gud!
La oss ei gå under
i den hårde dødens nød,
Gud, miskunne deg!

Kirkesangen i middelalderen besto gjerne av en antifon eller vekselsang mellom to kor. Slike vekselsanger ble ofte sunget om døden. Også i livets vanskeligste situasjoner eller under krig ble antifonen benyttet. En skulle helst innhente biskopens tillatelse for å synge den. Noen ganger ble den nok også tillagt magisk kraft slik at en trodde selve sangen kunne utfri en fra overhengende fare. Det er knyttet en rekke legender til antifonen. Luther løftet på en måte vekselsangen opp fra overtroen og gjorde den legitim innefor den kristne kirken. Salmen ble oversatt fra tysk til norsk av Magnus Brostrup Landstad i 1855. Melodien er ved Johann Walter fra 1524.

Vi siterer strofe to (NoS):

Midt i denne hårde død
helveds avgrunn truer.
Hvem kan da i slik en nød
dempe angstens luer?
Du, Herre Krist, alene!
Så full av medynk ned du kom
til vår synd og usseldom.
Hellige Herre Gud,
hellige, sterke Gud,
hellige, barmhjertige Frelser,
evige Gud!
La oss ei fortvile
for den dype helveds ild!
Gud, miskunne deg!

Nelle kaller denne salmen ved siden av litaniet for en av de ”mest gripende bots- og dødssalmer som kristenheten kjenner til.” Og Aanestad skriver at dens oppbygning følger et klart mønster. Mens vi i strofe en finner middelalderens syndserkjennelse, er strofe to og tre en understreking av reformasjonenes syndbekjennelse og dens syndstilgivelse. Hos Luther handler tilgivelse av synden også om utfrielse fra døden. Norsk Salmebok har da også plassert salmen under kapitteloverskriften ”Livets forgjengelighet”.

Vi siterer strofe tre (NoS):

Midt i denne redsels-port
syndene oss jager,
hvem er den som kan ta bort
angstens bitre plager?
Du, Herre Krist, alene!
Ditt dyre blod det gir oss bud:
All vår synd er glemt av Gud!
Hellige Herre Gud,
hellige, sterke Gud,
hellige, barmhjertige Frelser,
evige Gud!
La oss aldri falle
fra den rette troens trøst!
Gud, miskunne deg!

Kilder:

Norsk Salmebok (1985)

Tobias Salmelid (1997), s. 274
Lars Aanestad (1965), bd. 2, sp. 292-293

Salmen i den katolske salmeboken Lov Herren
Salmen på Den Danske Salmebog Online
Notker Balbubus på Wikipedia

Men her må gullet stå sin prøve

Publisert av

Men her må gullet stå sin prøve.

Salmen er skrevet av Johannes Levinsen og vi finner den gjengitt i Paul Nedergaards bok fra 1925 med tre strofer. Det er en salme som handler om helliggjørelsen og den troendes vandring med Herren.

Vi siterer strofe en:

Men her må gullet stå sin prøve,
det renses langsomt, ei i spring,
og daglig må du selv deg øve,
i det å være ingen ting.

Johannes Levinsen har trolig aldri i sitt liv vandret borte fra Herren. Men etter at Levinsen kom som prest til København i 1880, merket han likevel at det var noe som manglet i livet hans. Det var en troende tjenestepike som fikk føre ham til et mer bevisst liv i Gud. Hun lånte ham Scrivers Sjæleskat og her fikk han lys og kraft over livet sitt. Det utløste et voldsomt engasjement på mange områder.

Vi siterer strofe to:

Så skal din vekst i Herren fremmes,
en skjønt du kun er høy og strå,
et kår hvori Guds nåde gjemmes,
et blad hans finger skriver på.

I tillegg til gudstjenestene i kirken ble Johannes Levinsen med i søndagsskolearbeidet i det lille sognet han ledet. Han skulle etter hvert også bli en sentral skikkelse i indremisjonsbevegelsen og holdt flere møteserier rundt om i landet når han hadde tid til det. Johannes Levinsen var også engasjert i bibellesinger, gatemøter og arbeidet for de prostituerte gjennom Magdalenastiftelsen i København. Bak alt dette var det et hjerte som banket for Jesus og sjelenes frelse. De som kjente ham, forteller at han forkynte mer med sitt liv enn med sine ord. Han delte gjerne av det han hadde med de fattige. Gullet bestod sin prøve. Selv er jeg intet, Jesus mitt alt.

Vi siterer strofe tre:

Derfor kun frisk, derfor kun modig,
og bliver Satan glupsk og vred,
Ifør deg, Jesus blå og blodig,
så du har seir i evighed.

Kilder:

Tobias Salmelid (1997), s. 250
Lars Aanestad (1965), bd 2. sp. 243-244

Paul Nedergaard: Johannes Levinsen (1925)