Forfatterarkiv: salmebloggeren

Hvorfor sørger du min sjel

Publisert av
Svar

Hvorfor sørger du min sjel.

Salmen er skrevet av den tyske presten og salmedikteren Benjamin Schmolck i 1704. Vi finner den som nummer 464 i Norsk Salmebok (NoS) plassert under “Trengsel og trøst”. Salmen stod også i Landstads reviderte salmebok som nummer 376, men med tittelen “Sørger du ennu, min sjel?” Den er oversatt fra tysk til dansk av Hans Adolph Brorson i 1734.

Vi siterer strofe en (NoS):

Hvorfor sørger du, min sjel?
Hvorfor er ditt livsmot bøyet?
Tro at Jesus vil deg vel,
om hans råd er skjult for øyet.
Tenk: hvor ofte har hans makt
roser ut av torner brakt!

På tysk heter salmen “Bist du, Seele! noch betrübt”. I en eldre tysk Bibel lyder Salme 42, 6 slik: “Meine Seele, warum bist du betrübt und bist so unruhig in mir? Harre auf Gott; denn ich werde ihm noch danken, meinem Gott und Retter, auf den ich schaue”.

Vi siterer strofe to (NoS):

Kast kun anker, her er grunn!
Det er godt på Gud å bygge.
Synes allting stengt en stund,
er det bare som en skygge.
Korset er en overgang.
Gleden den blir evig lang.

Det er nærliggende å tro at kanskje Benjamin Schmolck hadde Salme 42 i tankene da han skrev sin salme. Det er en salme om lengsel etter Gud: “Likesom hjorten stunder etter bekker med rennende vann, slik stunder også min sjel etter deg, min Gud.” (Salme 42, 2). I den norske oversettelsen er Salme 42, 6 slik: “Hvorfor er du full av uro, min sjel, hvorfor stormer det i meg? Vent på Gud! For enda en gang skal jeg takke ham, min frelser og min Gud.”

Vi siterer strofe tre (NoS):

Kristi vei er alltid god,
rett og riktig alltid funnet.
Med sitt dyrebare blod
har han stridt for deg og vunnet.
Å, hvor inderlig han bandt
seg til deg ved dette pant!

John Stene skriver at Benjamin Schmolck’s pinsesalme “Sannhets tolk og taler” og salmen “Hvorfor sørger du min sjel” hører med til våre beste salmer. Vi synes derfor at det er litt trist at det bare er pinsesalmen som ble ført videre Norsk Salmebok (2013).

Vi siterer strofe fire (NoS):

Visst er veien tung og trang
som vi vandrer med hverandre.
Om vi skal bli fri en gang,
får vi dog den veien vandre.
Gjennom ørken må vi gå,
så er Kanaan å få.

Også salmen “Di tyngre kors, di betre bøner” ble fjernet i den nyeste salmeboken vår. Benjamin Schmolck hadde for øvrig fire salmer i Landstads reviderte salmebok og tre salmer i Norsk Salmebok. Han står såldes bare igjen med en salme i Norsk Salmebok (2013). Ingen av våre to eldste salmebøker etter Landstad har forfatterregister. Men vi har talt opp at Schmolck var representert med tre salmer i Landstads Kirkesalmebog. Wexels hadde hele åtte salmer av Schmolck, mens Harpen hadde fire. I Nynorsk Salmebok var det en salme av Benjamin Schmolck i Bernt Støylens oversettelse.

Vi siterer strofe fem (NoS):

Se da dit, mitt redde sinn,
hvor du seierskransen finner.
Gå med mot i kampen inn,
det har ingen nød, jeg vinner!
For jeg er jo, Jesus, din.
Så er du og himlen min!

Kilder:

Bibelen (2005)

Norsk Salmebok (1985)
Norsk Salmebok (2013)
Landstads reviderte salmebok (1960)

Tobias Salmelid (1997), s. 347
Anne Kristin Aasmundtveit (1995), s. 56
Lars Aanestad (1965), bd 2. sp. 861-863

Benjamin Schmolck på Wikipedia
Benjamin Schmolck på Cyberhymnal

Opp mitt hjerte vær nu rede

Publisert av
Svar

Opp mitt hjerte, vær nu rede.

Strofen er skrevet av Johan Heitmann som levde fra 1664-1740. Vi finner flere av hans salmer og strofer gjengitt hos Blom Svendsen (1935), s. 200-206. De er varsomt fornorsket av Salmebloggeren i 2010.

Vi siterer et av hans morgensukk:

Opp mitt hjerte, vær nu rede
på din deilig’ morgenstund,
Herrens lov nu at utbrede,
Utav ganske hjertens grund!
Og min sjel med pris og ære
Takk din Gud trohjertelig
Som med sine engler kjære
Har i natt bevaret deg!

Johan Hanssøn Heitmann ble født i Trondheim i 1664. Han huskes for ettertiden både som forfatter, sjømann og kartograf. Heitmann har livnært seg først og fremst som skipper, men ut over dette han har også skrevet en andaktsbok og gjort seg bemerket som naturgransker. Johan Heitmann er særlig kjent for sin andaktsbok for fiskere som på folkemunne ble kalt for «Sjymainn». Og som selvlært kartograf var han blant de aller første som kartla deler av norskekysten.

Vi siterer et av hans aftensukk:

Å Jesus! Vær min kjære venn,
Mitt lys, min sol og glede;
For dagens klarhet svinner hen,
Og natten frem vil trede;
Min ånd i deg la være fro,
Og gjør mitt hjerte rolig,
Så jeg må nyte nattero.
Uti min seng og bolig.

Det fantes en rekke salmebøker for reisende sjøfolk, men ingen nådde den popularitet som Heitmanns Besværende Søe-Mænds Søde Siæle-Roe Eller Aandelige Lyst-Hauge. Dette var en kombinert andakts- og salmebok for sjøfarende. Heitmann samlet inn bønner og salmer som kunne benyttes til sjøs. Han fant frem salmer fra forskjellige kilder og føyet til en del av sitt eget stoff. De mest kjente morgen- og aftensalmene fra salmebøkene er tatt med her. Heitmann hadde benyttet ledige stunder på sjøreisene sine til å samle og skrive ned bønner og salmer som troende sjøfolk hadde brukt ved forskjellige anledninger. Etter en avdeling med morgen- og aftensalmer, har han et kapittel med mer spesielle sjømannssanger. Boken var særlig populær på Sunnmøre og i Nord-Norge. Den kom ut i 22 kjente opplag de neste 150 årene, skriver Rynning. Siste utgaven ble utgitt i 1876.

Vi siterer en strofe av en kveldsang:

Gud la vår reise lykkes vel
Og fri oss fra all våde!
Bevar oss vel til liv og sjel
Og give oss din nåde.
At når vi en gang vandre skal
Fra denne verdens gråtedal,
Vi da må salig blive.

Johan Heitmann har tatt med 92 salmer i sin Besværende Søe-Mænds Søde Siæle-Roe Eller Aandelige Lyst-Hauge. Den avdelingen av andaktsboken som inneholder salmene, har et eget tittelblad hvor det står skrevet Søemænds åndelige Psalme-Bog. Heitmanns eget bidrag til salmeboken er hovedsakelig hjertesukk og reisesalmer. Hans hjertesukk har en enkel og hjertelig tone, skriver Rynning. Heitmann døde i København 6. juli 1740, 76 år gammel.

Vi tar med en strofe til fra kveldsangen:

Og Jesus Krist vårt håp og trøst,
Hør hva vi har begjæret:
Forlat oss all den feil og brøst,
Som i vår bønn har været;
Frels oss av all elendighet,
Gi oss din evig salighet.

Bønnhør oss Jesus! Amen.

Kilder:

H. Blom Svendsen (1935), bd 1, s. 200-206
P. E. Rynning (1954), bd 1, 147-148
Lars Aanestad (1965), bd 2, sp. 813

Johan Heitmann på Store norske leksikon
Johan Heitmann på den frie norske salmesiden

O du Guds Sønn der hjulpet har så mange

Publisert av
Svar

O du Guds Søn der hjulpet har så mange.

Salmen er skrevet av brødrene Anton og Johannes Levinsen en gang mellom 1880 og 1884. Vi finner salmen i Hjemlandstoner (HjT) under hovedavsnittet ”Syndernes forlatelse”. Sangboken har et underkapittel som heter ”Omvendelse og tro” og her finner vi salmen plassert. Hjemlandstoner (1989) har salmen som nummer 370 med fire strofer.

Vi siterer strofe en (HjT):

O du Guds Søn, der hjulpet har så mange
og vendt den dybe sorg til glade sange,
hjælp også mig, du rige nådens kilde,
giv mig din fred, der gør et hjerte stille!

Kort tid etter at Johannes Levinsen ble utnevnt til prest ved De Classenske Arbejderboliger i København, flyttet også broren Anton Levinsen inn i presteboligen. Han hadde tatt utdannelse i militæret og var i 1880 blitt løytnant. Men så langt var han ikke noe troende menneske. De få årene han bodde sammen med sin bror inntil dennes død i 1884, skulle imidlertid få avgjørende betydning for hans liv. Anton Levinsen kom til bevisst liv i Jesus Kristus på denne tiden og han har selv sagt at det var broren, Johannes Levinsen, som var en direkte medvirkende årsak til dette. Som kristen offiser satte han sitt preg på hovedstaden. Han var en av stifterne av Kristelig Officerforening og Anton Levinsen var også aktiv i arbeidet rundt Magdalenahjemmet i København.

Vi siterer strofe to (HJT):

O nådedyb! et fattigt synderhjerte
er nok for dig som løn for al din smerte,
lad denne kærlighed mig synder drive
min fattigdom til dig at overgive!

Før 1880 hadde ikke Anton Levinsen skrevet en eneste strofe. Men omvendelsen ser ut til å ha forløst en rekke sanger hos ham. I tillegg til salmen O du Guds Søn der hjulpet har så mange er han kjent for å ha skrevet den vakre salmen All verdens fagre skjønnhet meg dårer ikke mer. Asbjørn Kvalbein uttrykker det slik: ”En dansk militær offiser som het Anton Levinsen hadde sikkert sett mye i livet sitt. Men etter hvert så han Jesu kjærlighet overalt, og han uttrykte det slik i en sang han skrev: «All verdens fagre skjønnhet / Meg dårer ikke mer / Jeg ser jo ikke annet / Enn ham hvor hen jeg ser.»” Ikke mindre enn sytten av hans sanger ble tatt inn i den eldre utgaven av Indre Missions Sangbog. Flere av sangene ble også publisert i Kirkeklokken, i Kristeligt Dagblad og Indre Missions Tidende.

Vi siterer strofe tre (HJT):

Og kan jeg ikke – kræfterne for svage,
så må du, Jesus, selv din løn dig tage;
thi aldrig får jeg fred på mine veje,
før du har taget hjertet helt i eje.

Den første tiden var det litt stusselig i det levinske prestehjem. Søsteren Julie sto for styre og stell, men hun trakk seg ofte tilbake når det kom fremmede på besøk. Det fortelles også at hun slet med helsen og hadde problemer med å gjøre det koselig i prestehjemmet. Men broren Anton fikk seg snart kjæreste og ble forlovet. Da hun var på besøk i hjemmet ble presteboligen fylt med sang og musikk. Hun spilte på piano og Johannes Levisnen sang. Mange av hans sanger og salmer ble første gang fremført nettopp her.

Vi siterer strofe fire (HJT):

Jeg lægger ned mig for din fod i støvet,
o Frelser, se, jeg er så dybt bedrøvet.
Min Jesus, kom, lad intet dig forhindre
i selv at bo ved troen i mit indre!

Kilder:

Hjemlandstoner (1989)

Herre for ditt åsyn står

Publisert av
Svar

Herre, for ditt åsyn står.

Salmen er skrevet av Hans Nilsen Hauge i 1908. Vi finner den i Landstads reviderte salmebok (LR) som nummer 793 med tre strofer. Salmen er svakt fornorsket av Salmebloggeren i 2009. Melodien er tonen til salmen «Saligheten er oss nær».

Vi siterer strofe en (LR):

Herre, for ditt åsyn står
Vi i dag; for hjertet brenner,
Og vi løfter våre hender,
Du jo ga oss barnekår.
Vi med deg vil leve livet,
Vi med deg vil bygge land,
Du som har oss frihet givet
Og som give, give kan.

Presten og politikeren Hans Nilsen Hauge er sønnesønn av lekmannspredikanten Hans Nielsen Hauge. Han ble student i 1871 og cand. theol. i 1877 og var i noen år sjømannsprest i North Shields før han kom hjem og var prest i Skien og Brevik. Hans Nilsen Hauge ble valgt inn på Stortinget for Brevik i to perioder fra 1895-1900. Så var han noen år sogneprest i Eidanger før han fra 1903-1905 var kirkeminister i Hagerups samlingsregjering. I 1905 ble Hans Nilsen Hauge utnevnt til sogneprest i Skien. Fra 1918-1924 var Hauge prost i Skien prosti. Han gikk av for aldersgrensen i 1924. Hans Nilsen Hauge døde i Botne 17. desember 1931.

Vi siterer strofe to (LR):

Gi oss da, å Fader kjær,
Gi oss kjærlighetens evne
Til mot målet frem å stevne
Som en sterk og samlet hær.
Gi oss vilje, gi oss lykke,
Bøy vårt sinn til ydmykhet,
Så vi når et lite stykke
Frem mot det som du best vet.

Hans Nilsen Hauge hadde også en rekke andre verv. I 1895 ble han den første formannen i forstanderskapet for Notodden Lærerskole. Hauge var også medlem av formannskapet i Skien. Og da de norske kirkene i USA feiret sitt 50-årsjubileum i 1912, møtte Hans Nilsen Hauge som utsending fra Den Norske Kirke. Ved Egede-jubileet på Grønland i 1921 var han også representert. Hans Nilsen Hauge er Ridder av St. Olavs Orden og han er i tillegg Anden grads Kommandør af den Danske Dannebrogs Orden.

Vi siterer strofe tre (LR):

Mot din høye himmelsal
Sangen fra oss samstemt klinger,
Løfter opp på sine vinger
Våre hjerters jubel all.
Takk og lov for gode dage!
Takk og lov, vår Fader hull!
Takk at du oss ga tilbake
Frihets rene, edle gull!

Kilder:

Landstads reviderte salmebok (1970)

P. E. Rynning (1967), s. 344
Johan Stene (1932), s. 144
Lars Aanestad (1962) bd 1, sp. 871

Hans Nilsen Hauge på Wikipedia

Å tenk på Gud i ungdoms år

Publisert av
Svar

Å, tenk på Gud i ungdoms år.

Salmen er skrevet av Elias Blix i 1891. Vi finner den i 4. utgave av Nokre Salmar fra 1891 som nummer 31 og i Norsk Salmebok som nummer 403 med fem strofer. Norsk Salmebok (NoS) har plassert salmen under ”Bot og omvendelse”, mens Nokre Salmar har den under ”1. søndag etter trettendedag”. I Landstads reviderte salmebok finner vi salmen som nummer 179 under ”1. søndag etter Kristi åpenbarings dag”.

Vi siterer strofe en (NoS):

Å, tenk på Gud i ungdoms år!
All vokster god må gro om vår,
om han skal grøda gjeva.
Så lat då Gud ditt hjarta få
frå ungdom og til alder grå!
Då vert det lyst å leva!

Dette er en vakker salme som henter sitt stoff fra Forkynneren 12, 1-8: ”Tenk på din skaper i ungdommens år, før de onde dagene kommer, før det lir mot de år da du må si: «Jeg har ingen glede av dem,» før sollys og måne og stjerner fordunkles, og skyene kommer igjen etter regnet. Da skjelver de som vokter huset, og kjempene blir krokete. De som maler på kvernen, holder opp med sitt arbeid, for de er blitt så få; det mørkner for dem som ser ut gjennom gluggene. Begge dørene mot gaten blir stengt, og duren fra kvernen lyder dempet; fuglekvitteret dør bort, og alle syngende stemmer stilner. Da gruer en seg for hver bakke, og skremsler lurer på veien. Mandeltreet blomstrer, gresshoppen sleper seg fram, og kapersen mister sin kraft. For mennesket går til sin evige bolig; de som skal gråte, er alt på gaten. Tenk på din skaper før sølvsnoren slites og gullskålen brister, før krukken knuses ved kilden, og hjulet knekker og faller i brønnen, før støvet vender tilbake til jorden, og ånden går til Gud, som gav den. Alt er tomhet, sier Forkynneren. Ja, alt er bare tomhet.” Sammenligner vi avsnittet med Blix sin salme, ser vi likevel Elias Blix skriver Å, tenk på Gud i ungdoms år i en langt mer lysere tone.

Vi siterer strofe to (NoS):

Å, tenk på Gud i ungdoms år,
når voni lyser ven og klår
som vår i ljose lundar,
når hjarteliv som blomen sprett
og seg for ljoset opnar lett
og etter kjærleik stundar!

En kan undre seg litt over det vi leser i Skriften. Er det virkelig så ille å bli gammel: ”Tenk på din skaper i ungdommens år, før de onde dagene kommer, før det lir mot de år da du må si: «Jeg har ingen glede av dem,» før sollys og måne og stjerner fordunkles, og skyene kommer igjen etter regnet. For Elias Blix er det ikke noe problem. Hos ham er det de lyse og positive tankene som får lov til å dominere: ”Å, tenk på Gud i ungdoms år / All vokster god må gro om vår / om han skal grøda gjeva / Så lat då Gud ditt hjarta få / frå ungdom og til alder grå / Då vert det lyst å leva.” Likevel vil vi sterkt fremheve at det er godt for et menneske å leve med Gud allerede fra ungdommen av. Den som får lov til å vandre med Herren fra ungdom til alderdom, blir spart for mye vondt her i livet.

Vi siterer strofe tre (NoS):

Ja, tenk på Gud i ungdoms år,
før deg dei vonde dagar når
som du må ille lika!
Det kjem ein kveld so kald og skum,
då vert det tungt å venda om
og frå det vonde vika.

De tidlige år i livet er tiden for å søke Gud. Når en blir gammel, er det så mye som binder en til denne verden. Mange får også mer enn nok med sykdom og vonde dager. Det var også Blix sin erfaring: ”Det kjem ein kveld so kald og skum / då vert det tungt å venda om”.

Vi siterer strofe fire (NoS):

Så tru på Gud når du er ung,
før du vert gamal, trøytt og tung,
og sorger hjarta fyller!
For trui adlar ungdoms år,
gjev krona gjæv til gråe hår
og dei med rettferd gyller.

Elias Blix har skrevet salmer til alle anledninger og situasjoner. Men mange kritiserer ham for at hans livssyn er alt for lyst og lett. Vi deler ikke det synet. Også Elias Blix har loddet dypt i livets vanskeligheter. I Norsk Salmebok finner vi to salmer av ham plassert under ”Trengsel og trøst”. Det er salmen Syrjande, men alltid sæle (NoS 469) og Ein båt i stormen duva (NoS 470). Under ”Troens strid og seier” finner vi to andre kjente Blix salmer: I Jesu namn me stemna fram (NoS 446) og Fred, det er eit fagert ord (NoS). Men Blix blir ikke værende i sorgen: ”Når i sorg vi sitra må / sturande og trengde / Herre Jesus, til oss sjå / gjennom dører stengde”. Også salmen Å, tenk på Gud i ungdoms år får en positiv utgang.

Vi siterer strofe fem (NoS):

Gud, lat då bløma i kvar bygd
ein ungdom rik på tru og dygd,
og lær dei Kristi lydnad!
Og lat så alle gamle få
den gode alders krona på,
den kristne rettferds prydnad!

Kilder:

Bibelen (2005)
Norsk Salmebok (1985)

BlixBlog for 15.01.05
Hele salmen i original

Jeg står for Gud som allting vet

Publisert av
Svar

Jeg står for Gud som allting vet.

Salmen er skrevet av Magnus Brostrup Landstad i 1861. Vi finner den i Norsk Salmebok (NoS) som nummer 627 med tre strofer. Melodien er Vater UnserGeistliche Lieder fra 1539 etter harmonisering av Johann Sebastian Bach i 1726. Landstads Kirkesalmebog har salmen som nummer 53, mens vi i Landstads reviderte salmebok finner salmen som nummer 693.

Vi siterer strofe en (NoS):

Jeg står for Gud som allting vet,
og slår mitt øye skamfull ned,
jeg ser min synd at den er stor
i tanker, gjerninger og ord.
Det meg igjennom hjertet skjær.
O Gud, meg synder nådig vær!

Salmen bygger delvis på syndsbekjennelsen som vi sier frem i den Norske Kirke hvor det heter: ”Hellige Gud, Himmelske Far. Se i nåde til meg, syndige menneske, som har krenket deg med tanker, ord og gjerninger og kjenner lysten til det onde i mitt hjerte. For Jesu Kristi skyld, ha langmodighet med meg. Tilgi meg alle mine synder og gi meg å frykte og elske deg alene.” Det er en botssalme som i ordlyd også minner om Salmens Bok i Bibelen, f. eks Salme 51,6: ”Vær meg nådig, Gud, i din kjærlighet, stryk ut mitt lovbrudd i din store barmhjertighet” og Salme 51, 6: ”Mot deg alene har jeg syndet, det som er ondt i dine øyne, har jeg gjort.”

Vi siterer strofe to (NoS):

O Herre Gud, hva jeg har gjort!
Kast meg ei fra ditt åsyn bort,
ta ei din Hellig Ånd fra meg,
men la ham lede meg til deg!
Den rette angers vei meg lær!
O Gud, meg synder nådig vær!

Også prekenteksten for 12. søndag etter pinse taler om dette: ”Til noen som stolte på at de selv var rettferdige og så ned på alle andre, fortalte Jesus denne lignelsen: «To menn gikk opp til tempelet for å be. Den ene var fariseer og den andre toller. Fariseeren stilte seg opp for seg selv og ba slik: ‘Gud, jeg takker deg for at jeg ikke er som andre mennesker, de som svindler, gjør urett og bryter ekteskapet, eller som den tolleren der. Jeg faster to ganger i uken og gir tiende av alt jeg tjener.’ Tolleren sto langt unna og ville ikke engang løfte blikket mot himmelen, men slo seg for brystet og sa: ‘Gud, vær meg synder nådig!’ Jeg sier dere: Tolleren gikk hjem rettferdig for Gud, den andre ikke. For hver den som setter seg selv høyt, skal settes lavt, og den som setter seg selv lavt, skal settes høyt.» (Luk 18,9-14). Temaet i salmen blir understreket i siste verselinjen i hver strofe: ”O Gud, meg synder nådig vær!”

Vi siterer strofe tre (NoS):

O Jesus, la ditt blod, din død
meg redde ut av syndens nød!
Forkast meg ei, hjelp at jeg må
rettferdiggjort ved deg få gå
ned til mitt hus og gledes der!
O Gud, meg synder nådig vær!

Kilder:

Bibelen (2005)

Norsk Salmebok (1985)
Landstads Kirkesalmebog (1910)
Landstads reviderte salmebok (1979)

Her er Guds hus og himlens port

Publisert av
Svar

Her er Guds hus og himlens port.

Salmen er skrevet av Magnus Brostrup Landstad i 1861. Vi finner den i Norsk Salmebok (NoS) som nummer 573 med tre strofer. Salmen står i Landstads reviderte salmebok som nummer 16, mens Landstads Kirkesalmebog har den som nummer 6 med tittelen Der er Guds Hus og Himlens Port.

Vi siterer strofe en (NoS):

Her er Guds hus og himlens port,
herfra det går en stige,
av ord og sakramenter gjort,
helt opp til himmerike.
På den Guds engler stiger inn,
Gud Fader selv på høyest trinn
gir freden uten like.

Salmen bygger på Jakobs drøm i 1. Mos. 28, 12-17: ”Da hadde han en drøm: Se, en stige var reist på jorden, og toppen av den nådde til himmelen. Og se, Guds engler gikk opp og gikk ned på den. Da sto Herren foran ham. Han sa: «Jeg er Herren, din far Abrahams og Isaks Gud. Den jorden du ligger på, vil jeg gi til deg og din ætt. Din ætt skal bli som støvet på jorden. Du skal bre deg ut mot vest og øst, mot nord og sør, og i deg og din ætt skal alle slekter på jorden velsignes. Se, jeg vil være med deg og bevare deg overalt hvor du går, og føre deg tilbake til dette landet. For jeg skal ikke forlate deg, men gjøre det jeg har lovet deg.» Da våknet Jakob av søvnen og sa: «Sannelig, Herren er på dette stedet, og jeg visste det ikke!» Han ble redd og sa: «Hvor skremmende dette stedet er! Dette må være Guds hus, her er himmelens port.»”

Vi siterer strofe to (NoS):

Her er Guds hus og himlens port,
og jeg det visste ikke.
Jeg sovet har de timer bort
da han meg bud lot skikke.
Å, vekk meg fra min sløve ro,
og vend med Jakobs sterke tro
til himlen mine blikke!

Salmelid omtaler Her er Guds hus og himlens port som en salme om kirkegang, mens Stene kaller den for en inngangssalme. Det er en salme om å feste blikket bort fra jorden og opp mot Guds evige himmel. I tillegg til nevnte bilde fra Bibelen med Jakobstigen, ser vi at Landstad i denne salmen benytter seg av pilegrimsmotivet: ”Jeg er en fattig vandringsmann / så lov at til mitt fedreland / du selv vil frelst meg føre!”

Vi siterer strofe tre (NoS):

Gud, send da dine engler ned,
la meg din røst få høre!
Lys over meg en hellig fred,
la fienden meg ei røre!
Jeg er en fattig vandringsmann,
så lov at til mitt fedreland
du selv vil frelst meg føre!

Kilder:

Bibelen (2005)
Norsk Salmebok (1985)

Tobias Salmelid (1997), s. 159
John Stene (1933), s. 117
Lars Aanestad (1965), bd 2, sp. 203-218

Du kjem ikkje utanom Jesus

Publisert av
Svar

Du kjem ikkje utanom Jesus.

Sangen er skrevet av Trygve Bjerkrheim i 1956 og vi finner den i Sangboken (SaB) som nummer 149 med fem strofer. Den ble blant annet oversatt til færøyisk av Edmund i Gardi med tittelen Tú kemur ei uttanum Jesus.

Vi siterer strofe en (SaB):

Du kjem ikkje utanom Jesus,
Om du inn til livet vil gå.
Får han ikkje synet deg gjeva
Guds rike du ikkje kan sjå.

Du kjem ikkje utanom Jesus er en enkel vekkelsessang som Trygve Bjerkrheim skrev på bussen fra Høland til Oslo om kvelden 1. januar 1956. Bussen var full av verdslige ungdommer som skulle inn til hovedstaden. Bjerkrheim satt og tenkte på at det er så mange som bare søker sin glede i de jordiske ting at de glemmer det ene nødvendige. En sang formet seg i hans indre og slik ble sangen Du kjem ikkje utanom Jesus til.

Vi siterer strofe to (SaB):

Du kjem ikkje utanom Jesus.
Han livet og sanninga er,
Eit fyrlys på nattsvarte fjorden,
Den veg som til paradis ber.

Sangevangelist Arne Aano komponerte den første melodien til denne sangen som han ofte benyttet på sine vekkelsesmøter. Senere har også sangevangelistene Marit og Irene sunget sangen inn på plate. Det finnes en rekke andre innspillinger av denne sangen.

Vi siterer strofe tre (SaB):

Du kjem ikkje utanom Jesus.
Han heilar dei sværaste sår.
Der vinter og vonløysa råder,
Han kjem med den gildaste vår.

«Du kjem ikkje utanom Jesus» er en sang om det ene nødvendige. Jeg husker Arne Aano sang den på bedehuset da jeg var ung. Det er litt av en rikdom å ta med seg. Men det er bare Jesus som kan åpne våre øyne slik at vi får se denne velsignelsen i livet.

Vi siterer strofe fire (SaB):

Du kjem ikkje utanom Jesus,
Det einaste haldet som held,
I livet, i døden, i domen
Det einaste namnet som gjeld.

Temaet i sangen blir understreket ved at den første verselinjen blir gjentatt i fire av de fem strofene: «Du kjem ikkje utanom Jesus.» Strofe fem har et temaskifte. Det er omvendelsen som blir understreket her: «So gjev då ditt hjarta til Jesus.» Jesus har gjort alt for oss: «Sitt liv han for deg gav eingong .» Også i denne sangen brukes årstidene til å illustrere åndelige tilstander: «Du kjem ikkje utanom Jesus / Han heilar dei sværaste sår / Der vinter og vonløysa råder / Han kjem med den gildaste vår.» Vakkert. Hos Jesus er livets vår.

Vi siterer strofe fem (SaB):

So gjev då ditt hjarta til Jesus,
Sitt liv han for deg gav eingong.
Om vegen er smal, han deg fører
Til æveleg sæla og song.

Kilder:

Sangboken (1983)

Trygve Bjerkrheim (1979), s. 103
Tobias Salmelid (1997), s. 82-83
Asbjørn Kvalbein (2008), s. 138-139

Gjør døren høy gjør porten vid

Publisert av
Svar

Gjør døren høy, gjør porten vid.

Salmen er skrevet av den tyske presten og salmedikteren Georg Weissel og publisert første gang i 1642. Vi finner den i Landstads reviderte salmebok (LR) som nummer 76 og i Norsk Salmebok (NoS) som nummer 5. Salmen har åtte strofer. Den står plassert under ”1. søndag i advent”.

Vi siterer strofe en (NoS):

Gjør døren høy, gjør porten vid!
Se, ærens konge kommer hit!
Han hersker over alle land
og er all verdens Frelser sann.

Salmen bygger på Salme 24 i Bibelen og kanskje spesielt vers 7-10: «Løft hodene, dere porter, ja, løft dere, eldgamle dører, så ærens konge kan dra inn!» «Hvem er denne ærens konge?» «Det er Herren, den veldige helt, Herren, den sterke i strid.» «Løft hodene, dere porter, ja, løft dere, eldgamle dører, så ærens konge kan dra inn!» «Hvem er denne ærens konge?» «Det er Herren, Allhærs Gud. Han er ærens konge.»

Vi siterer strofe to (NoS):

Rettferdig kommer han her ned
og bringer salighet og fred,
saktmodig fremmer han sin akt
og herske vil med miskunns makt.

Teksten beskriver Jesus som verdens konge og frelser. Men det er ikke noen jordisk konge vi får skildret her. Han er saktmodig og miskunnelig. Jesus hersker ikke med makt for hans rike er ikke av denne verden. Salmen er en av våre mest vanlige adventsalmer og den stod lenge som den første av alle våre adventsalmer. Originaltittelen på tysk er Macht hoch die Tür, die Tor macht weit.

Vi siterer strofe tre (NoS):

Han roper ut et nådens år,
vår nød ved ham en ende får,
derfor av lengselsfulles tall
en gledesang ham møte skal.

Presten og salmedikteren Georg Weissel ble født i Domnau i Østpreussen i 1590. Han studerte teologi og musikk ved universitetet i Kønigsberg og ble i 1617 lærer og senere rektor i Friedland i nærheten av Domnau. I 1617 tok han igjen fatt på studiene i teologi og ble ordinert i 1623. Samme år ble Weissel tilsatt som sogneprest i Kønigsberg. Her døde han også 1. august 1635. Georg Weissel ble bare 45 år gammel.

Vi siterer strofe fire (NoS):

Å, vel det land, det hus, den gård
hvor denne mann for styret står!
Å, vel det hjerte, sjel og sinn
hvor denne konge drager inn!

Georg Weissel finnes representert i alle svenske salmebøker fra 1695 til 1986. På svensk heter salmen Gör porten hög, gör dörren bred. I Danske Salmebog finner vi salmen som nummer 84 med syv strofer. Tittelen på dansk er Gør døren høj, gør porten vid. Salmen ble oversatt til engelsk av Catherine Winkworth og den engelske teksten er Lift up your heads, ye mighty gates. Salmen hennes ble publisert i 1872. En finner ellers salmen i alle nåværende kristelige salmebøker.

Vi siterer strofe fem (NoS):

Han er den rette gledesol
som lyser fra Guds nådestol.
Ved ham, Guds Sønn, det lysne må
i våre hjerters mørke vrå.

Salmen Gjør døren høy, gjør porten vid ble ikke trykket opp på tysk før syv år etter forfatterens død. På norsk ble salmen tatt inn i salmeboken Harpen i 1829. Det var N. J. Holm som første gang oversatte salmen til norsk. Senere ble salmen også trykket opp i Lammers (1848), Wexels (1849) og Hauges (1863) salmebøker. Salmen har opprinnelig syv strofer.

Vi siterer strofe seks (NoS):

Gjør døren høy, riv stengsel ned,
i hjertet rom for ham bered,
så kommer ærens konge sterk
og fremmer i deg alt Guds verk.

Vi finner salmen i Landstads Kirkesalmebog som nummer 97. Landstad tok den første gang inn i sitt utkast til salmebok fra 1861. Den er en bearbeidet versjon av Holms oversettelse fra 1829. Rynning skriver at det er strofe seks som ble lagt til i salmen av Landstad. Salmen ble senere oversatt til nynorsk av Elias Blix i 1875. Han har også salmen med åtte strofer. På nynorsk heter salmen Gjer døri høg, gjer porten vid og vi finner den i Nynorsk Salmebok som nummer 57 og i Norsk Salmebok som nummer 6.

Vi siterer strofe syv (NoS):

Mitt hjertes dør jeg åpner deg,
o Jesus, kom hit inn til meg,
og ved din nåde la det skje
at jeg din vennlighet må se!

Aanestad siterer Nelle som skriver at salmen ”er et fullendt kunstverk, kanskje et av de mest kunstneriske mesterverk, uten å være kunstig, og fylt med kristelig innhold.” Det kan vi slutte oss fullt og helt til. Det er bare en vei til frelsen og den går gjennom Jesus Kristus. Også på norsk er disse dyrebare sannheter kledd i et vakkert poetisk språk.

Vi siterer strofe åtte (NoS):

Ja, ved din Hellig Ånd det gjør,
vi daglig åpner deg vår dør,
og deg oss kun til frelse vet,
velsignet i all evighet!

Kilder:

Norsk Salmebok (1985)
Landstads reviderte salmebok (1960)

P. E. Rynning (1967), s. 80 og 360
Tobias Salmelid (1997), s. 127 og 429
Lars Aanestad (1962), bd 1, sp. 752-753
Lars Aanestad (1965), bd 2, sp. 1110
Anne Kristin Aasmundtveit (1995), s. 38

Georg Weissel på Wikipedia
Georg Weissel på Danske Salmebog Online
Georg Weissel på Cyberhymnal

Tap ikke motet du kjære

Publisert av
Svar

Tap ikke motet du kjære.

Sangen er skrevet av den danske presten, ungdomslederen og sangforfatteren Svend Rehling i 1948. Vi finner den i Sangboken
som nummer 474 med fire strofer.
Originalen på dansk er Tab ikke modet du kære. Vår versjon er oversatt til engelsk av Salmebloggeren (LeH) i 2005 da den danske teksten fremdeles er beskyttet etter åndsverkloven.

Vi siterer strofe en (LeH):

Don’t be afraid and be watchful
the best in your life will be lost.
God has a lesson to teach you
all human created by God.

Aanestad forteller om bakgrunnen for sangen. Svend Rehling hadde vært på husbesøk i sognet. Tre av hans sognebarn synes imidlertid ikke å være mottagelige hverken for trøst eller oppmuntring fra presten. Alt føltes mørkt og meningsløst. Da Rehling kom hjem, satte han derfor seg ned og skrev sangen. Den ble kopiert opp til alle tre. Senere vitnesbyrd forteller at sangen hadde vært til hjelp for de tre som syntes at alt var bare trist og håpløst i livet.

Vi siterer strofe to (LeH):

Hidden behind every riddle
and fortune bewildering play.
It is a pleasure that’s ruling
a wisdom who guide you His way.

Det er sant som det er sagt: Gud har en plan med vårt liv. Vi er ikke bare overlatt til oss selv. Selv i våre tyngste stunder i livet, er det en guddommelig vilje som styrer og rår. Det kan hende vi må søke medisinskfaglig eksperthjelp, men vi må heller ikke glemme Gud. Når solen er lengst nede, bærer det allerede mot en ny dag.

Vi siterer strofe tre (LeH):

You only shall wait and be praying
be praying and waiting again.
The sun that went down in the evening
will give you a morning again.

Svend Rehling ble født i København 27. mars 1893. Han ble student i 1911 og cand theol i 1917. Rehling ble tidlig med i den kristelige ungdomsbevegelsen og var generalsekretær i KFUM fra 1920-1925. Fra 1930 var Svend Rehling sogneprest ved Citadels kirke og fra 1937 ved Garnisions kirke i København. Han har utgitt en rekke publikasjoner og vi finner både sanger, prekener og andaksbøket etter ham. Svend Rehling døde 10. april 1957, 64 år gammel.

Vi siterer strofe fire (LeH):

The cross that is heavy to carry
can give you a wonderful song.
Then it can happen you’re thankful
the same as you wept for in past.

Kilder:

Sangboken (1984)
Lars Aanestad (1965) bd 2, sp. 1035 og 722-723