Forfatterarkiv: salmebloggeren

Å sie verden rett farvel

Publisert av
Svar

Å sie verden rett farvel.

Salmen er skrevet av N.F.S. Grundtvig 1843 og videre bearbeidet av ham i 1845. Vi finner salmen gjengitt i Landstads reviderte salmebok som nummer 602 og i Dansk Salmebog som nummer 538. Begge stedene er salmen sitert med ni strofer. Hos Landstad står salmen oppført under «21. søndag etter trefoldighet», mens vi i den danske salmeboken finner den under temaet «Kødets opstandelse og det evige liv – Døden».

Vi siterer strofe en (LR):

Å sie verden rett farvel
I livets gry og livets kveld
Er like tungt å nemme.
Det lærtes aldri her på jord,
Var, Jesus, ei du i ditt ord
Hos oss som du er hjemme.

Strofen følger den danske teksten. Det er bare små ortografiske forskjeller i de to språkene som skiller tekstene fra hverandre. Å ta rett farvel med denne verden er vanskelig både for ung og for gammel. Vi er født som jordvandrere og vårt hjerte har lett for å henge fast ved det vi ser og fornemmer. Denne vanskelige leksen læres nok ikke her på denne jorden. Men Jesus peker på realitetene i sitt ord. Da kan vi få møte ham allerede her i dette livet.

Vi siterer strofe to (LR):

Hvor titt hos deg enn trøst jeg fant,
Når hjertet skalv og gråten rant,
Og verdens bølger bruste,
Ved støvet henger dog min sjel,
Og ormen biter i min hæl,
Skjønt du dens hoved knuste.

Igjen ser vi at den norske teksten hos Landstad følger Grundtvig til punkt og prikke. Det eneste å bemerke, måtte være at på norsk har vi «ormen» der hvor den danske teksten har «slangen». Strofen bygger på Bibelens ord i 1. Mos 3 hvor vi leser om syndefallet i Edens hage. Vi siterer fra 1. Mos 3, 14-15: «Da sa Herren Gud til slangen: «Fordi du gjorde dette, skal du være forbannet framfor alt fe og alle ville dyr. På buken skal du krype, og mold skal du ete alle dine dager. Jeg vil sette fiendskap mellom deg og kvinnen, mellom ditt avkom og hennes ætt. Den skal knuse ditt hode, men du skal hogge den i hælen.»

Vi siterer strofe tre (LR)

O Jesus Krist, vår hjelp i nød,
Du kjenner best den bitre død,
Du har den overvunnet;
Vår skapning grant og kjenner du,
Og vet vi alle ser med gru
Vårt timeglass utrunnet.

Strofen avviker fra dansk i første verselinjen. Her har den danske utgaven: «O Jesus, Herre, broder sød!» Men utover det er strofene like. Temaet i strofe en og to blir videre utvidet. Vi ser med gru frem mot vår dødsdag. Men det føres et nytt moment inn i skildringen av dødens lidelse. Jesus har gått foran oss. Han har ikke bare smakt dødens bitre kalk. Jesus har også beseiret døden. Det er vår trøst når vi ser vårt timeglass renner ut.

Vi siterer strofe fire (LR):

Å kom du, som engang jeg vet
Du i din Faders herlighet
Skal klart deg åpenbare,
Var det i gry, var det i kveld,
Jeg skyndte meg med kort farvel
I sky til deg å fare.

I et syn ser Grundtvig Jesus komme igjen i skyen. Da blir han åpenbaret i sin Faders herlighet. Det ser ut som om dikteren i et kort øyeblikk, ved betrakningen av denne store åpenbarelse, iler til for å møte sin Frelser. Og det er resultatet en rett kristen forventning å skynde seg til ham når han kommer enten det skjer om morgenen eller om kvelden. Det er bare tid til et kort farvel. Her finner vi alvoret. Ikke alle ser ut til å bli med. Noen blir tilbake. Det må være det tyngste farvel som finnes i denne verden.

Vi siterer strofe fem (LR):

Men kommer døden før enn du,
Kom da i lønn, og kom i hu
Hvor mørkt det er i graven!
Omstrål meg, så jeg glemmer den,
Salv øyet på din syke venn,
Så jeg kan se gudshaven!

Det er befriende å lese en salmetekst som er så realistisk innenfor døden. Her er ikke noen verdensflukt eller omskriving av realitetene. Aller klarest ser vi det i siste strofen hvor døden skildres med en istapp-hånd: «Før døden med sin istap-hånd / gør skel imellem støv og ånd.» Jordelivet blir heller ikke fremstilt som tåredalen. Grundtvig var alt for glad i livet til det. Han gruer seg til døden. Hvis han dør før Jesus kommer tilbake, ber han Gud komme i hu hvor mørkt det er i graven. Men ved Guds guddomsstråler kan kan glemme det tunge og se like inn i «Guds-haven» som det heter på dansk. Men det koster kamp. I de to siste strofene i salmen, som vi har sitert på dansk, ser vi hvordan han til slutt seirer og har funnet hvilen i Gud.

Vi siterer strofe seks (LR):

Kom i den siste nattevagt
I en av mine kjæres drakt,
Og sett deg ved min side,
Og tal med meg som venn med venn
Om hvor vi snart skal ses igjen
Og glemme all vår kvide!

Grundtvig sin salme handler om hvordan en skal ta avskjed med dette livet. Vel er nok også slik at verden i mange salmer også står sonm et bilde på det verdslige livet. Hos Brorson er for eksempel verden alt som vil dra den troende bort fra livet i Gud. Men her hos Grundtvig er det nok mer naturlig å tenke på døden. Han snakker både om «livets kveld», om «timeglass» og om «siste nattevakt» og «min sidste stund» (str 8). Det er en salme om den vanskelig kunst som ingen blir utlært i: Hvordan skal jeg ta farvel for siste gang i dødens stund. Også for Grundtvig var det en kamp og det tok det flere år før salmen ble skrevet ferdig. I senere utgaver av salmen, heter den Å ta med verden rett farvel. Det er denne versjonen vi finner i Sangboken. Her står salmen på nummer 851 med ni strofer under temaet «I møte med døden».

Vi siterer strofe syv (LR):

Kom som du vil! Jeg vet det visst
Du selv har sagt at her og hist
Du kjennes vil på røsten,
Den røst hvormed, tross verdens larm,
Oss hjertet brenne kan i barm
Og smelte hen i trøsten.

Dansk Salmebog Online henviser til Joh 10, 4. Jesus snakker om fårene og hyrden. Og har sier han er porten. Det er han som åpner opp for sauene og fører dem ut på beite hvor de er trygge. Han kaller på sauene og de kjenner ham igjen på røsten. Vi siterer fra Joh 10: «Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Den som ikke går inn til saueflokken gjennom porten, men klatrer over et annet sted, han er en tyv og en røver. Men den som kommer inn gjennom porten, er gjeter for sauene. Portvokteren åpner for ham, og sauene hører stemmen hans. Han kaller sine egne sauer ved navn og fører dem ut. Og når han har fått ut alle sine, går han foran dem, og sauene følger ham, for de kjenner stemmen hans. Men en fremmed følger de ikke. De flykter fra ham, fordi de ikke kjenner den fremmedes stemme.» (Joh 10, 1-6). Denne lignelsen fortalte Jesus, men de skjønte ikke hva han mente.

Vi siterer strofe åtte (DS):

O, lad mig i min sidste stund
det høre af din egen mund,
som Ånd og liv kan tale,
hvor godt der er i Himmerig,
og at du stol har sat til mig
i dine lyse sale!

Grundtvig regnes sammen med Kingo og Brorson som Danmarks største salmedikter. Han skrev omkring 1.500 salmer og er også kjent for å ha oversatt en rekke salmer fra engelsk. Grundtvig understreker spesielt gleden og den lyse siden ved kristentroen. Hans salmer er kjennetegnet ved at han vektlegger den tredje trosartikkelen. Derfor regnes han også som pinsens dikter. I tillegg til dette finner vi ofte ord og sakrament og kirken eller menigheten som tema i Grundtvig sine salmer. I Norsk Salmebok er Grundtvig representert med 36 originale salmer. Av dissse er 5 salmer også oversatt til nynorsk. Vi finner 6 oversatte salmer av Grundtvig i Norsk Salmebok. En av salmene finnes også på nynorsk. Grundtvig har 45 originale salmer og 12 oversettelser i Landstads reviderte salmebok mens han i Nynorsk Salmebok har 43 egne og 6 oversatte salmer.

Vi siterer strofe ni (DS):

Før døden med sin istap-hånd
gør skel imellem støv og ånd,
bortvifter hjertets varme,
indslumre skal jeg da med lyst,
som barnet ved sin moders bryst,
i dine frelserarme.

Kilder:

Bibelen (2005)

Norsk Salmebok (1985)
Landstads reviderte salmebok (1960)
Sangboken (1983)

Lars Aanestad (1962), bd 1, sp. 791-802
Anne Kristin Aasmundtveit (1995), s. 89-90
Tobias Salmelid (1995), s. 131-133, 418

Nikolai Frederik Severin Grundtvig på Danske Salmebog Online
Nikolai Frederik Severin Grundtvig på Wikipedia

O Jesus livsens Herre

Publisert av
Svar

O Jesus, livsens Herre.

Salmen er skrevet av den danske presten og salmedikteren Hans Christensen Sthen i 1589. Vi finner den i Dansk Salmebog (DaS) som nummer 499 med fem strofer og i Landstads reviderte salmebok (LR) som nummer 592 med seks strofer. I den danske salmeboken står salmen plassert under ”Syndernes forladelse – Syndsbekendelse”, mens den hos oss står under ”19. søndag etter trefoldighet”.

Vi siterer strofe en (LR):

O Jesus, livsens Herre,
Kom mig til hjelp og trøst!
En synder mon jeg være
Og klager mine brøst;
Min synd jeg kan ei dølge,
Den tynger dag og natt,
Stor sorg mig monne følge,
Og angsten har mig fatt.

Den norske teksten følger ikke helt den danske originalen. Og salmen er kanskje vel så forståelig på dansk som i nyere versjon går slik: ”O Jesus, livsens Herre / kom mig til hjælp og trøst / En synder jeg mon være / bekender dig min brøst / min synd kan jeg ej dølge / den tynger nat og dag / stor sorg er i dens følge / og gør mig syg og svag.”

Vi siterer strofe to (LR):

Den stund jeg er i live,
Jeg beder, Jesus, dig,
Du vilde nåden give,
Jeg måtte bedre mig!
Jeg meget ondt har drevet
Min hele levnets tid,
Og ille har jeg levet,
Det volder sorg og strid.

Strofen er vel ikke helt lik i den danske og i den norske utgaven. Spesielt legger vi merke til at synden stikker mye dypere i den danske teksten. Mens den norske teksten legger vekt på at jeg må ”forbedre meg”, snakker den danske teksten alvorlig om at den må en ”omvendelse” til. Slik går strofen på dansk: ”Den stund jeg er i live / jeg beder, Herre, dig / du vil mig nåden give / så jeg omvender mig / Jeg meget ondt bedrevet / har al min ganske tid / og ilde har jeg levet / det gør mig sorg og kvid.”

Vi siterer strofe tre (LR):

Mitt kors har jeg og båret
Med utålmodighet,
Skjønt Gud det for mig kåret,
Han som mitt beste vet;
Dog vil jeg tapt ei give
I denne sorg og brøst,
Men hos Guds ord forblive,
Som er min beste trøst.

Det er særlig på to punkter vi vil fremheve Sthens betydning som salmedikter. Vi finner mange av dem i hans andaktsbøker. Salmene synes å ikke være preget av samtidens kunststil. På en eiendommelig måte klarer Sthen i sine salmer å kombinere de gamle folkevisenes inderlige uttrykk med salmenes nyere og dypere religiøse innhold.

Vi siterer strofe fire (LR):

Til hvem skal jeg mig vende
Nu tiden bliver lang?
Så få vil nu mig kjenne
Da jeg er stedt i trang.
Man mister mangt av minne
Når lykken føier sig,
Og siden sårt må finne
Man gikk en dårlig vei.

Også på et annet felt har Sthen satt varogespor etter seg i salmelitteraturen. Han er den første salmedikteren i Danmark som benyttet naturlyrikk i sine morgensalmer. Morgensalmen «Den mørcke Nat forgangen er» ble dermed forløperen for en edel dansk tradisjon som videreføres blant annet hos Kingo med «Nu rinder solen op af østerlide» og hos Ingemann med salmen «I østen stiger solen op». Det er også gjennom Sthens morgensang at fuglene for første gang har fått sin naturlige plass i den danske morgensangstradisjonen.

Vi siter strofe fem (LR):

Stor sorg i lønn å bære,
Det gjør i hjertet ve,
Så ensom må jeg være;
Men du som alt mon se,
Du kan mig best husvale,
Dig klager jeg min nød,
Du vil mig trøsten tale
I live og død.

Vi finner en rekke salmer av Hans Christensen Sthen i eldre norske salmebøker. Men mens Norsk Salmebok (1985) hadde 6 originale salmer etter ham, finner vi bare én originalsalme av Hans Christensen Sthen i Norsk Salmebok (2013). Han sregnes ellers som en av «den danske kirkes betydeligste personligheter i reformasjonsårhundret”, skriver Aasmundtveit. Hans Christensen Sthen er også ”en av dens beste salmediktere”, skriver han videre.

Vi siterer strofe seks (LR):

En stadig tro mig give
Med trøstig håp til dig!
Ditt blod min frelse blive,
O Herre, hør du mig!
Din vilje la mig gjøre,
Dig alltid frykte så
Jeg kunde dig tilhøre
Og salig blive må.

Den danske salmeboken har en sistestrofe som vi ikke finner på norsk. Som i så mange andre salmer, ender strofen i himmelen. Det er en trygg havn å ankre opp i. Ved bønnen og ordet skal jeg få nåde til å bli bevart i troen til jeg er hjemme hos Gud. Da forlater jeg denne verdens jammerdal og går inn til den evige glede i Guds himmelsal.

Vi siterer strofen på dansk (DaS):

O, for din død alene
bønhør mig nådelig!
Alt ved dit ord det rene
jeg altid trøster mig;
når jeg skal heden fare
fra denne jammerdal,
min sjæl vil du bevare
udi din Himmel-sal!

Kilder:

Norsk Salmebok (1985)
Landstads reviderte salmebok (1960)

Tobias Salmelid (1997), s. 374
Lars Aanestad (1965), bd 2, sp. 973-975
Anne Kristin Aasmundtveit (1995), s. 32

Hans Christensen Sthen på Danske Salmebog Online
Hans Christensen Sthen på Wikipedia

En dalende dag

Publisert av
2

En dalende dag, en stakket stund.

Dette er en kjent salme skrevet av Johannes Johnson i 1906. Vi finner den som nummer 830 i Norsk Salmebok (NoS) og salmen er sitert med seks strofer. Her står salmen plassert under temaet «Det forgjengelige livet». Og salmen En dalende dag, en stakket stund synges da også ofte nettopp i begravelser. I Landstads reviderte salmebok finner vi salmen som nummer 386 med seks strofer. Her står salmen plassert under «3. søndag etter påske».

Vi siterer strofe en (NoS):

En dalende dag, en stakket stund
har legemets liv vi til gave,
og slektene skifter som løv i lund
i jordens frodige have.
Så synker vi stilt, så har vi vårt sted
blant tusene glemte grave.

Salmedikteren, misjonspresten og universitetslektoren Johannes Johnson ble født i Alvdal i Østerdalen 1. mai 1864. Faren var sogneprest Anton C. S. Johnson og moren het Decina Secunda Lange. Moren døde da gutten var 11 år gammel og ikke lenge etter ble faren forflyttet til Trondheim hvor Johannes Johnson fikk sin videre skolegang. Han ble student i 1881 og dro til Kristiania for å studere teologi.

Vi siterer strofe to (NoS):

Og dog mitt hjerte forferdes ei,
min sjel er freidig og rolig,
i liv og i død jeg vet min vei,
med begge jeg er fortrolig;
for Kristus, Guds Sønn, har lovet meg
i Faderens hus en bolig.

Under studietiden på universitetet kom han i kontakt med Lars Skrefsrud og ble sterkt grepet av forkynnelsen. Gjennom ham fikk Johannes Johnson også kall til å bli misjonær. Han ble cand. teol. i 1889 og var i et par år prest i Eidanger ved Porsgrunn. I 1892 ble Johannes Johnson tatt opp som misjonær i Det norske misjonsselskap. Sammen med sin kone, Dagny Heidenreich, dro han ut til Madagaskar hvor han kom til å virke som misjonsprest frem til 1911, kun avbrutt av to år hvor han måtte reise hjem til Norge på grunn av dårlig helse.

Vi siterer strofe tre (NoS):

Selv foran han gikk å berede sted,
et hus ikke gjort med hender,
en evig bolig med liv og fred,
med rom for alle Guds venner.
Der skal vi ham se etter stridens år
om tro vi vårt løp fullender.

Regjeringen ville ha Johannes Johnson til biskop i Tromsø (Hålogaland). Men han sa nei til kallet. I stedet ble Johannes Johnson hovedlærer ved Det praktisk teologiske seminaret i Oslo i 1914. Men 13. juni 1916 døde han mens han ventet på trikken på vei til forelesning. Det var et hardt slag for mange. Johannes Johnson ble bare 52 år gammel. Han var fullstendig utslitt på grunn av hardt arbeid. Det er reist et minnesmerke over Johannes Johnson på Vestre gravlund i Oslo.

Vi siterer strofe fire (NoS):

Vel intet øye fra jordens egn
har skimtet dets skinnende saler,
vel aner vi kun i billed og tegn
dets glans her i tåkenes daler;
men veien, veien den har vi klar
i Jesus, hans gjerning og tale.

Johannes Johnson har skrevet en rekke salmer både på norsk og gassisk. Hans kanskje mest kjente salme er En dalende dag, en stakket stund. Kristi seier over synden og det onde, lengselen og det kristne håp er sentralt både i Johannes Johnsons forkynnelse og i hans salmer.

Vi siterer strofe fem (NoS):

Ja, du er veien, vår Frelser sann,
til alle elendige givet,
ditt ord som aldri bedrage kan,
det sannheten er og livet.
Og alt jeg syndet min livsens dag
for din skyld er det tilgivet.

Salmen En dalende dag, en stakket stund ble skrevet på Madagaskar til trøst i sorgen da en ung misjonærhustru lå på det siste. Misjonsprest Johannes Johnson var på reise da han fikk vite at Anna Hodnefjell lå for døden på Masinandraina misjonsstasjon. Det fortelles at Johnson skrev salmen på heste-ryggen og sendte den med bud med følgende hilsen: «Til vår syke, trette søster, fra en vandringsmann. Bud fra sjelens venn og trøster, bringer han.» Salmen ble ganske snart kjent også hjemme i Norge og den ble sunget under Johannes Johnsons egen begravelse.

Vi siterer strofe seks (NoS):

Så sovner jeg trygt i ditt hellige navn,
du våker til natten ender;
når morgenen stiger, jeg er i havn
og fedrelandet gjenkjenner.
Da kysser jeg med usigelig fryd
de naglemerkede hender.

Kilder:

Norsk Salmebok (1985)

Lars Aanestad (1962), bd I, sp. 1112-1119
P. E. Rynning (1967), s. 347
Tobias Salmelid (1997), s. 215
John Stene (1933), s. 134-135

Johannes Johnson på Wikipedia

Vår Gud han held vår framtid løynd

Publisert av
Svar

Vår Gud kan held vår framtid løynd.

Salmen er skrevet av den engelske presten Joseph Parker som levde fra 1830-1902. Vi finner den i Nynorsk Salmebok som nummer 439 med fire strofer. Salmen ble publisert i The Cavendish Hymnal i 1864. På engelsk heter salmen God holds the key of all unknown og vi finner den på Cyberhymnal (CyH) med fem strofer. Salmen ble oversatt til nynorsk av Johannes Gausdal og senere redigert av Bernt Støylen i Stille Stunder i 1922. Gausdal oversatte salmen etter det engelske versemålet, mens Støylen fulgte den tyske melodien i sin oversettelse, skriver Rynning. Vi siterer salmen etter Cyberhymnal.

Joseph Parker ble født i Hexhan i England 9. april 1830. I revolusjonsårene 1845-1850 finner vi den unge Parker som en lokal predikant. Men i 1852 blir han assistent hos presten John Campell i Whitefield Tabernacle i London. Fra 1853-1858 var Joseph Parker pastor i Nanbury og senere prest ved Cavendish kapell i Manchester. Etter dette flyttet han tilbake til London igjen og var fra 1869 prest i Poultry Chuch i London. Joseph Parker døde i Hampstead i London 28. november 1902, 72 år gammel.

Vi siterer strofe en på engelsk (CyH):

God holds the key of all unknown,
And I am glad;
If other hands should hold the key,
Or if He trusted it to me,
I might be sad, I might be sad.

Salmen ble oversatt til nynorsk av den norske misjonæren Johannes Gausdal. Han forteller at han ble sterkt grepet av salmen under et opphold i England i den vanskelige tiden rett før den første verdenskrigen brøt ut. Det var her den ble skrevet ned på norsk. Store Norske Leksikon har følgende opplysinger om ham: “Johannes Gausdal, født 1888, død 1981, født i Sunnylven, norsk misjonær. Etter endt utdannelse ble han i 1915 ordinert til misjonsprest i Santalmisjonen og reiste deretter til India. Han har satt dype spor etter seg i Santalmisjonens historie som misjonens tilsynsmann i Santalistan (India) under den annen verdenskrig. 1950–55 var han den første generalsuperintendent (biskop) i the Northern Evangelical Lutheran Church.” Da Gausdals tekst fremdeles er beskyttet av Åndsverksloven, siterer vi derfor en strofe fra salmen som er oversatt fra engelsk til norsk av Salmebloggeren  (LeH) i 2009. Resten gjengir vi på engelsk.

Vi siterer strofe en på bokmål (LeH):

Min fremtid den en skjult hos Gud,
Og jeg er glad;
Er ei mitt liv lagt i Guds hånd,
Og om det er min egen ånd,
Jeg er ei glad, Jeg er ei glad.

Vi kan ikke se vår fremtid. Det er nok mange som skulle ønske seg det. Noen går til spåkoner for å finne ut hva som vil skje i livet. Andre lar det være. De vil kontrollere livet sitt selv. Men som kristne kan vi la dette ligge. Min fremtid ligger i Guds hånd. Og Gausdal er på trygg bibelsk grunn når han skriver: “Vår Gud han held vår framtid løynd / Det er for meg ei borg / For um eg fyrreåt fekk sjå / Alt det eg måtte gjennomgå / Eg sat i sut og sorg.” Dette taler også Bibelen klart om: “Herre, jeg setter min lit til deg; jeg sier: «Du er min Gud.» Mine tider er i din hånd; fri meg fra fiender som jager meg”, skriver kong David. (Salme 31, 15-16).

Vi siterer strofe to på engelsk (CyH):

What if tomorrow’s cares were here
Without its rest!
I’d rather He unlocked the day;
And, as the hours swing open, say,
“My will is best, My will is best.”

Mine tider er i Guds hånd. Derfor kommer også Guds Ord til oss med et løfte og en oppfordring til å ikke være bekymret for morgendagen: ”Derfor sier jeg dere: Vær ikke bekymret for livet, hva dere skal spise, eller hva dere skal drikke, heller ikke for kroppen, hva dere skal kle dere med. Er ikke livet mer enn maten og kroppen mer enn klærne? Se på fuglene under himmelen! De sår ikke, de høster ikke og samler ikke i hus, men den Far dere har i himmelen, gir dem føde likevel. Er ikke dere mer verd enn de? Hvem av dere kan vel med all sin bekymring legge en eneste alen til sin livslengde? Og hvorfor er dere bekymret for klærne? Se på liljene på marken, hvordan de vokser! De strever ikke og spinner ikke, men jeg sier dere: Selv ikke Salomo i all sin prakt var kledd som en av dem. Når Gud kler gresset på marken så fint, det som gror i dag og kastes i ovnen i morgen, hvor mye mer skal han ikke da kle dere – dere lite troende! Så gjør dere ikke bekymringer, og si ikke: ‘Hva skal vi spise?’ eller ‘Hva skal vi drikke?’ eller ‘Hva skal vi kle oss med?’ Alt dette er hedningene opptatt av. Men den Far dere har i himmelen, vet jo at dere trenger alt dette. Søk først Guds rike og hans rettferdighet, så skal dere få alt det andre i tillegg. Så gjør dere ingen bekymringer for morgendagen; morgendagen skal bekymre seg for seg selv. Hver dag har nok med sin egen plage.” (Matt 6, 25-34)

Vi siterer strofe tre på engelsk (CyH):

The very dimness of my sight
Makes me secure;
For, groping in my misty way,
I feel His hand; I hear Him say,
“My help is sure, My help is sure.”

Vi kan være glade for at tåken skygger for synet. Det gjør meg trygg når han tar meg i hånden og leder meg. Også J.H. Newman er inne på samme temaet i sin salme: “Lei, milde ljos, igjennom skoddeeim / lei du meg fram / Eg går i mørke natt langt frå min heim / lei du meg fram / Før du min fot; eg treng ei sjå min veg / så langt og vidt – eitt steg er nok åt meg.” salmen er oversatt til nynorsk av Peter Hognestad i 1914.

Vi siterer strofe fire på engelsk (CyH):

I cannot read His future plans;
But this I know;
I have the smiling of His face,
And all the refuge of His grace,
While here below, while here below.

Joseph Parker er kjent for å ha utgitt en rekke bøker med religiøst innhold. Han var også medutgiver av salmeboken The Cavendish Hymnal, men salmen God holds the key of all unknown er den eneste som gikk videre til andre salmebøker. Joseph Parker regnes som en av grunnleggerne av City Temple i London og som en av de mest innflytelsesrike kongregasjonalistprestene England har fostret.

Vi siterer strofe fem på engelsk (CyH):

Enough! this covers all my wants,
And so I rest!
For what I cannot, He can see,
And in His care I saved shall be,
Forever blest, forever blest.

Kilder:

Bibelen (2005)

Nynorsk Salmebok (1972)

Lars Aanestad (1965), bd 2, sp. 639
Lars Aanestad (1965), bd 2. sp. 1170-1171
P. E. Rynning (1967), s. 305

Joseph Parker på Wikipedia
Joseph Parker på Cyberhymnal

Ett behøves dette ene

Publisert av
Svar

Ett behøves, dette ene.

Salmen er skrevet av Johann Heinrich Schrøder i 1695. Vi finner den som nummer 325 i Norsk Salmebok (NoS) med tre strofer. Her står den under temaet “Kristus, vår Frelser”. I Landstads reviderte salmebok (LR) er salmen plassert under “15. søndag etter trefoldighet”. Salmens tittel er Ett er nødig, dette ene. Vi finner den som nummer 568 med seks strofer. I Dansk Salmebog står salmen som nummer 165 med fire strofer. På tyske heter salmen Eins ist not, ach Herr, dies eine og den har ti strofer. Landstads Kirkesalmebog tok med alle strofene.

Vi siterer strofe en (NoS):

Ett behøves, dette ene
lær meg, Gud, å kjenne rett!
Verden kan meg intet tjene,
tynger kun og gjør meg trett.
Og selv om de mange til verden seg vender,
jeg slipper dog ei dine signende hender.
Du, Jesus, har livets det salige ord,
i deg hele himmeriks herlighet bor.

Salmen er ikke videreført i Norsk Salmebok (2013). Heller ikke salme nummer 439 er tatt med. Tittelen på denne salmen er Jesus, gi seier. Vi hadde bare to salmer av Schrøder i Norsk Salmebok (1985). Han er således helt ute i den nye norske salmeboken vår. Det synes vi er synd.

Vi siterer strofe en (LR):

Ett er nødig, dette ene
Lær mig, Gud, å kjenne rett!
Verden kan mig intet tjene,
Tynger kun og gjør mig trett.
Den volder mig smerter som nager og brenner,
Så sjelen ei mer nogen liflighet kjenner;
Men får jeg det ene for all ting kun fatt,
Da bliver mig én ting for all ting min skatt.

Første del av strofene er like i de to norske salmeutgavene. Andre delen i første strofen er imidlertid byttet ut. Vi finner den igjen i andre del av strofe fire hos Landstad. Der står strofen slik: ”Og om enn de mange til verden sig vender / Jeg slipper dog ei dine signende hender / Du ene har livets det salige ord / I dig hele himmeriks herlighet bor”.

Vi siterer strofe to (LR):

Vi du dette ene have,
Søk det ei på denne jord!
Løft dig, hjerte, fra det lave,
Søk det oppe, søk det hvor
Du guddom og manndom forenet kan finne,
Hvor hele fullkommenhets-fylden er inne!
Der, der er det ene nødvendige rett,
Der, der er mitt ene, mitt all ting i ett.

Vi kan ikke skjønne helt sammenhengen salmen er skrevet i uten å lese/synge den hos Landstad. En av tekstene for denne søndagen handler om Marta og Maria. Den ene av søstrene var opptatt av å tjene Jesus. Hun løp fra og til hele tiden. Men den andre satte seg ned ved Jesu føtter for å lytte etter hans ord. Da Marta klaget til Jesus og ber om at Maria må hjelpe henne, får hun til svar at ”ett er nødvendig”. Maria har valgt den gode del som ikke skal tas fra henne.

Vi siterer strofe tre (LR):

Som Marias hjerterøtter
Søkte denne ene skatt,
Da hun sig ved Jesu føtter
Full av lengsel hadde satt –
Hans tale var liflig i hjerte og øre,
Hun vilde så gjerne hans vilje få høre,
Hun kjente den rikdom i Frelseren lå,
Han ene for henne var all ting å få. –

Vi finner avsnittet om Marta og Maria i Luk 10, 38-42: “Da de dro videre, kom han til en landsby der en kvinne som het Marta, tok imot ham [i sitt hjem.] Hun hadde en søster som het Maria, og Maria satte seg ned ved Herrens føtter og lyttet til hans ord. Men Marta var travelt opptatt med alt som skulle stelles i stand. Hun kom bort til dem og sa: «Herre, bryr du deg ikke om at min søster lar meg gjøre alt arbeidet alene? Si til henne at hun skal hjelpe meg.» Men Herren svarte henne: «Marta, Marta! Du gjør deg strev og uro med mange ting. Men ett er nødvendig. Maria har valgt den gode del, og den skal ikke tas fra henne.»” Kanskje vi i dag er så opptatt med å tjene Jesus, at vi glemmer å innta Maria-plassen. Men Ordet kommer først. Det er i Bibelen og bønnen at Jesus får møte oss. Da kan vi få gå glad ut i tjenesten.

Vi siterer strofe fire (LR):

Sådan lenges jeg med smerte,
Herre, Jesus, efter dig;
La dig finne i mitt hjerte,
Overgi dig selv til mig!
Og om enn de mange til verden sig vender,
Jeg slipper ei dine signende hender,
Du ene har livets det salige ord,
I dig hele himmeriks herlighet bor.

Salmen er eiendommelig på flere måter. Mens strofe 1-3 handler om Maria og det ene nødvendige, fokuserer strofe 4-6 hos Landstad mer på bønnen og Ordet. Men også salmens metrum skiller seg ut. Verserytmen i første og andre del av hver strofe er forskjellig. Det har derfor vært litt vanskelig å finne en melodi som passer til salmen. Tonen som har vært benyttet i begge salmebøkene er etter Joachim Neander fra 1840, men det er minst to andre alternative.

Vi siterer strofe fem (LR):

Jeg for Gud kan intet bringe
Uten dig og dine sår,
Under din forsonings vinge
Jeg for Gud frimodig står.
Du vilde en evig rettferdighet hente,
Da pinen og døden ditt hjerte omspente;
Der har jeg den fagreste klædning fra Gud,
Som smykker for tronen din salige brud.

Strofen er så å si identisk med strofe to i Norsk Salmebok. Her går den slik: “Jeg for Gud kan intet bringe / uten deg og dine sår / Under din forsonings vinge / jeg for Gud frimodig står / Du ville en evig rettferdighet hente / da pinen og døden ditt hjerte omspente / Der har jeg den fagreste kledning fra Gud / den smykker for tronen din salige brud.”

Vi siterer strofe seks (LR):

Nu så la mig opvekkes
Til et hellig liv i dig,
La det onde daglig svekkes
Ved din store kraft i mig!
Ti hvad mig til gudelig vandring kan tjene,
I dig, Herre Jesus, er skjenket alene;
Ta fra mig all kjødets forførende lyst,
Så lever jeg dig, o du liv i mitt bryst!

Johann Heinrich Schrøder ble født i Hallerspringe nær Hannover i Tyskland 4. oktober 1667. Han tok sin utdannelse ved Universitetet i Leipzig og ble her sterkt grepet av A.H. Franckes forelesninger. Han ble tilsatt som sogneprest i Meseberg i 1696, på sin 29. fødselsdag. De mest kjente salmene etter ham ble publisert i Geistreiches Gesangbuch (1697) og i Freylinghausen’s Gesangbuch (1704). De to salmene vi har etter ham på norsk ble begge tatt inn i Landstads Kirkesalmebog. Johann Heinrich Schrøder giftet seg med Tranquilla Sophie Wolf i 1696, men hun døde allerede 29. april 1697 etter en vanskelig barnefødsel. Schrøder døde i Meseberg to år etter, 30. juni 1699, nær 32 år gammel.

Vi siterer strofe seks (NoS str 3):

La meg derfor her oppvekkes
til et hellig liv i deg!
La det onde daglig svekkes
ved din store kraft i meg!
For hva meg til kristelig vandel kan tjene,
i deg, Herre Jesus, er gitt meg alene.
Ta fra meg all syndens forførende lyst,
og bo ved din Hellige Ånd i mitt bryst!

Kilder:

Bibelen (2005)

Norsk Salmebok (1985)
Norsk Salmebok (2013)
Landstads reviderte salmebok (1970)

P. E. Rynning (1967), s. 59 og 356
Tobias Salmelid (1999), s. 348
Lars Aanestad (1965), bd 2, sp. 866
Anee Kristin Aasmundtveit (1995), s. 55-56

Johann Heinrich Schrøder på CyberHymnal
Johann Heinrich Schrøder på Danske Salmebog Online

Dig allena vare ära

Publisert av
Svar

Dig allena vare ära.

Dette er en salme av Samuel Ödmann skrevet i 1798. Vi finner den i 1819 års psalmbok (SvP) som nummer 8 med fem strofer. Her står salmen plassert under «Guds väsende och egenskaper: Allmakt». I 1937 års psalmbok var salmen nummer 17 og her var den sitert med to strofer. Salmen var plassert under rubrikken «Guds lov».

Vi siterer strofe en på svensk (SvP):

Dig allena vare ära,
Världars konung, härars Gud!
Från din tron, den himlar bära,
Evigt klädd i ljusets skrud,
Du din allmakts spira sträcker
Till ett rike utan gräns;
I din höghet, som förskräcker,
Dock din mildhet ses och känns.

Samuel Ödmann var en svensk prest, forfatter og professor i teologi ved Universitetet i Uppsala. Han er representert i Nynorsk Salmebok med en salme. Det er nyttårssalmen Til deg, min Gud, seg hjarta vender som er oversatt fra svensk til nynorsk av Bernt Støylen.

Vi siterer strofe to på svensk (SvP):

Vid din allmakts varde bliva
Världar, himlar, hav och jord;
Då du gräns för dem vill skriva,
Fordras blott ett enda ord.
Alla varelser försvinna
Vid din vink, som allt förmår;
Himlar fly och världar brinna:
Allt till intet återgår.

Samuel Ödmann ble født i Växjö i Sverige 25. desember 1750. Han studerte i Växjö og Uppsala og ble ordinert til prest i 1773. Samme år ble han huspredikant hos friherre Cederström. I 1776 ble Ödmann utnevnt til lærer i Pilhamn og det var på denne tiden at han ble alvorlig syk etter en av sine jakt- og fisketurer. Ödmann ble sengeliggende etter at han pådro seg forfrysninger etter en utflukt i Stockholms skjærgård. Han ble likevel utnevnt til sogneprest i Gamla Uppsala i 1790 og til professor i Uppsala i 1799. Fra 1806 var han forstander for presteseminaret. Samuel Ödmann var en av sin samtids mest betydningsfulle menn i den svenske kirke og en drivende kraft ved universitetet, skriver Aanestad. Rent litterært er Samuel Ödmann mest kjent for sitt salmebokforslag, samt sine barndoms- og reiseskildringer. Han døde i Uppsala 2. oktober 1829, nærmere 79 år gammel.

Vi siterer strofe tre på svensk (SvP):

Du, o Gud, om du behagar,
Ändra kan naturens bud.
Blott för oss de äro lagar,
Icke lag för dig, o Gud.
Då en blick ditt öga sänder,
Alla krafters motstånd flyr
För den makt med fria händer,
Som all världens öden styr.

Vi finner 30 salmer av Samuel Ödmann i 1819 års psalmbok. Han var representert med 5 salmer i 1937 års psalmbok, mens det i 1986 års psalmbok bare er tre salmer av Samuel Ödmann. Han er ikke representert i Norsk Salmebok med noen salme.

Vi siterer strofe fire på svensk (SvP):

Du, då våld och list bereder
Dygdens undergång och fall,
Ondskan till det målet leder,
Där dess bölja stanna skall.
Du, då dygdens vänner bäva,
Med osynlig hand förstör
Farorna, som kring dem sväva,
Och till lugn dem återför.

Samuel Ödmann var medlem av den svenske salmebokkommitéen og utga i 1798 samlingen Försök till Kyrko-Sånger. Denne inneholdt 76 originale og 9 bearbeidede salmer. Han var ingen stor salmedikter, skriver Lövgren. Men han er kanskje litt hard i sin dom når han hevder at Samuel Ödmanns diktning er fri for poesi og bare inneholder Guds ord på rim.

Vi siterer strofe fem på svensk (SvP):

Giv, o Gud, mig ljus och styrka
Att i tron dig hålla kär,
Att med heligt hjärta dyrka
Dig, som Gud och Fader är.
Låt mig nöjd din kärlek skåda,
Lik din sol, var morgon ny,
Och i all min nöd och våda
Till din makt med glädje fly.

Kilder:

Svensk psalmbok (1930)

Oscar Lövgren (1964), sp. 791
Lars Aanestad (1965), bd 2, sp. 1179-1180

Samuel Ödmann på Wikipedia

Kom sannings Ande

Publisert av
Svar

Kom, sannings Ande, som or høgda talar.

Salmen er skrevet av Zacharias Topelius i 1869. Vi finner den i Norsk Salmebok som nummer 385. Den er oversatt til nynorsk av Bernt Støylen i 1923. Salmen står plassert under temaet “Bønn og forbønn” med tre strofer. I Nynorsk Salmebok (NoS) finner vi salmen som nummer 538. Salmen finnes i 1937 års psalmbok (SvP) som nummer 485. Her står salmen sitert med fire strofer.

Vi siterer strofe en på norsk (NoS):

Kom, sannings Ande, som or høgda talar,
som oss opplyser og som hugsvalar,
lei oss til sanning når me kunnskap sankar,
sign våre tankar!

Topelius skrev denne salmen med tanke på ungdommen. Den omtales derfor gjerne som en skolesalme. I Nynorsk Salmebok er den da også plassert under “Barnelærdom”. Det er derfor noe kateketisk over denne salmen. Vi tenker gjerne på innføring og opplæring i den kristne tro. Det er en bønnesalme om at den Hellige Ånd må opplyse oss og lede oss frem til sannheten.

Vi siterer strofe en på svensk (SvP):

Sanningens Ande, som av höjden talar,
Som oss upplyser och som oss hugsvalar,
Kom att oss leda! Bo i dessa salar;
Helga vår kunskap!

Zacharias Topelius ble født i Nykarleby i Österbotten i Finland 14. januar 1818. Han ble student i Helsingfors (Helsinki) i 1833 og avla filosofisk magistergradseksamen i 1840. Fra 1842-1860 arbeidet Topelius som redaktør for Helsingfors Tidningar. Han tok doktorgraden i historie i 1847 og ble professor i finsk historie ved Helsingfors Universitet i 1854. Fra 1875-1878 var han i tillegg rektor ved universitetet. Zacharias Topelius var også professor i finsk, russisk, nordisk historie og allmenn historie. Han døde i Helsingfors 12. mars 1898, 80 år gammel.

Vi siterer strofe to på svensk (SvP):

Led oss att söka här, i allt vi lära,
Evige Faderns kärlek, makt och ära.
Låt oss i Sonens kunskap frukter bära
Här för Guds rike!

Både som poet og som salmedikter var Zacharias Topelius en betydelig og vel ansett forfatter. Han skrev lyrikk, eventyr (Läsning för barn) og historiske romaner (Fälskärns berättelser) . Og med stykkene ”Prinsessens Tornerose”, ”Fågel blå”, «Sanningens pärla”, ”Rinaldo Rinaldine” og ”Skyddsängeln” ble han populær som barnas Shakespeare. Zacharias Topelius er også kjent for å ha utarbeidet to salmebokforslag i 1869 og i 1880. Det siste ble godkjent med mange rettinger i 1886.

Vi siterer strofe tre på svensk (SvP):

Du, som är vägen, sanningen och livet,
Eviga ljus, till salighet oss givet,
Kriste, låt ordet, i vårt hjärta skrivet,
Helt oss fornya!

Salmestrofen minner litt om begynnelsen av salmen til Richardt fra 1885. Her går første strofe slik: ”Du som veien er og livet / deg vi har vårt håndslag givet / deg det er på hvem vi tror / Mellom alle verdens røster / bare din er den som trøster / led oss i ditt hyrdespor!” Men denne er yngre. Derimot finner vi Skriftens ord gjengitt i Topelius salme. Vi siterer fra Joh 14, 5-7: ”Tomas sier til ham: «Herre, vi vet ikke hvor du går. Hvordan kan vi da vite veien?» Jesus sier: «Jeg er veien, sannheten og livet. Ingen kommer til Far uten ved meg. Har dere kjent meg, skal dere også kjenne min Far. Fra nå av kjenner dere ham og har sett ham.»”

Vi siterer fire på svensk (SvP):

Herre, du ensam är det sanna ljuset,
Som kan oss leda hem till Fadershuset.
Lys oss, att under vandringen i gruset
Dig vi må följa.

Kilder:

Bibelen (2005)

Norsk Salmebok (1985)

Tobias Salmelid (1997), s. 229 og s. 403
Lars Aanestad (1965), bd 2, sp. 106
Anne Kristin Aasmundtveit (1995), s. 99

Zacharias Topelius på NetHymnal
Zacharias Topelius på Wikipedia

Han på korset han alene

Publisert av
Svar

Han på korset, han alene.

Salmen er skrevet av Johan Ludvig Runeberg i 1857. Vi finner den i 1937 års psalmbok som nummer 82 med seks strofer. Her står den plassert under temaet “Pasionstiden”. I 1986 års psalmbok finner vi salmen som nummer 141 under rubrikken “Fastan”. Salmen ble oversatt til norsk av Gustav Jensen i 1913 og vi finner den som nummer 325 i Landstads reviderte salmebok (LR) med fire strofer. I Norsk Salmebok (NoS) står salmen som nummer 162 med tre strofer.

Vi siterer strofe en på bokmål (NoS):

Han på korset, han alene
er min fred og salighet.
Ingen kan så vel det mene,
ingen så mitt beste vet.
Ingen har som han meg kjær,
ingen så tålmodig er.
Søkte jeg rundt jorderike,
aldri fant jeg her hans like.

Påskesalmen “Han på korset, han alene“ hører til Runebergs mest elskede og kjære salmer. Den betraktes som hans beste og trolig også mest personlige salme. Salmen er også oversatt til nynorsk av Bernt Støylen i 1920. Vi finner den som nummer 250 i Nynorsk Salmebok (NyS) med fem strofer. Her er salmen plassert under “Langfredag”. I Norsk Salmebok (2013) er dessverre denne salmen utelatt.

Vi siterer strofe en på nynorsk (NyS):

Han på krossen, han åleine
All mi frygd og frelsa er.
Ingen som Guds Lamb det reine.
Alt til beste for meg gjer,
Ingen er med meg so god,
Ingen hev so tolugt mod,
Leita eg kring jordrike,
Aldri fann eg der hans like.

Alle utgavene av salmen tar med strofe en. Men etter det skiller de lag. Norsk Salmebok siterer strofe en, tre og seks, mens Landstads reviderte salmebok også tar med strofen som på svensk begynner med “Jordisk vän kan lindra nöden”. Her er således strofe en, to, tre og seks gjengitt. Nynorsk Salmebok tar også med strofe fire. I denne salmen er strofe fem i originalen utelatt.

Vi siterer strofe en etter Landstad (LR):

Han på korset, han alene
Er min fred og salighet,
Ingen kan så vel den mene,
Ingen så mitt beste vet.
Ingen har som han meg kjær,
Ingen så tålmodig er,
Søkte jeg rundt jorderike,
Aldri fant min sjel hans like.

Det er liten forskjell på de to norske bokmålsversjonene av salmen. Både Norsk Salmebok og Landstads reviderte salmebok er trofaste mot den svenske utgaven av salmen. Nynorskversjonen har derimot tatt med en versestrofe som ikke står i strofe to i originalen. Her heter det: “Ingen som Guds Lamb det reine.” Dette finner vi igjen i strofe tre i originalen slik: “Han, Guds Lamm, det fromma, rena.”

Vi siterer strofe en på svensk:

Han på korset, han allena
Är min fröjd och salighet.
Ingen kan så väl mig mena,
Ingen så mitt bästa vet,
Ingen är som han mig god,
Ingen har så tålamod.
Sökte jag kring jorden rike,
Aldrig funne jag hans like.

Johan Ludvig Runeberg ble født i Jakobstad i Österbotten i Finland 5. februar 1804. Han forlot Universitetet i Åbo i 1823 for å arbeide som huslærerer i Saarijrvi og Ruovesi. Johan Ludvig Runeberg vendte så tilbake til Åbo hvor han i 1827 mottok den filosofiske doktorgraden. Han arbeidet som lektor i romersk litteratur ved gymnaset i Borgå fra 1837 og fra 1842 som lektor i gresk litteratur. Johan Ludvig Runeberg ble samtidig ordinert til prest i 1838. Han ble utnevnt til professor i Borgå i 1844 og fra 1857 som doktor i teologi. De siste tretten årene av sitt liv var Runeberg meget syk. Et hardt slag bandt ham til sykesengen for resten av livet. Johan Ludvig Runeberg døde i Borgå 6. mai 1877, 73 år gammel.

Vi siterer strofe to på svensk:

Jordisk vän kan lindra nöden
För en vän, som hjälp begär;
Jordisk kärlek går i döden,
När med kärlek lönt den är.
Men var se vi här en man,
Som så tåligt älska kan,
Att han allt för dem vill bära,
Som blott hat mot honom nära?

Johan Ludvig Runeberg morsmål var svensk. Han blir likevel regnet som Finlands nasjonalskald. Hans diktning fikk mye å si for fedrelandskjærligheten i Finland, men den kom også til å få stor betydning for hele den svenskspråklige litteraturen, fortelller Ivar Aarvik i «Salmehjørnet» i et menighetsblad.

Vi siterer strofe tre på svensk:

Han på korset, han allena,
Annan är ej funnen än,
Han, Guds Lamm, det fromma, rena,
Dör för ovän som för vän.
Han, den ende, gör ej val,
Räknar ej de sinas tal.
«Kommen alla», så han talar,
Kämpar, blöder och hugsvalar.

I tillegg til å ha skrevet en rekke originale salmer, leverte også Johan Ludvig Runeberg inn sitt eget salmebokforslag i 1857. Det var en stor skuffelse for ham at arbeidet ikke ble godkjent. Hans forslag ble først mottatt med velvilje. Men snart måtte han komme til å tåle kritikk for salmeboken sin. I det offisielle forslaget fra 1868 ble hans salmer sterkt bearbeidet. Hans protester hjalp lite. Først ved neste revisjon søkte en å gi Runeberg en viss oppreisning. Men tekstene var så innarbeidet at en bare i noen tilfeller kunne gå tilbake til den opprinnelige versjonen. Til tross for dette, var likevel en god del av bearbeidelsene virkelige forbedrelser av salmene hans. (Aanestad).

Vi siterer strofe fire på svensk:

Solen, som från fästet lyser
Över ond som över god,
Blott en ringa droppe hyser
Av hans djupa kärleksflod.
Månen, som från himlens hus
Ger själva natten ljus,
Månd en skugga endast vara
Av hans kärlekseld, den klara.

Johan Ludvig Runeberg er en av de største dikterne på svensk. Det første bind av dikt ble publisert i 1930. Året etter, i 1831, mottok Johan Ludvig Runeberg en gullmedalje fra Den Svenska Akademien for sine romantiske vers om det finske livet, Grafven i Perrho. I 1832 publiserte han Elgskyttarne og i 1833 en nye samling med lyriske dikt. Johan Ludvig Runeberg grunnla også Helsingfors Morgonblad. Dette var en litterær og filosofisk avis som skulle bli meget populær både i Sverige og i Finland.

Vi siterer strofe fem på svensk:

Honom vill jag glad tillhöra,
Vad mig än blir förelagt.
Kristus kan mig saliggöra,
Ingen världens gunst och makt.
Vanskligt är ju annat allt,
Som ett töcken tomt och kallt,
Men den jag vill efterfråga,
Evig är hans kärleks låga.

Johan Ludvig Runeberg er kjent i både Sverige og Finland for sin poesi og episke diktning. Hans arbeider bevisstgjorde den gryende nasjonalfølelsen blant både svensktalende og finsktalende i Finland. Johan Ludvig Runeberg spilte en avgjørende rolle for å skape en nasjonal identitet blant folket. Han er kjent både for å ha skrevet nasjonalsangen Vårt land, vårt land og fedrelandsangen Bevara, Gud, vårt fosterland.

Vi siterer strofe seks på svensk:

Han på korset, han allena
Allt mitt hopp och goda är.
Ingen må mig det förmena,
Att jag haver honom kär.
Var har jag en vän här sport,
Som mig gjort vad han har gjort?
Han kan mig med Gud förena,
Han på korset, han allena.

Kilder:

Norsk Salmebok (1985)
Nynorsk Salmebok (1972)
Landstads reviderte salmebok (1960)

P. E. Rynning (1967), s. 98 og 355
Tobias Salmelid (1997), s. 147 og 337
Lars Aanestad (1965), db 2, sp. 774-776
Anne Kristin Aasmundtveit (1995), s. 99

Johan Ludvig Runeberg på Wikipedia
Salmeteksten til Han på korset, han allena

När vintermörket kring oss står

Publisert av
Svar

När vintermörkret kring oss står.

Dette er en svensk salme skrevet av presten Edvard Evers i 1914. Salmen er oversatt til norsk av Svein Ellingsen i 1957 og videre bearbeidet av ham i 1971. Vi finner den med fire strofer i Norsk Salmebok som nummer 23 med tittelen ”Mens frost og vintermørke rår”. På svensk heter salmen ”När vintermörkret kring oss står” og den er publisert i flere svenske salmebøker. Vi siterer den etter 1819 års psalmbok (SvP) med fem strofer.

Vi siterer strofe en (SvP):

När vintermörkret kring oss står,
Då gryr på nytt vårt kyrkoår
Med nåd och tröst från Världens Ljus,
Från Konungen av Davids hus.

Edvard Evers ble født i Uddevalla i Bohuslän i Sverige 12. mai 1853. Han ble student i Lund i 1874 og avla teologisk eksamen i 1878. Året etter ble Edvard Evers ordinert til prest og han tjenestegjorde blant annet i Stockholm og i Norrköping. Edvard Evers var sogneprest i Norrköpings norra forsamling fra 1893.

Vi siterer strofe to (SvP):

I dag densamme som i går,
Han bryter bojor, helar sår;
Mot själens armod, folkens nöd
Han bjuder världen livets bröd.

Svein Ellingsens versjon av salmen i Norsk Salmebok står plassert under advent. Den følger da tradisjonen fra Sverige. Både 1937 års psalmbok (Nr 46) og 1986 års psalmbok (Nr 421) hadde salmen plassert under rubrikken ”Advent”. Den innleder således det nye kirkeåret med fortrøstningsfulle ord: ”När vintermörkret kring oss står / Då gryr på nytt vårt kyrkoår” (str. 1). Og Gud er den samme i går og i dag, ja til evig tid. Slik uttrykker Edvard Evers det i strofe to: ”I dag densamme som i går / Han bryter bojor, helar sår. ”

Vi siterer strofe tre (SvP):

Guds folk, inför din Konung träd!
Med helga offer honom gläd!
Ditt liv åt Àrans Konung vig!
Sin salighet han bjuder dig.

Edvard Evers utgav et eget salmebokforslag i 1902, samt et tilleggsforslag i 1906. Og i 1917 kom han med salmesamlingen I helgedom ok hem. Edvard Evers er representert med seks salmer i 1937 års psalmbok og i 1986 års psalmbok har han fire originale salmer. Flest salmer av ham var det imidlertid i 1819 års psalmbok med tillegget som kom ut i 1930. Her var det ikke mindre enn 12 salmer av Edvard Evers. Om lag halvparten av dem var originale.

Vi siterer strofe fire (SvP):

Han kallar oss till helig strid
Mot mörkrets makt, för ljus och frid.
Säll den hans maning följa vill,
Ty honom hör Guds rike till!

Andre kjente salmer av Edvard Evers er ”Med pelarstoder tolv”, ”Pärlor sköna”, ”Så gick din gång till herlighetens värld”, ”Tanke som fåfängt spanar” og ”Vår blick mot helga berget står”. Han har også oversatt salmer av bl.a. Ingemann, Grundtvig, Brorson og Landstad til svensk. Mest kjent er kanskje Brorsonsalmen ”Den stor vita här vi se”. Slik går den på dansk: ”Den store hvide flok vi se / som tusind bjerge fuld’ af sne / med skov omkring / af palmesving / for tronen, – hvo er de? / Det er den helteskare, som / af hin den store trængsel kom / og har sig to’t / i Lammets blod / til Himlens helligdom! / Der holde de nu kirkegang / med uophørlig jubelklang / i høje kor / hvor Gud han bor / blandt alle engles sang.“

Vi siterer strofe fem (SvP):

Snart denna världens tid förgår;
Då gryr Guds kyrkas jubelår.
Av nåd oss då, o Herre, giv
Med allt ditt folk ett evigt liv!

Kilder:

Den svenska psalmboken (1930)

P. E. Rynning (1967), s. 184 og 341
Tobias Salmelid (1997), s. 106 og 273
Lars Aanestad (1962), bd 1, sp. 584
Anne Kristin Aasmundtveit (1995), s. 148

Edvard Evers på Wikipedia
När vintermörket kring oss står
Mens frost og vintermørke rår

Takk min Gud for alt som hende

Publisert av
2

Takk, min Gud, for alt som hende.

Dette er en kjent salme skrevet av August Ludvig Storm i 1891. Den er oversatt til nynorsk av Anders Hovden i 1927. På svensk heter salmen “Tack, o Gud, för vad som varit”. Den blir regnet for å være den beste av August Ludvig Storms salmer. “Takk, min Gud, for alt som hende” er også den som blir sunget mest av hans salmer. Vi finner den i Frelsesarmeens sangbok som nummer 539 med tittelen “Takk, min Gud, for tider svunne” og oversatt av oberst H. A. Tandberg. I Sangboken (SaB) står salmen som nummer 127 med fire strofer.

Vi siterer strofe en (SaB):

Takk, min Gud, for alt som hende,
Takk for alt som du det gjer,
Takk for dag som er til ende,
Takk for dag som ennå er!
Takk for fager vår som strøymde,
Takk for hausten grå og arm,
Takk for tårer som er gløymde,
Takk for hjartefred i barm!

Salmen minner om siste strofe i Kingo-salmen “Som den gyldne sol frembryter”. Hver av de 32 verselinjene innledes med ordet ”takk”. Det samme gjør slutten av Kingos salme. Også versemålet er likt hos Storm og Kingo. Men Storms salme skiller seg ut ved at dette mønsteret er gjennomført i hele salmen. I 1986 års ekumeniska psalmbok finner vi for øvrig salmen som nummer 261 under rubrikken ”Glädje – tacksamhet”.

Vi siterer strofe to (SaB):

Takk for det du har forklara,
Takk for det som uklart er,
Takk for du på bøna svara,
Takk for det eg ikkje fær,
Takk for livsens gåter løynde,
Takk for hjelp i sorga sår,
Takk for nåden som eg røynde,
Takk for frie barnekår!

August Ludvig Storm ble født i Motala i Sverige i 1862. Foreldrene flyttet til Stockholm i 1863 og her tok August Storm både handelsskole og jordbruksskole. Han arbeidet mange år på kontor inntil han en januarkveld i 1887 ble omvendt til Gud etter et teaterbesøk. Etter dette gikk han inn i Frelsesarmeen. Storm ble tilsatt som bokholder og kasserer ved hovedkvarteret i Stockholm i 1889. Men i 1899 ble han rammet av en uhelbredelig sykdom i ryggmargen og dette brøt etter hvert ned helsen hans. ”Ingen uten Gud vet hvor mange tårer han har grått på sitt leie innen hjertet kunne bli helt stille og underkastet Herren”, sa hans hustru ved en anledning (Dahlstrøm). Men Storm bevarte sin frimodighet tross mange sorger og prøvelser. Han ble forfremmet til oberstløytnant i 1905 og denne stillingen hadde han til han døde i 1914, bare 52 år gammel.

Vi siterer strofe tre (SaB):

Takk for gledene eg kjende,
Takk for sol og himmel blå,
Takk for motgang du meg sende,
Takk for sorg som du la på,
Takk for harde prøvingstider,
Takk for hjelpa du meg gav,
Takk for kvar ein dag som lider,
Takk for trøyst mot gru og grav!

Salmen bygger blant annet Bibelens ord i Ef 5, 20: ”Takk alltid vår Gud og Far for alt i vår Herre Jesu Kristi navn.” Salmen benyttes i sorg og i høytid. Den ble sunget i prins Carls begravelse i Storkyrkan i Stockholm og en ung slumsøster Sverige sendte den som en hilsen til en jubileumsfest i hennes hjemby. Det var her hun hadde funnet fred med Gud. August Ludvig Storm er ellers representert i Norsk Salmebok med salmen “Opna hjartans dør, vidare enn før”.

Vi siterer strofe fire (SaB):

Takk for rosene på vegen,
Takk for tornar mellom deim.
Takk for reiste himmelstigen,
Takk for trygg og evig heim,
Takk for kors og takk for plåge,
Takk for himmelheimen blid,
Takk for stridens lutringsloge,
Takk for alt til evig tid!

Kilder:

Bibelen (2005)
Sangboken (1983)

Haakon Dahlstrøm (1991), s. 94-96
Tobias Salmelid (1997), s. 376
Lars Aanestad (1965), bd 2, sp. 980-981
Anne Kristin Aasmundtveit (1995), s. 148

August Storm på Wikipedia
Thanks to God Hymn Notes