Forfatterarkiv: salmebloggeren

Et ord er en pil

Publisert av
Svar

Et ord er en pil.

Dette er en salme skrevet av biskop Hans Jørgen Darre i 1870. Salmen er på tre strofer. Vi finner den som nummer 543 i Landstads reviderte salmebok (LR). Hans Jørgen Darre er bare representert med denne ene salmen. Den ble oversatt til nynorsk av Bernt Støylen i 1906. Nynynorsk Salmebok (NyS) har salmen som nummer 424 med tre strofer.

Vi siterer strofe en (LR):

Et ord er en pil
Som farer av sted med ustanselig il;
Du vet ei hvorfra, og du vet ei hvorhen, Den såre kan fiende, den såre kan venn.
Et ord er en gnist som titt tenner en brann
Der slukkes ei kan.

Hver dag sender vi ut en menge med ord til familie, venner og kollegaer. Vi møter også ukjente på vår vei og ordene kan være til trøst og oppmuntring, men også til sorg og fortvilelse. Ikke alltid vet vi hvordan andre reagerer på dem. Noen ganger ser vi at de sårer. Ja, men unnskyld, jeg mente det ikke slik, sier vi gjerne. De fleste reagerer kanskje positivt på vår forklaring. Men ikke alle. Ordene har ødelagt noe som det er vanskelig å rette opp i. De har makt og kan gjøre stor skade. De sårer en uvenn, de sårer en venn. ”Et ord er en gnist som titt tenner en brann / Der slukkes ei kan.”

Vi siterer strofe to (LR):

En løssluppen munn
Sår mangefold ugress i redebon grunn.
De syndige eder, den urene snakk,
Som giftige hvepser omkring seg de stakk;
De satte sin brodd i det reneste blod,
Så giftmerket stod.

Hos Landstad er salmen plassert under 12. søndag etter trefoldighet. En av tekstene er hentet fra Matt. 12, 33-37. Jesus taler om treet og fruktene: ”Ta et tre: Enten er det godt, og da er også frukten god, eller det er dårlig, og da er også frukten dårlig. Treet kjennes på frukten.” (Matt 12, 33). Og lenger nede i avsnittet finner vi følgende: ”Et godt menneske henter fram godt av sitt gode forråd, et ondt menneske henter fram ondt av sitt onde forråd. Jeg sier dere: Hvert unyttig ord som menneskene sier, skal de svare for på dommens dag. For etter dine ord skal du kjennes rettferdig, og etter dine ord skal du dømmes skyldig.” (Matt 12, 35-37). Vi skal dømmes etter våre ord. Mye av det vi sier, er bare tomt snakk. Hva hjertet er fullt av, flyter munnen over med.

Vi siterer strofe tre (LR):

I vær og i vind
Går tankeløs tale fra tankeløst sinn.
Men Herren i boken har skrevet og gjemt
De ord som jeg minnes, og dem jeg har glemt.
Gud give oss ynde og salt i vår munn
Til regnskapets stund!

Hans Jørgen Darre ble født i Klæbu i Sør-Trøndelag 27. september 1803. Han var sønn av sogneprest Jacob Hersleb Darre og kom til å følge i farens fotspor. Hans Jørgen Darre tok teologisk embetseksamen i 1827 og var først kapellan hos faren før han i 1833 tok over embetet etter ham i Klæbu.

Vi siterer strofe en (NyS):

Eit ord er ei pil
Som flyger av stad utan stans eller kvil,
Du kan ikke vita kor vida det fer.
Det sårar din uven og den du hev kjær.
Eit ord er ein gneiste som kveikjer ein brann
Du sløkkja ei kan.

I 1833 giftet Hans Jørgen Darre seg med Ida Wilhelmine Dessen som var datter av sorenskriveren i Gauldal. Han hadde da begynt å virke som prest hos faren. De fikk bl.a. barna Jørgine Vilhelmine (1842) og Jon Reidar (1846) sammen. Men allerede 12. april 1849 døde hustruen Ida, knapt 38 år gammel. Måneden før hadde Hans Jørgen Darre tatt imot stillingen som biskop i Trondheim. Han virket i dette embetet i 11 år til han måtte gi seg på grunn av sykdom.

Vi siterer strofe to (NyS):

Ein uvøren munn
Sår ugraset tjukt i den grornæme grunn;
Den syndige banning, det ureine snakk
Som giftige kvefsar ikring seg dei stakk.
Dei sette sin brodd i reinaste blod
So giftmerki stod.

Hans Jørgen Darre var prost i Nordre Dalene prosti fra 1843-1848 og biskop i Nidaros fra 1849. Han sa opp stillingen sin i 1860 og mottok en pensjon på 1000 spesidaler. I 1872 flyttet han til en by nær den spansk portugisiske grensen. Ektemannen til datteren Amalie, arbeidet som bergmann i en mine her. Hans Jørgen Darre døde i Miraflores i Spania 11. mars 1874. Hans legeme ble ført hjem til Norge i desember i 1883. Hans Jørgen Darre ligger begravet på Domkirkegården i Trondheim.

Vi siterer strofe tre (NyS):

I ver og i vind
Fer tankelaust ord ifrå tankelaust sinn;
Men Herren i boki hev skrevi og gøymt
Dei ord som eg minnest, og dei eg hev gløymt.
Gud tukte mi tunga fyrr det vert for seint,
So ordet vert reint!

Kilder:

Nynorsk Salmebok (1972)
Landstads reviderte salmebok (1970)

Lars Aanestad (1962), bd 1, sp. 431-432
P. E. Rynning (1967), s 340
Tobias Salmelid (1997), s. 62

Hans Jørgen Darre på engelske Wikipedia

Jeg vil heller ha Jesus

Publisert av
Svar

Jeg vil heller ha Jesus enn perler og gull.

Sangen «Jeg vil heller ha Jesus» er skrevet av den amerikanske sangforfatteren Rhea F. Miller. Det er George Beverly Shea som satte melodi til den. Tittelen på engelsk er «I’d rather have Jesus». Arket med sangen ble lagt på pianoet hjemme hos Georg av hans mor. Hun ønsket at hennes sønn skulle legge om kursen på livet sitt. Sangen er skrevet i 1922 og oversatt til norsk av Trygve Bjerkrheim i 1951. Vi finner den som nummer 184 i Sangboken (SaB). Den ble ofte benyttet under møteseriene til den amerikanske vekkelsesforkynneren Billy Graham. Sangen er på tre strofer og kor.

Vi siterer strofe en (SaB):

Jeg vil heller ha Jesus enn perler og gull,
Heller ham enn de skatter som smuldrer i muld.
Jeg vil heller ha Jesus enn riker og land,
Heller ledes hver dag av en naglemerkt hand.

Det er noe i livet som er viktigere enn ære og berømmelse. Sølv og gull hjelper oss ikke, om vi ikke har Jesus. George ble sterkt grepet av sangen og laget melodien samme kveld. Da moren hørte ham synge, spurte hun om han kunne synge den i kirken neste dag. Hans liv ble forandret. George var en lovende musiker. Han hadde blitt tilbudt en lovende karriere i NBC, men få år senere var han knyttet til teamet rundt Billy Graham. Hymnen ble sunget over hele verden.

Vi siterer koret (SaB):

Enn ha kongemakt og en fyrstes prakt,
Men i lenker være lagt.
Jeg vil heller ha Jesus enn hva som helst
Meg verden kan by i dag.

Også Skriften taler ofte om dette. ”Dere skal ikke samle skatter på jorden, hvor møll og mark ødelegger og hvor tyver bryter inn og stjeler. Men dere skal samle skatter i himmelen, der verken møll eller mark ødelegger og tyver ikke bryter inn og stjeler. For der skatten din er, vil også hjertet ditt være”, sier Jesus i Matt 6, 19-21. Det er så lett å bli grepet av denne verdens rikdom. Men det gir bare en kortvarig nytelse og fyller ikke vårt innerste behov.

Vi siterer strofe to (SaB):

Jeg vil heller ha Jesus enn bifalls brus,
Jeg vil heller ham tilbe i Herrens hus,
Jeg vil heller ha Jesus enn verdens ry,
Jeg vil heller se fram mot Guds morgengry.

Også Jesus ble fristet av djevelen nettopp på dette punket. Vi leser fra Matt 4, 8-11: ”Så tok djevelen ham med seg opp på et meget høyt fjell og viste ham alle verdens riker og deres herlighet og sa: Alt dette vil jeg gi deg dersom du faller ned og tilber meg. Da sa Jesus til ham: Bort fra meg, Satan! For det står skrevet: Herren din Gud skal du tilbe, og ham alene skal du tjene. Da forlot djevelen ham, og se, engler kom og tjente ham.”

Jesus besto prøven. Han er prøvet i alt i likhet med oss. Jesus kjenner våre svakheter. Også dette kan vi gå til Jesus med. Selv en rik og mektig, kan bli en Jesu disippel. Men det er ikke lett. Likevel forteller historien om levende tro, også i kongens hus. Under et statsbesøk i USA ble det holdt en middag for Kong George VI og hans hustru i Washington. En mann med navn Chief Whitefeather, begynte programmet med å synge den britiske nasjonalsangen. Så etter alles overraskelse fortsatte han med en hymne som begynner med ordene: «I’d rather have Jesus than silver or gold!» Senere på kvelden satt Chief ved siden av kongen og dronningen. På en stillferdig måte spurte han dronningen: “Tror De på Jesus? Dronning svarte ham vennlig: “Det er Han som eier mitt hjerte, og også min manns! Kongen smilte og la til: ”I’d rather have Jesus than silver or gold!”

Vi siterer strofe tre (SaB):

Han er perlenes perle og skattens skatt,
Er mer lys enn det daggry som følger på natt.
Han er alt for min lengtende sjel her på jord.
Jeg vil heller ha Jesus og gå i hans spor.

Kilder:

Bibelen
Sangboken (1983)

Tobias Salmelid (1997), s. 203 og 275

Om sangen på Wikipedia
The Hymn History
Om sangen på «All about God»

Sangen er sitert med tillatelse fra Lunde Forlag

Nå vandrer fra hver en verdens krok

Publisert av
1

Nå vandrer fra hver en verdens krok.

Dette er en kjent julesalme skrevet av Jonas Dahl i 1895. Vi finner den som nummer 68 i Norsk Salmebok (NoS). Salmen er på fire strofer og er trolig sunget av en skare med barn som har benyttet den under juleopptrinn både i skole og barnehage.

Vi siterer strofe en (NoS):

Nå vandrer fra hver en verdens krok
i ånden frem, i ånden frem,
et uoverskuelig pilgrimstog
mot Betlehem, mot Betlehem.

Jonas Dahl var både prest og salmedikter. Han kom fra en gammel presteslekt i Stavanger. Etter at han avla sin teologiske embetseksamen i 1872, virket Jonas Dahl som prest både i Trondheim, Amsterdam, Kongsberg, Stavanger og i Ullern menighet i Aker. På det siste stedet arbeidet han for øvrig som sogneprest frem til sin død i 1919. Dahls salmer er enkle og forståelige og vitner om en tro som er prøvet både i medgang og motgang.

Vi siterer strofe to (NoS):

Se barna går foran glad i flokk,
så kvinner og menn, så kvinner og menn.
Selv skjelvende gamle tar sin stokk:
Til krybben hen, til krybben hen.

Jonas Dahl er nok dessverre en dalende stjerne på den norske salmehimmelen. Men han hadde en sentral plass i Landstads reviderte salmebok. Her var Jonas Dahl representert med hele 23 originale salmer. I Norsk Salmebok (1985) derimot, ble det bare tatt inn tre salmer av ham. Og Norsk Salmebok (2013) har kun to salmer av Joans Dahl. Det er salmene Nå vandrer fra hver en verdens krok og Guds Sønn steg ned å tjene.

Vi siterer strofe tre (NoS):

For alle har samme hjertetrang
til julens fred, til julens fred.
Guds kirke i Norge ved våg og vang,
følg med, følg med! Følg med, følg med.

Det er to prisverdige ting som særlig preger Jonas Dahls salmer, skriver John Stene om ham. Og han nevner i den forbindelse «den barnlige fromhet» og «trangen til å synge hverdagskristendommens pris». Noe av dette finner vi for såvidt også igjen i vår salme. Barna går foran glad i flokk. Men salmen når likevel videre enn så. Det er høytid over hans salme. Pilegrimstoget når like inn i himmelen. Finner du Jesus i krybben, da finner du alt: «Da eier du nok til freidig å dø / og leve på, og leve på».

Vi siterer strofe fire (NoS):

Og finner du ham i krybbens hø
som hyrder så, som hyrder så,
da eier du nok til freidig å dø
og leve på, og leve på.

Kilder:

Sangboken (1983)
Norsk Salmebok (1985)

Lars Aanestad (1962), sp. 405-408
Holger Barkved (1936), s. 185-187
Ivar Holsvik (1950), s. 141-145
P. E. Rynning (1967), s. 339-340
Tobias Salmelid (1997), s. 61
John Stene (1936), s. 126-131

Han er oppstanden, store bud

Publisert av

Han er oppstanden, store bud.

Denne påskesalmen er skrevet av den danske salmedikteren Birgitte Cathrine Boye i 1778. Vi finner strofen som nummer 177 i Norsk Salmebok (NoS) og som nummer 333 i Landstads reviderte salmebok (LR). Birgitte Boye levde fra 1742-1824 og kom til å videreføre Dorothe Engelbretsdatters religiøse diktning. Birgitte C. Boye sto sentralt i utgivelsen av Guldbergs Salmebog. Hun leverte i 1773 inn et prøvebidrag på 20 salmer og 18 av disse kom i 1778 med i den endelige utgaven i tillegg til over 100 nyskrevne salmer.

Vi siterer strofen (NoS):

Han er oppstanden, store bud!
Min Gud er en forsonet Gud,
min himmel er nå åpen!
Min Jesu seierrike død
fordømmelsenes piler brøt
og knuste mørkets våpen!
Å røst, min trøst!
Ved hans seier,
som jeg eier,
helved bever.
Han var død, men se, han lever!

Salmen er oversatt til nynorsk av Elias Blix i 1902 som Han er oppstanden, dyre ord. Salmen er kjent på engelsk som He is arisen! Glorious word. Den er oversatt fra dansk av George A. Rygh i 1909, men salmen finnes ikke i dagens danske salmebok.

Vi siterer strofen på engelsk:

He is arisen! Glorious word!
Now reconciled is God, my Lord;
The gates of heaven are open.
My Jesus did triumphant die,
And Satan’s arrows broken lie,
Destroyed hell’s direst weapon.
Oh, hear what cheer!
Christ victorious
riseth glorious,
Life He giveth –
He was dead, but see, He liveth!

Her hos oss i Norge er B. C. Boye mest kjent som «kvinnen med høytidsversene». Vi har fire salmer av henne i Norsk Salmebok. Mest kjent er julesalmen En frelser er oss født i dag (NoS 47), påskesalmen Han er oppstanden, store bud (NoS 177) og pinsesalmen O lue fra Guds kjærlighet (NoS 215). Alle salmene er oversatt til nynorsk av Elias Blix i 1902. De har alle kun en strofe. Men det er noe ekstra fortrøstningsfullt over salmen Han er oppstanden, store bud. Den er full av seierstoner og oppstandesleshåp. Mørkerets makter er avvæpnet. Jesus har overvunnet døden og jeg har fått del i hans seier: «Ved hans seier som jeg eier, helved bever. Han var død, men se, han lever!»

Vi siterer strofen etter LR:

Han er opstanden, store bud!
Min Gud er en forsonet Gud,
Min himmel er nu åpen!
Min Jesu seierrike død
Fordømmelsenes piler brøt
Og knuste mørkets våpen!
O røst, Min trøst!
Ved hans seier,
Som jeg eier,
Helved bever;
Han var død, men se han lever!

Da kong Christian VI døde i 1746, gikk Danmark inn i en ny tid. I hans regjeringstid hadde pietismen vært enerådende. Men ved hans død fikk den et sterkt tilbakeslag. Også kirkebesøket sank dramatisk etter at pietismen hadde mistet sin innflytelse. Dette bekymret mange.

Noe av det som burde reformeres, var salmesangen, mente man. Det ble bestemt at Kingos salmebok skulle byttes ut og Ove Høegh Guldberg fikk en sentral oppgave i dette arbeidet. I de nye salmeboken til Guldberg var det tatt med bare 132 salmer fra Kingos salmebok og 143 fra Pontoppidans salmebok. Birgitte Boye ble representert med hele 146 originale salmer og et tjuetalls oversettelser og gjendiktninger. Dette skulle få stor betydning for Norge hvor hennes salmer nå er blitt sunget i over 200 år.

Annerledes skulle det imidlertid gå i Danmark hvor en komité allerede i 1790 arbeidet for en ny salmebok som skulle erstatte Guldberg. Etter revisjonen fant den ut at bare 69 av salmene til Boye var gode nok til å komme med i den nye salmeboken. Mange av salmene til Birgitte Boye er også falt ut av nyere norske salmebøker. Landstads reviderte salmebok hadde 8 originale Boye-salmer. I Norsk Salmebok har Boye skrevet teksten til de tre «høytidsversene», samt at hun har oversatt Rambach’s konfirmasjonssalme Jeg er frelst og dyrekjøpt (NoS 661).

La oss se litt mer på hvilken type salmer som var etter «tidens smak». Det kan tenkes at det også har farget det utvalget av Boye-salmer som vi finner i dagens norske salmebok. For det første så mente man at en burde finne mer lovsang og tilbedelse i salmeboken. Det er litt interessant å legge merke til for det er mye av de samme tankene som er fremme i dagens lovsangskultur. Sang- og salmebøkene legges til sides og i stedet presenteres det nye tekster fra overheadprojektoren. Det er dette som er i skuddet. En må gjøre noe for å beholde ungdommen, heter det. De gamle sangene er for trege. Det er lovsangen som er løsningen.

For det andre så var det høytflyvende og maktfulle satt i høysetet. Det var nesten så en skammet seg over Kingo og Brorson. Salmene i Kingos og Pontioppidans salmebøker passet ikke med den nye tids smak. De gamle salmene hadde ikke den nødvendige «riktighet, verdighet og styrke», het det. Mange var i sin poesi alt for «usle». Den guldbergske salmebok la opp til en «renere Smag og en ædlere Tone» og fremfor alt ville den ta avstand fra pietismens inderlighet, leser vi i verket «Kristen sang og musikk».

Imidlertid fikk ikke Guldbergs Salmebog så lang levetid i Danmark. Den ble innført i byene i begge rikene i 1783 og skulle innføres på landet i 1791. Men så ble den mektige Guldberg styrtet og restopplaget av hans salmer ble tatt av en brann. Det resulterte i at innføringen av salmeboken i landdistriktene ble utsatt på ubestemt tid. Allerede i 1798 ble den nye Evangelisk-christelig Psalmebog autorisert. Den ble tatt i bruk år 1800.

I Norge ble Guldbergs Salmebog imidlertid trykket opp igjen og kom således til å få større betydning enn i Danmark. Til en viss grad kan en vel derfor fremdeles hevde at Harboe og Guldberg fikk rett da de sa at Birgitte Boye «vil synge i kirken i all fremtid». I Norge lever «høytidsversene» hennes i alle fall videre.

Vi siterer strofen etter Landstads Kirkesalmebog (LK 350):

Han er opstanden! Store Bud!
Min Gud er en forsonet Gud,
Min Himmel er nu aaben!
Min Jesu seierrige Død
Fordømmelsernes Pile brød,
Og knuste Mørkets Vaaben.
O Røst, Min Trøst!
Ved hans Seier,
Som jeg eier,
Helved bæver;
Han var død, men se, han lever!

Det er uten tvil noe høytidsstemt og oppløftende over Birgitte Cathrine Boyes salmer slik vi finner dem i vår norske salmebok. Og det at de bare er på en strofe, og at de to første er skrevet over det samme metrum og til den samme melodien, gjør at dette er salmer som trolig vil overleve også fremtidens salmerevisjoner. Og det er virkelig grunn til å juble over påskens budskap. Flere kilder oppgir at det er Rom 4, 25 som danner bakgrunnen for salmeteksten. Vi tar med vers 23-25 i sitatet:

«Men Skriften sier ikke dette bare for hans skyld, det gjelder også oss: Vi skal bli regnet som rettferdige når vi tror på ham som reiste Jesus, vår Herre, opp fra de døde, han som ble overgitt til døden for våre synder og oppreist for at vi skulle bli rettferdige.»

Birgitte Boye har klart å forene det gamle og det nye på en slik måte at salmen i aller høyeste grad virker aktuell også i dag. Den fremstår som et mesterverk der det personlige aspektet er rammet inn av påskens seierrike budskap: «Han er oppstanden, store bud» …»Han var død, men se, han lever!»

Vi siterer salmen på nynorsk (NoS 178):

Han er oppstaden, dyre ord!
For all vår synd er soning gjord,
no er Guds himmel open!
Min Jesus sigra då han braut
dei piler døden mot meg skaut,
og knuste mørkheims våpen.
Å røyst, mi trøyst!
Sjå, med siger
fram han stiger.
Bøtt er skaden.
Han var død, men er oppstaden!

Kilder:

Bibelen (2005)

Norsk Salmebok (1985)
Landstads reviderte salmebok (1960)
Landstads Kirkesalmebog (1910)

P. E. Rynning (1967), s. 337
Tobias Salmelid (1997), s. 41
Stene (1933), s. 71
Lars Aanestad (1962), bd 1, sp. 293-296
Anne Kristin Aasmundtveit (1995), s. 65

Harald Stene Dehlin: Kvinneskjebner og salmevers (1960)

Birgitte Cathrine Boye på Cyberhymnal
Birgitte Cathrine Boye på Wikipedia

Hvo ene lader Herren råde

Publisert av
Svar

Hvo ene lader Herren råde.

Dette er den mest kjente salmen skrevet av den tyske salmedikteren Georg Neumark fra 1641. Salmen har stått i våre salmebøker helt fra Pontoppidans salmebok i 1740. Men på svenske har den en enda lengre historie. Gustaf Ållon oversatte salmen til svensk og publiserte den allerede i 1683 med tittelen Min själ och sinne, låt Gud råda. Salmen ble oversatt til dansk av Frederik Rostgaard i 1693. Vi finner ellers salmen som nummer 182 i Landstads reviderte samebok (LR), som nummer 750 i Landstad Kirkesalmebog (LK) og som nummer 207 med syv strofer. I Norsk Salmebok (1985) het salmen Den som i alt lèt Herren råde og her står salmen som nummer 459. Men den er nyoversatt og kan derfor ikke siteres. Salmen kom dessverre ikke med i Norsk Salmebok (2013). Vi siterer derfor salmen svakt fornorsket etter Landstad.

Vi siterer strofe en (LR):

Hvo ene lader Herren råde
Og setter all sin lit ham,
Den vil han fri fra all slags våde
Og redde av all nød og skam.
Hvo all sin lit til himlen slår,
Hans hus på sandig grunn ei står.

Georg Neumark ble født i Langensalza i Thüringen i Tyskland 16. mars 1621. Han gikk på gymnaset i Schleusingen og Gotha og etter endt skolegang, bega han seg i vei for å studere ved Universitetet i Königsberg. Men ved Magdeburg ble han og vennene hans angrepet av ranere som tok alt med unntak av en bønnebok og noen få mynter som var sydd fast til klærne hans. Uten mat og arbeid, annet enn litt penger han fikk for salget av en roman, flakket Neumark omkring i flere måneder før det lyktes ham å få seg en huslærerpost i Kiel. I takknemlighet til Gud for hans store omsorg skrev Georg Neumark i 1641 salmen som på tysk heter Wer nur den lieben Gott lässt walten.

Vi siterer strofe to (LR):

Hva hjelper oss all sorg og klage
Fordi vår lykke er så krank?
Vi bringer alt kun mer av lage
Og vinner intet ved vår ank;
Vi fyller kun vår motgangs skål
Med slikt unyttig klagemål.

Georg Neumark virket i sin huslærerpost til han hadde lagt opp så pass med penger at han kunne fortsette med sin utdannelse. Han dro tilbake til Königsberg og fullendte sine studier i juss. Da han var ferdig ved universitetet, var han en tid i Thorn, Danzig og Hamburg for han i 1651 returnerte til Thüringen. I 1652 ble Neumark bibliotekar og registrator hos hertug Wilhelm II i Weimar og siden arkivsekretær. Denne stillingen hadde han til 1681 da han måtte si opp på grunn av at han ble nesten blind. Georg Neumark døde i Weimar 18 juli 1681.

Vi siterer strofe tre (LR):

O kristen sjel, hold du kun stille
Og vær fornøyet i din Gud,
Ta av hans nådes rike kilde
Og akt hans forsyns vise bud!
Den store Gud, vår skaper, han
Best skjønner hva oss fattes kan.

I likhet med Rinkart, Rist og Gerhardt falt også Georg Neumarks liv sammen med 30-årskrigen i Tyskland. Lidelsene var store og herjingene var mange. Ulykken rammet Neumark igjen i 1646. Midt under studietiden i Königsberg mistet han igjen alt han eide i en brann. Men denne gangen klarte han seg bedre. Neumark var meget musikalsk. Og han hadde allerede skaffet seg et navn som dikter. Det betydde at han kunne livnære seg ved hjelp av sin kunst. Han ble medlem av den såkalte fruktbærererordenen i 1653 og i 1656 ble han også utnevnt til dens sekretær.

Vi siterer strofe fire (LR):

Han kjenner hva vårt beste fremmer,
Han vet den rette trøstetid;
Når han vår troskap kun fornemmer
Og merker ingen hykler-id,
Så kommer han før vi det ser,
Og meget godt oss nådig ter.

Også Paul Gerhardt diktet om Guds omsorg i sine salmer. I 1653 skrev han den kjente salmen som på norsk er oversatt med Velt alle dine veier. Den bygger på Salme 37, 5: «Legg din vei i Herrens hånd, stol på ham, så griper han inn.» Det spørs vel om ikke Gerhardts salme både har nådd lengre og er vakrere kunstnerisk utformet enn Neumarks. Men nå er det ikke rettferdig å bedømme en mann etter hans salmer. Neumark var bare 20 år gammel, Gerhardt var nærmere 50 år da han skrev sin salme. Det ligger mange års erfaring og mye lidelse i mannens liv bak ordene hans. Derfor virker det også bemerkelsesverdig at nettopp en så ung mann som Neumark, omgitt av krig og elendighet, kunne lodde så dypt i Guds omsorg og ledelse som han gjorde i sin udødelige salme.

Vi siterer strofe fem (LR):

Tenk ei i dine store plager
At Herren har deg rent forlatt
Og seg av den alene tager
Som er i lys og lykke satt!
Med tiden meget vender seg,
Den setter mål for deg og meg.

Salmen ble publisert i 1652. Samme året ble Neumark også kronet til hoffpoet. Han ble medlem av den berømte Pegnitz-ordenen («Blomsterordenen») i 1679. Georg Neumark har ellers utgitt 7 dikt- og musikk-samlinger. Den siste kom i 1681, samme året som han døde.

Vi siterer strofe seks (LR):

Det volder Gud slett ingen møye
Og koster bare ham et ord
Den som er fattig, å opphøye,
En rik å støte ned til jord;
Gud er den undergjerningsmann
Som reise opp og felle kan.

Neumark har selv fortalt om bakgrunnen for sin salme. At han fikk seg jobb som huslærer senhøstes 1641, så han som et Guds under. Vi skal bl. a. ha i tankene at en mann som Paul Gerhardt, som var født i 1607, måtte vente helt til 1651 før han endelig fikk seg en stilling som prest. Det var ikke lett å finne arbeid. På sine eldre dager skrev Georg Neumark dette om gleden da han fikk seg arbeid: «Denne hastige og liksom fra himmelen falne lykke gledet meg så hjertelig at jeg ennå samme dag til Guds ære skrev sangen Wer nur den lieben Gott lässt walten. Sannelig hadde jeg også anledning nok til å takke den guddommelige barmhjertighet for en så barmhjertig nåde.» (Holsvik). Salmen er ellers inspirert av Salme 55, 22 i Bibelen: «Kast på Herren det som tynger deg, han vil sørge for deg! Han vil aldri i evighet la den rettferdige vakle.»

Vi siterer strofe syv (LR):

Syng, bed og lyd hva Herren siger,
Vær tro og flittig i ditt kall
Og tro ved Gud din velferd stiger,
Din tro den ei beskjemmes skal.
Ti hvo sin lit til Gud har satt,
Han bliver ei av ham forlatt.

Melodien til salmen Hvo ene lade Herren råde er komponert av Georg Neumark selv. Den er kanskje mer kjent enn komponisten selv. Bach var veldig glad i denne koralligende melodien. Han benyttet den flere ganger i sinne arbeider og hans kantate Wer nur den lieben Gott lässt walten bygger nettopp på Neumarks komposisjon. Mendelssohn har også benyttet koralen i oratoriet St. Paul. De lutherske kristne har hatt en spesiell forkjærlighet for denne melodien. Det er sagt at den er benyttet i mer enn 400 forskjellige hymner eller salmer. Men selv om vi finner mye god luthersk kallsetikk i salmen, reagerer kanskje dagens kristne noe på formuleringen i Landstads reviderte salmebok: «Og tro ved Gud din velferd stiger / Din tro den ei beskjemmes skal.» Den er da også gjendiktet i Kari Arnestads vakre versjon på nynorsk fra 1973.

Vi siterer den strofen syv (LK):

Syng, bed og lyd, hva Herren siger,
Vær i ditt kall vinnskibelig
Og tro, ved Gud din velferd stiger,
Så skjer det også visselig;
Thi hvo sin lit på Gud har satt,
Han vorder ei av ham forlatt.

Kilder:

Bibelen (2005)

Landstads reviderte salmebok (1960)
Norsk Salmebok (1985)

Ivar Holsvik (1950), s. 30-31
Oscar Lövgren (1964), sp. 445
P. E. Rynning (1967), s. 352
Lars Aadland (1962), bd 1, sp. 970-971
Lars Aadland (1965), bd 2, sp. 482-483

Georg Neumark på Cyberhymnal
Georg Neumark på Wikipedia

Jesus livets rike kilde

Publisert av
2

Jesus, livets rike kilde.

Salmen er skrevet av den tyske presten, poeten og salmedikteren Johann Rist i 1642. Vi finner den i Landstads Kirkesalmebog som nummer 544, Landstads reviderte salmebok (LR) som nummer 596, Nynorsk Salmebok som nummer 846, Dansk Salmebog (DS) som nummer 175 og i Sangboken fra 1962 som nummer 874. Salmen Jesus, livets rike kildeber oversatt fra tysk til dansk av H. A. Brorson i 1734 og til norsk av W. A. Wexels i 1849. Vi siterer salmen etter LR litt modernisert.

Vi siterer strofe en (LR):

Jesus, livets rike kilde,
Himlens ære, glans og lyst,
Som din Fader sende ville
Oss til frelse, hjelp og trøst,
Hvorfor vil så mange sige
Nei til nådens himmerike?
Hva er verdens lyst som best
Dog imot din bryllupsfest?

Johann Rist ble født i Ottensen i Tyskland, 8. mars 1607. Hans fødested var en liten landsby i nærheten av Hamburg. Hans far var Caspar Rist og han var luthersk sogneprest på stedet. Fra fødselen av hadde foreldrene til Johann Rist ønsket at han skulle bli prest, men sønnen var en sjelden allsidig og begavet mann. Han leste bl. a. jus, medisin, matematikk og teologi og studerte både i Rinteln, Rostock, Leipzig, Utrecht og Leyden.Fra 1633-1635 var Johann Rist huslærer og det var på denne tiden han ble kjent med sin hustru, Elizabeth Stapfel, som han giftet seg med i 1635. Samme året ble han også tilsatt som sogneprest i Wedel ved Elbe og denne stillingen hadde han frem til sin død, 31. august 1667.

Vi siterer strofe to (LR):

Liflig er det høytidssete
Ved ditt eget bryllupsbord,
Fred, rettferdighet og glede
Strømmer til oss på ditt ord.
Der er bot for alle smerter,
Salighet for alle hjerter;
Der så inderlig i deg
Liv og sjel forlyster seg.

Johann Rist grunnla en sangskole i Hamburg og forfattet tekster til et stort antall av sanger og hymner. Noen av dem komponerte han også melodier til. Rist har skrevet et sted mellom 600-700 salmer. Mange av dem er kjent som kirkesalmer. Hos oss er Johann Rist er representert med 5 salmer i Nynorsk Salmebok, 6 salmer i Landstads reviderte salmebok og med 7 salmer i Landstads Kirkesalmebog. I Danmark finner vi to salmer av ham i Dansk Salmebog.

Vi siterer strofe tre (LR):

Du som til din bryllupsglede
Nådig kalte også meg,
Og til bords meg ville stede
Hvor der enn er rom hos deg,
Gi meg alltid, deg til ære,
Meg til salighet å bære
Sjelens rene bryllupsdrakt,
Som din Ånd meg selv har brakt!

Salmene til Johann Rist spenner nær sagt over hele spekteret innenfor den kristne tro. Han har salmer for alle lag av folket og han skriver om nesten alle anledninger i det menneskelige liv. Ikke alle sangene er av like god kvalitet og egner seg derfor heller ikke til kirkelig bruk. Men de var heller ikke ment å bli benyttet offentlig. Likevel vil mange av salmene til Johann Rist fortsatt bli betraktet som de aller beste kirkesalmene vi har. De er bibelske, objektive og full av kristen tro. Og det er sagt at mer enn 200 av dem har vært i bruk i Tyskland. Mange av salmene til Johann Rist er blitt oversatt til andre språk.

Vi siterer strofe fire (LR):

Høyt vi lover og tilbeder
Deg , du nåderike Gud,
Som til himmerik oss leder
Ved din nådes sendebud,
Inntil alle border fylles
Og av himlens glans forgylles,
Når den dag snart skinner frem
Da du fører bruden hjem!

Ytre sett var livet til Johann Rist vellykket. Han høstet stor popularitet for sin salmediktning og han var også en høyt verdsatt profan forfatter. Johann Rist fikk et presteembete som han hadde i over 30 år og han brukte tiden på sitt prestearbeid og sin diktning. Han var gift og fikk 5 barn. Prestegården hadde en stor vakker hage og var utstyrt med et velordnet bibliotek. Men hans tid falt sammen med 30-årskrigens herjinger. Heller ikke Johann Rist ble spart. Hans prestegård ble plyndret og ødelagt. Av barna døde 2 som små og hans kone ble syk og døde i 1662. De siste leveårene var nok ikke enkle. Johann Rist ble vel kjent med motgang og prøvelser gjennom livet. Spor av dette finner vi også igjen i hans salmer.

Vi siterer en strofe fra langfredagssalmen Å hjertens ve og sorg å se:

O Jesus Krist,
Min trøst for visst,
Jeg beder deg med tåre:
Hjelp at jeg inntil min død
Lenges mot deg såre!

I 1659 utga Johann Rist en diktsamling som på norsk har fått tittelen Korsets skole. Alle lidelsene knekket til slutt mannens helse. Johann Rist døde i 1667, 60 år gammel. Men han beholdt troen på sin Frelser.

Vi siterer en strofe fra nattverdsalmen Du livets brød, Immanuel:

Du livets brød, o Jesus Krist,
Kom, gi meg deg å kjenne,
Kom, sterke kilde, som for visst
Kan all min vanmakt ende!
Du fester bolig i min sjel;
Til evig tid, Immanuel,
Skal vi til sammen blive!

Kilder:

Landstads Kirkesalmebog (1910)
Landstad reviderte salmebok (1960)
Nynorsk salmebok (1972)

Ivar Holsvik: Salmediktere i våre salmebøker (1950), s. 21-23
Biographisch-Bibliographisches Kirchenlexikon (1994), bd VIII, sp 388-394
Oscar Lövgren: Psalm & Sånglexikon (1964), sp. 565-566

Johann Rist på Wikipedia
Johann Rist på Cyberhymnal

Nådens regn nu faller ned

Publisert av
Svar

Nådens regn nå faller ned.

Salmen er skrevet av Eiler Hagerup. Vi finner den i H. Blom Svendsen (HbS) sin bok fra 1935 med tre strofer. Salmen er tilrettelagt for et litt mer moderne norsk av Salmebloggeren i 2008.

Vi siterer strofe en (HbS):

Kom o! hellig pinsevind!
Kom o veldig vær! å drive
Mine krefter, og å give
Meg et himmelsk hellig sinn.
Hellig Ånd meg vederkvege,
Og igjennomtrenge meg.
Rense, fruktbargjøre, lege
Sjel og legem kraft fra deg.

Eiler Hagerup var født på Kvernes på Nordmøre i 1685. Her ble han også prest etter at han kom tilbake fra teologistudiet i København. Hagerup ble senere prest i Kalundborg. Det var her han skrev de fleste av sine salmer. Fra 1731-1743 var Eiler Hagerup biskop i Nidaros. Han døde i 1743, 58 år gammel. Med prester som Thomas von Westen, Eiler Hagerup og Peder Hersleb kom pietismen inn i den norske kirken. Men «pietismens Jesus-kjærleik og Jesu-sentriske stode i det heile, og mystikkens terminologi hev me berre far etter i denne «norske» diktingi hjå Hagerup og Selmer.» (Rynning).

Vi siterer strofe to (HbS):

Gjør mitt liv en pinsefest,
Full av Ånd og Åndens glede,
Full av Åndens frukt å trede,
Som en kristen sømmer best;
Hjelp meg vel å overvinne
Verdens lyst og dårlighet,
All min attrå fast å binde
Til min Jesu herlighet.

Biskop Bang hevder at Hagerups pasjonsprekener hører til «de aller ypperste den norske kirkes menn har frembrakt». Mange av Eiler Hagerups salmer er gått tapt i en brann. Skaar omtaler håndskriftet Evangeliske Sangverk som han har funnet og lest i København. Dette er trolig et manuskript til Psalme over alle Søndage.

Vi siterer strofe tre (HbS):

Pinsefestens dager skal
Endelig fullkommen blive,
Og meg Åndens fylde give
Uti himlens frydesal.
Hver en utvalgt sjel skal være
Da en full rettferdig Ånd,
Fader, Sønn og Ånden ære
Hos vår Herre Jesu hånd.

Kilder:

Blom Svendsen (1935), s. 228-231
P. E. Rynning (1954), s. 141-143

Se solens skjønne lys og prakt

Publisert av
Svar

Se solens skjønne lys og prakt.

Salmen Se solens skjønne lys og prakt er skrevet av den tyske presten og teologen Christian Scriver i 1686. Den ble oversatt til norsk av Birgitte Kaas Huitfeldt i 1734. Vi har bare denne ene salmen etter Christian Scriver. På svensk heter teksten er Nu dagens sol i glans och prakt. Salmen ble oversatt fra tysk av Johan Alfred Eklund i 1911. I Norsk Salmebok (NoS) finner vi denne vakre kveldssalmen som nr 808 med fire strofer. Salmen ble også tatt inn i Norsk Salmebok fra 2013 som nummer 812 med samme antall strofer.

Vi siterer strofe en (NoS):

Se, solens skjønne lys og prakt
har ført sitt løp til ende,
seg verden har til hvile lagt,
tenk, sjel, hva deg mon hende!
Tred frem for himlens port,
kast all bekymring bort,
la dine øyne, hu og sinn
på Jesus være rettet inn!

Strofen er i seg selv en hel andakt. En lytter skriver inn til programmet Salmer til alle tider om en prest som benyttet denne salmen i en begravelse. I stedet for en avslutning på minnesamværet etter den avdøde, tok han frem gitaren sin og sang salmen. Vi siterer:

«Det var i en begravelse innen familien. Presten skulle avslutte minnesamværet med en andakt. Han gikk på prekestolen, tok med seg gitaren og sang en salme i stedet for avslutningsandakt. Det var så spesielt fint og verdig at jeg glemmer det aldri. Og salmen heter Se solens skjønne lys og prakt.»

Og det er grunn til å være glad og takknemlig. Herren Jesus har båret alle våre synder bort og gjort soning for alle våre overtredelser. Derfor kan han også fullkomment frelse dem som kommer til Gud ved ham. Vi kan med frimodighet gå frem for nådens trone: «Tred frem for himlens port / kast all bekymring bort / la dine øyne, hu og sinn / på Jesus være rettet inn!» Jesus er vår store øversteprest som er prøvet i alt.

Vi siterer Bibelen fra Hebr 4, 14 -16:

«Siden vi har en stor øversteprest som har gått inn gjennom himlene, Jesus, Guds Sønn, så la oss holde fast ved bekjennelsen! For vi har ikke en øversteprest som ikke kan lide med oss i vår svakhet, men en som er prøvet i alt på samme måte som vi, men uten synd. La oss derfor frimodig tre fram for nådens trone, så vi kan finne barmhjertighet og nåde til hjelp i rette tid.»

Christian Scriver, som skrev salmen Der lieben Sonne Licht und Pracht, er kanskje mer kjent som forfatter av andaktslitteratur enn som salmedikter. Men denne salmen er en perle i salmelitteraturen som trolig enda kommer til å leve lenge. Hele salmen på 9 strofer ble først utgitt i Pontoppidans salmebok (1737) og vi finner den videreført i gamle Landstads Kirkesalmebog (LK) med seks strofer. Salmen står i denne salmeboken som nummer 613.

Vi siterer strofe to (NoS):

De blanke stjerner skinner vel
og skyter lyse stråler
i nattens mulm på dal og fjell;
dog meget mer tilmåler
rettferdighetens sol
meg lys fra nådens pol.
Min Jesus, han er sol og skjold,
jeg overgir meg i hans vold.

Christian Scriver ble født i Rendesburg i 1629. Han studerte i Lübeck og senere i 1647 ved Universitetet i Rostock. Scriver virket først i den lille byen Stendal i Sachsen før han i 1667 ble kalt til prest ved St Jacobs kirke i Magdeburg. Her kom han til å bli i 23 år. Salmelid (1997) skriver at Scriver var gift fire ganger, men at døden ofte var gjest i hans hus. Han ble enkemann tre ganger og av hans 14 barn var det bare tre som overlevde ham. I 1690 ble Scriver overhoffpredikant i Quedlinburg i Sachsen-Anhalt. Christian Scriver døde i Quedlinburg i 1693.

Vi siterer strofe tre (NoS):

Vel lukker søvnen denne natt
så mangt et trettet øye,
dog våker en som ei blir matt
og trettes ei av møye:
Du, Jesus, våken er,
ditt øye har meg kjær.
Jeg er hos deg av hjertens grunn,
skjønt øyet lukker seg til blund.

Scrivers kanskje mest berømte verk er andaktsboken Seelen-Schatz eller Sjeleskatt på norsk. Her skriver han om den troendes anfektelser og prøvelser i denne verden. Boken er delt inn i kapitlene sjelen, sjelens kors, sjelens bønn og sjelens håp. Få har skildret troens kamp og seier slik som Christian Scriver. Vi siterer:

«Troen er ofte svak, blandet med sorg og frykt. Den synes ikke at den kan trøste seg ved sin gjenløser. Synden er så stor. Men sjelen lenges etter Kristus. Når den rett får høre om Guds nåde, sukker den: Kunne jeg bare tro det! Jeg er ikke verdig! Men hvor jeg trenger nåde. Slik er det med den sanne tro. De troende prøver seg selv. De synes ofte at de ingen tro har. Deres tro er i egne øyne bare som en ulmende gnist. Men de kjenner hungeren og tørsten i sjelen og ønsker intet annet enn å få leve og dø i Jesu Kristi samfunn.»

Vi siterer strofe fire (NoS):

Med deg vil jeg til hvile gå,
jeg er i dine hender,
du vil, min vekter, akte på
min sjel, til natten ender.
Jeg frykter ingen nød,
ei Satan eller død.
Når jeg med deg til hvile går,
med glede jeg igjen oppstår.

Salmen til Christian Scriver har sin helt bestemte tilblivelseshistorie. Blom Svendsen (1959) forteller at Scriver ved nattestid hørte en ugudelig vise ble sunget til en meget vakker tone. Han likte ikke at en så fin melodi ble misbrukt i den ondes tjeneste så han satte seg derfor ned og skrev en kristelig kveldssalme til samme melodien. Salmen ble på fem strofer og Scriver gikk lykkelig for å legge seg. På veien mot soverommet møtte han imidlertid den vonde selv. Djevelen griner imot ham og sier: «Du, Christian Scriver, du tror nok at du er en from mann du, men i virkeligheten er du min mann da.»

Christian Scriver ble opprørt og gikk tilbake til sitt kontor og skrev fire strofer til. Disse har en litt annen karakter enn salmens første del. Blom Svendsen skriver at Landstad tok med 4 strofer av første avdeling og 2 fra andre avdeling i salmeboken sin. Vi skal ta med første og siste strofen fra avdeling to.

Vi siterer den første strofen (LK):

I helvedånder, viker hen!
Her tør I intet vove,
Av dette hus er Gud en venn,
For vi skal sikre sove;
Den sterke englevakt
Oss holder vel i akt,
Og slår om oss en vogneborg,
Tross Satan, om han gjør oss sorg!

Salmen er i sin helhet oversatt fra tysk til norsk av Birgitte Christine Kaas. Hun ble født på Elingård i Onsøy 2. oktober 1682. Hennes far var godseier og amtmann Hans Kaas. I 1713 ble Birgitte Kaas gift på Fyn i Danmark med oberst Henrik Jørgen Huitfeldt. Han ble senere utnevnt til general og døde på Elingård i 1751. Hun levde sine siste år som enke og døde under mystiske omstendigheter 14. august 1761.

Birgitte Kaas skrev en rekke dikt, viser og arier i tidens stil, men alt ble flammenes rov da Elingårds brant i 1746. Hennes salmer er derimot bevart og allerede i 1734 hadde hun utgitt Nogle Aandelige Psalmer. Salmene er oversatt fra tysk. Det som kanskje er mest spesielt ved samlingen, er at 15 av de 28 salmene i boken er diktet av kvinner. En annen meget godt kjent oversettelse av Birgitte Kaas er salmen Sørg du for meg, Fader kjær skrevet av Ludämilia Elisabeth i 1682.

Vi siterer den siste strofen (LK):

Nu gå, mitt trette legem hen,
Og sov kun trygt og rolig,
Lukk dine øyne fritt igjen,
For Jesus våker trolig!
Til sist jeg slutter her:
O Jesus! din jeg er,
Deg har jeg meg i hjertet satt,
Nå, søte Jesus, en god natt!

Kampen med den onde er over. Christian Scriver har funnet tilbake til trøsten og tryggheten i Jesus. Selv om forfatteren av salmen går til ro og lukker sitt øye, er det en som alltid vokter sine: «Nå gå, mitt trette legem hen / Og sov kun trygt og rolig / Lukk dine øyne fritt igjen / For Jesus våker trolig!»

Kilder:

Bibelen (2005)

Norsk Salmebok (1985)
Norsk Salmebok (2103)

Lars Aanestad m.fl. (red): Kristen sang og musikk (1962)
H. Blom Svendsen: Streiftog gjennom salmeboken og salmeopplevelser (1959)
Tobias Salmelid (red): Lundes sang- og salmeleksikon (1997)

Salmer til alle tider
Christian Scriver på Wikipedia

Å salige stund uten like

Publisert av
Svar

Å salige stund uten like.

Salmen Å salige stund uten like er en av våre mest kjære og kjente påskesalmer. Den er skrevet av journalisten og salmedikteren Johan Halmrast i 1890 og den er gjengitt i Norsk Salmebok som nummer 189 med tre strofer.

Vi siterer strofe en (NoS):

Å salige stund uten like,
han lever, han lever ennu!
Han vandrer i seieren rike,
min sjel hvorfor sørger da du?
Han er ikke lenger i graven,
hvor bleknet i døden han lå;
/:jeg levende så ham i haven,
og aldri så skjønn jeg ham så.:/

Johan Halmrast var meget produktiv i sitt korte forfatterliv. På mange måter ble 1890-årene de beste årene hans. Han utga 30 romaner og skrev en rekke dikt, salmer og fortellinger. Og det var som ganske ung han skrev salmen Å salige stund uten like. Johan Halmrast ble født på Lillehammer i 1866, men han var svakhelset og fikk ikke noen annen utdannelse en folkeskolen. Som 12 åring kom han til Kristiania og fra nå av måtte han stort sett klare seg selv etter at faren gikk konkurs. Det var lite han kunne gjøre utenom skrivingen. Halmrast var blitt 24 år i 1890 da han skrev sitt mesterverk.

Vi siterer strofe to (NoS):

Han lever, og jeg skal få bringe
hans venner det salige ord –
tenk, jeg som er ringest blant ringe,
den minste han kjenner på jord.
Tenk, jeg skal hans hilsen frembære,
å kunne jeg synge det ut!
/:Mer kunne ei engler begjære
enn gå med så salig et bud.:/

Salmen etter ham kommer til å leve lenge. Men selv var han nok ikke klar over at han hadde skrevet en perle i salmehistorien. Fortellingene hans ble lest med en viss interesse. Verre var det med salmene. Selv drømte han om å utgi ca 600 salmer. Halmrast hadde tatt høyde for å skrive salmer til bibeltekstene etter den tredje tekstrekken. Og han sendte inn 8 prøvesalmer. Verken «Luthersk Kirketidende», «Norsk Kirkeblad» eller «For Fattig og Rik» nevnte prosjektet med et eneste ord, skriver Stoveland. Det meste Halmrast skrev ble for øvrig utgitt på eget forlag. Han gikk som oftest i underskudd. Men to salmer lever videre for ettertiden. Det er påskesalmen «Å salige stund uten like» (NoS: 189) og allehelgenssalmen «Hen over jord et pilgrimstog» (NoS: 247).

«Å salige stund uten like» bygger på beretningen om Maria Magdalena i Bibelen. Johan Halmrast kalte opprinnelig salmen sin for «Maria Magdalenas Jubel». Maria var blitt helbredet for alvorlig sykdom. Legen og evangelisten Lukas forteller at hun hadde vært besatt av syv onde ånder. (Luk 8, 2). En gammel kirkehistorisk tradisjon forteller at hun er den samme kvinnen som salver Jesu føtter og tørker dem med sitt hår. Denne beretningen fra fariseeren Dairus hus møter vi allerede i Luk7, 37. Maria var ofte med i Jesu følge, men holdt behørig avstand som det sømmet seg en kvinne på denne tiden. Men i påskeevangeliene trer hun igjen frem fra Bibelens blader. Det sto tre kvinner og sørget ved Jesu kors. Alle bar de navnet Maria. Vi leser fra Joh 19, 25:

«Ved Jesu kors sto hans mor, morens søster Maria som var gift med Klopas, og Maria Magdalena.»

Vi møter Maria Magdalena igjen påskedagsmorgen. Etter jødisk skikk ville Maria salve Jesu døde legeme da sabbaten var over. Johannes skriver at Maria var alene. Det er hun som kom i begivenhetenes sentrum i påskedramaet. Maria Magdalena var den første som fikk møte Jesus etter oppstandelsen. Men Lukas skriver også her at de var flere kvinner:

«Det var Maria Magdalena, Johanna og Maria, Jakobs mor, som sammen med de andre kvinnene fortalte dette til apostlene.»

Også Peter og Johannes hadde kommet til graven denne morgenen etter at kvinnene hadde fortalt at stenen var veltet bort fra graven. De fant en tom grav og var meget forvirret. Men de ruslet hjem igjen. Maria Magdalena derimot fikk en ny løpetur denne morgenen. Hun hadde vendt tilbake til graven og haven hvor den lå. Det var ikke så lett å bli ferdig med denne mannen. Hun hadde vært vitne til mange av Jesu undergjerninger. Og hun hadde opplevd å få alle sine synder tilgitt. Hva det var, vet vi ikke. Hun kalles bare «synderinnen». Men Jesus ser til hjertet. Vi siterer fra Luk 7, 47 – 48:

«Derfor sier jeg deg: Hennes mange synder er tilgitt, derfor har hun vist stor kjærlighet. Men den som får lite tilgitt, elsker lite.» Så sa han til kvinnen: «Dine synder er tilgitt.»»

Det er «salige stund uten like». Hun fikk et nytt møte med Jesus i haven utenfor graven, påskedags morgen. Maria møtte to engler inne i graven som spurte henne hvorfor hun gråt. Og i samme nu, da hun snur seg, møtte hun en mann som hun trodde var gartneren. Hun får det samme spørsmålet av ham: «Kvinne, hvorfor gråter du?» Og så plutselig blir alt snudd på hodet da hun gjenkjenner ham. Vi siterer fra Joh 20, 16:

««Maria,» sa Jesus. Da snudde hun seg og sa til ham på hebraisk: «Rabbuni» ? det betyr mester.»

For en forvandling. Maria Magdalena har møtt den oppstandne Herren, Jesus Kristus.

Vi siterer strofe to på dansk:

Han lever, og jeg må nu bringe
hans venner det salige ord –
o, jeg, som er ringest blandt ringe,
den mindste han kender på jord.
Tænk, jeg skal hans hilsen frembære,
o, kunne jeg synge den ud!
Mer kunne ej engle begære
end gå med så saligt et bud!

Det ligger nok noe av Johan Halmrast egen livssjebne bak disse ordene. Han ble ikke regnet for å være noen stor forfatter. I litteraturhistorien er han glemt. Størsteparten av sitt liv var han vanfør. Han var så godt som uten venner, med unntak av noen fra Frelsesarmeen. Her hadde han møtt varme, hjerterom og forståelse. Og fra deres suppekjøkken ble han servert mat da sulten knuget.

Men salmen lever etter ham. Den kom med i den danske samlingen «Hjemlandstoner» i 1895 og senere i den svenske sangsamlingen «Från alla land» i 1897, skriver Enstad. Frelsesarmeen gjorde salmen kjent over hele Norden. Norske misjonærer bar salmen videre ut. Den ble oversatt til santali i 1930 og til gassisk i 1939. Salmen er også oversatt til kinesisk. Og Kristian Wendelborgs glade melodi har gjort salmen kjent over store deler av verden.

Vi siterer strofe tre (NoS):

Å salige stund uten like,
han lever, han lever ennu!
Han vandrer i seierens rike,
min sjel, hvorfor sørger da du?
Du søkte din trøst i den døde,
og dvelte ved gravnatten kun;
/:så fikk du den levende møte,
å salige, salige stund!:/

Selv døde Johan Halmrast i ensomhet. Høsten 1912 fikk han en lungebetennelse som raskt gjorde slutt på hans forholdsvis korte liv. Johan Halmrast døde 22. november 1912. Han ble 47 år gammel. Bare noen få fra familien og fire offiserer fra Frelsesarmeen fulgte ham til graven. Det ble funnet to fulle sekker med håndskrevene manuskripter blant Johan Halmrast etterlatte eiendeler. De ble brent ulest. Men salmen hans er udødelig. Den ble oversatt til nynorsk av Bernt Støylen i 1920 og vi finner den i Nynorsk Salmebok (NyS) som nummer 683 med tre strofer.

Vi siterer strofe tre (NyS):

Å sælaste stund utan like,
Han liver, han liver enno!
Han sigrande stend i sitt rike!
Mitt hjarta, kvi syrgjer du so?
Ved gravi du trøyst vilde vinna
Og søkte den sorgfyllte grunn,
So fekk du den livande finna;
Å sælaste, sælaste stund!

Kilder:

Bibelen (2005)

Norsk Salmebok (1985)
Nynorsk Salmebok (1972)

Egil Elseth (1994), s. 94 – 97
P. E. Rynning (1967), s. 309 og s. 343
Tobias Salmelid (1997), s. 146 og s. 448
Bjarne Stoveland (2000), s. 66 – 74
Lars Aanestad (1962), bd. 1, sp. 827 – 828
Anne Kristin Aasmundtveit (1995), s. 88

Nils-Petter Enstad: … så fikk du den levende møte (1990)

Johan Halmrast på Wikipedia
Johan Halmrast på Store norske leksikon

Jesus du som har meg kjær

Publisert av
Svar

Jesus, du som har meg kjær.

Salmen er skrevet av den kjente engelske presten, poeten og kirkelederen Charles Wesley i 1740. Vi finner den i Sangboken (SaB) som nummer 380 med fire strofer. Den står plassert under temaet «Kamp og seier». Tittelen i original på engelsk er Jesus, lover of my soul. Salmen er oversatt til norsk av H. P. Bergh (str.1-3) i 1874 og av Karl Marthinussen (str. 4) i 1939.

Vi siterer strofe en (SaB):

Jesus, du som har meg kjær,
Til ditt hjerte vil jeg fly,
Høyt går havets bølger her,
Truende er stormens gny.
Skjul meg i din frelserfavn
Inntil stormen legger seg!
Før meg inn i himlens havn,
La meg ankre trygt hos deg!

Charles Wesley regnes som metodismens grunnlegger, men salmene hans er kjent langt utover metodismens rekker. Sammen med Fanny Crosby og Isaac Watts er han en av de tre største salmediktere i den engelskspråklige verden. Charles Wesley har skrevet rundt 6.000 salmer. Salmen blir av mange regnet som en av Wesleys ypperste salmer. Noen hevder til og med at den er den flotteste hymnen som noen gang er skrevet på engelsk.

Vi siterer strofe en på engelsk:

Jesus, lover of my soul,
let me to Thy bosom fly,
While the nearer waters roll,
while the tempest still is high.
Hide me, O my Savior, hide,
till the storm of life is past;
Safe into the haven guide;
O receive my soul at last.

Det er en dypt personlig salme, men folk vil likevel kjenne seg igjen i den. Og siden innholdet også har en viss allmenn karakter, vil trolig teksten heller ikke oppleves alt for nær. Salmen bygger ellers på en vel kjent variant av vandrermotivet. Wesley har lagt reisen til havs. Vi seiler på livets bølger og møter både stormer og motgang. Men vi er trygge i Jesu frelserfavn. Han leder oss frem til den himmelske havn hvor vi kan ankre opp og gå i land. På den måten har den første strofen rammet inn hele livsseilasen vår. Jesus leder sine frem til de er hjemme i himmelen. Det er målet for reisen.

Vi siterer strofe to (SaB):

Annen tilflukt jeg ei vet,
Hjelpeløs jeg flyr til deg,
Du kan gi meg liv og fred,
Du, kun du, kan hjelpe meg.
Verden ingen trøst kan by,
All min lit til deg er satt,
Skjul meg i din vinges ly,
Vær mitt lys i mørke natt!

Mange har funnet trøst og oppmuntring i denne salmen. En soldat under den amerikanske borgerkrigen fikk et helt spesielt forhold til denne hymnen. En del år etter krigen var han på en reise opp Potomac-eleven. Folk ombord var turister både fra Nordstatene og Sørstatene. De hadde kjempet på hver sin side i en blodig krig hvor over 600.000 mennesker mistet livet fra 1861 til 1865. Det var en sommerkveld i 1881 og en tidligere Nordstat-soldat begynte å synge. En av hymnene var Jesus, lover of my soul. Han var ferdig med 2 strofer av salmen som vi på norsk kaller «Jesus, du som har meg kjær». En av tilhørerne syntes det var noe kjent med stemmen. Han baner seg vei gjennom folkemengden for å spørre sangeren om noe. «Unnskyld, men var ikke De aktivt med under siste krig?» Han forteller at han var plukket ut som krypskytter for å drepe fienden. Han hadde allerede hevet geværet for å skyte da han hørte at soldaten sang Jesus, lover of my soul. Det ble for sterkt. Han klarte ikke å drepe den gangen. Salmen reddet soldatens liv. Møtet mellom de to gjorde dem til venner for livet. Det er Bjarne Stoveland som forteller denne historien i en kommentar til salmen.

Vi siterer strofe to på engelsk:

Other refuge have I none,
hangs my helpless soul on thee;
leave, ah! leave me not alone,
still support and comfort me.
All my trust on thee is stayed,
all my help from thee I bring;
cover my defenseless head
with the shadow of thy wing.

I desperasjon, redsel og ensomhet klarte ikke mannen presset. Han hadde vakt den natten og den eneste tilflukt han visste om var Herren selv. Også leiren hvor de andre soldatene lå og sov, ble spart den natten. Det ble ikke noe angrep. Soldaten ble bønnhørt: «Cover my defenseless head / with the shadow of thy wing.» På norsk er det blitt litt annerledes: «Skjul meg i din vinges ly / Vær mitt lys i mørke natt.»

Vi siterer strofe tre (SaB):

Mer enn alt du er for meg,
I hver nød med hjelpen nær.
Styrk den svake på hans vei,
Reis opp den som fallen er!
O velsignede Guds Lam,
Du er idel hellighet,
Jeg er full av synd og skam,
Du er min rettferdighet.

Salmen er oversatt til svensk med tittelen Jesus, du som älskar mig. Svenske Wikipedia har publisert 25 salmer/sangtitler av Charles Wesley. Men vi finner vår salme i Frälsningsarméns sångbok og i Psalmer och Sånger (1987). I Norsk Salmebok finner vi kun de tre Wesley-salmene Høyr kor englar syng frå sky (NoS: 50), O Jesus Krist, jeg flyr til deg (NoS: 394) og Dyp av nåde er hos deg (NoS: 624). I den danske salmeboken er det to Wesley-salmer. Men metodistkirken i Danmark utga i 2006 samlingen Salmer og sange og her er Charles Wesley representert med hele 36 oversatte salmer.

Vi siterer strofe tre på engelsk:

Wilt Thou not regard my call?
Wilt Thou not accept my prayer?
Lo! I sink, I faint, I fall-
Lo! on Thee I cast my care;
Reach me out Thy gracious hand!
While I of Thy strength receive,
Hoping against hope I stand,
dying, and behold, I live.

Salmen Jesus, du som har meg kjær er sunget ofte i sorg og begravelse i Norge. Og da et engelsk krigsskip i 1939 førte dronning Mauds båre fra London til Oslo spilte skipsorkesteret melodien som Joseph Parry laget til salmen Jesus, lover of my soul. «Christian Biography Resources» forteller videre at det ikke finnes noen salme som oftere hviskes inn i en døendes ører er nettopp Jesus, lover of my soul. Den er en av de fire mest elskede hymner på engelsk. Da «The Sunday at Home» i 1887 inviterte leserne til å stemme på de mest populære hymnene, var disse øverst på listen: «Rock of Ages»; «Abide with Me»; «Jesu, Lover of my Soul» og «Just as I am.» Men jeg ville tro at også «How great tho art» og «Amazing Grace» ville blande seg inn i det gode selskap i dag.

Vi siterer strofe fire på engelsk:

Thou, O Christ, art all I want,
more than all in thee I find;
raise the fallen, cheer the faint,
heal the sick, and lead the blind.
Just and holy is thy name,
I am all unrighteousness;
false and full of sin I am;
thou art full of truth and grace.

Det er litt uklart hva som er den egentlige bakgrunnen for denne salmen. Men det er oftest tre historier som går igjen: En fugl som flykter inn gjennom Charles Wesleys åpne vindu og gjemmer seg under hans jakke, en diskusjon mellom Toldplay og Wesley som ender med at de går hjem og skriver hver sin salme, en flukt fra mobben som var rasende på Wesley for hans taler. Jeg går for den siste. Denne bakgrunnen finner vi bl. a. på Cyberhymnal og den er referert av Sankey. Charles Wesley var i Irland og hadde holdt møte i Killyleagh i County Down. Her ble han angrepet av en folkemengde som ikke likte hans forkynnelse. Han søkte tilflukt på en gård som het Island Barn Farm. Konen på gården fikk Wesley til å gjemme seg i melkehuset. Mobben kom etter og forlangte at hun utleverte flyktningen. Konen prøvde å roe de ned ved å tilby dem forfriskninger. Så gikk hun ned til melkehuset i haven og førte Wesley ut av et vindu på baksiden. Han skjulte seg under en hekk hvor det rant en liten bekk. Det var her Charles Wesley skrev sin udødelige salme, fortelles det.

Vi siterer strofe fem på engelsk:

Plenteous grace with Thee is found,
Grace to cover all my sin;
Let the healing streams abound;
Make and keep me pure within;
Thou of life the Fountain art,
Freely let me take of Thee:
Spring Thou up within my heart!
Rise to all eternity!

Kilder:

Sangboken (1962)
Norsk salmebok (1985)

Bjarne Stoveland: Alle tiders sanger. Historien bak de 14 mest kjente sangene. (2000)

Wikipedia: Charles Wesley
Wikipedia: Jesus, du som älskar mig
Cyberhymnal: The lover of my soul