Har sorg og frykt mitt lys utslukt.

Salmen er skrevet av Bernhard Severin Ingemann i 1825 og vi finner den i Høimesse-Psalmer som ble utgitt samme år. I Landstads reviderte salmebok (LR) står salmen som nummer 362 og den står gjengitt med fem strofer. Hos Landstad finner vi salmen oppført under 1. søndag etter påske.

Vi siterer strofe en (LR):

Har sorg og frykt mitt lys utslukt
Og er for gleden døren lukt
I mørke hjertekammer,
O Frelser, til bekymret sinn,
Du går ad lukte dører inn
Du ender brått min jammer.

Vi finner også salmen gjengitt hos Grundtvig, men da med fire av de originale fem strofene. Salmen står så godt som uforandret både hos Grundtvig og Landstad, men på norsk er den justert for gjeldende rettskrivning. Salmen bygger på beretningen om disiplene som satt sorgtunge bak lukkede dører: ”Har Sorg og Frygt mit Lys utslukt / Og er for Glæde Døren lukt / I mørke Hjerte-Kammer / O Frelser, til bekymret Sind / Du gaaer ad lukte Dørre ind / Du ender al min Jammer.” Vi har gjengitt salmen etter Landstad med forsiktig justering for nyere rettskriving.

Vi siterer strofe to (LR):

Du bringer lys, du bringer fred,
Du bringer håp og kjærlighet,
Du bringer trøst i nøden;
Korsnaglet hånd utrekker du,
Jeg tror og kommer deg ihu
I livet og i døden.

En av bibeltekstene for 1. søndag etter påske finner vi i Joh 20, 19-31. Vi siterer første delen fra vers 19-23: ”Det var om kvelden samme dag, den første dagen i uken. Av frykt for jødene hadde disiplene stengt dørene der de var samlet. Da kom Jesus; han sto midt iblant dem og sa: «Fred være med dere!» Og da han hadde sagt det, viste han dem sine hender og sin side. Disiplene ble glade da de så Herren. Igjen sa Jesus til dem: «Fred være med dere! Som Far har sendt meg, sender jeg dere.» Så åndet han på dem og sa: «Ta imot Den hellige ånd. Dersom dere tilgir noen deres synder, da er de tilgitt. Dersom dere fastholder syndene for noen, er de fastholdt.»” Jesus åpenbarer seg for redde disipler som av frykt for jødene hadde lukket seg inne bak stengte dører. Alle med unntak av Tomas var der.

Vi siterer strofe tre (LR):

Oppstandne, når jeg deg kun ser,
Ei sørger jeg og frykter mer,
Hva enn jeg her skal lide;
De største sorger blev meg små,
Når dine naglegap jeg så,
Og såret i din side.

Tomas kunne ikke forstå at Jesus var stått opp fra de døde. Han kunne ikke tro uten at han fikk se såret i Jesu side og hans naglemerkede hender. Åtte dager senere fikk han en spesiell hilsen av Mesteren selv. Tomas fikk kjenne og se både Jesu side og Jesu hender. Vi siterer fra Joh 20, 24-29: ”Tomas, en av de tolv, han som ble kalt Tvillingen, var ikke sammen med de andre disiplene da Jesus kom. «Vi har sett Herren,» sa de til ham. Men han sa: «Dersom jeg ikke får se naglemerkene i hendene hans og får legge fingeren i dem og stikke hånden i siden hans, kan jeg ikke tro.» Åtte dager senere var disiplene igjen samlet, og Tomas var sammen med dem. Da kom Jesus mens dørene var lukket. Han sto midt iblant dem og sa: «Fred være med dere.» Så sier han til Tomas: «Kom med fingeren din, se her er hendene mine. Kom med hånden din og stikk den i siden min. Og vær ikke vantro, men troende!» «Min Herre og min Gud!» sa Tomas. Jesus sier til ham: «Fordi du har sett meg, tror du. Salige er de som ikke ser, og likevel tror.»

Vi siterer strofe fire (LR):

Men akk, er lyset lenge slukt,
Og er fra deg jeg utelukt
Og skuer ei ditt komme,
O lær meg tro hva ei jeg så,
Og trygg ditt ord å lite på
Til savnets tid er omme.

Bernhard Severin Ingemann regnes som en av de fire store innen dansk salmediktning. Det kan derfor være interessant å se hvordan dette er nedfelt i de norske salmebøkene. Teller vi opp, ser vi at Landstad opprinnelig bare tok med salmene Lover Herren, han er nær og En Gud og alles Fader. Men med Landstads reviderte salmebok fikk Ingemann egentlig en renessanse. Her ble det tatt med ikke mindre enn 8 salmer av Ingemann. John Stene lot seg begeistre: «Og det er gledelig at Ingemanns lyse barnligfromme salmetone får klinge med. Om den ikke er så sterk, så har den så ren en klang.» Men hvordan gikk de så videre med Ingemann. Ikke så værst, egentlig. De to nyeste salmebøkene våre har begge 7 salmer av ham. Flere er også oversatt til nynorsk og til samisk.

Vi siterer strofe fem (LR):

Engang du og hos meg vil stå,
Du også meg vil tenke på,
Jeg skal din Ånd mottage
Og i ditt rike, i din fred
Jeg skue skal din herlighet,
Deg prise alle dage.

Kilder:

Bibelen (2005)

Landstads Kirkesalmebog (1910)
Landstads reviderte salmebok (1960)
Norsk Salmebok (1985)
Norsk Salmebok (2013)

John Stene (1933), s. 88-89
Tobias Salmelid (1997), s. 192-193
Lars Aanestad (1962), bd 1, sp. 1040-1044

Bernhard Severin Ingemann på Wikipedia
Bernhard Severin Ingemann på Nethymnal

Fred hviler over land og by.

Denne vakre kveldssalmen er skrevet av Benhard Severin Ingemann i 1822. Vi finner den i en rekke danske sang- og salmebøker, men på norsk har vi kun funnet den i Missionssangbog (MiS) som nummer 372 med syv strofer. Melodien er ved Rudolph Bay fra 1827 eller Thomas Laub fra 1922. Tittelen er identisk på dansk og norsk.

Vi siterer strofe en (MiS):

Fred hviler over land og by,
Ei verden larmer mer,
Fro smiler månen til sin sky,
Til stjerne stjerne ser.

Salmen omtales ofte som en barnesalme. Det henger trolig sammen både med dens enkle språk og med melodien til Rudolph Bay som er lett å avsynge. Den nyere tonen til Thomas Laub oppleves noe tyngre og mer komplisert.

Vi siterer strofe to (MiS):

Og sjøen blank og rolig står
Med himlen i sin favn;
På dammen fjerne vokter går
Og lover Herrens navn.

Det ånder fred og harmoni i salmen. Månen og stjernene lyser på himmelen og damvokteren vandrer langs sjøen og priser Herren. Men det kommer et lite omslag i salmen allerede i strofe tre. Vi oppfordres til å lære av naturen og til også å bli stille. Vi er flyktninger her i denne verden.

Vi siterer strofe tre (MiS):

Det er så stille og så tyst
I himmel og på jord;
Vær også stille i mitt bryst,
Du flyktning som der bor.

Derfor skal vi også slutte fred med andre mennesker. Ikke alle forstår oss. Det kan være lett å bli utålmodig når vi blir misforstått. Men slik er denne verden. Fredens engel vandrer over by og dal og ber oss om å holde fred med hverandre.

Vi siterer strofe fire (MiS):

Slutt fred, o hjerte, med hver sjel,
Som her deg ei forstår!
Se! over by og dal i kveld
Nu fredens engel går.

Fredsmotivet gå igjen i hele salmen. Men her i strofe fem bygges også pilegrimsmotivet videre ut. Vi er flyktninger og fremmede her i denne verden. «Det er så stille og så tyst / I himmel og på jord / Vær også stille i mitt bryst / Du flyktning, som der bor!» I strofe fem møter vi også engelen som en fremmed. Det er overraskende. Som oss er han på vandring til et annet sted: «Til himlen står hans hu.» Men samtidig dveler han her os oss. Det kan bety to ting: Engelen er sendt ut som en hjelper og han er kommet for å skape fred. Vi møtte denne fredsengelen i strofe fire.

Vi siterer strofe fem (MiS):

Som du han er en fremmed her;
Til himlen står hans hu;
Dog i det stille stjerneskjær,
Han dveler her som du.

Strofe seks knyttes også til juleevangeliet. Englene sang om fred på jorden blant mennesker som Gud har behag i. Det kristne evangelium er et fredens budskap. «Ja, dette er kjærligheten, ikke at vi har elsket Gud, men at han har elsket oss og sendt sin Sønn til soning for våre synder.» (1. Joh 4, 10).

Vi siterer strofe seks (MiS):

O, lær av ham din aftensang:
Fred med hver sjel på jord!
Til samme himmel går vår gang,
adskilles enn vårt spor.

Vi er på vei til samme mål. Til samme himmel går vår gang. Det er Guds vilje at vi skal holde fred med hverandre. Men fredstanken utvides til å gjelde flere en de som står oss nærmest. Vi ber også om at freden må komme både til de som vi omgås daglig og til dem som bor langt unna. Dermed utvides også fredsmotivet til både å gjelde fred mellom mennesker og fred med Gud. Det er nok trolig bakgrunnen for at salmen ble tatt inn i den norske Missionssangbog til brug for indre og ytre mission i 1907.

Vi siterer strofe syv (MiS):

Fred med hvert hjerte, fjern og nær,
Som uten ro mon slå!
Fred med de få som meg har kjær,
Og dem, jeg aldri så.

Kilder:

Missionssangbog til brug for indre- og ydremission (1907)

Salmen på Danske Salmebog Online

Salmen på YouTube

Jeg lever og vet hvor lenge for visst.

Salmen er skrevet av Bernhard Severin Ingemann i 1851. Strofe en bygger på Martin Luther fra 1531, men salmen er ellers helt og holdent Ingemanns egen. Den første strofen er mer en bearbeidelse enn en oversettelse. På dansk heter salmen Jeg lever og ved hvor længe fuldtrøst. Vi finner salmen Jeg lever og og vet hvor lenge for visst i Landstads reviderte salmebok (LR) som nummer 877 med fire strofer. Salmen er ellers meget svakt fornorsket av meg.

Vi siterer strofe en (LR):

Jeg lever og vet hvor lenge for visst,
Jeg lever til Herren meg kaller;
Jeg lever og venter den kallende røst,
Jeg lever som gjesten på fremmed kyst,
Til Faderen barnet hjemkaller.

Salmen er mye brukt ved begravelser og bisettelser i Danmark. Men hos Landstad står  salmen oppført under temaet «Åndelige sanger for hjemmet». I den danske salmeboken finner vi imidlertid salmen som nummer 543 under «Kødets opstandelse og det evige liv – Døden».

Vi siterer strofe to (LR):

Jeg dør og jeg vet hva time det skjer,
Det skjer i beskikkelsesstunden;
Jeg dør når mitt øye fullendelsen ser,
Jeg dør når ei døden meg truer mer,
Men kilden til livet er funnen.

Dette er en salme om både glede og bedrøvelse. Vi finner ofte denne dobbeltheten hos Ingemann. Kanskje mest kjent er den fra julesalmen Deilig er jorden hvor han fanger inn både skjønnheten på jorden og i himmelen på samme tid. Dette forener han med pilegrimsmotivet på en genial, poetisk måte. Salmen Jeg lever og ved hvor længe fuldtrøst er en begravelselsessalme, men samtidig holder Ingemann fast ved trøsten i at hans liv er en vandring til Guds salige hjem. Pilegrimsmotivet er derfor også sentralt i denne salmen.

Vi siterer strofe tre (LR):

Jeg reiser og vet hvor reisen går hen,
Den går til Guds salige riker;
Jeg reiser til åndenes Fader og venn,
Til landet hvor aldri med sorg igjen
Fra sjelene sjelene viker.

Det knyttes et lite spørsmål til ordet fuldtrøst i strofe en. Ordet finnes ikke lenger i moderne dansk, og heller ikke Dansk Ordbog har ordet. Fuldtrøst kommer trolig fra det oldnorske traustr og/eller er påvirket av det tyske getrost. Så betydningen ligger vel mer i retning av trøstig, fast, sikker, sterk, pålitelig og trofast. Utgiverne av Landstads reviderte salmebok har dermed fanget inn betydningen ganske godt med sitt Jeg lever og vet hvor lenge for visst. Ingemann er trygg og glad og tar hver dag han får leve på jorden fra Guds hånd med takknemlighet. Han vet at det livet han lever her, har han allerede i Gud. Når stunden for det endelige oppbrudd fra jorden kommer, dør han for evig å leve hos Gud. «Jeg lever og vet hvor lenge for visst / Jeg lever til Herren meg kaller / Jeg lever og venter den kallende røst / Jeg lever som gjesten på fremmed kyst / Til Faderen barnet hjemkaller.»

Vi siterer strofe fire (LR):

Jeg lever alt her mitt liv i Gud,
Jeg dør kun for evig å leve,
Jeg reiser med gledens det evige bud;
Hvi ånder jeg ikke min glede ut
Hver stund jeg i verden skal leve!

Kilder:

Landstads reviderte salmebok (1979)

P. E. Rynning (1967), s. 147

Salmen på Den Danske Salmebog Online
Bernhard Severin Ingemann på Wikipedia

Én Gud og alles Fader.

Salmen er skrevet av Bernhard Severin Ingemann i 1843. Vi finner den i Norsk Salmebok(NoS) som nummer 534 med to strofer.  Salmen En Gud og alles Fader står i Landstads reviderte salmebok som nummer 582 og i Landstads Kirkesalmebog som nummer 536. Norsk Salmebok (2013) har salmen som nummer 531 med to strofwr.

Vi siterer strofe en (NoS):

Én Gud og alles Fader
er hjordens og dens hyrdes rop.
Ett livets vell oss bader,
og ett er våre sjelers håp:
Én røst fra sanndru munner,
én ånd i alles røst,
én fred i sjelens grunner,
én tro med evig trøst!
Én kjærlighet, én lengsel,
én kamp for palmen hist,
én utgang av all trengsel,
ett liv i Jesus Krist!

Ingemann er en folkekjær dikter og flere av hans salmer er skrevet for barn. Også hos oss har han etter hvert fått en større plass i salmebøkene. Mens gamle Landstad bare hadde 2 salmer av ham, finner vi ikke mindre enn 8 salmer av Ingemann i Landstads reviderte salmebok. De to siste utgavene av Norsk Salmebok hadde begge 7 salmer av ham. Det er en tone av barnlig tillit i Bernhard Ingemanns salmer. Det gjelder både julesalmene hans og salmen som mange lærte utenat i skolen før i tiden, nemlig Lover Herren, han er nær. I Norsk Salmebok heter salmen Lovsyng Herren! Han er nær! Men Ingemannn kan også skrive til trøst og oppmuntring slik som i salmen Til himlene rekker din miskunnhet, Gud. I den vakre salmen Én Gud og alles Fader møter vi både kampmotivet og pilegrimsmotivet. De troende vandrer med forventning gjennom trengslenes mørke natt frem til frelsens lyse paradis.

Vi siterer strofe to (NoS):

I Åndens samfunn vandre
vi vil den store pilgrimsgang
og synge med hverandre
det frelste Sions seierssang.
Igjennom natt og trengsel,
igjennom nød og død,
med stille håp og lengsel,
med dyp forventnings glød –
fra kors, fra grav vi stiger
med salig lov og pris
til den oppstandnes riker,
til frelsens paradis.

Kilder:

Norsk Salmebok (1985)
Norsk Salmebok (2013)

Salmen på YouTube

Til himlene rekker din miskunnhet, Gud.

Salmen er skrevet av den danske forfatteren og salmedikteren B.S.Ingemann i 1845. Melodien er av den danske komponisten Johan Peter Hartmann fra 1852. Vi finner salmen i Norsk Salmebok (NoS) som nummer 307 med fire strofer. Den står plassert under kapitteloverskriften ”Guds omsorg”. I Dansk Salmebog finner vi salmen som nummer 31. Salmen har fire strofer. Det er små avvik i teksten på norsk i forhold til den danske originalen.

Vi siterer strofe en (NoS):

Til himlene rekker din miskunnhet, Gud,
din trofasthet når dine skyer;
din rettferdshånd over bergene ut
er strakt over daler og byer.

Meta lå før døden og led av tuberkulose. På nattbordet hennes lå det en oppslått Bibel. I denne svære tiden var det spesielt ordene fra Salme 36 som var hennes trøst: ”Herre, til himmelen rekker din miskunn, din trofasthet når til skyene.” (Salme 36, 6). Hun skrev et brev til Ingemann og spurte om han kunne skrive en salme ut fra yndlingsversene hennes i Bibelen. Det ønsket kunne ikke Ingemann avslå. Kort etter kom det et brev til henne med salmen Til himlene rekker din miskunnhet, Gud. Ikke lenge etter døde Meta, men hennes siste ønske var blitt oppfylt.

Vi siterer strofe to (NoS):

Som himlenes favn er din kjærlighet, Gud,
som havenes dyp dine dommer.
Til frelsen fører du sjelene ut,
og skapningens sukk ihukommer.

Vi finner en barnlig tillit til Gud i Ingemanns salmer. ”Gud oppfattes som en kjærlig far som i sin himmel våker over våre minste skritt. Trygghet og fortrolighet preger forholdet mellom Gud og mennesker“. Ingemann kan veksle mellom “det uendelig store og det uendelige små, fra barnlig enkel idyll til bilder av kosmisk storhet”, leser vi i en dansk litteraturhistorie. I salmen Deilig er jorden blir det nesten for mye av det gode. Men i salmen Til himlene rekker din miskunnhet, Gud møter vi også Ingemann som sjelesørger med den barnlige og tillitsfulle tro til Gud i alle forhold.

Vi siterer strofe tre (NoS):

Hvor dyrebar er dog din miskunnhet, Gud,
hvor menneskebarnene bygger.
I mulm er kjærlighetsvinger bredt ut,
vi skjuler oss i deres skygger.

Salmen er bygger på Bibelens ord i Salme 36, 6-10: ”Herre, til himmelen rekker din miskunn, din trofasthet når til skyene. Din rettferd er som mektige fjell, som det store havdyp er dine dommer. Du berger mennesker og dyr. Herre, hvor dyrebar din miskunn er! I skyggen av dine vinger, Gud, søker menneskebarna ly. De får spise seg mette av det beste i ditt hus, du lar dem drikke av din gledes bekk. For hos deg er livets kilde, i ditt lys ser vi lys.” Bildet med den ”bevende due” er imidlertid hans eget og er et mesterlig uttrykk for frykten for døden, men samtidig hvilen i Gud. Familien til Beta var meget musikalsk og Ingemann kalte den for ”sangfuglfamilien på Fredrikskilde.”

Vi siterer strofe fire (NoS):

Du kveger i ørknen den tørstende sjel,
du berger den bevende due.
Hos deg er livets, det evige vell,
og lys i ditt lys skal vi skue.

Kilder:

Bibelen (2005)
Norsk Salmebok (1985)

Tobias Salmelid (1997), s. 400
Lars Aanestad (1965), bd 2, sp. 1058-1059

B. S. Ingemann på Danske Salmbog Online

Lovsyng Herren, han er nær.

Salmen er skrevet av Bernhard Severin Ingemann og første gang publisert hans Morgenpsalmer i 1822. Vi finner den på bokmål i Norsk Salmebok (NoS) som nummer 586 og på nynorsk som nummer 587 med to strofer. Dansk Salmebog har salmen som nummer 404 med tittelen Lover Herren! han er nær. Salmen er også på to strofer i originalutgaven.

Vi siterer strofe en (NoS):

Lovsyng Herren! Han er nær!
Midt iblant oss vil han være,
når vi synger, når vi ber
i hans navn og til hans ære.
Lovsyng Herren, gamle, unge,
pris hans navn, hver barnetunge!

Dette er en av de gamle, gode barnesalmene som mange trolig har lært utenat på søndagsskolen og i barneskolen gjennom flere generasjoner. Allerede kort tid etter at Ingemann ble tilsatt ved Sorø, fikk han i oppgave å skrive en samling med morgen- og aftensalmer til bruk på skolen. De skulle erstatte Kingo og Brorsons salmer som på den tiden var mest i bruk. Egentlig var salmen diktet til torsdagen. Ingemann skrev en salme for hver dag i uken. Han var lykkelig over å ha fått stilling som lektor ved skolen, og ville prise Gud med glad sang. Salmen ble fort populær og kom tidlig med i de fleste salmeboksamlingene.

Vi siterer strofe to (NoS):

Herre, vær oss evig nær!
Vær oss nær når solen rinner,
og når sol og stjerneskjær
i den dype natt forsvinner!
La din Ånd ei fra oss vike
til vi ser deg i ditt rike!

Kilder:

Norsk Salmebok (1985)

Tobias Salmelid (1997), s. 258
Lars Aanestad (1965), bd 2, sp. 286-287

Bernhard Ingemann på HymnTime
Bernhard Ingemann på norske Wikipedia