Gamleåret seig i hav.

Dette er en nyttårssalmen skrevet av Elias Blix i 1869. I dette første heftet av Nokre Salmar hadde salmen syv strofer. Salmen er senere noe forkortet. Vi finner den således i Norsk Salmebok (NoS) som nummer 85 med fem strofer. Melodien er ved Ludvig M. Lindeman fra 1869.

Vi siterer stofe en (NoS):

Gamleåret seig i hav,
siste dag i dauden bleikna;
men i aust det atter kveikna,
nyfødd sol stod opp or grav.
Ljoset fram or myrkret stiger,
som på fyrste skapingsdag.
Sol og dag er fødd til siger,
mørkret dømt til nederlag.

Salmen er bygd opp over kontrasten mellom lys og mørke i strofe en og to. I strofe tre til fem er det Jesu navn som står i fokus.

Vi siterer stofe to (NoS):

Men kvart år som sloknar ut,
atter meg til minnes kallar
at min dag til kvelden hallar
og det kjem ei natt til slutt,
då den sol som lyser verdi,
for mitt auga svartnar av:
Går i mørker siste ferdi?
Eller er det ljos i grav?

Hos Blix er det alltid slik at lyset og dagen står for de gode kreftene i livet. På samme måten er mørkeret og natten det negative. Men også livet og døden er et veldig sentralt motiv hos Elias Blix.

Vi siterer stofe tre (NoS):

Ja! om nyårsdagen rann
over jord ein morgonraude
som igjennom liv og daude
utan skyming lysa kan:
Jesu namn eit nyår vigde
som vert aldri gamalt att;
det har ljos forutan brigde,
det har dag forutan natt.

Solen går ned og den står opp. Den kommer med kveld og den kommer med dag. Bildet overføres også på livet. Solen er derfor sentral hos Blix. Han bruker den også om livets sol. Den peker på Jesus som verdens lys og menneskets frelse.

Vi siterer stofe fire (NoS):

Vert så vegen mørk og trong,
Jesu namn kan himlen klåra,
såre sukk og heite tåra
løysa opp i sigersong.
Skal eg under krossen bløda,
vert min fot til dauden trøytt,
Jesu namn kvart sår kan grøda,
var så hjarta sunderstøytt.

En nyttårsalme er ikke fullkommen uten at den peker på betydningen av Jesu navn. Første nyttårsdag er således feiringen av Jesu navn. I dette navn blir året innviet. I Jesu navn finner jeg trøst og i Jesu navn finner jeg fred. Han leder meg og stiller stormen. Ofte er det bilder fra havet. Her kjenner Blix seg hjemme. Om det stormer omkring han, Jesus er med i båten. Da er Blix trygg. Her finner han fred og frelse fra alt vondt.

Vi siterer stofe fem (NoS):

Vil du dette dyre namn
trugen i ditt hjarta skriva,
skal du aldri undan driva,
det skal leia trygt din stamn.
Or di lei du aldri villest,
går så mot deg storm og flod,
i det namnet stormen stillest,
og så vert då enden god.

Kilder:

Norsk Salmebok (1985)

Å Jesus, lat meg ljoset sjå.

Salmen er skrevet av Elias Blix i 1900. Vi finner den i Norsk Salmebok (1985) som nummer 101 og i Norsk Salmebok (NoS) fra 2013 som nummer 96 med tre strofer. Melodien er en svensk folketone fra 1693.

Vi siterer strofe en (NoS):

Å Jesus, lat meg ljoset sjå
som frå ditt andlet lyser,
så det mitt mørker sprengja må
når hjarta mismod hyser!

Bakgrunnen for salmen er Jesu forklarelse på Tabor. Elias Blix tok utgangspunkt i fortellingen i Bibelen hvor disiplene fikk se Jesu herlighet. Salmen var da også plassert under «Kristi forklarelsesdag» i den gamle salmeboken fra 1985. Norsk Salmebok (2013) har salmen under «Åpenbaringstiden». Teksten er identisk i begge salmebøkene.

Vi siterer strofe to (NoS):

I trui på det høge ord:
Det er Guds Son, den kjære,
eg ser deg stråla over jord
høgt i ditt himmelvære.

Overskriften i bibelavsnittet er «Disiplene får se Jesu herlighet». «Seks dager senere tok Jesus med seg Peter, Jakob og hans bror Johannes og førte dem opp på et høyt fjell, hvor de var alene. Da ble han forvandlet for øynene på dem. Ansiktet hans skinte som solen, og klærne ble hvite som lyset. Og se, Moses og Elia viste seg for dem og snakket med ham. Da tok Peter til orde og sa til Jesus: «Herre, det er godt at vi er her. Om du vil, skal jeg bygge tre hytter, en til deg, en til Moses og en til Elia.» Mens han ennå talte, kom en lysende sky og skygget over dem, og en røst lød fra skyen: «Dette er min Sønn, den elskede, i ham har jeg min glede. Hør ham!» Da disiplene hørte det, kastet de seg ned med ansiktet mot jorden, grepet av stor frykt. Men Jesus gikk bort og rørte ved dem og sa: «Reis dere, og vær ikke redde!» Og da de løftet blikket, så de ingen andre enn ham, bare Jesus. På veien ned fra fjellet ga Jesus dem dette påbudet: «Fortell ikke noen om dette synet før Menneskesønnen har stått opp fra de døde.» (Matt 17, 1-9).

Vi siterer strofe tre (NoS):

Så lat meg her i hjartans tru
for deg ein bustad gjera,
og sidan i din ljosheim bu –
der er det godt å vera!

Kilder:

Bibelen (2005)

Norsk Salmebok (1985)
Norsk Salmebok (2013)

Å, tenk på Gud i ungdoms år.

Salmen er skrevet av Elias Blix i 1891. Vi finner den i 4. utgave av Nokre Salmar fra 1891 som nummer 31 og i Norsk Salmebok som nummer 403 med fem strofer. Norsk Salmebok (NoS) har plassert salmen under ”Bot og omvendelse”, mens Nokre Salmar har den under ”1. søndag etter trettendedag”. I Landstads reviderte salmebok finner vi salmen som nummer 179 under ”1. søndag etter Kristi åpenbarings dag”.

Vi siterer strofe en (NoS):

Å, tenk på Gud i ungdoms år!
All vokster god må gro om vår,
om han skal grøda gjeva.
Så lat då Gud ditt hjarta få
frå ungdom og til alder grå!
Då vert det lyst å leva!

Dette er en vakker salme som henter sitt stoff fra Forkynneren 12, 1-8: ”Tenk på din skaper i ungdommens år, før de onde dagene kommer, før det lir mot de år da du må si: «Jeg har ingen glede av dem,» før sollys og måne og stjerner fordunkles, og skyene kommer igjen etter regnet. Da skjelver de som vokter huset, og kjempene blir krokete. De som maler på kvernen, holder opp med sitt arbeid, for de er blitt så få; det mørkner for dem som ser ut gjennom gluggene. Begge dørene mot gaten blir stengt, og duren fra kvernen lyder dempet; fuglekvitteret dør bort, og alle syngende stemmer stilner. Da gruer en seg for hver bakke, og skremsler lurer på veien. Mandeltreet blomstrer, gresshoppen sleper seg fram, og kapersen mister sin kraft. For mennesket går til sin evige bolig; de som skal gråte, er alt på gaten. Tenk på din skaper før sølvsnoren slites og gullskålen brister, før krukken knuses ved kilden, og hjulet knekker og faller i brønnen, før støvet vender tilbake til jorden, og ånden går til Gud, som gav den. Alt er tomhet, sier Forkynneren. Ja, alt er bare tomhet.” Sammenligner vi avsnittet med Blix sin salme, ser vi likevel Elias Blix skriver Å, tenk på Gud i ungdoms år i en langt mer lysere tone.

Vi siterer strofe to (NoS):

Å, tenk på Gud i ungdoms år,
når voni lyser ven og klår
som vår i ljose lundar,
når hjarteliv som blomen sprett
og seg for ljoset opnar lett
og etter kjærleik stundar!

En kan undre seg litt over det vi leser i Skriften. Er det virkelig så ille å bli gammel: ”Tenk på din skaper i ungdommens år, før de onde dagene kommer, før det lir mot de år da du må si: «Jeg har ingen glede av dem,» før sollys og måne og stjerner fordunkles, og skyene kommer igjen etter regnet. For Elias Blix er det ikke noe problem. Hos ham er det de lyse og positive tankene som får lov til å dominere: ”Å, tenk på Gud i ungdoms år / All vokster god må gro om vår / om han skal grøda gjeva / Så lat då Gud ditt hjarta få / frå ungdom og til alder grå / Då vert det lyst å leva.” Likevel vil vi sterkt fremheve at det er godt for et menneske å leve med Gud allerede fra ungdommen av. Den som får lov til å vandre med Herren fra ungdom til alderdom, blir spart for mye vondt her i livet.

Vi siterer strofe tre (NoS):

Ja, tenk på Gud i ungdoms år,
før deg dei vonde dagar når
som du må ille lika!
Det kjem ein kveld so kald og skum,
då vert det tungt å venda om
og frå det vonde vika.

De tidlige år i livet er tiden for å søke Gud. Når en blir gammel, er det så mye som binder en til denne verden. Mange får også mer enn nok med sykdom og vonde dager. Det var også Blix sin erfaring: ”Det kjem ein kveld so kald og skum / då vert det tungt å venda om”.

Vi siterer strofe fire (NoS):

Så tru på Gud når du er ung,
før du vert gamal, trøytt og tung,
og sorger hjarta fyller!
For trui adlar ungdoms år,
gjev krona gjæv til gråe hår
og dei med rettferd gyller.

Elias Blix har skrevet salmer til alle anledninger og situasjoner. Men mange kritiserer ham for at hans livssyn er alt for lyst og lett. Vi deler ikke det synet. Også Elias Blix har loddet dypt i livets vanskeligheter. I Norsk Salmebok finner vi to salmer av ham plassert under ”Trengsel og trøst”. Det er salmen Syrjande, men alltid sæle (NoS 469) og Ein båt i stormen duva (NoS 470). Under ”Troens strid og seier” finner vi to andre kjente Blix salmer: I Jesu namn me stemna fram (NoS 446) og Fred, det er eit fagert ord (NoS). Men Blix blir ikke værende i sorgen: ”Når i sorg vi sitra må / sturande og trengde / Herre Jesus, til oss sjå / gjennom dører stengde”. Også salmen Å, tenk på Gud i ungdoms år får en positiv utgang.

Vi siterer strofe fem (NoS):

Gud, lat då bløma i kvar bygd
ein ungdom rik på tru og dygd,
og lær dei Kristi lydnad!
Og lat så alle gamle få
den gode alders krona på,
den kristne rettferds prydnad!

Kilder:

Bibelen (2005)
Norsk Salmebok (1985)

BlixBlog for 15.01.05
Hele salmen i original

Kom, heilag Ande, himmeltrøyst.

Salmen er skrevet av Elias Blix i 1891. Vi finner den i to versjoner. Første utgivelse kom i 1883 med Nokre Salmar, 2. utgava. Den andre versjonen av salmen ble publisert i Nokre Salmar, 4. utgava. Vi finner ellers salmen i Nynorsk Salmebok som nummer 331 med fire strofer og i Landstads reviderte salmebok (LR) som nummer 446 med det samme antall strofer.

Vi siterer strofe en (LR):

Kom, heilag Ande, himmeltrøyst,
Du hjartans von og vinning!
Kom ned og leid oss med di røyst,
Med ljos og råd og minning!
Kom til din kyrkjelyd,
Og Kristus for oss tyd!
Lat livet i ditt ljos,
Som elvi til sin os,
Til himmerike renna!

Dette er en av tre pinsesalmer som vi finner i salmeboken etter Elias Blix. Norsk Salmebok har salmen som nummer 225 med tre strofer. Denne siste salmeboken har bare tatt med to av pinsesalmene til Blix. Salmen «Kom, heilag Ande, himmeltrøyst» er for øvrig også videreført i Norsk Salmebok (2013). Her står salmen som nummer 516 med tre strofer. Melodien er ved Jakob Sletten fra 1923.

Vi siterer strofe to (LR):

Kom ned som ljos i myrke stad,
Som vårdag yver vangar,
Som sumar utan solarglad,
Som vind med søte angar!
Kom ned og fyll ditt hus
Med heilag lovsongs sus!
Lat i ditt tempeltjeld
Ein stendig altar-eld
I takk og bøner brenna!

Mange av salmene til Elias Blix henter bilder fra Johannes-evangeliet som han bl. a. oversatte fra gresk til nynorsk. Blix skriver om Jesus som veien, sannheten og livet. Og han tar i flere salmer utgangspunkt i hyrdemotivet. Lyset og våren står sentralt i salmen «Kom, heilag Ande, himmeltrøyst».

Vi siterer strofe tre (LR):

Kom ned som solskin yver mold,
So natt og kulde røma!
Lat ordet bera hundrad foll,
Og Herrens hage bløma!
Kom ned med livsens gror,
Gjer hausten rik og stor!
Kom ned og kyrkja bygg,
So ho kann standa trygg
Når alt på jord skal falla!

Mange av Blix-salmene henter også motiver fra norsk natur. Vi møter ham både i morgen- og kveldssalmene, i fedrelandssalmene og i sangen om våren fremfor noen andre: «No livnar det i lundar, no lauvast det i li». Lyset og solen er og sterke Blix-motiver i tillegg til livet på sjøen slik han opplevde det som barn i Nordland. Elias Blix er en av våre aller største salmediktere. Han satte dype spor etter seg både innen norsk kristenliv og i samfunnet for øvrig.

Vi siterer strofe fire (LR):

Gjer kyrkja til den faste borg
Som mot alt vondt er verna,
Som stend mot Satans heile horg
Og staggar all hans hernad!
Når vantru stormar fram,
Og lygn i lærdoms ham
Vil syna du er daud
Og kyrkja snarleg aud,
So syn deim at du lever!

Kilder:

Nynorsk Salmebok (1972)
Landstads reviderte salmebok (1960)
Norsk Salmebok (1985)

Den frie norske salmesiden

Dauden gjennom verdi gjeng.

Salmen er skrevet av Elias Blix i 1870. Vi finner den i Nokre Salmar, 4. utgave fra 1891, som nummer 122 med ni strofer. I 1891-utgaven står salmen Dauden gjennom verdi gjeng under ”16. søndag etter trefoldighet”. Den finnes også i Nokre Salmar fra 1883 som nummer 67 og i Nokre Salmar, hefte II fra 1870. Salmen Dauden gjennom verdi gjeng er ellers nummer 829 i Norsk Salmebok (NoS) og her finner vi den med seks strofer. Denne salmeboken har plassert salmen under ”Livets forgjengelighet”. I Landstads reviderte salmebok er salmen nummer 578 og i Nynorsk Salmebok står den som nummer 444.

Vi siterer strofe en (NoS):

Dauden gjennom verdi gjeng,
han vil rydja liv or lande,
Mannsens barn som blom i eng
bleiknar for hans kalde ande.
Under denne mørke makt
er alt liv på jordi lagt.

Salmen Dauden gjennom verdi gjeng bygger på dødsmotivet. Livet blir skildret som noe forgjengelig. Det visner og dør som graset og blomsten. Vi finner stoffet igjen i Bibelen flere steder. Mest kjent er kanskje 1. Pet 1, 24-24: «For hvert menneske er som gress og all dets prakt som blomsten i gresset. Gresset visner, og blomsten faller av, men Herrens ord varer til evig tid. Dette er det ordet som er forkynt for dere«. Vi ser at Elias Blix har ført det bibelske bildet enda lengre. Han knytter det til våren og oppstandelsen: ”Mannen døyr, men neste vår / blomen gull på gravi strår”. Strofen er noe forandret i Norsk Salmebok. Slik går originalen: ”Ja vaart Liv er veikt som Høy / Og som Graset all vaar Søma / Graset visnar, Blomar døy / Og fyr alle Vindar røma / Mannen døyr, men næste Vaar / Blomen Gull paa Gravi straar”.

Vi siterer strofe to (NoS):

Ja, vårt liv er veikt som høy,
og som graset all vår fagnad.
Graset visnar, blomar døy.
Hausten ber så beisk ein lagnad.
Mannen døyr, men neste vår
blomen gull på gravi strår.

Dødsmotivet blir bygget videre ut. Men i strofe tre er det ikke døden som dominerer. Mens strofe en begynner med ordene «Dauden gjennom verdi gjeng», har strofe tre en helt annen klang med «Jesus gjennom verdi gjeng». Det er motpolen til alle vonde krefter. Vi får lyset mot mørket og livet mot døden. Jesus har overvunnet døden da han seiret på korset og ga sitt liv til en løsepenge for våre synder. Gjennom hans oppstandelse har også vi fått seier. Døden er ikke det siste: «Livet han til løysepeng / gav for oss som bort var selde / Difor livet på hans ord / fagert fram or graver gror.»

Vi siterer strofe tre (NoS):

Jesus gjennom verdi gjeng,
han kan dauden slå med velde!
Livet han til løysepeng
gav for oss som bort var selde.
Difor livet på hans ord
fagert fram or graver gror.

Merkelig nok er de strofene som knytter salmen til evangelieteksten fjernet i Norsk Salmebok. Elias Blix skrev salmen ut fra beretningen om enken i Nain. Slik finner vi strofe fire i originalutgaven: ”Jesus ut til Nain fer / Paa sin Veg han Dauden møter / Sjaa, ein Mann til Jord dei ber / Og det Syn hans Hjarta grøter / Enkja fylger ut sin Son / Ber til Grav si sidste Von.” Vi skjønner nok at evangelierimet faller noen tungt for brystet, men det er litt synd at bakgrunnen for salmen ikke får være med.

Vi siterer strofe fire (NoS):

Jesus, når min time slær,
når eg hardast striden kjenner,
stå meg då i nåde nær,
lyft til verje dine hender!
Sei eit ord og dauden driv!
Svæv meg inn til evig liv!

Mye av stoffet til salmen Dauden gjennom verdi gjeng bygger på fortellingen om enken i Nain og hennes sønn slik vi finner det hos Luk 7, 11-17: «Kort tid etter ga Jesus seg på vei til en by som heter Nain. Disiplene og en stor folkemengde dro sammen med ham. Da han nærmet seg byporten, ble en død båret ut til graven. Han var sin mors eneste sønn, og hun var enke. Sammen med henne kom et stort følge fra byen. Da Herren fikk se enken, fikk han inderlig medfølelse med henne og sa: «Gråt ikke!» Så gikk han bort og la hånden på båren. De som bar den, stanset, og han sa: «Du unge mann, jeg sier deg: Stå opp!» Da satte den døde seg opp og begynte å tale, og Jesus ga ham til moren. Alle ble grepet av ærefrykt, og de lovpriste Gud. «En stor profet er oppreist blant oss,» sa de, «Gud har gjestet sitt folk.» Dette ordet om ham spredte seg i hele Judea og området omkring«. Deler av dette finner vi også igjen i Blix sin salme. Andre strofen som Norsk Salmebok har kuttet ut, går slik i original: ”Vonlaus Veg er tung og lang / Moderhjartat maa vel grata / Der ho gjeng den tunge Gang / Grundar paa den myrke Gaata / Kvi det unge Livet brest / Som det stend i Bløming best”. Men dirkete gjengivelse av teksten er det vel ikke?

Vi siterer strofe fem (NoS):

Fylg meg, Frelsar, i den stund
når eg vandrar her or stova!
Fylg meg til den stille lund
der eg til din dag skal sova!
På mi grav det merke skriv:
«Eg oppreisning er og liv!»

Den siste strofen som vi ikke finner i Norsk Salmebok, går slik i original: ”Jesus segjer: «Ikkje graat!» / Med eit Ord han stiller Taara / Vender Graat til Gledelaat / Sjaa, der skrid han fram til Baara / Segjer: «Upp du Daude statt!» / Og til Liv han vaknar att”. Men mens de tre første strofene i Norsk Salmebok taler om livets forgjengelighet og forløsningen fra synd i Kristus, er de tre siste mer individuelt preget. Elias Blix skriver om den siste store kampen og om hvilen i Gud. Både uttrykket «den stille lund» (str 5) og «den vigde hagen» (str 6) bygger opp under det sentrale hagemotivet i Elias Blix sine salmer.

Vi siterer strofe seks (NoS):

Så skal eg i heilag ro
kvila til den store dagen
då di grøde opp skal gro
herleg i den vigde hagen,
brydda så med dine born
som eit livsens sædekorn.

Kilder:

Bibelen (2005)
Norsk Salmebok (1985)

Anders Aschim sin BlixBlog
Hele salmen i originalversjonen

Jesus, eg deg trur på Ordet.

Salmen er skrevet av Elias Blix og publisert i Salmar og Songar (1900). Jesus, eg deg trur på Ordet er opprinnelig de fire siste strofene av nattverdsalmen Jesus, her ditt bord du sette. Vi finner den i Norsk Salmebok som nummer 145 med fire strofer. Salmen har opprinnelig syv strofer.

Vi siterer strofe en (NoS):

Jesus, eg deg trur på Ordet,
at du her ved altarbordet
gjev i brødet lekam din.
Og ditt blod, på krossen runne,
som mi frelse dyrt har vunne,
gjev du meg i denne vin.

Blix-salmen Jesus, eg deg trur på Ordet er ført opp under «Skjærtorsdag» i Norsk Salmebok. I Salmar og Songar står den under rubrikken «Nattverd». Vi finner for øvrig den opprinnelige salmen i Landstads reviderte salmebok som nummer 297 med seks strofer og i Nynorsk Salmebok som nummer 235 med syv strofer. Tonen er «Naglet til et kors på jorden».

Vi siterer strofe to (NoS):

Ved ditt altar du sameinar
deg med dine læresveinar
i eit heilagt kjærleiks-band.
Her i desse sæle stunder
hjarta kjenner det Guds under:
Eining mellom Gud og mann.

Vi kan ikke helt skjønne med hvilken grunn de andre strofene er utelatt fra Norsk Salmebok. Spesielt gjelder det strofe en som i originalen går slik: “Jesus, her ditt Bord du sette / Der du giv vaart Hjarta Mette / Himmelbrød og Livsens Skaal / Her du naadig gjennom Ordet / Kallar oss til Altarbordet / Til ditt sæle Nattverdsmaal”. Vi forstår heller ikke hvorfor denne salmen er ute av ny Norsk Salmebok (2013).

Vi siterer strofe tre (NoS):

No ditt liv meg gjennomstrøymer.
Mine synder Gud no gløymer,
i ditt blod du tvær dei av.
No du sjølv i meg vil leva,
vil eit evig liv meg gjeva
og meg reisa opp or grav.

En av tekstene for Skjærtorsdag er hentet fra Luk 22, 14-20: “Da tiden var inne, tok Jesus plass ved bordet sammen med apostlene. Og han sa til dem: «Jeg har lengtet inderlig etter å spise dette påskemåltidet med dere før jeg skal lide. For jeg sier dere: Aldri mer skal jeg spise påskemåltidet før det har fått sin fullendelse i Guds rike.» Så tok han et beger, ba takkebønnen og sa: «Ta dette og del det mellom dere. For jeg sier dere: Fra nå av skal jeg aldri mer drikke av vintreets frukt før Guds rike er kommet.» Så tok han et brød, takket og brøt det, ga dem og sa: «Dette er min kropp, som gis for dere. Gjør dette til minne om meg.» Likeså tok han begeret etter måltidet og sa: «Dette begeret er den nye pakt i mitt blod, som blir utøst for dere. Det gir oss grunn til takk og tilbedelse.

Vi siterer strofe fire (NoS):

Takk, min Jesus, at du ville
av din store hjartans milde
beda meg til dette bord!
Lær meg rett i tru å taka
Maten din og livet smaka,
det som ikkje døyr i jord!

Kilder:

Bibelen (2005)
Norsk Salmebok (1985)

Anders Aschim sin BlixBlog
Hele salmen i originalutgaven

Ein saknad sår eg heve røynt.

Denne Blix-salmen ble først publisert i Nokre Salmar II i 1870. Senere ble den også tatt med i Nokre Salmar, andre og rettede utgave, fra 1883. Salmen står i Landstads reviderte salmebok som nummer 94 med seks strofer og Landstads Kirkesalmebog (LK) som nummer 641 med åtte åtte strofer. Den er plassert under «3. søndag i advent». Første gang den ble publisert, hadde Elias Blix satt salmen under overskriften «Saknad». Salmen er svakt normalisert av Salmebloggeren.

Vi siterer strofe en (LK):

Ein saknad sår eg heve røynt:
Min Gud sitt andlet heve løynt,
Eg einsam gjeng i villa.
Kor er då livet audt og turt
Når du, min Gud, vil ganga burt!
Mitt hjarta lid so illa,
Du eine kann det stilla!

Elias Blix har selv skrevet at salmen handler om savn. Salmen Ein saknad sår eg heve røynt er sterkt personlig og skildrer en ensom kamp der Gud har skjult seg. Blix var ung da salmen ble skrevet. Den er blitt til under seminartiden i Tromsø, trolig en gang mellom 1853 og 1855. Men Blix var i Tromsø til 1859 så tidsangivelsen er noe usikker.

Vi siterer strofe to (LK):

Du stend i myrke skuggar duld,
For millom oss mi synd og skuld
Som tette sky seg sankar.
Der ser eg i eit myrker ut,
Som fyller meg med hjartesut.
Då gruvar eg og ankar
I trøystelause tankar.

Noen vil ha det til at bakgrunnen for salmen er en religiøs krise under Tromsø-tiden. Men flere imøtegår denne oppfatningen. Elseth, Bolling og Aschim mener det er andre erfaringer som ligger til grunn. Og da er det nærliggende å tro at salmen handler om tvil og anfektelse. Vi vet også at Blix var mye syk som ung. Men han levde i sin barnetro.

Vi siterer strofe tre (LK):

Eg stirer ut i aude rom
Og hører berre toreljom
Og ville stormar dura.
Eg er som vesle fugl på kvist,
Som hev den trugne maken mist
Og einsleg no må kura
Og full av saknad stura.

Det er ikke noe som tyder på at bakgrunnen for salmen er noen omvendelse. Og det er nå engang slik for en kristen at livet av og til kan bli mørkt. Gud skjuler seg og det blir vanskelig. Heller ikke Blix gikk nok klar av det. Men brevene hans fra dene tiden, avslører ikke hva det er som trykker. Det er lite som tyder på noen religiøs krise i Tromsø-tiden, skriver Egil Elseth. Men det er klart det er en vanskelig periode i Blix sitt liv: «Kor er då livet audt og turt / Når du, min Gud, vil ganga burt / Mitt hjarta lid so illa / Du eine kann det stilla!»

Vi siterer strofe fire (LK):

Eg er den arme hjorten lik
Som døyande av torste skrik,
Men ikkje finn ei kjelda.
Eg er ein vegvill ferdesmann
Som dautrøytt ikkje finna kann
Ei stad der han kan tjelda,
Men må i villmark kvelda.

Men går vi til Bibelen, finner vi mange paralleller til teksten, ikke minst i Salmenes Bok. Men det er vel mer den subjektive opplevelsen av å være forlatt av Gud som er skildret her i salmen Ein saknad sår eg heve røynt. Den minner litt om botssalmene i Bibelen. Det er nok å nevne salme 6, 38 og 51. Men vi finner også klare paralleller til Salme 42:»Likesom hjorten stunder etter bekker med rennende vann, slik stunder også min sjel etter deg, min Gud. Min sjel tørster etter Gud, etter den levende Gud. Når kan jeg få komme og tre fram for hans åsyn?» (Salme 42, 2-3).

Vi siterer strofe fem (LK):

Som vaktmann stundar etter dag
Og teler trutt kvart klokkeslag,
So stundar eg og gjæter.
Og timar lida, ein um senn,
Men ingen morgon for meg renn.
Og tåra auga væter
Dei lange, lange næter!

Elias Blix sine salmer er ofte fulle av natursymbolikk. Salmen Ein saknad sår eg heve røynt er heller ikke noe unntak i så måte. Blix sammenligner seg med «Eg er som vesle fugl på kvist / Som hev den trugne maken mist» (strofe tre) og «Eg er den arme hjorten lik / Som døyande av torste skrik» (strofe fire).

Vi siterer strofe seks (LK):

Du livsens sol, ein stråle send!
Lat hjarta kjenna at det stend
Med deg i samanhenge!
Kor lenge skal i syrgjeskrud
Eg sitja eine, utan Gud,
Og hugen stå i stenge?
Å Herre Gud, kor lenge!

Blix har satt en vannrett strek før de to siste strofene i salmen, skriver Aschim. I bibelske klagesalmer kan en ofte observere en forandring i slutten av salmen. Klagen går over til takk. Vi ser det klart også i Ein saknad sår eg heve røynt. Mens Blix klager ut sin nød i strofe 1-5, får han i strofe 6-7 et «syn på Jesus Krist».

Vi siterer strofe syv (LK):

Då tindra gjennom tåresky
For meg ei nådens nådens dagning ny,
Og alle myrke skuggar
Som sky for soli undan drog.
Eg Jesus såg, det er meg nog;
For eine han meg huggar
Når alt på jordi ruggar.

Det fikk også kong David erfare. Vi leser i Salme 34,9: «Smak og se at Herren er god, salig er den som søker tilflukt hos ham.» Det samme sier Peter: «Dere har jo smakt at Herren er god.» Ja, Elias Blix var nok på trygg bibelsk grunn i denne salmen også.

Vi siterer strofe åtte (LK):

So fekk eg syn på Jesus Krist,
So fann eg det, eg hadde mist,
Og i mi natt det dagna.
No er mitt liv som solklår dag,
No ser eg Herrens andletslag
Med nåde, fred og fagnad,
Og all mi sorg er tagna.

Kilder:

Bibelen (1978)
Bibelen (2005)

Landstads reviderte salmebok (1953)

Ivar Holsvik (1950), s. 146-150
P. E. Rynning (1967), s. 336-337
Tobias Salmelid (1997), s. 35-38
John Stene (1933), 160-179
Lars Aanestad (1962), bd 1, sp. 240-249

Egil Elseth: Elias Blix. Verk og virke (1989)

Elias Blix på Wikipedia
Elias Blix på NetHymnal

Elias Blix på Den frie norske salmesiden

Dagens Blix: 01.09.2003
Dagens Blix: 18.01.2004

Himmelske Fader, herleg utan like.

Dette er en kjent salme skrevet av Elias Blix i 1896. Vi finner den i Landstads reviderte salmebok (LR) som nummer 27 og i Norsk Salmebok (NoS) som nummer 311. Begge stedene har salmen fire strofer. Landstad har plassert salmen under «Lovsanger», mens vi i Norsk Salmebok finner den under temaet «Guds omsorg».

Vi siterer strofe en (NoS):

Himmelske Fader, herleg utan like!
Til alle stader når ditt store rike.
Stjerner du styrer og alt liv som yrer,
alt ned til mauren i mold.

Salmen har opprinnelig fem strofer, men de fleste nyere salmebøker har kuttet ut strofe to om ravnen. Det er litt synd. Kanskje vi også er i ferd med å glemme vårt fadervår: «Vår Far i himmelen! La navnet ditt helliges. La riket ditt komme. La viljen din skje på jorden slik som i himmelen. Gi oss i dag vårt daglige brød, og tilgi oss vår skyld, slik også vi tilgir våre skyldnere. Og la oss ikke komme i fristelse, men frels oss fra det onde. For riket er ditt og makten og æren i evighet. Amen.» (Matt 6, 9-13). Nettopp dette med det daglige brød står sentralt i strofe to. Nynorsk Salmebok (NyS) har derimot tatt med alle fem strofene. Her finner vi salmen som nummer 23.

Vi siterer strofe to (NyS):

Ramnungar ropar, Og du giv deim mette.
Hungrande hopar Til ditt bord vert sette:
Alt giv du føda, Signar landsens grøda,
Sender oss solskin og regn.

Salmen kan synges til mange anledninger. Utenom gudstjenesten benyttes den både til bordvers, til vielse og begravelse. Og det er en salme som mange eldre har et nært forhold til. Salmen ble pugget utenat i de skolekretser der nynorsk var opplæringsmålet. Det er ikke lett å kvitte seg med den ballasten som dette innebar. Kristendommen ble plantet inn i unge og vare barnesinn og fulgte dem siden på livsveien.

Vi siterer strofe tre (NoS, str 2):

Mannsbarnet ville du i nåde verna,
miskunn og milde tér du oss så gjerna,
fører som Fader fram i lange rader
borni du vann ved din Son.

Elias Blix ble født i Gildeskål i Nordland 24. februar 1836. Han tok teologisk embetseksamen i Oslo i 1866 og ble professor i hebraisk i 1879. Fra 1884 til 1888 var Elias Blix kirkestatsråd i Johan Sverdrups regjering. Han utga salmeboken Nokre Salmer i 1891 og denne samlingen ble godkjent til kirkebruk i 1892. Den inneholder bare hans egne tekster på nynorsk. Elias Blix døde i Oslo 17. januar 1902. Han er gravlagt på Vår Frelsers kirkegård i Oslo.

Vi siterer strofe fire (NoS, str 3):

Sonen du sende Som vår Frelsar trugen.
Alle som vende heilt til honom hugen,
deim han òg frelsar og som sysken helsar,
leier deim fram til ditt fang.

Mange av salmene til Elias Blix henter sine bilder frå Johannes-evangeliet som han bl. a. oversatte fra gresk til nynorsk. Han skriver om Jesus som veien, sannheten og livet. Og han bygger på hyrdemotivet i flere av salmene sine. Mange av Elias Blix sine salmer benytter også bilder fra norsk natur. Vi møter ham både i morgen- og kveldssalmene, i fedrelandssalmene og i sangen om våren fremfor noen andre: «No livnar det i lundar, no lauvast det i li”. Lyset og solen er og sterke Blix-motiv i tillegg til livet på sjøen slik han opplevde det som barn i Nordland.

Vi siterer strofe fem (NoS, str 4):

Fader, du sæle, høgt i himmel-stova!
Med barnemæle me ditt namn vil lova.
Takk, at du ville med ein faders milde
taka oss til dine born!

Elias Blix er en av våre aller største salmeforfattere. Han har sett dype spor etter seg både i norsk kristenliv og i samfunnet elles. Blix er kjent for ettertiden både som språkmann, politiker, teolog og som bibeloversetter. Men størst er nok arven etter ham som salmedikter. Tiden var for knapp til å skrive prekensamlinger eller store teologiske avhandlinger. Men i salmene fikk han folde seg ut og her staket han ut kursen for generasjoner av nynorskdiktere etter han. Elias Blix har skrevet 130 originale salmer og oversatt 76 salmer til nynorsk. Vi finner 51 originale salmer av Elias Blix i Norsk Salmebok. For sin store samfunnstjeneste ble han utnevnt til ridder og kommandør av St. Olavs orden.

Vi siterer den siste strofen etter Landstad (LR):

Fader, du sæle, Høgt i himmelstova!
Med barnemæle Me ditt namn vil lova.
Takk, at du vilde Med ein Faders milde
Taka oss til dine born!

Kilder:

Bibelen (2005)
Norsk Salmebok (1985)
Landstads reviderte salmebok (1960)

Salmeteksten på Ivar Aasen-tunet

Ivar Holsvik (1950), s. 146-150
Tobias Salmelid (1997), s. 35-38
John Stene (1933), 160-179
Lars Aanestad (1962), bd 1, sp. 240-249

Elias Blix på Den frie norske salmesiden
Elias Blix på Wikipedia
Elias Blix på Cyberhymnal

Ein båt i stormen duva.

Denne Blix-salmen ble publisert i 1891. Men det finnes to manuskripter til salmen som viser at Elias Blix har bearbeidet teksten. Salmen fikk sin endelige form i fjerdeutgaven av Nokre Salmar fra 1891. Og her er salmen plassert under ”4. søndag etter Kristi åpenbaring”. Originalen har fem strofer. Vi finner også salmen i Norsk Salmebok (NoS) som nummer 470 med fire strofer.

Vi siterer strofe en (NoS):

Ein båt i stormen duva,
men Jesus var om bord.
Hans læresveinar gruva
då båra braut på fjord.
Men sjå, då Jesus vakna
og truga storm og hav,
då vind og våger spakna,
og veret stilna av.

En av evangelietekstene for denne søndagen er hentet fra Matt 8, 23-27 hvor Jesus stiller stormen: «Så steg han i båten, og disiplene fulgte ham. Da ble det et voldsomt uvær på sjøen, så båten nesten ble borte mellom bølgene. Men Jesus sov. De gikk bort og vekket ham og sa: «Herre, frels! Vi går under!» Han svarte: «Hvorfor er dere redde – dere lite troende!» Så reiste han seg og truet vindene og sjøen, og det ble blikk stille. Mennene undret seg og spurte: «Hva er dette for en? Både vind og sjø adlyder ham.»»

Det er liten tvil om at faren var reell. Disiplene var fiskere og godt vant med sjøen. Og vi finner underet beskrevet hos tre evangelister, så det er klart at hendelsen er tillagt stor vekt. Men vi finner underet tidlig i evangeliene. Hos Markus står det allerede i kapittel fire så det er grunn til å tro at disiplene ikke hadde vandret så lenge med Jesus på dette tidspunktet. De var fremdeles uerfarne Jesu disipler. Forut for underet hadde Jesus undervist folket og det kom så mange folk at Jesus måtte gå ut i en båt og forkynne derfra, forteller Markus. Han talte lenge til dem i lignelser, står det videre.

Fra båten driver Jesus anskuelsesundervisning. Vi finner lignelsen om såmannen, lignelsen om lyset og lignelsen om sennepskornet, alle her hos Markus. Evangelisten Matteus skriver om å følge etter Jesus og Lukas om hvem som er Jesu nærmeste. Lignelsene hos Markus har alle det felles at de peker på hvilken kraft det er i Jesus og hans ord. Det er nærliggende å forstå underet hvor Jesus stiller stormen, også på denne måten. Jesus har makt over naturkreftene. Selv om han sover i båten, så kan Jesus gripe inn når disiplene ber om det. Det er ikke sjøen og bølgene som er problemet. Det er disiplenes frykt. Ikke før de tar kontakt med Jesus, skjer det noe. Det blir blikk stille.

Ganske tidlig ble ankeret et kjent kristent symbol. Vi kjenner til at det ble brukt i katakombene. Og tanken på livet som en seilas over farefullt hav, er heller ikke ny. Kanskje er det nettopp beretningen hos Markus som er utgangspunket for denne sammenligningen. Tolkningen støttes også av beretningene som følger etter sjøunderet hos Matteus, Markus og Lukas. Hendelsen som er beskrevet rett etterpå, er Jesus som driver ut vonde ånder. Fortellingen vil dermed tale utover seg selv. Bølgene er fristelser, farer, anfektelser og motganger en kristen møter her i denne verden.

Men for disiplene var det en overhengende fare. De var redde for at båten skulle synke. Det var allerede kveld da de steg ut i båten. Og det var Jesus som hadde bedt dem om å dra over til den andre siden av Genesaretsjøen. Hadde det vært storm eller farefullt vær, hadde disiplene ganske sikkert protestert. Men det er lite som tyder på dårlig vær. Også andre båter fulgte med, skriver Markus. Og Jesus var trett. Han gikk og la seg bak i båten. Det kom en sterk stormvind og båten holdt på å bli fylt med vann. Men Jesus sov. Hva nå?

Blix har fått med seg flere nyanser i de bibelske tekstene. I et tidligere håndskrevet manuskript til salmen Ein båt i stormen duva har salmen også en tematisk overskrift. Salmens tittel er «Jesus stiller stormen». Her skriver Blix at Jesus «kviler». Og i stedet for bølgene har han frykten for at de skal gå under.

Vi siterer salmen etter denne versjonen:

Ein Baat i Stormen duvar,
Men Jesus kviler der.
Hans Læresveinar gruvar,
At det til Botnar ber.
Men sjaa, daa Jesus vaknar
Og trugar Storm og Hav,
Daa Vind og Vaager spaknar
og Vedret stillnar av!

Det var ikke denne teksten vi måtte lære utenat da jeg som barn gikk på skolen. Og trolig har også Blix funnet ordet «kviler» for svakt. I min nynorskbibel fra 1978 er det brukt ordet «sov». Det samme har nynorskbibelen min fra 1938:

«Um eit bel vart det so hard sjø at bårone slo yver båten; men han låg og sov.» (Matt 8, 24).

Blix har ikke utbrodert disiplenes frykt. Evangeliene skildrer at de var redde for sine liv. «Herre, frels! Vi går under!» , skriver Matteus. De visste ikke hva de skulle gjøre. Men Jesus var om bord i båten. De gikk og vekket ham. «Hans Læresveinar gruvar / At det til Botnar ber», står det i førsteutkastet til salmen. «Hans Læresveinar gruvad / Daa Baara braut på Fjord», finner vi i den trykte fjerdeutgaven av salmen. Det er interessant å legge merke til at Blix her bruker norsk natur til å beskrive stormen. I den endelige utgaven er både «Baara» (bølgen) og «Fjord» kommet med. På den måten blir salmen mer folkelig.

Noen hymnologer vil kanskje si at den første strofen er evangeliet på rim. Det blir da regnet for å være lite vellykket. Men folket har tenkt annerledes. Salmen Ein båt i stormen duva er en av de mest populære Blix-salmene vi har: «Det er sjølvsagt nærleiken til natur og daglegliv som gjer det. Ei stor kystbefolkning har kunna kjenne seg sjølv og nærmiljøet sitt att i denne skildringa. Det er evangeliet på norsk, Blix på sitt beste», skriver Anders Aschim på Blix-bloggen sin. Og på et album med Blix-salmer sunget av Bodø Domkor, er tittelen på omslaget nettopp «Brim og båra» (brenning og bølge). Tittelen på CD’en er hentet fra strofe tre i denne salmen.

De fleste er trolig enige i at dette er en flott salme. Men flere utgivere har sløyfet den fjerde (av fem) strofen. Her forlater Blix plutselig bildet med livet som en seilas. I stedet skildrer han livet som en farefull vandring hvor vi kan snuble og falle. Dette motivet har Blix også benyttet i andre salmer. Men i denne salmen er det ikke vandringen, men seilasen som dominerer. Allerede i andre strofen finner vi anvendelsen av bibelteksten. Mens første strofen av salmen var konkret om stormen, blir andre strofen symbolsk om livsseilasen:

Vi siterer strofe to (NoS):

Vår Gud kan under verka,
veit råd i rette tid.
Det skal kvar kristen merka
i livsens storm og strid.
Så tarv me aldri klaga
når han er med om bord.
Han vind og våg kan aga
og stilla med eit ord.

Vi finner støtte for denne billedlige tolkningen ut fra sammenhengen. Underet er plassert mellom lignelsen om såkornet og beretningen hvor Jesus driver ut vonde ånder. Jesus har ikke bare makt over naturkreftene. Han har også makt over åndene. Og Jesus kjenner til vår åndelige situasjon i dag. Han gir oss hjelp og trøst i rette tid.

Salmene formidler oss trygghet: «Han som kan stormen binde / og bryte bølgen blå / han skal og veien finne / hvorpå din fot kan gå.»

Vi siterer strofe tre (NoS):

Når Jesus vil oss fylgja,
då fer me fram så trygt
vår lei på livsens bylgja,
om òg det stormar stygt.
Igjenom brim og båra
hans røyst me høyra kan,
som veret opp kan klåra
og lysa oss i land.

Det gir også trøst i den siste timen da oppbruddet kommer og vi skal legge årene inn. I en nyere salme fra 1950 synger Trygve Bjerkrheim om det så vakkert: «Han fører deg frelst over fjorden / Heilt fram til den himmelske strand / Når døden sin brotsjø du møter / Vil Jesus dra båten i land». Blix er alltid trygg med Jesus om bord: «Når du er med på båten / då fer me heim i fred!»

Vi siterer strofe fire (NoS):

Og når frå denne verdi
me venda skal vår stamn,
fylg, Jesus, med på ferdi,
og før oss vel i hamn!
Du vegen veit og måten,
du kjenner mål og méd.
Når du er med på båten,
då fer me heim i fred!

Kilder:

Bibelen (1938)
Bibelen (1978)
Bibelen (2005)

Norsk Salmebok (1985)

Egil Elseth: Salmer og skjebner (1994)
Eivind Brager: Tonen som bærer (1983)
Egil Elseth: Elias Blix. Verk og virke (1989)

Dagens Blix for 22. januar 2005

I Jesus namn me stemner fram.

Salmen I Jesus namn me stemner fram er skrevet av Elias Blix. Den ble første gang publiset annonymt i tredje heftet av Nokre Salmar i 1875 med seks strofer. Vi finner salmen i Norsk Salmebok (NoS) som nummer 446 med fem strofer. Salmen står plassert under ”Troens strid og seier”:

Vi siterer strofe en (NoS):

I Jesu namn
me stemner fram til himmelhamn.
Med Krist om bord
me styrer over livsens fjord.
Når han er med,
då fer me i Guds fred.

Salmen er en sentral Blix-salme og hører med i det utvalget av 17 salmer som Einar Økland har gjort i boken Elias Blix’ beste. ”Blix si diktning er i dobbel tyding budnen. Ikkje berre er dikta formfaste med omsyn til rim og rytme, men også teologisk er dei heilt innafor den lutherske kyrkjelære. Det han la inn av sitt eige, var ein – svært sparsom! – bruk av nordnorske naturbillete og ei rolig og djup religiøs trusvisse”, skriver han i forordet til antologien. Og det hjemlige bildet som er brukt i denne salmen, ser vi av strofe en. Det er en norsk fjord som er introdusert i salmen: ”Med Krist om bord / me styrer over livsens fjord / Når han er med / då fer me i Guds fred.”

Vi siterer strofe to (NoS):

I tyngste trong
til himlen stig då opp vår song.
Der styrer han
som all vår vande venda kan
og snu vår gråt
til song og sigers låt.

I salmen I Jesu namn me stemner fram skinner pilgrimsmotivet gjennom. Vi finner det ofte igjen i Blix sine salmer. Men det blir aldri en verdensflukt hos ham. Heller ikke blir han altfor jordvendt. Blix vet at han også er kalt til et liv på denne jorden. Men Blix hadde troens nådegave. «Den gåva løyste vel ikkje alle problem, men dei problema som var for svære for tanken», skriver Egil Elseth.

Vi siterer strofe tre (NoS):

Sjå opp og tru
på Gud igjennom gråt og gru!
For trui kan
deg bera gjennom eld og brann.
Om allting brest,
di tru til honom fest!

Versjonen vi finner i Norsk Salmebok er svært trofast i forhold til originalutgaven av salmen. Det er bare gjort svært varsomme språklige moderniseringer av teksten. Og akkurat det synes vi er veldig fint. Da får vi med nettopp den sterke poengteringen i Blix-salmen til å tro på den Herre Jesus Kristus som vi finner i de siste strofene av salmen: Sjå opp og tru, Sjå opp med von, og Sjå opp og bed.

Vi siterer strofe fire (NoS):

Sjå opp med von
til den velsignade Guds Son!
Han hjelper fram
og aldri gjer di von til skam.
Når fast du held,
hans ord står fast som fjell.

Litt synd er det bare at den originale strofe fem ikke er med i Norsk Salmebok. Strofen går slik i original: ”Sjaa upp og statt / I Striden trugen Dag og Natt / Og i si Tid / Til Siger fører Gud din Strid / So statt daa vel / Hald fast som Israel.” Alle seks strofene står imidlertid i Landstads reviderte salmebok der vi finner salmen som nummer 203 under ”4. søndag etter Kristi åpenbaring”. Salmen er også sitert med seks strofer i Nynorsk Salmebok der den står som nummer 160 under samme inndeling i kirkeåret. Alle de 14 originale og 2 oversatte Blix-salmene vi finner i tredje heftet av Nokre Salmar, er for øvrig tatt med i Nynorsk Salmebok da den første gang kom ut i 1925.

Vi siterer strofe fem (NoS):

Sjå opp og bed!
Så sender Herren deg sin fred,
så harta er
alt stilt og sælt i striden her
og veit så visst:
du sigrar då til sist.

Kilder:

Norsk Salmebok (1985)
Landstads reviderte salmebok (1960)
Nynorsk Salmebok (1972)

Anders Aschim: Ein betre vår ein gong. Elias Blix (2008)
Reidar Djupedal: Elias Blix. Der eit fjell stig mot sky (1968)
Einar Økland: Elias Blix’ beste (1995)

Dagens Blix for 6.10.03
Dagens Blix for 3.2.04
Dagens Blix for 23.1.05