No soli bakom blåe fjell.

Salmen No soli bakom blåe fjell ble først publisert i Nokre Salmar i 1875. I senere utgaver finnes den både i Nokre Salmar fra 1883 og 1891. Det hviler ro og fred over denne vakre kveldsalmen til Elias Blix. Vi finner salmen i Norsk Salmebok (NoS) som nummer 817 med fire strofer. I Barnesalmeboken (BS) er den nummer 267.

Vi siterer strofe en (NoS):

No soli bakom blåe fjell
sitt ljose andlet gøymer,
og mørker over heimen fell,
og jordi ligg og drøymer.
Gud, lat di åsyn lysa ned,
så heilag fred
inn i vårt hjarta strøymer!

Det lir mot kveld og solen går ned: ”No soli bakom blåe fjell / sitt ljose andlet gøymer.” Vi opplever nordisk solnedgang. Det skjer ikke plutselig. Vi får tid til å omstille oss. Det går mot kveld. Solen blir borte og mørkret tar gradvis over. I «soleglad» betyr egentlig det andre leddet «glidning.» For noen er det en trist stemning når solen glar. Andre finner den romantisk og søker gjerne et svaberg sammen med sin elskede for å se solen gå ned i havet.

I Elias Blix sin natur er det høye fjell. Han er nok hensatt i Nordlands natur hvor fjellene er stupbratte ned mot havet. Det er litt rart at han bruker fjell og ikke hav. Men siden han forlot Nord-Norge i 30-årsalderen, er det vel naturlig at det er fjell og ikke sjø. Selv om solen går ned, er det likevel en som ikke slumrer og sover. Det er vår himmelske far: ”Gud, lat di åsyn lysa ned / så heilag fred / inn i vårt hjarta strøymer!” Derfor kan Blix trygt gå til ro for natten: Guds åsyn lyser ned. Vi finner det også i Davids Salme 139, 11 -12: «Og sier jeg: «La mørket dekke meg og lyset omkring meg bli til natt», så er ikke mørket mørkt for deg, og natten er lys som dagen, ja, mørket er som lyset.»

Vi siterer strofe to (NoS):

Kom, Jesus, inn og med meg ver
når det til kvelden stundar!
Og lat din engel standa her
ved lægjet når eg blundar,
og vara vel min kvilestad!
Og vekk meg glad
til song med fugl i lundar!

I Blix sin kveldssalme står det englevakt: «Kom, Jesus, inn og med meg ver / når det til kvelden stundar / Og lat din engel standa her / ved lægjet når eg blundar.» De to første strofene av salmen passer derfor godt også som en godnattsang for barn. No soli bakom blåe fjell formidler himmelsk trygghet og hellig fred.

Naturen er viktig hos Elias Blix. Men den peker ofte utover seg selv. Blix overfører naturbildene til kristenlivet. Solnedgangen blir derfor et bilde på døden. Men han har et mer avklaret forhold til sin siste kveld i denne salmen enn i sine første salmer. Det er tydelig at Blix har strevet med sitt forhold til døden. Men det rare er at dette ikke er typisk for Blix. Hans ståsted var nærmest fast, da han sto frem som salmedikter. Blix visste hva han trodde på. Han vokste opp med salmebok, Bibel og huspostill. Det var moren som stod for hans kristne oppdragelse. Faren døde da Elias var 3 år gammel. Hun hadde nok lært ham om bønn og sunget med ham. Det er en sterk ballast som følger ham livet ut.

Vi siterer strofe tre (NoS):

Men når eg her min nattverd held,
og livet kring meg tagnar,
eg minnast må min siste kveld,
då ikkje meir det dagnar.
Når soli neste morgon stend
opp over grend,
ho meg då inkje gagnar.

I strofe tre nevner Blix nattverden. Det var også Herrens siste måltid før han skulle lide å dø. Vegen er derfor kort til Blix egen avslutning på livet. Det er den siste kvelden. Når solen går ned, er det for siste gang. Naturen går nok mot morgen igjen, men i livet hans det ikke mere «dagnar»: Når soli neste morgon stend / opp over grend / ho meg då inkje gagnar.

Men salmen slutter ikke med det. Blix kan gå mot sin grav med hevet blikk. Han ser alltid fremover. Jesus fører ham til livsens land. Når det er slutt, er det ikke slutt. På den andre siden av døden, skal han våkne opp til en ny morgen. Det er en klassiske kobling mellom solnedgangen og livskvelden, sier Jørund Midttun i en kommentar til salmen. «Hjemme hos oss går denne salmen under navnet «Jesus-sangen», og er svært populær som aftenbønn i den yngre garde», skriver han videre. Og «jeg tror ikke jeg vet om noen annen salme som på en så enkel og jordnær, og samtidig tillitsfull måte gir uttrykk for det kristne håp.»

Vi siterer strofe fire (NoS):

Men Jesus fører meg ved hand,
eg ikkje råd skal sakna.
Han fører meg til livsens land,
der alle stormar spakna.
Når eg i grav er gøymd og duld,
for Kristi skuld
eg skal ein morgon vakna.

Kilder:

Norsk Salmebok (1985)
Bibelen (1998)

Egil Elseth: Elias Blix. Verk og virke (1989)

Jørund Midttun: Elias Blix No soli bakom blåe fjell

Sjå, dagen sprett i auster-ætt.

Salmen er skrevet av Elias Blix i 1883. Vi finner den i Landstads reviderte salmebok som nummer 814 og i Nynorsk Salmebok som nummer 648. Her er salmen sitert med alle fem strofene. Norsk Salmebok (NoS) har salmen som nummer 779 med fire strofer. Melodien er ved Ludvig M. Lindemann. Denne salmen ble ofte brukt som morgensang i skolen før i tiden. Norsk Salmebok har for øvrig hele 51 originale og 20 oversatte salmer av Elias Blix.

Vi siterer strofe en (NoS):

Sjå, dagen sprett
i auster-ætt!
Han livet opp vil yngja.
Sjå, skuggar fly,
og solglytt ny
no gyller sky,
og tusen munnar syngja!

Morgenen kommer med nytt liv. Mørkeret må vike for lyset. Det fyller Elias Blix med glede og sang. Og nettopp her i morgen- og kveldssalmene sine er han på sitt aller beste. De mest kjente av disse er Syng i stille morgonstunder, Sjå dagen sprett i auster-ætt, Dagsens auga sloknar ut og No soli bakom blåe fjell. Alle disse fire salmene finner vi i Norsk Salmebok.

Vi siterer strofe to (NoS):

Du sannings sol
som rann i jol,
ver du mi morgonstjerne!
Lys opp min gang
som vidsynt vang
all dagen lang,
mot mørkers vald meg verne!

Bildet med solen føres over til det åndelige livet. «Du sannings sol» peker på Jesus. Han sier selv i Johannesevangeliet: «Jeg er veien, sannheten og livet.» (Joh 14, 6). Og et annet sted sier Jesus: «Jeg er verdens lys. Den som følger meg, skal ikke vandre i mørket, men ha livets lys.» (Joh 8, 12). Det var en stjerne som blinket julenatt. Den viste vei til stedet hvor Jesus ble født. Bibelen benytter også morgenstjernen som et bilde på Jesus. Men samtidig ser vi i strofe tre at Blix bruker lyset som synonym for Guds Ord. Her er det igjen stoff fra Johannes evangelium som toner med i salmen: “I begynnelsen var Ordet, og Ordet var hos Gud, og Ordet var Gud.” (Joh 1, 1).

Vi siterer strofe tre (NoS):

I all mi gjerd
på livsens ferd
ditt ord mitt ljos må vera!
Gud, styr min stamn
til himmelhamn
i Jesu namn!
Så skal nok båten bera.

Blix flytter seg videre til havet. Menneskelivet sammenlignes med en livsseilas. Da er Ordet nærmest et fyrlys som viser den rette leia. Målet for reisen er himmelhavn. Med Jesus som los og lys skal Blix nå trygt i havn. Her er det enda et bilde fra Bibelen. Jesus kom om bord i båten på Genesaretsjøen da disiplene holdt på å drukne i de store bølgene. Da la stormen seg og sjøen ble stille. Disiplene kom seg i land med Jesus om bord. Da blir det for den troende en evig sang “til morgon blid / med song i himmelsalar.”

Vi siterer strofe fire (NoS):

Så lid og renn
ein dag om senn
med sol i skuggedalar.
Snart natti lid,
og fram det skrid
til morgon blid
med song i himmelsalar.

Kilder:

Bibelen (2005)
Norsk Salmebok (1985)

R. E. Rynning (1967), s. 265
Tobias Salmelid (1997), s. 358
John Stene (1933), s. 171-172

Elias Blix på Wikipedia

Så elska Gud oss at han gav.

Salmen er skrevet av Elias Blix. Vi finner den i Nokre Salmar, 4. utgave, fra 1891 med elleve strofer. Her står salmen som nummer 64 og den er plassert under “Langfredag”. I Norsk Salmebok (NoS) er salmen Så elska Gud oss at han gav nummer 163 og her er salmen sitert med syv strofer.

Vi siterer strofe en (NoS):

Så elska Gud oss, at han gav
sin kjære Son til kross og grav,
at ikkje me skal dauden sjå,
men evig liv ved honom få.

Dette er en klassisk påskesalme som blant annet tar utgangspunkt i bibelordet i Joh 3, 16: «For så høyt har Gud elsket verden, at han ga sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham, ikke skal gå fortapt, men ha evig liv.» Men det er Golgata-underet som står i fokus i resten av salmen. Det er her vi får se hvilken betydning forsoningen har. Det er «der Jesus til si pine skrid / og sårt for våre synder lid».

Vi siterer strofe to (NoS):

Når du Guds kjærleik grant vil sjå,
til Golgata du ganga må,
der Jesus til si pine skrid
og sårt for våre synder lid.

Kanskje sporer vi også et par vers fra profeten Jesaja i strofe tre av salmen: «Sannelig, våre sykdommer tok han på seg, og våre smerter bar han. Vi trodde han var blitt rammet, slått av Gud og plaget. Men han ble såret for våre overtredelser og knust for våre misgjerninger. Straffen lå på ham for at vi skulle ha fred, ved hans sår har vi fått legedom.» (Jes 53, 4-5). Det er ikke uvanlig at Elias Blix kombinerer og bygger inn flere tekstavsnitt fra Bibelen i sine salmer.

Vi siterer strofe tre (NoS):

Han gjeng til spott og slag og sår,
til dauden dømd for misgjerd vår.
Han gjeng så bøygd og ber sin kross
til liv og lækjedom for oss.

Så finner vi to strofer som skiller seg ut ved sitt vakre lyriske språk. Elias Blix går ut i naturen for å se om det er noe der som kan forklare forsoningens mysterium. Han vender tilbake til et yndet motiv. Det er solmotivet: «Du Sol, som renn med gyllen Glans / Er Skuggen lik mot Ljoset hans / Og endaa Myrkret honom batt / Ei liti Stund i Helheims Natt». Solen er bare som en skygge å regne sammenlignet med han som er verdens lys, Kristus selv. Selv ikke dødsriket kunne holde på ham. Jesus sprengte alle grenser.

Vi siterer strofe fire (NoS):

Du sol som renn med gyllen glans,
er skuggen lik mot ljoset hans.
Og endå mørkret honom batt
ei liti stund i helheims natt.

Her har Elias Blix maktet å tilføre salmen nye og friske bilder og sammenligninger. Guds kjærlighet i Kristus er ”glimande som gull” og lyser oss gjennom døden. Den er som ”glimestein med loge raud”. Strofen kan betraktes som en naturlig overgang til det mer personlige preget resten av salmen har.

Vi siterer strofe fem (NoS):

Å kjærleik, glimande som gull,
å nådens løyndom underfull!
Du lyser gjennom daudens naud
som glimestein med loge raud.

Mens de fem første strofene av salmen skildrer Jesu fornedrelse og lidelse, vender Elias Blix seg i resten av salmen til den enkelte og skriver de to siste strofene i jeg-form: ”So stend eg still ved Krossens Tre / Og fell med Hjartans Graat paa Kne”.

Vi siterer strofe seks (NoS):

Så stend eg still ved krossens tre
og fell med hjartans gråt på kne,
eg ser mi synd så stor og fæl,
men kjærleik din så søt og sæl.

Her går det også frem av de siste verselinjene at Elias Blix er en salmedikter som bruker lyriske virkemidler for å fremheve budskapet i salmen sin: “Eg ser mi Synd so stor og fæl / Men Kjærleik din so søt og sæl“. Som så mange ganger før avslutter Blix salmen sin med siste stund og sælan blund. Han bærer alltid det himmelske perspektivet over livet sitt med seg.

Vi siterer strofe syv (NoS):

Å kjærleik, kjærleik, lat meg då
ditt ljos i livsens mørker sjå,
og når så kjem mi siste stund,
så lys meg inn i sælan blund!

Kilder:

Bibelen (2005)
Norsk Salmebok (1985)

Anders Aschim sin BlixBlog
Hele salmen i originalversjonen

Sjå, han gjeng inn til syndig mann.

Salmen er skrevet av Elias Blix og vi finner den i Nokre Salmar, 4de aukade Utgaava, fra 1891, som nummer 33. I Norsk Salmebok (NoS) står salmen Sjå, han gjeng inn til syndig mann som nummer 341 med fem strofer. Vi finner salmen plassert under ”Kristus, vår frelser”.

Vi siterer strofe en (NoS):

Sjå, han gjeng inn til syndig mann!
Så over Jesus dei klaga.
Men denne syndar livet vann,
sælt i hans hjarta det daga:
Livet han storleg stunda på,
ljoset han lengta sårt å sjå,
såg han i Frelsarens åsyn.

Denne salmen er faktisk mellom de mest populære Blix-salmene vi har, skriver Egil Elseth. Det er vanskelig å peke på årsaken til det. I alle fall har salmen vært med i salmebøkene helt siden den ble tatt inn i tillegget til Landstads Kirkesalmebog (LK). Her er salmen nummer 667 og er plassert under ”2. søndag etter trettendedag”. I hoveddelen til LK kalles denne søndagen for ”2. søndag etter hellige tre konger”. Det er her vi finner fortellingen om Sakkeus som en av evangelietekstene.

Vi siterer strofe to (NoS):

Jesus som våre synder bar,
visste òg råd i hans våde.
Jesus han vert den syndar var
og honom møter med nåde,
kallar på honom blidt og bed:
Kom no! I dag ditt hus får fred,
for eg vil inn til deg stiga.

Vi finner ellers salmen i Nynorsk Salmebok som nummer 146 og i Landstads reviderte salmebok som nummer 186. Begge disse salmebøkene har salmen under ”2. søndag etter Kristi åpenbarings dag” og vi finner den sitert med fem strofer. Den opprinnelige melodien er Kirken den er et gammelt hus.

Vi siterer strofe tre (NoS):

Jesus, eg er ein syndar stor,
kan utan deg ikkje leva.
Ingen eg fann på denne jord
som kunne livet meg gjeva.
Då kom du, Jesus, til meg inn,
gjesta òg meg med nåen din,
lyste din fred i mitt hjarta.

Anders Aschim oppgir Luk 19, 1-10 som bibelsk bakgrunn for salmen: ”Han kom inn i Jeriko og dro gjennom byen. Der var det en mann som het Sakkeus. Han var overtoller og svært rik. Han ville gjerne se hvem Jesus var, men han kunne ikke komme til for folkemengden, for han var liten av vekst. Da løp han i forveien og klatret opp i et morbærtre, for å få se ham på et sted hvor han måtte komme forbi. Og da Jesus kom dit, så han opp og sa til ham: «Sakkeus, skynd deg og kom ned! For i dag må jeg ta inn hos deg.» Han skyndte seg da ned og tok imot ham med glede. Men alle som så det, murret og sa: «Han har tatt inn hos en syndig mann!» Men Sakkeus sto fram og sa til Herren: «Herre, halvparten av alt jeg eier, gir jeg til de fattige, og har jeg presset penger av noen, skal de få firedobbelt igjen.» Da sa Jesus: «I dag er frelse kommet til dette hus, for også han er en Abrahams sønn. For Menneskesønnen er kommet for å lete etter de bortkomne og berge dem.»” De som er av den litt eldre garde, lærte det allerede på søndagsskolen: ”Sakkeus var en liten mann / opp i treet klatret han / i hans hjerte var en brann / la meg se deg Jesus.

Vi siterer strofe fire (NoS):

Sælt er det hus der du stig inn,
huset der fred du får lysa!
Sæl er den syndar som deg finn
og vil i hjarta deg hysa!
Sæl den som fagnar deg i tru!
Der vil du sjølv gå inn og bu,
der vil din nattverd du halda.

Fredsmotivet står ganske sentralt i denne salmen. Vi finner det igjen i tre av salmens fem strofer. Når Jesus kommer inn, skaper han fred: ”Kom no! I dag ditt hus får fred”. (strofe to). Det betyr trolig at hele husstanden i dette tilfellet tok imot Jesus. Men Jesus kan også gi en innvendig fred: ”lyste din fred i mitt hjarta” (strofe tre). Denne freden kan vi se på som et resultat av syndstilgivelsen. Det huset lyser det fred fra (strofe fire). «Salig er den som har fått sine overtredelser tilgitt og sine synder skjult.» (Salme 32, 1). Elias Blix sier det slik: ”Sælt er det hus der du stig inn / Huset der fred du får lysa / Sæl er den syndar som deg finn / og vil i hjarta deg hysa”. Salmen avsluttes med en personlig takk til Frelseren. Dette er en av de få salmene som ikke ender i himmelen. Jesus er gjest her og nå. Salmen er folkelig og enkel og forstå.

Vi siterer strofe fem (NoS):

Takk då, min Frelsar, at du kom
og ville inn til meg stiga
og i mitt mørke hjarterom
lata ein solstråle siga!
Takk at du stogga på din veg
og ville gjesta her hjå meg!
Deg vere lov i all æve!

Kilder:

Bibelen (2005)

Nynorsk Salmebok (1972)
Landstads reviderte salmebok (1960)
Norsk Salmebok (1985)

Anders Ashim: BlixBlog
Hele salmen i originalutgave

Synd og sorg er syskenord.

Dette er en salme som er skrevet av Elias Blix i 1875. Vi finner den i Nokre Salmar, gamle og nye III, fra 1875, og som nummer 46 i Nokre Salmar, Andre rettade og aukade Utgaava, fra 1883. I Nokre Salmar, 4de aukade Utgaava, fra 1891, står salmen som nummer 128. Her finner vi salmen under «20. Sundag etter Trieinings-Helg» (21. søndag etter pinse). Norsk Salmebok (NoS) har salmen som nummer 400 under temaet ”Bot og omvendelse”.

Vi siterer strofe en ( NoS):

Synd og sorg er syskenord,
fylgjest jamnan her på jord.
Syndi har frå Gud oss skilt,
difor lid vårt hjarta ilt;
hjarta som for Gud er skapt,
syrgjer når det Gud har tapt.

Salmen Synd og sorg er syskenord er helt identisk med førsteutgaven fra 1875. Det er det ikke åså ofte vi finner hos Blix. ”Salmen er eit konsist uttrykk for kristen nådelære”, skriver Anders Aschim på sin BlixBlog. Vi kan vel kanskje også si at det er en salme som på lyrisk måte poengterer hva synd og nåde står for i den kristne troen. Salmen er originalt på fire strofer.

Vi siterer strofe to (NoS):

Så er hjarta sjukt og sårt
til me ser den sanning klårt:
Synd til all vår sott er rot,
men i Krist er helsebot;
og med syndesorg og tru
me frå synd til Gud kan snu.

En av tekstene for 21. søndag etter pinse (Allehelgensdag) er hentet fra Matt. 5, 1-12: «Da Jesus så folkemengden, gikk han opp i fjellet. Der satte han seg, og disiplene samlet seg om ham. Han tok til orde og lærte dem: «Salige er de som er fattige i sin ånd, for himmelriket er deres. Salige er de som sørger, for de skal trøstes. Salige er de ydmyke, for de skal arve jorden. Salige er de som hungrer og tørster etter rettferdigheten, for de skal mettes. Salige er de barmhjertige, for de skal få barmhjertighet. Salige er de rene av hjertet, for de skal se Gud. Salige er de som skaper fred, for de skal kalles Guds barn. Salige er de som blir forfulgt for rettferdighets skyld, for himmelriket er deres. Ja, salige er dere når de for min skyld håner og forfølger dere, lyver og snakker ondt om dere på alle vis. Gled og fryd dere, for stor er den lønn dere har i himmelen. Slik forfulgte de også profetene før dere«. Sorgen er ikke det siste i Guds rike. Gud skal en dag vende sorg til glede.

Vi siterer strofe tre (NoS):

Hjarta då i Jesus Krist
finn den freden som var mist,
fred som overgår alt vit,
gjev vårt liv ein annan lit;
fred som stiller all vår trong,
løyser sorgi opp i song.

Fredsmotivet står i likhet med andre andre Blix-salmer sentralt i salmen Synd og sorg er syskenord. Synden har skilt oss fra freden i Gud. Det blir allerede understreket i bokstavalliterasjonene synd, sorg og syskenord i strofe en. Her spiller Blix både på kontraster og på bokstavrim. Det samme finner vi også i strofe tre med ”fred som overgår alt vit / gjev vårt liv ein annan lit / fred som stiller all vår trong / løyser sorgi opp i song”. Strofe fire har harm og hugnad, gleda og gråt. De lyriske virkemidlene er med på å understreke temaet i salmen: Det er kun i Kristus at hjertet finner sin fred.

Vi siterer strofe fire (NoS):

Vel eg enn ein syndar er,
difor står òg sorgi nær;
harm og hugnad skiftast åt,
gleda blandast tidt med gråt;
men igjennom skyer grå
kan eg Jesu åsyn sjå.

Kilder:

Bibelen (2005)
Norsk Salmebok (1985)

Anders Aschim BlixBlog

Vår sol og skjold og styrke.

Salmen er skrevet av Elias Blix og vi finner den publisert i Nokre Salmar, hefte III (1875), Nokre Salmar, utgave 2 (1883) og i Nokre Salmar, utgave 4 (1891). Ellers står salmen i Landstads reviderte salmebok (LR) som nummer 379 under “3. søndag etter påske” og i Sangboken (SaB) som nummer 410 under “Kamp og sier”. Salmen har tre strofer.

Vi siterer strofe en (SaB):

Vår sol og skjold og styrke
Er Gud, vår Frelsar, blid.
Og kjem så tider mørke
Og stundom storm og strid,
Den sol går aldri under,
Om dagen sloknar her.
Den skjold går aldri sunder,
Kor hard enn striden er.

Åpningslinjen i salmen er hentet fra Salme 84, 12: «For Herren vår Gud er sol og skjold; Herren gir nåde og ære. Den som er redelig i sin ferd, ekter han ikke noe godt.» Ellers så bygger salmen på Jesu avskjedstale til sine disipler. Avsnittet har til overskrift ”Sorgen skal bli til glede”: ”Om en liten stund ser dere meg ikke lenger, men om en liten stund igjen skal dere se meg.» Da sa noen av disiplene hans til hverandre: «Hva mener han med å si: ‘Om en liten stund ser dere meg ikke lenger, men om en liten stund igjen skal dere se meg’, og: ‘Jeg går til Far’? Hva mener han med ‘om en liten stund’? Vi skjønner ikke hva han snakker om.» Jesus visste at de ville spørre ham, og han sa: «Snakker dere om det jeg sa: ‘Om en liten stund ser dere meg ikke lenger, men om en liten stund igjen skal dere se meg’? Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Dere skal gråte og klage, men verden skal glede seg. Dere skal sørge, men sorgen skal bli forvandlet til glede. Når en kvinne skal føde, er hun engstelig, for hennes time er kommet. Men når barnet er født, har hun glemt smertene i sin glede over at et menneske er kommet til verden. Også dere er engstelige nå. Men jeg skal se dere igjen, og hjertet deres skal bli fylt av glede, og ingen skal ta gleden fra dere.” (Matt 16, 16-22).

Vi siterer strofe to (SaB):

Når Gud sitt andlet gøymer,
Er alt omkring meg svart,
Og sorgi på meg strøymer,
Og hjarta kvider hardt.
Men nå så lyset bleiknar,
Og mørket om meg slær,
Og armen sig og veiknar,
Då står min Frelsar nær.

Versjonen fra 1875 har en litt annen slutt: “Når striden stend i loge / Då bryter nåden ny / Som vænast vederboge / Igjennom svarte sky“, men ellers er de tre utgavene av salmen like. Og her finenr vi en kjente kontraster hos Elias Blix som lys og mørke, og fred og strid. Det viser kampen mellom de gode og de vonde kreftene. Men det er det gode som seirer. Både fred og sol er sentrale Blix-motiver: “Når harmen heitast brenner / Og sender ljon på ljon / Guds sæle fred eg kjenner / Og vinner atter von“.

Fredssymbolet i salmen er knyttet sammen med regnbuen på slutten av strofe tre. Den symboliserer Guds pakt med Noa etter syndfloden: “Og Gud sa: «Dette er tegnet på pakten jeg oppretter mellom meg og dere og hver levende skapning som er hos dere, for de kommende ætter i alle tider: Jeg setter min bue i skyene; og den skal være et tegn på pakten mellom meg og jorden. Når jeg samler skyer over jorden, og buen blir synlig i skyene, da vil jeg komme i hu den pakt som er mellom meg og dere og hver levende skapning. Aldri mer skal vannet bli til en storflom som ødelegger alt liv. Buen skal komme i skyene; jeg skal se den og minnes den pakten som alltid skal bestå mellom Gud og hver levende skapning, alt som lever på jorden.» Gud sa til Noah: «Dette er tegnet på den pakten jeg oppretter mellom meg og alt liv som finnes på jorden.»” (1. Mos 9, 12-17).

Vi siterer strofe tre (SaB):

Når harmen heitast brenner
Og sender ljon på ljon,
Guds sæle fred eg kjenner
Og vinner atter von.
Når striden står i loge,
Då bryter nåden ny
Som sol i vederboge
Igjennom svarte sky.

Kilder:

Bibelen (2005)
Sangboken (1968)
Landstads reviderte salmebok (1970)

Anders Aschim sin BlixBlog for 03.10.03
Anders Aschim sin BlixBlog for 17.04.05

Sjå, Jerusalem.

Salmen er skrevet av Elias Blix i 1875. Vi finner den blant annet i Nokre Salmar, 4de aukade Utgaava, fra 1891. Salmen fikk sin endelige form allerede i 1875-heftet av Nokre Salmar. I Landstads reviderte salmebok står salmen som nummer 75 med tittelen Seg, Jerusalem. Salmeboken har plassert salmen under ”1. søndag i advent”. Nynorsk Salmebok har salmen som nummer 60. Salmen står ellers i Norsk Salmebok (NoS) som nummer 17 med seks strofer. Her er salmen plassert under ”Advent”.

Vi siterer strofe en (NoS):

Sjå, Jerusalem,
sjå, din konge kjem
som ein frelsar logn og tolen
ridande på asenfolen.
Gled deg, du Guds stad,
møt din konge glad!

Sjå, Jerusalem er en adventsalme skrevet til melodien Våk, o sjel og bed. P. E. Rynning oppgir Matt 21, 5-8 og Jes 9, 6 som bibelsk referanse til salmen, mens Anders Ashim skriver at salmen bygger på innoget i Jerusalem og profetiene om fredsfyrsten og om kongeveien i ødemarken.

Vi siterer strofe to (NoS):

Underfull i råd,
sterk i dug og dåd,
evig Gud, sin Faders like,
fredens fyrste i Guds rike –
med det namn han er
helsa i Guds her.

Mens strofe en bygger på teksten fra Matt 21, 5-8, tar strofe to utgangspunkt i profteordet hos Jes 9, 6: “For et barn er oss født, en sønn er oss gitt. Herreveldet er lagt på hans skulder, og hans navn skal være: Underfull Rådgiver, Veldig Gud, Evig Far og Fredsfyrste”. Dette har Elias Blix kombinert og bygd inn i sin salme på en poetisk og velklingende måte. Og de to bokstavrimene i de to første strofene (konge – kjem, dug – dåd) gjør salmen både rytmisk og musikalsk på en fin måte.

Vi siterer strofe tre (NoS):

Fredsam er hans ferd,
fager er hans gjerd.
Sjå, han kjem og byd deg frelsa.
Gå då ut og honom helsa!
Høgt av fagnad kved!
I din Gud deg gled!

Elias Blix benytter kongemotivet i flere av sine salmer. Dette understreker Jesu makt og rike. Men han rir ikke inn i Jersalem på en stridshest. Jesus kommer på et asen: “Sjå, Jerusalem, Sjå, din konge kjem / som ein frelsar logn og tolen / ridande på asenfolen“. Bokstavrimet understreker likevel at det er en konge som kommer. Men han er en fredens fyrste.

Vi siterer strofe fire (NoS):

Gjer då vegen jamn
og velsign hans namn!
Sions stad, syng ut og sanna:
No kjem Jesus! Hosianna!
Lova han som dreg
I Guds namn til deg.

En av evangelietekstene for denne søndagen finner vi hos Joh 12, 1-13: “Seks dager før påske kom Jesus til Betania der Lasarus bodde, han som Jesus hadde vekket opp fra de døde. Der ble det holdt et festmåltid for ham. Marta vartet opp, og Lasarus var blant dem som lå til bords sammen med ham. Da kom Maria med et pund ekte, kostbar nardussalve, og med den salvet hun Jesu føtter og tørket dem med håret sitt. Hele huset ble fylt av duften. Da sa Judas Iskariot, en av disiplene, han som siden forrådte ham: «Hvorfor ble ikke denne salven solgt for tre hundre denarer og pengene gitt til de fattige?» Dette sa han ikke fordi han hadde omsorg for de fattige, men fordi han var en tyv. Det var han som hadde pengekassen, og han pleide å ta av det som ble lagt i den. Men Jesus sa: «La henne være! Hun har spart salven til den dagen jeg skal begraves. De fattige har dere alltid hos dere, men meg har dere ikke alltid.» Det ble kjent i den store mengden av jøder at Jesus var i Betania. Nå kom de dit, ikke bare for hans skyld, men også for å se Lasarus som han hadde vekket opp fra de døde. Da la overprestene planer om å drepe Lasarus også. For mange av jødene dro dit på grunn av ham og kom til tro på Jesus. Dagen etter fikk folkemengden som var kommet til festen, høre at Jesus var på vei inn i Jerusalem. Da tok de palmegrener og gikk ut for å møte ham, og de ropte: Hosianna! Velsignet være han som kommer i Herrens navn, Israels konge!” Jesus hadde gjort mange tegn og under foran øynene på folk. Mange var begeistret og ville gjøre Jesus til konge. Det gikk ikke slik. Hans krone ble en tornekrone. Jesus kom for å tjene og gi sitt liv til løsepenge for oss. Hans rike var ikke av denne verden.

Vi siterer strofe fem (NoS):

Ja, til deg, til deg
går hans kongeveg.
I ditt hus han heim vil finna,
og ditt hjarta vil han vinna.
Inn din Frelsar bed,
og ditt hus får fred!

Jesu kongevei går inn til folks hjerter. Han vil bli konge i våre liv. Skal han bli det, må han først få være vår tjener. Jesus blir Herrens lidende tjener i Jesaia-boken: “Sannelig, våre sykdommer tok han på seg, og våre smerter bar han. Vi trodde han var blitt rammet, slått av Gud og plaget. Men han ble såret for våre overtredelser og knust for våre misgjerninger. Straffen lå på ham for at vi skulle ha fred, ved hans sår har vi fått legedom“. (Jes 53, 4-5). Da blir Jesus vår fredsfyrste.

Vi siterer strofe seks (NoS):

Signa du som kjem
til Jerusalem!
Fredens fyrste frå Gud Fader,
drag du inn i alle stader!
Gjer kvart hjarterom
til din heilagdom!

Kilder:

Bibelen (2005)
Norsk Salmebok (1985)

P. E. Rynning (1967), s. 263

Anders Aschim: BlixBlog
Hele salmen i originalversjon

Når hav og himmel dynja.

Salmen er skrevet av Elias Blix i 1891. Vi finner den i Nokre Salmar, 4. utgåve, som nummer 4 under “2. søndag i advent”. I Landstads reviderte salmebok (LR) står salmen som nummer 84 under samme plassering i kirkeåret. Nynorsk Salmebok har Når hav og himmel dynja som nummer 68. Også her står salmen med fire strofer under “2. søndag i advent”.

Vi siterer strofe en (LR):

Når hav og himmel dynja
Med storm og toreljom,
Og folk i redsla stynja
Og gruva for Guds dom,
Når jord og himlar skaka
Og skjelva i sin grunn,
Då gjeld det vel å vaka
Og venta endens stund!

Salmen følger evangelieteksten for “2. søndag i advent” slik vi bl. a. finner den i Luk 21, 25-33: «Det skal vise seg tegn i sol og måne og stjerner, og på jorden skal folkene bli grepet av angst og rådløshet i larmen fra hav og brenninger. Mennesker skal forgå av redsel og gru for det som kommer over jorden. For himmelens krefter skal rokkes. Da skal de se Menneskesønnen komme i skyen med stor makt og herlighet. Men når dette begynner å skje, da rett dere opp og løft hodet! For da skal dere snart bli satt fri.» Han fortalte dem en lignelse: «Se på fikentreet og alle andre trær! Når dere ser at de springer ut, vet dere av dere selv at nå er sommeren nær. Slik skal også dere vite, når dere ser dette skje, at Guds rike er nær. Sannelig, jeg sier dere: Denne slekt skal ikke forgå før alt dette skjer. Himmel og jord skal forgå, men mine ord skal aldri forgå.»

Vi siterer strofe to (LR):

Når lauv i skogen spretter,
Det bod om sumar ber.
So upp, Guds folk, sjå etter
Og merk deg varslet her:
Når desse teikn er hende,
Då renn Guds rikes tid,
Då upp di syn du vende!
Det til di løysing lid!

Bibelavsnittet har en dyster bakgrunn med tidens ende og Guds endelige dom. Det er likevel ikke disse tonene som får lov til å dominere i Elias Blix sin salme: «Når desse teikn er hende / Då renn Guds rikes tid / Då upp di syn du vende / Det til di løysing lid!». Våren bærer bud om sommeren. Når løvet spretter i skogen, minner det oss om at årstiden går over i sol og varme. Slik er det også i Guds rike: «Når lauv i skogen spretter / Det bod om sumar ber / So upp, Guds folk, sjå etter / Og merk deg varslet her.»

Vi siterer strofe tre (LR):

So vakna, du som blundar,
Or syndesvevnen statt!
Til enden snøgt det stundar,
Snart kjem den siste natt.
So vak og haldt deg ferdig,
Og bed i tru og von
At du må finnast verdig
Å fylgja med Guds Son!

Jesus illustrerer det som skal komme med en lignelse om fikentreet: «Se på fikentreet og alle andre trær! Når dere ser at de springer ut, vet dere av dere selv at nå er sommeren nær. Slik skal også dere vite, når dere ser dette skje, at Guds rike er nær.» Blix har overført tegn i tiden på hjemlige forhold slik at vi kan skjønne hva som skjer. Motiver hentet fra havet er allment kjent: «Når hav og himmel dynja / Med storm og toreljom / Og folk i redsla stynja / Og gruva for Guds dom / Når jord og himlar skaka / Og skjelva i sin grunn / Då gjeld det vel å vaka / Og venta endens stund». Det er storm og torden. Folk er redde og jorden skjelver i sine grunnvoller. Men det er også positive tegn. Det går mot nytt liv: “Å Gud, når domsens tider / Bryt inn som flod i elv / Og som i føderider / Den heile skapning skjelv.” Derfor skal vi våke og be slik at vi kan være rede når Jesus kommer og henter sine hjem til seg.

Vi siterer strofe fire (LR):

Å Gud, når domsens tider
Bryt inn som flod i elv,
Og som i føderider
Den heile skapning skjelv,
Gud, lat oss vakne venta
Og undan vreiden fly!
Kom, Herre Krist, og henta
Oss heim med deg i sky!

Kilder:

Bibelen (2005)

Nynorsk Salmebok (1972)
Landstads reviderte salmebok (1979)

Dagens Blix for 5.12.04
Salmen i originalversjonen

Syrgjande, men alltid sæle.

Salmen er skrevet av Elias Blix i 1891. Vi finner den i Nokre Salmar, 4. Utgave, fra 1891 som nummer 75 med fire strofer. Her står salmen plassert under “1. søndag etter påske”. Salmen er ellers nummer 469 i Norsk Salmebok (NoS). Vi finner den under temaet “Trengsel og trøst” og den står sitert med tre strofer. Landstads reviderte salmebok (LR) har salmen som nummer 367. Her finner vi den under “1. søndag etter påske” med fire strofer. Original melodi til salmen er Kjærlighet er lystes kilde.

Vi siterer strofe en (NoS):

Syrgjande, men alltid sæle
er me i vår kristne tru.
Når me høyrer Jesu mæle,
stilnar sut og gråt og gru.
Når vårt hjarta kan seg lauga
ljuvt i ljoset frå hans auga,
klårnar alt som før var myrkt,
sorgtung hug vert still og styrkt.

Orignalen har en litt annen ordlyd enn i Norsk Salmebok. Første delen av strofe en går da slik: “Syrgjande, men alltid sæle / Er me, som paa Jesus tru / Høyra me hans milde Mæle / Stillnar Sut og Graat og Gru“. Den opprinnelige teksten har noen flotte bokstavrim som dessverre er gått tapt i fornorskningen. Ellers finner vi liten forandring i teksten. Men Norsk Salmebok har en strofe mindre. Det er strofe tre som er utelatt her.

Vi siterer strofe to (NoS):

Jesus, når eg kan meg kvila
trygt i trui på ditt ord,
ser eg alle himlar smila
gjennom all den gråt på jord.
Endå gjennom daudens skuggar
ser eg syn, som hjarta huggar,
ser eg deg, vår sæle sol,
stråla over nådens stol.

Salmen er ikke så tett knyttet til kirkeårets tekster som mange andre av Elias Blix sine salmer. Flere vil derfor heller plassere salmen under ”2. søndag i faste”. En av tekstene finner vi i Matt 15,21-28 om den kanaaneiske kvinnen: ”Så dro Jesus derfra og tok veien til områdene omkring Tyros og Sidon. En kanaaneisk kvinne fra disse traktene kom og ropte: «Herre, du Davids sønn, forbarm deg over meg! Min datter blir hardt plaget av en ond ånd.» Men han svarte henne ikke et ord. Disiplene kom da og ba ham: «Bli ferdig med henne, hun roper etter oss.» Men han svarte: «Jeg er ikke sendt til andre enn de bortkomne sauene i Israels hus.» Da kom hun og kastet seg ned for ham og sa: «Herre, hjelp meg!» Han svarte: «Det er ikke rett å ta brødet fra barna og gi det til hundene.» «Det er sant, Herre,» sa kvinnen, «men hundene spiser jo smulene som faller fra bordet hos eierne deres.» Da sa Jesus til henne: «Kvinne, din tro er stor. Det skal bli som du vil.» Og datteren ble frisk fra samme stund.” Jesus roser kvinnen for hennes store tro. I siste delen av strofe tre finner vi igjen et kjent motiv hos Blix: ”Ser eg deg, vår sæle sol / Stråla yver nådens stol“. Det er Kristus som er nådens sol.

Vi siterer strofe tre (LR):

Jesus, når eg kan få kalla
Deg i sanning Jesus min,
Når eg deg i fang kan falla,
Kjenna all den kjærleik din;
Når eg kan den sæla smaka,
Skal meg ikkje lenger saka
All den hugverk, all den harm
Som kan brenna her ein barm.

”Visst finst det perler i den store 1891-produksjonen. Syrgjande, men alltid sæle ligg ikkje så tett på evangelieteksten som mange av dei andre nyskrivne salmane i denne utgåva, den er mindre kyrkjeårsbunden. Salmen kan gå rett inn på bedehuset. Den formidlar tankegods som er heilt sentralt i luthersk lekmannstradisjon. Og den fortener ei framtid i kyrkjerommet også”, skriver Anders Aschim. Og det er nok en helt korrekt observasjon. Vi finner salmen i Sangboken (1968) som nummer 310 med fire strofer. Salmen står plassert under ”Tro og tillit” og her står første del av strofe en i sin opprinnelige form: ”Syrgjande, men alltid sæle / Er me som på Jesus tru / Høyra me hans milde mæle / Stilnar sut og gråt og gru“. Tittelen bygger på deler av Jesu bergpreken: “Salige er de som sørger, for de skal trøstes.” (Matt 5, 4).

Vi siterer strofe fire (NoS):

Jesus, grunn til all mi gleda!
Når mi synd meg valdar sorg,
om ditt storverk vil eg kveda:
For mi synd du gjekk i borg.
Syrgjande for synder mine,
syngjande om dygder dine,
gråtande, men alltid glad
fer eg til din fagnads stad.

Kilder:

Bibelen (2005)

Norsk Salmebok (1985)
Landstads reviderte salmebok (1970)

Anders Aschim sin BlixBlog
Hele salmen i originalutgaven