Lat meg få høyra om Jesus.

Sangen er skrevet av den blinde, engelske sangforfatteren Fanny Crosby i 1870 og oversatt til norsk av Bernhard Fjærestrand i 1905. Men siden den norske utgaven er av nyere dato, er den fredet av åndsverksloven til 1921. Salmebloggeren (LeH) har derfor oversatt strofe en og koret til nynorsk i 2016 og ellers beholdt den engelske utgaven. Nynorskutgaven er ellers bare ment som en illustrasjon.

Vi siterer strofe en (LeH):

Lat meg få høyra om Jesus,
Skriv i mitt hjarta kvart ord;
Lat meg få høyra det atter,
Vakraste ord her på jord.
Høyr korleis englane jubla,
Sang om hans kome til jord,
Ære til Gud i det høgste,
Sæle og fred ved hans ord.

Dette er trolig en sang som mange har et forhold til. Da jeg var barn, var det vanlig å gå på søndagsskole. Her ble det lest eller fortalt fra Bibelen i et språk som også barna kunne forstå. Og så ble det sunget. Jeg husker ikke så mange av sangene, men to av dem har fulgt meg gjennom livet. Den ene sangen var: «Peter fikk på vannet gå ved å se på Jesus.»

Vi siterer koret (LeH):

Lat meg få høyra om Jesus,
Skriv i mitt hjarta kvart ord;
Lat meg få høyra det atter,
Vakraste ord her på jord.

Men den andre sangen het ganske enkelt: «La meg få høre om Jesus.» Vi trodde selvfølgelig den var skrevet på norsk. Vi lærte ikke noe engelsk på skolen heller på den tiden. Så vi var vel unnskyldt i vår enfoldighet. Lite ante vi at den het opprinnelig «Tell me the Story of Jesus.» Vi hadde heller ikke hørt noe om den blinde Fanny Crosby. Hun eksisterte ikke i vårt univers. Og hadde noen fortalt oss at den var skrevet i 1880, hadde vi vel svart: «Tuller du eller»? Vi trodde jo selvfølgelig den var helt up to date.

Men at en blind dame på 60 år skulle ha skrevet denne sangen, kan være vanskelig nok for oss å forstå den dag i dag. Men Fanny Crosby var ikke noe vanlig menneske heller. Hun var en rikt åndsutrustet kvinne med et utrolig pågangsmot. Fanny Crosby var altså helt blind. Hun kunne ikke selv lese i Bibelen.

Men hennes bestemor leste hver dag lange avsnitt for henne fra Bibelen. Hennes tørst etter kunnskap var likevel ikke tilfredstilt. Hun var umettelig. Og i en alder av bare 10 år kunne hun det meste av Det Nye Testamentet utenat. Fanny Crosby hadde også tilegnet seg deler av Det Gamle Testamentet og hadde lært seg mer enn fire bøker fra GT i Bibelen. Men skolen på den tiden var ikke i stand til å lære blinde barn. Hun fikk derfor ikke noen regulær undervisning.

Det fortelles at Fanny en dag knelte ned ved bestemorens gyngestol og ba: «Kjære Jesus, vær så snill og vis meg hvordan jeg kan lære slik som andre barn.»Det gikk ikke lang tid for moren kunne fortelle henne den store nyheten om at hun skulle få plass på «New York Institute for the Blind». Og innen et år var gått, var hun den flinkeste eleven på skolen. Etter at hun ble uteksaminert, fortsatte hun i mange år som lærer ved skolen.

Det er vel særlig to personer fra den Hellige Skrift som det faller naturlig å nevne når jeg tenker på sangen: «Tell me the Story of Jesus.» Jeg tenker på Marta og Maria. Begge tilhørte Jesu nære venner. Vi kan lese om dem i Luk 10, 38-42:

«Da de dro videre, kom han til en landsby der en kvinne som het Marta, tok imot ham i sitt hjem. Hun hadde en søster som het Maria, og Maria satte seg ned ved Herrens føtter og lyttet til hans ord. Men Marta var travelt opptatt med alt som skulle stelles i stand. Hun kom bort til dem og sa:

«Herre, bryr du deg ikke om at min søster lar meg gjøre alt arbeidet alene? Si til henne at hun skal hjelpe meg.» Men Herren svarte henne: «Marta, Marta! Du gjør deg strev og uro med mange ting. Men ett er nødvendig. Maria har valgt den gode del, og den skal ikke tas fra henne.»

Marta og Maria var søstrer. Jesus var flere ganger på besøk i hjemmet deres. Vi møter dem også senere i evangeliene da broren deres, Lasarus, var blitt syk. Han døde før Jesus kom tilbake, og han hadde allerede vært død i fire dager da Jesus vekket ham opp fra de døde. (Joh 11, 17).

Men her i Lukasevangeliet er det et vanlig besøk og kvinnene steller i stand for Jesus. Men så er det ikke akkurat slik som det skulle være likevel. Maria hadde satt seg ned ved Jesu føtter for å lytte til Herrens ord. For henne var det slik som det står i sangen:

«La meg få høre om Jesus,
skriv i mitt hjerte hvert ord.»

Det var om å gjøre for Maria å lytte til Jesus. Marta ble litt irritert for at hun ble alene med husarbeidet. Hun ville at Maria skulle hjelpe henne. Men da blir hun altså irettesatt av Jesus. Ett er nødvendig, sier han. Maria har valgt den gode del og den skal ikke tas fra henne. Den gode del er å lytte til Mesterens ord. «Søk først Guds rike og hans rettferdighet, så skal dere få alt det andre i tillegg,» leser vi i Matt 6, 33.

Vi er i våre dager opptatt med så mange ting. Det kan være gode gjøremål alt sammen. Vi er med i komiteer og lag. Det styres og arrangeres: Ungdomsforening, gatemisjon, musikkforening, sangkor, nødhjelp, bønnemøter, møteuke, onsdagsklubb, torsdagsmøte, ungdomstreff og søndagsmøte. Alt er veldig bra. Men er det nok plass til liten stund med Jesus? La meg få høre om Jesus, skriv i mitt hjerte hvert ord. Vi trenger også å gå inn i lønnkammeret med Herren og lukke alt det andre ute.

Sangen «Tell med the Story of Jesus» hadde nok en ganske bestemt betydning for Fanny Crosby. Bestemoren hadde fortalt henne om Jesus. Men selv om hun allerede som 20-åring var berømt over hele USA, følte hun likevel det var noe som manglet i livet hennes. En kolera-epedemi i 1849 førte til at mer enn halvparten av studentene ved instituttet døde.

Dødsfallene til alle som stod Fanny nær sjokkerte henne. Dypt inne i hjertet visste hun at hun ikke var rede til å dø. Og under en lokal vekkelse la hun seg på kne ved alteret og åpnet sitt hjerte for Jesus. «For første gang innså jeg at jeg hadde prøvd å holde verden i en hånd og Jesus i den andreo», fortalte hun. Endelig hadde bestemors Gud også blitt virkelig også for henne.

Tell me the story of Jesus,
Write on my heart every word.
Tell me the story most precious,
Sweetest that ever was heard.

Tell how the angels in chorus,
Sang as they welcomed His birth.
«Glory to God in the highest!
Peace and good tidings to earth.»

Tell me the story of Jesus,
Write on my heart every word.
Tell me the story most precious,
Sweetest that ever was heard.

Kilder:

Bibelen
Sangboken (1983)

Haakon Dahlstrøm (1991), bd 3, s. 11-13
Tobias Salmelid (1997), s. 241
Lars Aanestad (1965), bd 2, sp. 197

Fanny J. Crosby: «Songbird at Midnight»
Sangen Tell Me The Story of Jesus på Cyberhymnal

All ære til Gud for hans kjærlighet stor.

Sangen er skrevet av Fanny Crosby i 1875. Vi finner den i Misjonsforbundets sangbok, Nye Salmer og Sanger (SoS), fra 1984 som nummer 356 med tre strofer og refreng. Den engelske tittelen er To God be the glory. Salmebloggeren (LeH) har oversatt strofe en og koret til norsk i 2012. Sangen er ellers oversatt til norsk av Ingulf Diesen i 1955.

Vi siterer strofe en (LeH):

All ære til Gud for hans kjærlighet stor,
han elsket oss høyt, sin Sønn ga til jord.
Han ofret sitt liv slik at frelsen ble min
Og åpnet den port som til himlen går inn.

Selv om hun var blind hele sitt liv, takket Fanny Crosby Gud for alt. Hun kunne ikke tenke seg noe annet liv. Selv om hun til tider slet økonomisk, levde hun fullt og helt etter ordene i Fil 4, 4-6: ”Gled eder i Herren alltid! atter vil jeg si: Gled eder! Eders saktmodighet bli vitterlig for alle mennesker! Herren er nær. Vær ikke bekymret for noe, men la i alle ting eders begjæringer komme frem for Gud i påkallelse og bønn med takksigelse” Det gjorde Fanny. Hun la sin sak i Herrens hånd og ventet på ham. Derfor kunne hun prise Gud for alt.

Vi siterer koret (LeH):

Pris skje Gud, pris skje Gud,
syng lovsang her nede.
Pris skje Gud, pris skje Gud,
la folket seg glede
Å kom nå til Jesus, Guds Sønn og vår bror
Og gi ham all ære, hans frelse er stor.

Guds kjærlighet til oss og vår omsorg for hverandre er omtalt mange steder i Bibelen. Apostelen Peter uttrykker det slik: ”Og ha fremfor alle ting inderlig kjærlighet til hverandre! for kjærligheten skjuler en mangfolighet av synder. Vær gjestfrie mot hverandre uten knurr!” (1. Pet 4, 8-9). Også Paulus skriver om kjærligheten: ”Men nu blir de stående disse tre, tro, håp, kjærlighet, og størst blant dem er kjærligheten.” (1. Kor 13, 13). Ja, kjærligheten skjuler virkelig en mangfoldighet av synder.

Vi siterer strofe to:

O perfect redemption, the purchase of blood,
To every believer the promise of God;
The vilest offender who truly believes,
That moment from Jesus a pardon receives.

Jesus frelser oss ikke bare delvis. Det er fullkommen forløsning i Jesus Kristus. Den som vender seg bort fra sin synd, får et helt nytt liv i Jesus. Store ting han har lært oss og store ting han har gjort for oss. Derfor kan også vår glede i Jesus Guds Sønn være fullkommen. Men renere, høyere og større er undringen, synger Fanny Crosby, når hun etter den siste transportetappen skal få se Jesus som han er. Da skal hun også fysisk få se ham selv om hun her på denne jorden var blind og omgitt av jordisk mørke.

Vi siterer strofe tre:

Great things He has taught us, great things He has done,
And great our rejoicing through Jesus the Son;
But purer, and higher, and greater will be
Our wonder, our transport, when Jesus we see.

Kilder:

Bibelen (2005)
Nye Salmer og Sanger (1984)

Sangen på CyberHymnal

Skjønneste hvilens dal.

Dette er en kjent sang skrevet av den blinde forfatteren Fanny Crosby i 1868. På engelsk heter salmen Beautiful Vale of Rest. Vi vet ikke med sikkerhet hvor hun har hentet uttrykket «vale of rest» fra. Men «vale» er en poetisk form av ordet «valley» og tittelen på den norske oversettelsen er derfor blitt Skjønneste hvilens dal. Salmen ble oversatt til norsk av Salmebloggeren (LeH) i 2007. Jeg siterer min egen oversettelse med fire strofer.

Vi siterer strofe en (LeH):

Min sjel i glede lengter dit,
skjønneste hvilens dal.
Mitt hjem der over havets brus,
skjønneste hvilens dal.
Med lengt din pris få synge der,
i jubel ved din stille bredd.
Hvor sorg og pine er ei mer,
lykkelig hvilens dal.

Uttrykket «Vale of Rest» står ikke i noen vanlig ordbok, men det finnes likevel holdepunker som drar i en bestemt retning. Sir John Everett Millias malte i 1858 et berømt bilde som han kalte for «The Vale of Rest.» Maleriet viser to nonner på en gravlund. Den ene nonnen sitter på en sarkofag med ansiktet vendt ut av selve bildet. I fanget har hun et kors og en rosenkrans. Men selv om hendene er foldet, ser det likevel ikke ut til at hun ber. Den andre nonnen står oppreist og har en spade i hånden. Hun graver en grav. Vi ser gravstøtter i umiddelbar nærhet, men mange er skjeve og gamle. Det virker ikke som gravlunden er vedlikeholdt. Det merkelige er faktisk at kirkegården ikke minner om noen katolsk gravlund i det hele tatt. Mange har opp gjennom årene skildret bildet og tolket det. Og maleriet er ganske spesielt. Det finnes trær i bakgrunnen av bildet, men de viser bare silhuetter. Vi ser ikke detaljene. De er mørke og det virker som maleren ikke har fokus på trærne. Utenfor selve gravlunden ser vi en kirkeklokke i et tårn som trolig står på et kapell. Heller ikke denne bygningen er det fokusert på. Men klokken er fremtredende i bildet for himmelen bak er i varme farger. Vi ser gult, rødt, oransje og litt brunlig farge. Den brunlige fargen minner om en kiste i formen. Men det er lys rundt den.

Vi tar med refrenget til sangen (LeH):

Skjønneste hvilens dal,
skjønneste hvilens dal.
Min sjel med glede lengter dit,
å deilige hvilens dal.

Hva er så dette? For meg ble bildet et møte med oppstandelsen. De to nonnene skal forberede den dødes siste reise. Vedkommende blir stedt til hvile her. Men mens den ene nonnen er jordvendt, er den andre opptatt av noe annet enn det vi ser på bildet. Bakgrunnen er enda lys. Solen er i ferd med å gå ned. Men den minner oss om oppstandelsens morgen. Det er håp og lys på den andre siden av graven. Vi vet med sikkerhet at Fanny Crosby ikke har sett bildet, men hennes bestemor kan ha visst om dette maleriet eller ha kjent til den symbolske betydningen av uttrykket «vale of rest». Hun kan kanskje også ha kjent til et gravkapell med navnet «The Vale of Rest.» Uansett hva som ligger bak, så passer maleriet og gravlunden sammen som hånd i hanske. Vårt jordiske liv tar slutt ved graven, men på den andre siden, er det livets morgen. Det er et håp forbi graven. Jesus Kristus har overvunnet synden og døden. Han sonet vår synd og seiret over døden. Brodden fra denne vår siste fiende er tatt bort. Da ser vi kanskje også klarere hva Fanny Crosby synger om i sangen.

Vi siterer strofe to (LeH):

Der over sky ditt gylne land,
skjønneste hvilens dal.
For ren og lys for jordisk syn,
skjønneste hvilens dal.
Ved livsens elv som renner her,
mitt hjerte trett der hvile får.
Ei lukkes der din perleport,
lykkelig hvilens dal.

Sangeren har gjort det geniale å putte på «beautiful» foran uttrykket «vale of rest.» Hvilen blir dermed noe som varer utover døden. Ikke det at vår død blir skjønn, men troen ser forbi død og grav. Det minner oss om oppstandelsens morgen. Derfor uttrykker «beautiful vale of rest» noe positivt og fremtidsrettet.

Vi siterer strofe tre (LeH):

All jordisk glans her falmer snart,
skjønneste hvilens dal.
Som morgen dugg og aften glød,
skjønneste hvilens dal.
Da, når vi ser den gylne strand,
vår Frelser kjær i løftets land.
Vi synger der i englers kor,
lykkelig hvilens dal.

«Død, hvor er din brodd? Død, hvor er din seier? Dødens brodd er synden, og det som gir synden kraft, er loven. Men Gud være takk, som gir oss seier ved vår Herre Jesus Kristus! Derfor, mine kjære brødre, stå fast og urokkelig, og gjør stadig fremgang i Herrens gjerning. Dere vet jo at deres arbeid i Herren ikke er forgjeves.» (1 Kor 15, 55-58). Bibelen taler klart om livet etter døden og de dødes oppstandelse. Når Herren kommer tilbake til vår jord, skal de døde stå opp igjen fra gravene. Og så skal vi alle bli forvandlet og ikledd uforgjengelighet. Vi leser om det i 1 Kor 15, 51-54: «Se, jeg sier dere en hemmelighet: Vi skal ikke alle dø, men vi skal alle forvandles, i ett nu, på et øyeblikk, når det lyder støt i den siste basun. For basunen skal lyde, de døde skal stå opp i uforgjengelighet, og vi skal bli forvandlet. For dette forgjengelige må bli kledd i uforgjengelighet, og dette dødelige må bli kledd i udødelighet. Og når det skjer, og dette forgjengelige og dødelige er blitt kledd i uforgjengelighet og udødelighet, da oppfylles det som står skrevet: Døden er opp slukt, seieren vunnet.«

Vi siterer strofe fire (LeH):

Å hvem vil bo for alltid her,
skjønneste hvilens dal.
Med fryd og ekte glede så nær,
skjønneste hvilens dal.
Og må mitt liv få bære frukt,
en krone klar få ha på der.
Og ånde frisk og lindrende luft,
lykkelig hvilens dal.

Bibelens siste bok vitner om det samme. Herren kommer tilbake. Da skal de troende få være med Herren i all evighet. Salige er de som har tvettet sine klær og gjort dem rene. De skal få gå inn gjennom himmelens port. Vi leser om det i Åp 22, 12 – 14:

«Se, jeg kommer snart og har min lønn med meg, for å gjengjelde enhver etter hans gjerning. Jeg er Alfa og Omega, den første og den siste, begynnelsen og enden. Salige er de som vasker sine klær, så de får rett til å spise av livets tre og gå gjennom portene inn i byen.«

Vi siterer strofe fire på engelsk:

O! who would dwell forever here,
Beautiful vale of rest;
With joy, unfading joy so near,
Beautiful vale of rest;
O! may I live that I may wear
A starry crown forever there,
And breathe thy sweet and balmy air,
Happy vale of rest.

Kilder:

Bibelen (1978)

Fanny Crosby på CyberHymnal
Fanny Crosby på Wikipedia
Fanny Crosby: «Beautiful Vale of Rest»

Bare et skritt til Jesus.

Sangen er skrevet av Fanny Crosby i 1873 og melodien er ved W. Howard Doane fra 1873. Vi finner sangen i Frelsesarmeens sangbok (FaS) fra 1948 som nummer 4 med tre strofer. Det er ikke angitt noe navn på oversetter. Originalen har ellers fire strofer og den engelske tittelen er Only a step to Jesus. Salmebloggeren (LeH) har oversatt siste strofen til norsk i 2012.

Vi siterer strofe en (FaS):

Bare et skritt til Jesus,
Å, hvorfor venter du?
Kom og bekjenn din brøde,
Han frelse vil just nu.

Ira D. Sankey skriver litt om denne sangen. Redaktøren av et religiøst tidsskrift sendte ham følgende historie som hendte da han holdt møter i en liten by: «En kveld var en av landets mer fremtredende menn i byen. Han var selv ikke noen kristen. Men etter å ha hørt den vakre sangen, gikk han inn på møtet noen minutter for å lytte til en eller to sanger. Han hørte bare én sang og så gikk han igjen, men denne sangen fulgte ham. Det var Only a step to Jesus. Then why not take it now? Ordene ble hos ham og ble gjentatt igjen og igjen. De kom tilbake til ham neste dag, og vekket ham opp. Til slutt førte det også til omvendelse og en lykkelig overgivelse. Mange gråt da han delte sin erfaring med kirken.» (Sankey, s. 212).

Vi siterer koret (FaS):

Bare et skritt, bare et skritt,
Kom, han venter nu.
Kom og bekjenn din brøde,
Og du velsignet bliver,
Fritt han deg frelse giver,-
Å hvorfor venter du?

Vi vet ikke om mange som har gjørt noen dyptgående analyse av sangene til Fanny Crosby. Kanskje virker det store antallet sanger litt avskrekkende på mange. Det kan også være at noen synes det er litt urettferdig å vurdere en som er blind opp mot andre seende kristne forfattere. Men noen synspunkter finner vi i de forskjellige kildene. Fred Sanders skriver i artikkelen Fanny Crosby: Beheld the Wondrous Love om fem kjennetegn eller tema ved Fanny Crosbys diktning. Nesten alle sangene hennes handler om et av disse tema: Frelsen, innvielsen, tjenesten, himmelen og sangen.

Vi siterer strofe to (FaS):

Bare et skritt til Jesus,
Blott tro, og du får liv.
Nådig han alt tilgiver,
Ditt hjerte nu ham giv!

Det må være overgivelsen eller innvielsen (consecration) som danner bakgrunnen for denne sangen. Hvordan sangen ble til, vet vi ikke. Men det er noe viktig som ligger Fanny Crosbys hjerte og som hun må å få sagt i denne sangen. Ta imot Jesus som din frelser. Det er Only a step to Jesus. Then why not take it now: ”Bare et skritt til Jesus / Blott tro, og du får liv / Nådig han alt tilgiver / Ditt hjerte nu ham giv!”

Vi siterer strofe tre (FaS):

Bare et skritt til Jesus,
Et skritt til nådens grunn.
Det liv eller død nu gjelder –
Og nu er valgtes stund.

Overgivelsen er vel egentlig meningsløs uten noen frelse. Skal jeg ha noen å gå til, så må det være til Jesus. Det er her jeg finner nådens grunn. Derfor kan jeg glad legge mitt liv i Herrens hånd: “Only a step to Jesus / O why not come and say / Gladly to Thee my Savior / I give myself away”.

Vi siterer strofe fire (LeH):

Bare et skritt til Jesus,
Hvorfor ei kom og si,
Glad jeg til deg min Frelser,
Livet vil overgi.

Kilder:

Frelsesarmeens sangbok (1948)

Haakon Dahlstrøm (1990), bd 1, s. 25-26
Lars Aanestad (1962), bd 1, sp. 176a

Fanny Crosby på Wikipedia
Fanny Crosby på HymnTime
Only a step to Jesus
Ira D. Sankey om sangen