Høgt frå den himmelske klåre

Høgt frå den himmelske klåre.

Salmen er skrevet av den tyske presten Friedrich Wilhelm Krummacher i 1842. Salmen ble først oversatt til bokmål i 1846 og siden til nynorsk av Anders Hovden i 1925. Vi finner salmen i Nynorsk Salmebok (NyS) fra 1972 som nummer 694 med fire strofer. Salmen er svakt språklig normalisert av Salmebloggeren i 2022.

Vi siterer strofe en (NyS):

Høgt frå det himmelske klåre
Faderens auga kan sjå
Både ditt smil og di tåre,
Hjarta, kvi ottast du då!

Originalen heter «Hoch aus den himmlischen Höhen» og den norske teksten står også i Norsk Salmebok fra 2013 som nummer 487 med fire strofer. Her er den plassert under temaet.

Vi siterer strofe to (NyS):

Om deg eit stormver vil herje,
Fiendehærar deg nå
Vara han vil deg, og verje,
Hjarta, kvi ottast du då!

Salmen er både en lovsang og en trøstesalme. Gud er med oss både når dagene er onde og når de er onde. Både i smil og i tåre, i gråt og i klage, i lengsel og i smerte, ja i alle situasjoner, så er det ingen grunn til å være engstelig. Gud taler inn i vår situasjon: «Hjarta, kvi ottast du då.»

Vi siterer strofe tre (NyS):

Græt du, han tørkar di tåre,
Klagar du, lyder han på,
Lækjer for alt som kan såre,
Hjarta, kvi ottast du då!

Bekymringer tapper oss for krefter og gjør oss motløse. Det er i stillhet ved Herrens føtter vi får kraft: «I stillhet og tillit skal deres styrke være.» (Jes 30:15)

Vi siterer strofe fire (NyS):

Lyt du enn lengta og stunde
Krona og kransen å nå,
Søtt i hans fang skal du blunde.
Hjarta, kvi ottast du då!

Kilde:

Norsk Salmebok (2013)
Norsk Salmebok (1985)
Nynorsk Salmebok (1972)

Gunnar Bonsaksen (2006), s. 257-258
Tobias Salmelid (1997), s. 186 og s. 236
Lars Aanestad (1962), bd. 1, sp. 1004 og sp. 1006-1007
Lars Aanestad (1965), bd. 2, sp. 168-169

Friedrich Wilhelm Krummacher på Wikipedia
Anders Hovden på Wikipedia

Høyt fra det himmelske høye

Høyt fra det himmelske høye.

Salmen er skrevet av den tyske presten og salmedikteren Friedrich Wilhelm Krummacher i 1827. Vi finner den i Norsk Salmebok som nummer 486 med fire strofer. Her heter teksten Høgt frå den himmelske klåre og den ble oversatt til nynorsk av Anders Hovden i 1925. I Sangboken finner vi salmen som nummer 339 under tittelen Høyt fra det himmelske høye, mens Landstads reviderte salmebok (LR) har den som nummer 859 med fire strofer. En femte strofe er senere lagt til salmen på norsk, men den er ikke original. Salmen er meget svakt fornorsket og modernisert med tegnsetting av Salmebloggeren i 2017.

Vi siterer strofe en (LR):

Høyt fra det himmelske høye,
Vennlig et blikk på deg ser.
Ser du det smilende øye?
Stille, hva ønsker du mer?

Friedrich Wilhelm Krummacher ble født i Tecklenburg i Westfalen i 1796. Han var sønn av presten og salmedikteren Friedrich Adolf Krummacher. Landstads reviderte salmebok oppgir Gottfried Daniel Krummacher som forfatter av salmen, men dette er i Norsk Salmebok rettet til Friedrich Wilhelm Krummacher. På tysk heter salmen Hoch aus dem himmlischen Höhen.

Vi siterer strofe to (LR):

Om enn et stormvær seg nærmer,
Om deg enn truer en hær,
Frykt ei, din Fader deg skjermer,
Stille, hva ønsker du mer?

Friedrich Wilhelm Krummacher kom som hjelpeprest til den reformerte menigheten i Frankfurt am Main. Og det var her han fikk sitt åndelig gjennombrudd, skriver Aadland. Krummacher virket ellers som prest i Treenighetskirken i Berlin fra 1847 og som hoffpredikant i Potsdam fra 1853. Han døde i Potsdam 10. desmber 1868, 72 år gammel.

Vi siterer strofe tre (LR):

Gråter du, han teller tårer,
Klager du, han er deg nær.
Han leger alt hva deg sårer,
Stille, hva ønsker du mer?

Krummacher var en sterk motstander av den teologiske rasjonalismen og skulle bli vide kjent for sin kamp for den evangeliske tro. Lars Aadland skriver ellers om ham at han var en typisk lederskikkelse som fikk mye å si for den kristelige fornyelsen i Tyskland. Friedrich Wilhelm Krummacher har utgitt en rekke prekensamlinger i bokform og disse ble også oversatt til norsk. Høyt fra det himmelske høye står til slutt i kapitlet om Sunamitinnen i boken om Elisa som kom ut på tysk i 1842. Salmen ble ellers første gang publisert i Zionsharfe, einer Liedersammlung i 1827.

Vi siterer strofe fire (LR):

Bliver i mødige stunder
Ofte deg lengselen svær,
Søtt du i døden henblunder,
Stille, hva ønsker du mer?

Kilder:

Norsk Salmebok (1985)
Landstads reviderte salmebok (1970)

Tobias Salmelid (1997), s. 186 og s. 236
Lars Aadland (1962), bd. 1, sp. 1004 og sp. 1006-1007
Lars Aadland (1965), bd. 2, sp. 168-169
Anne Kristin Aasmundtveit (1995), s. 100

Friedrich Wilhelm Krummacher på Wikipedia