Hvordan takker vi vår Herre

Hvordan takker vi vår Herre.

Dette er en klassisk salme om synd, nåde og etterfølgelse. Salmen er skrevet av H. A. Brorson i 1732. Vi finner den i Norsk Salmebok som nummer 410 med fem strofer. Landstads reviderte salmebok har salmen som nummer 137 med syv strofer og plasserer den under ”2. juledag”. Og i Landstads Kirkesalmebog finner vi salmen som nummer 151. Her er tittelen Hvordan takke vi vor Herre som i originalen. Salmen er opprinnelig på åtte strofer.

Vi siterer strofe en (NoS):

Hvordan takker vi vår Herre,
han som gav sin Sønn til jord?
Mange skjønner ei dessverre
på en kjærlighet så stor.
Fritt de følger syndens røst,
dekker seg med nådens trøst,
vil av Jesus intet lære,
og dog sanne kristne være.

Dette er egentlig en litt mer alvorlig og ransakende salme. Det blir også understreket i Norsk Salmebok som har plassert salmen under temaet «Lydighet og etterfølgelse». Ikke alle er Jesu sanne disipler: «Mange skjønner ei dessverre / på en kjærlighet så stor / Fritt de følger syndens røst / dekker seg med nådens trøst / vil av Jesus intet lære / og dog sanne kristne være». Salmen blir dermed også en formaning om å legge av synden og å følge i Jesu fotspor.

Vi siterer strofe to (NoS):

Ingen sjel av Gud fordømmes
som på Jesus Kristus tror.
Nådens kilde aldri tømmes,
nåden den er alltid stor.
Men det er en avsagt dom:
Siden Jesus til oss kom,
skal vi bort fra synden vike,
eller aldri se Guds rike!

Men når Brorson først har sagt noen ord om å synde på nåden, skynder han seg til å si at det ikke er noen fordømmelse for den som tror på Jesus Kristus: «Ingen sjel av Gud fordømmes / som på Jesus Kristus tror / Nådens kilde aldri tømmes / nåden den er alltid stor».

Vi siterer strofe tre (NoS):

Lyset ser du mot deg skinne –
vet du også om du tror?
Har du merket noensinne
at din Jesus i deg bor?
Har hans nådestrålers kraft
i din sjel sin virkning hatt?
Kan du i ditt hjerte finne
at et lys er tent der inne?

Sammenligner vi den norske utgaven med den danske salmen, er det ikke så mye selve teksten som er forskjellig. Den danske utgaven tar med to strofer som vi ikke finner på norsk og her utdypes temaet i det forannevnte ytterliggere. Dansk salmebog gjengir for øvrig salmen med seks strofer.

Vi siterer strofe fire (NoS):

Gud som lot sitt lys fremstråle
i sin nådes blide vår,
for sin trone ei vil tåle
den som dette lys forsmår.
Vil du vende ryggen til,
Gud deg fra seg støte vil.
Den som ei vil lyset kjenne,
han skal seg på lyset brenne.

Hvilket svar gir så Brorson på spørsmålet som han stiller innledningsvis: «Hvordan takker vi vår Herre, han som gav sin Sønn til jord?» Det er det kanskje ikke så lett å svare på. Men trolig ligger svaret skjult i den siste strofen: «Gå du foran, så jeg ei / havner på den brede vei / La ditt fotspor vei meg vise / til jeg kan deg evig prise!»

Vi siterer strofe fem (NoS):

La din nådes glans opprinne,
Herre Jesus, at jeg må
alltid himmelveien finne
som jeg trygt kan vandre på!
Gå du foran, så jeg ei
havner på den brede vei!
La ditt fotspor vei meg vise
til jeg kan deg evig prise!

Kilder:

Sangboken (1983)
Norsk Salmebok (1985)

Lars Aanestad (1962), bd 1, sp. 317-329

Brorson på Den Danske Salmebog Online

O Gud som tiden vender

O Gud som tiden vender.

Salmen er skrevet av Hans Adolph Brorson i 1742. Vi finner den i Landstads Kirkesalmebog som 178 med tittelen O Gud, som Tiden vender, i Landstads reviderte salmebok som nummer 161 med tittelen O Gud, som tiden vender og i Norsk Salmebok (NoS) som nummer 758 med tittelen O Gud, som tiden vender. I Dansk Salmebog står salmen som nummer 715 med tre strofer.

Vi siterer strofe en (NoS):

O Gud, som tiden vender
og styrer i din hånd,
vi folder våre hender
og sukker ved din Ånd:
I Jesus Kristi navn
la dette år oss være
velsignet, deg til ære
og våre sjelers gavn!

I Danmark benyttes salmen såvel under bryllup og konfirmasjon som under begravelse. Men den er opprinnelig skrevet som en nyttårssalme. Gud er den som styrer tiden og verdens gang. Derfor kan vi folde våre hender og be til Gud at det nye året også må få bli oss til velsignelse: ”I Jesus Kristi navn / la dette år oss være / Velsignet, deg til ære / og våre sjelers gavn!”

Vi siterer strofe to (NoS):

Ditt ord og sakramenter
vi har til denne stund,
men akk, hvordan forrenter
vi disse store pund?
For Jesu dyre sår
la dog ditt lys tiltage
og syndesøvn forjage
i dette nye år!

Originalen har 15 strofer. Men i Norsk Salmebok finner vi salmen med fem strofer. Dansk Salmebog siterer den imidertid kun med 3 strofer. Det er trolig en klok beslutning. Både på norsk og på dansk finner er vi gjengitt strofe 1, 2 og 15 av originalen. Mens de skiftende tider er temaet i strofe en, er det ordet og sakramentene som står i fokus i strofe to. Vi ber om at vi også i dagliglivet viser oss som kristne mennesker som forvalter vårt pund på en god måte. Og i siste strofen vender Brorson tilbake til betraktningen om at Gud har tiden i sin hånd. Vi ber om at vi for Jesu skyld også må være beredt til å møte ham når vi dør.

Vi siterer strofe tre (NoS str 5):

Vi vet det ei, vi alle
som for ditt ansikt står,
hvem døden bort vil kalle
i dette nye år.
For Jesu skyld bered
vårt sinn før tiden svinner,
så vi med Jesus finner
i døden salighet!

Kilder:

Norsk Salmebok (1985)

Kristelig Dagblad: Læs om 10 nyttårssalmer
Hans Adolph Brorson og salmen på Danske Salmebog Online
Salmen i original på Arkiv for dansk litteratur

Skal kjærlighet sin prøve stå

Skal kjærlighet sin prøve stå.

Salmen er skrevet av Hans Adolph Brorson i 1734 og vi finner den i Landstads Kirkesalmebog som nummer 516 med tretten strofer og i Landstads reviderte salmebok som nummer 545 med elleve strofer. Tittelen i gamle Landstad var Skal Kjærlighed sin Prøve staa, mens den reviderte utgaven har Skal kjærlighet sin prøve stå. Vi finner også salmen i Sangboken (SaB) fra 1962 som nummer 470 med seks strofer.

Vi siterer strofe en (SaB):

Skal kjærlighet sin prøve stå,
Da må den til din fiende nå.
At du er mild når han er vred,
Det er en kristen kjærlighet.

På en av mine blogger var det en som spurte nettopp etter denne salmen: ”Jeg holder på å søke på nettet etter en salme som en eldre kvinne leter etter. Hun synger stadig på et vers hun husker fra sin barndom. Hun husker den fra krigens dager. Når hun gikk forbi hovedkvarteret til tyskerne på hennes hjemsted, begynte hun ofte å synge; «Kjære Jesus hjelp du meg av hjertet rett og elske deg. Komme deg i troen nær, så får jeg nok min fiend kjær.» Hun tror hun lærte denne på søndagskolen, men hun har ikke funnet hele teksten noe sted. Derfor skriver jeg her for å høre om det er andre som husker denne sangen, og evt. hvor vi kan finne hele teksten?”

Vi siterer strofe to (SaB):

Den lærdom er så besk og sur
Som døden selv for vår natur,
Det synes altfor tungt og svart
For Adams flinteharde art.

Originaltittelen er Skal kierlighed sin prøve staae og vi finner salmen med 17 strofer. Den ble første gang publisert i Troens Rare Klenodie under del 4, Om Troens Frugt. Det er en salme om å vise kjærlighet til våre fiender. Arkiv for Dansk Litteratur oppgir at salmen bygger på Matt 5, 43-47.

Vi siterer strofe tre (SaB):

Om noen sier da: Jeg kan
Ei elske rett min avindsmann,
Han vitner at han ei forstår
Hva Kristi kjærlighet formår.

I Landstad reviderte salmebok står salmen plassert under ”13. søndag efter trefoldighet”, mens Landstads Kirkesalmebog har den under ”13. Søndag efter Trefoldigheds Fest”. En av den gamle evangelietekstene for denne søndagen handler om den barmhjertige samaritanen: ”Da de var alene, vendte han seg til disiplene og sa: «Salige er de øynene som ser det dere ser! For jeg sier dere: Mange profeter og konger ville gjerne se det som dere ser, men fikk ikke se det, og høre det som dere hører, men fikk ikke høre det.» Da sto en lovkyndig fram og ville sette Jesus på prøve. «Mester», sa han, «hva skal jeg gjøre for å arve evig liv?» «Hva står skrevet i loven?» sa Jesus. «Hvordan leser du?» Han svarte: « Du skal elske Herren din Gud av hele ditt hjerte og av hele din sjel og av all din kraft og av all din forstand, og din neste som deg selv.» Da sa Jesus: «Du svarte rett. Gjør det, så skal du leve.» Men han ville rettferdiggjøre seg selv og spurte Jesus: «Hvem er så min neste?» Jesus tok dette opp og sa: «En mann var på vei fra Jerusalem ned til Jeriko. Da falt han i hendene på røvere. De rev klærne av ham, skamslo ham og lot ham ligge der halvdød. Nå traff det seg slik at en prest kom samme vei. Han så ham, men gikk utenom og forbi. Det samme gjorde en levitt. Han kom, så mannen og gikk rett forbi. Men en samaritan som var på reise, kom også dit hvor han lå, og da han fikk se ham, fikk han inderlig medfølelse med ham. Han gikk bort til ham, helte olje og vin på sårene hans og forbandt dem. Så løftet han mannen opp på eselet sitt og tok ham med til et herberge og pleiet ham. Neste morgen tok han fram to denarer, ga dem til verten og sa: ‘Sørg godt for ham. Og må du legge ut mer, skal jeg betale deg når jeg kommer tilbake.’ Hvem av disse tre synes du nå viste seg som en neste for ham som ble overfalt av røvere?» Han svarte: «Den som viste barmhjertighet mot ham.» Da sa Jesus: «Gå du og gjør som han.»” (Luk 10, 23-37).

Vi siterer strofe fire (SaB):

Men sier du: Jeg gjerne vil,
Hvor skal jeg finne kraft dertil,
Da il til Jesu vunder hen,
Så tennes kjærlighet igjen!

En annen av tekstene for denne søndagen, som også handler om å elske sine fiender, er hentet fra Bergprekenen i Bibelen: ”Dere har hørt det er sagt: ‘Du skal elske din neste og hate din fiende.’ Men jeg sier dere: Elsk deres fiender, velsign dem som forbanner dere, gjør godt mot dem som hater dere, og be for dem som mishandler dere og forfølger dere. Slik kan dere være barn av deres Far i himmelen. For han lar sin sol gå opp over onde og gode og lar det regne over rettferdige og urettferdige. Om dere elsker dem som elsker dere, er det noe å lønne dere for? Gjør ikke tollerne det samme? Og om dere hilser vennlig på deres egne, er det noe storartet? Gjør ikke hedningene det samme? Vær da fullkomne, slik deres himmelske Far er fullkommen.” (Matt 5, 43-48).

Vi siterer strofe fem (SaB):

La hjertet komme inn i bot
Og smelte hen i Jesu blod,
Da bliver Kristi milde sinn
I sjelen deilig prentet inn!

Det er sterke ord, med Guds kjærlighet er den største kraft her i denne verden. Gud kan forvandle våre hjerter slik at vi blir fylt med hans ånd. Guds kjærlighet kan smelte is. Da kan vi også be for våre fiender. Jesus døde for alle. Det er lett å elske tilbake dem som også elsker oss. Men selv røveren på korset fikk høre de livsalige ord på korset: ”Sannelig, jeg sier deg: I dag skal du være med meg i paradis”. Derfor vil jeg også vi be med Brorson om at mitt hjerte må bli fylt med Guds kjærlighet.

Vi siterer strofe seks (SaB):

O Herre Jesus, hjelp du meg
Av hjertet rett å elske deg,
Og komme deg i troen nær,
Så får jeg nok min fiende kjær!

Kilder:

Sangboken (1962)
Landstads reviderte salmebok (1970)
Landstads Kirkesalmebog (1869)

Teksten fra Landstads reviderte salmebok
Salmen Skal kærlighed sin prøve stå på dansk
Salmen på Danske Salmebog Online

Nu da til lykke

Nu da til lykke med kampen kristen sjel.

Salmen er skrevet av Hans Adolph Brorson i 1735. Vi finner den i Landstads reviderte salmebok (LR) som nummer 605 og i Landstads Kirkesalmebog som nummer 552 med seks strofer. I den siste salmeboken er tittelen Nu da til Lykke med Kampen, kristen Sjæl! Originalen er Nu da til lykke, Mandhaftig christen-siel!

Vi siterer strofe en (LR):

Nu da til lykke
Med kampen, kristen sjel!
Dig intet trykke,
Her er Immanuel!
Gå fri i sinde,
Ti Jesus med dig går;
Fatt mot å vinne,
Det alt på troen står;
La Satan finne
Hvad Kristi kraft formår!

Vi finner salmen første gang publisert i Nogle Psalmer om Troens Kamp og Sejr i 1735. Salmen kom også med i Troens rare Klenodie og vi finner salmen både i Lammers, Hauges og Landstads salmebøker i tillegg til Nynorsk Salmebok. De fleste siterer strofe 1 og 6-10, men salmen er opprinnelig på 11 strofer.

Vi siterer strofe to (LR):

Se til du spenner
Guds sannhets belte fast
Om dine lender
Mot fiendens hårde kast!
Sank dine sanser
I Kristi kjærlighet,
Ta til ditt panser
Guds Sønns rettferdighet,
Og Satans skanser
Skal falle før du vet.

Både Rynning og Dansk Salmebog Online oppgir Ef 6,10-17 som bakgrunn for salmen: ”Til slutt: Bli sterke i Herren, i hans veldige kraft! Ta på Guds fulle rustning, så dere kan stå dere mot djevelens listige knep. For vår kamp er ikke mot kjøtt og blod, men mot makter og åndskrefter, mot verdens herskere i dette mørket, mot ondskapens åndehær i himmelrommet. Ta derfor på Guds fulle rustning, så dere kan gjøre motstand på den onde dag og bli stående etter å ha overvunnet alt. Stå da fast! Spenn sannhetens belte rundt livet og kle dere i rettferdighetens brynje, stå klar med fredens evangelium som sko på føttene. Hold alltid troens skjold høyt! Med det kan dere slukke alle den ondes brennende piler. Ta imot frelsens hjelm og Åndens sverd, som er Guds ord.

Vi siterer strofe tre (LR):

Din stormehue
Skal være Skriftens trøst,
Ditt sverd og bue
Guds ord og Åndens røst!
Mot fiender alle
Du Jesus-navet sett,
Ham du påkalle,
Bli ei i bønnen trett!
Skal sår der falle,
Så er det krigens rett.

Dansk Salmebog har salmen som nummer 631 med tre strofer. Her er salmen plassert under temaet “Kristenlivet – Forsagelse og kamp”. Kristenlivet beskrives som en kamp der vi må ta på oss Guds fulle rustning for å stå imot djevelens listige angrep. Dette kan være lett å glemme i dagens teknologiske samfunn. Som troende mennesker må vi føre en åndskamp. ”For vår kamp er ikke mot kjøtt og blod, men mot makter og åndskrefter, mot verdens herskere i dette mørket, mot ondskapens åndehær i himmelrommet.” (Ef 6, 12).

Vi siterer strofe fire (LR):

Op, op at tage
Guds fulle rustning på!
Bort ynk og klage,
Guds Sønn vil med oss gå!
Lær kun å føre
Det sterke troens skjold,
Det er å gjøre
Sin Gud til vern og voll;
Hvem vil dig røre?
Du er i godt behold.

Både Landstads reviderte salmebok og Landstads Kirkesalmebog har plassert salmen under “21. søndag etter trefoldighet“. En av søndagens episteltekster er hentet nettopp fra Efeserbrevet 6 om Guds fulle rustning. Prekentekstene for denne søndagen finner vi imidlertid i Joh 4, Matt 16 og Luk 18. Vi siterer fra det siste avsnittet: “Så fortalte han dem en lignelse om at de alltid skulle be og ikke miste motet: «I en by var det en dommer som ikke fryktet Gud og ikke tok hensyn til noe menneske. I samme by var det en enke som stadig på ny kom til ham og sa: ‘Hjelp meg mot min motpart, så jeg kan få min rett.’ Lenge ville han ikke, men til slutt sa han til seg selv: ‘Enda jeg ikke frykter Gud og ikke tar hensyn til noe menneske, får jeg hjelpe denne enken til hennes rett, siden hun plager meg slik, ellers ender det vel med at hun flyr like i synet på meg.’» Og Herren sa: «Hør hva denne uhederlige dommeren sier! Skulle ikke da Gud hjelpe sine utvalgte til deres rett, de som roper til ham dag og natt? Er han sen til å hjelpe dem? Jeg sier dere: Han skal sørge for at de får sin rett, og det snart. Men når Menneskesønnen kommer, vil han da finne troen på jorden?»” (Luk 18, 1-8).

Vi siterer strofe fem (LR):

Gud, la oss prøve
Og gjøre alvor av
Den strid å øve
Frimodig til vår grav!
Den lunkne vane
Kan ikke tåle støt,
Guds kjempers bane
Før oss med blodet fløt.
Frem Kristi fane,
Som Satans velde brøt!

Salmen taler blant annet om bønnen. Originalen har ”Dit sverd og bue / Er bønnens stærke røst / I det du beder / Og ikke bliver træt” hvor den norske utgaven siterer ”Ditt sverd og bue / Guds Ord og Åndens røst / Mot fiender alle / Du Jesus-navet sett.” Vi blir også oppfordret til å være utholdende i kampen. Den som vil nå frem til himlens salige hjem, må kjempe for å komme dit. Både bønnen, Guds Ord og de helliges samfunn hjelper oss i denne kampen. Det er lett å bli etterlatt på veien. Det er mye som vil dra oss vekk fra Gud. Slik taler også Guds Ord: ”På sin vei til Jerusalem drog han omkring fra by til by og fra landsby til landsby og lærte folket. Da var det en som spurte: «Herre, er det få som blir frelst?» Han sa til dem: Kjemp for å komme inn gjennom den trange dør! For jeg sier dere: Mange skal forsøke å komme inn, men ikke klare det.” (Luk 13, 22-24).

Vi siterer strofe seks (LR):

Her skal du være
I daglig kamp og strid,
Hist skal du bære
Din krans til evig tid.
Den sak er viktig,
Og skal det have klem,
Får man forsiktig
Og mandig holde frem,
Så går man riktig
Til Gud i himlen hjem.

Kilder:

Bibelen (2005)
Landstads reviderte salmebok (1970)

Salmen på Arkiv for Dansk Litteratur

I dag skal all ting sjunge

I dag skal all ting sjunge.

Salmen er skrevet av H. A. Brorson i 1765. Vi finner den i Norsk Salmebok (NoS) som nummer 201 med tittelen I dag skal all ting sjunge og i Landstads Kirkesalmebok som nummer 412 med tittelen I Dag skal alting sjunge. I Landstads reviderte salmebok (LR) står salmen som nummer 405 med fire strofer. Her finner vi salmen plassert under “Kristi himmelfarts dag. På dansk står salmen som nummer 253 også med fire strofer. Plassering i kirkeåret er identisk med LR. Melodien er Genève fra 1542 eller også N. Schiørring fra 1783.

Vi siterer strofe en (NoS):

I dag skal all ting sjunge
som hjerte har og tunge,
basun og harpe frem!
Se! Se hvor Jesus farer
iblant serafers skarer
igjennom skyen hjem!

Svane-Sang kjennetegnes ved en brennende lengsel etter døden som befrielse og vei til Jesus, skriver Den Store Danske om Hans Adolph Brorson og hans salmer. Men det var egentlig ikke meningen at Svane-Sang skulle utgis. Den ble skrevet ”til hans egen og nærmeste Paarørendes indbyrdes Gudelige Opmuntring, under hans ofte store Sinds og Legems Lidelser”, skriver Danske Forfattterskaber om ham. Boken vakte heller ikke noen stor oppmerksomhet i hans samtid, leser vi videre.

Vi siterer strofe to (NoS):

Å, se den englevrimlen
omkring Guds stol i himlen
ved lyden av hans trinn!
Se, han som er på tronen
står frem og rekker kronen
imot sin Benjamin.

Vi tror kanskje at Brorson, som en av de fire store danske salmeforfattere, alltid har vært populær i Danmark. Men det er ikke tilfellet. I tiden etter Brorsons død ble representasjonen av Brorsonsalmene kraftig redusert i de vanligste danske salmebøkene. I Guldbergs Salmebog fra 1778 var antallet Brorson-salmer halveret i forhold til Pontoppidan og i Evangelisk christelig Psalmebog fra 1798 var det bare 21 salmer tilbake. Brorson var faktisk i ferd med å gå helt i glemmeboken. Men i Norge fikk Brorson en liten renessanse med Hans Nielsen Hauge. Han tok med 52 Brorson-salmer i salmeboken Den sande Christnes udvalgte Psalmebog fra 1799. Og utover på 1800-tallet tok interessen for Brorson seg gradvis opp igjen. Både Grundtvigs interesse for Brorson og de store vekkelsenene på slutten av 1800-tallet førte til at Brorson ble mer aktuell og kjær for lekmann og for geistlig både i Danmark og i Norge.

Vi siterer strofe tre (NoS):

Sitt ved min høyre side!
Sitt, sier han, du blide,
all verdens liv og sol!
Guds hær med lovsangs toner
og alle eldstes kroner
falt ned for Lammets stol.

Vi finner ingen pinsesalme av Hans Adolph Brorson i vår nyeste salmebok. Her er det N. F. S. Grundtvig som dominerer. Men vi har en særdeles vakker salme for Kristi himmelfarts dag etter ham. Salmen bygger delvis på avsnittet i Åp 4, 4: ”Omkring tronen så jeg tjuefire andre troner, og på dem satt tjuefire eldste, kledd i hvite klær, med seierskranser av gull på hodet.” Vi finner også klare paralleller til Åp 4, 9-11: ”Hver gang de fire skapningene priser og ærer og takker ham som sitter på tronen, og som lever i all evighet, faller de tjuefire eldste ned for ham som sitter på tronen, og de tilber ham som lever i all evighet. De kaster sine seierskranser fram for tronen og roper: Verdig er du, vår Herre og Gud, til å få pris og ære og makt. For du har skapt alt, ved din vilje ble alt til, skapt av deg.

Vi siterer strofe fire (NoS):

Hva gjør du mer her nede?
Til himmelsyn vær rede,
som duen fly, min ånd!
Se livets førstegrøde,
se ham som for deg døde,
med allmakts spir i hånd!

Kilder:

Bibelen (2005)
Norsk Salmebok (1985)

P. E. Rynning (1967), s. 133
Tobias Salmelid (1997), s. 45-47
Lars Aanestad (1962), bd. 1, sp. 317-329

Salmen på Danske Salmbog Online
Salmen på Arkiv for dansk litteratur

Alle vegne hvor jeg vanker

Alle vegne hvor jeg vanker.

Salmen er oversatt fra tysk til dansk av Hans Adolph Brorson i 1739 og vi finner den i Landstads reviderte salmebok (LR) som nummer 390 med fem strofer. Bernt Støylen oversatte salmen til nynorsk og den står gjengitt i Nynorsk Salmebok (NyS) som nummer 305 med seks strofer. I Sangboken (1962) finner vi salmen som nummer 821 under «Det kristne håp».

Vi siterer strofe en (LR):

Alle vegne hvor jeg vanker,
Jeg min Jesus har i tanker;
Hvor jeg ligger, sitter, går,
Etter ham min lengsel står.

Både i LR og NyS står salmen plassert under 4. søndag etter påske. Salmen har vært tillagt tyskeren Ahasverus Fritsch, men forfatterskapet er høyst usikkert. Den er opprinnelig på seks strofer og ble første gang publisert på dansk av Brorson i Troens rare Klenodie (TrK) i 1739. Salmen ble senere med i de fleste norske salmebøkene så som Harpen, Lammers, Hauge, Wexels og Landstads salmebøker. I 1920 kom den inn i Nynorsk Salmebok med tittelen «Alle stader kvar eg vankar».

Vi siterer strofe to (LR):

Bort fra verdens land å ile,
Mett av møye, hjem til hvile
Er jeg reiseferdig til
Når min Jesus så det vil.

Salmen står i Dansk Salmebok som nummer 668. Den er sitert med fem strofer og står plassert under temaet «Trøst og fred». Og det er virkelig noe fortrøstningsfullt over denne salmen. Selv om jeg har kamp og møye her i denne verden, kan jeg i troen likevel skue Herren. Slik går strofe en på dansk: «Alle vegne, hvor jeg vanker / jeg min Jesus har i tanker / hvor jeg ligger, sidder, går / efter ham min lengsel står.»

Vi siterer strofe tre (LR):

Når med ham jeg skal regjere,
Livets krans og krone bære,
Å, hvor jeg vil være glad
I den gylne englestad!

Det er bare siste del av strofe tre som er felles i de danske og norske versjonene av salmen. På dansk heter det: «o, hvor jeg vil være glad / i den gylne engle-stad.» Denne oversettelsen finner vi også hos Støylen: «Å, kor eg skal vera glad / I den gylne englestad!» Men de to første verselinjene er skrevet om på norsk i forhold til dansk som har: «Når jeg med ham skal regere / i det høje triumfere.» Her følger Støylen etter Landstad: «Når eg skal med Jesus vera / Livsens krans og kruna bera.»

Vi siterer strofe fire (NyS, nynorsk):

Å, kor eg skal då meg gleda
Når min Jesus meg vil kleda,
Føra inn i himlens borg,
Då vert evigt gløymd mi sorg.

Støylen følger Brorson i de tre første verselinjene, men avviker fra ham i den siste. I Brorsons originale oversettelse, går strofen slik: «O hvor jeg mig da skal glæde / Naar min JEsus mig vil klæde / Føre ind paa himlens slot / O hvad vil det være got.» Vi har lagt til et «skal» i første verselinje, da det trolig er en feiltrykk her. Dagens danske salmetekst er så godt som ordrett etter originalen.

Vi siterer strofe fem (LR, str 4):

Da skal munn og hjerte klinge
Og min Frelser lovsang bringe
Blant de frelstes jubellyd,
I Guds englers samfunns fryd.

Dette er siste strofen i den danske salmeboken. Strofe seks mangler her, men den er tatt med hos Landstad. I sak er strofene identiske i DS, LR, NyS og TrK. Men det er en viktig detalj. På dansk heter det i verselinje tre: «blandt udvalges sang og lyd» i stedet for «Blant de frelstes jubellyd». Det er en meget fin tanke. Den troende er utvalgt fra denne verden. Også en av evanglietekstene for denne søndagen taler om dette: «Dere har ikke utvalgt meg, men jeg har utvalgt dere og satt dere til å gå ut og bære frukt, en frukt som varer. Da skal Far gi dere alt dere ber om i mitt navn.» (Joh 15, 16). Avsnittet er tatt fra Jesu avskjedstale til sine disipler. Han sammenligner seg med vintreet og sine venner med grenene. Det er livssamfunnet med Jesus det er snakk om her. Utvelgelsen går ikke etter vår fortjeneste. Den har sin grunn i Jesus og i hans kjærlighet til oss. Og i Guds himmel er det ingen nød, synd eller død.

Vi siterer strofe seks (LR, str 5):

Fri fra sorgen, fri fra nøden,
Fri fra synden, fri fra døden,
Å, hvor blir vel gleden stor
Når hos Gud i lys jeg bor!

Kilder:

Landstads reviderte salmebok (1960)
Nynorsk Salmebok (1972)
Sangboken (1962)

Bibelen (2005)

Lars Aanestad (1962), bd 1, s. 682-683

Ahasverus Fritsch på Wikipedia
Hans Adolph Brorson på Wikipedia
Salmen på Danske Salmebog Online

Den yndigste rose er funnet

Den yndigste rose er funnet.

Den yndigste rose er funnet er en av Brorsons mest berømte salmer. Vi finner den i Norsk Salmebok (NoS) fra 1985 som nummer 41 og i Landstads reviderte salmebok som nummer 130 med ni strofer. På dansk har salmen elleve strofer. Elias Blix har oversatt salmen til nynorsk med ti strofer. Salmen heter da Den fagraste rosa er funni. Den ble publisert første gang i 1870 i Nokre Salmar II. Norsk Salmebok (2013) har salmen som nummer 35 med ni strofer. Teksten er uforandret fra 1985-utgaven. Dansk Salmebog (DaS) har salmen som nummer 122 med åtte strofer.

Vi siterer strofe en (NoS):

Den yndigste rose er funnet,
blant stiveste torner opprunnet,
Krist inn i vår ætt lot sig pode,
blant syndere fagert han grodde.

Strofen er en forvanskning av den danske teksten. Originalen har: «Vor JEsus den deyligste pode». Elias Blix har viselig nok unngått problemet med å omdikte strofen.

Vi siterer strofe en (Blix):

Den fagraste Rosa er funni,
Ho upp millom Klunger er runni:
Vaar Jesus den dyraste Blomen
Rann upp av ei Ætt under Domen.

Men ser vi på den danske teksten i original, vil likevel Blix sin oversettelse ligge midt imellom den danske utgaven og den norske oversettelsen til bokmål. Noe er gått tapt på veien.

Vi siterer strofe en (DaS):

Den yndigste rose er funden,
blandt stiveste torne oprunden,
vor Jesus, den dejligste pode,
blandt syndige mennesker gro’de.

Salmen Den yndigste rose er funden ble publisert i Nogle Julesalmer fra 1732. Her fikk salmen en egen overskrift: Jeg er en rose i Saron med henvisning til Cant. 2. v. 1. Det betyr at salmen tar utgangspunkt i Høysangen 2, 1: Jeg er Sarons rose, en lilje i dalene.

Vi siterer strofe to (NoS):

Alt siden vi tapte den ære
Guds billedes frukter å bære,
var verden forvillet og øde,
vi alle i synden var døde.

Det spesielle er imidlertid at Brorson ikke bruker ordet «pode» på samme måte i sin salme som den norske oversettelsen. Ordet er et lånord fra tysk som betyr «avlegger» eller «ung plante». Det er trolig denne betydningen Landstad har brukt da han oversatte salmen fra dansk til norsk. Men dette blir ikke riktig. For det første så er det tyske lånordet et blindspor. Det er ikke snakk om poding her. For det andre så ser vi at det danske substantivet «pode» må ha en annen betydning enn «podegrein» eller «ung plante».

Vi siterer strofe tre (NoS):

Men Gud lot en rose oppskyte,
et under i slekten frembryte,
som renser og reiser av døde
vår verdens fordervede grøde.

Brorson bruker rosen som et bilde på Jesus. Symbolikken henter han fra Salomos Høysang. Brorson er sterkt påvirket av pietismen. Hele salmen bærer preg av det. Og her i salmens første strofe er det Jesus som er bakgrunnen for tilbedelsen. At Brorson henter bildet fra Det Gamle Testamentet, er også et pietistisk trekk. Men «pode» i denne sammenheng betyr «et lite barn» eller «en liten gutt». Det benyttes parallelt med ordet «dreng», men med vekt på et «guttebarn». Med andre ord så er det Jesusbarnet Brorson skriver om i denne strofen.

Vi siterer strofe fire (NoS):

Så blomstrer Guds kirke med ære,
og yndige frukter kan bære,
for Jesus dens grøde oppliver
hans kraft gjennom grenene siver.

Dette er vesentlig for forståelse av salmen at vi får tak i rosemotivet. Den yndigste rose er funnet er en julesalme og den begynner med Jesu fødsel i Betlehem. Strofen er i seg selv en allegori. I innledningsstrofen sammenlignes Jesu fødsel blant syndige mennesker med en yndig rose som vokser opp blant torner.

Vi siterer strofe fire (Blix):

Så blømer Guds kyrkja med æra
og yndeleg grøda kan bera.
I Krist skal ho anda og leva,
han væta til vokstren vil gjeva.

Bildet med rosen er gjennomført i hele salmen. Vi finner allegorien benyttet i tre lag i salmen (Anja Pedersen). Salmen kan da tematisk inndeles i tre forskjellige avdelinger. I den første strofen finner vi selve temaet og dets betydning, nemlig en hyllest til Guds Sønn. Vi har da følgende inndeling (Pedersen):

Strofe 2-5: Frelseshistorisk avsnitt
Strofe 6-8: Misjonerende avsnitt
Strofe 9-11: Individuelt avsnitt

Brorson er på mange måter preget av Kingo. Men forskjellene er likevel store både på det stilistiske og det innholdsmessige området. Mens stilen hos Kingo er pompøs og bilderik, tilstreber Brorson enkelhet og klangfullhet. Også i innhold er det forskjeller. Brorson tolker sin diktning ut fra pietismens inderlige Jesusdyrkelse. Hos Kingo er det avstand. Mens Jesus er himmelskatten hos Brorson, er han himmelhelten hos Kingo. Dermed markerer salmen også noe nytt i forhold til Kingo og ortodoksien.

Vi siterer strofe fem (NoS):

All verden nå burde seg glede
og jublende lovsanger kvede,
men mange har aldri fornemmet
at rosen i verden er kommet.

Salmen varsler innføringen av følelsen i dansk litteratur. Vi ser det allerede i den tredje verselinjen i den første strofen: Vor Jesus, den dejligste pode. Og her kommer den norske oversettelsen til kort. Men Elias Blix fanger den i sak i sin geniale gjendiktning av både strofe en og salmen for øvrig.

Vi siterer strofe fem (Blix):

No skulle vel verdi med gleda
til Frelsaren lovsongar kveda.
Men mange på klungrane glosa
og får ikkje auga på rosa.

Andre lag i salmen begynner med strofe seks. Det er strofe fem i Norsk Salmebok siden strofe tre ikke ble tatt med i gamle Landstads Salmebog.

Vi siterer strofe seks (NoS):

Å, dere som går gjennom livet
Som torner og tistler så stive,
Akk, hvorfor så stolte og ranke,
fordervet i sinn og i tanke?

Dette avsnittet i salmen handler om de som ikke tror på Jesus. I stedet for å prise Herren med salmer, er de stolte «som torner og tistler så stive» (strofe 6). De har aldri skjønt «at rosen i verden er kommet» (strofe 5). Og så oppsummerer Brorson denne delen av salmen med en meget kjent strofe som på norsk går slik:

Vi siterer strofe syv (NoS):

Søk heller de lavere steder
Der ydmykt for Jesus man treder,
Da får du din Jesus i tale,
For rosene vokser i dale.

I strofe syv er vi ved selve kjernen i pietismen. Troen må bli personlig. Mennesket må vende seg bort fra sin synd og ta imot Jesus. Vi siterer den etter Blix sin oversettelse:

Vi siterer strofe syv (Blix):

Stig ned frå den sjølvgjorde hægdi
Og gråt for din Frelsar i lægdi!
Så skal du hans kjærleike kjenna,
For roser i dalane renna.

Denne verdens barn søker på feil sted. De er for stolte til å søke Jesus der han er å finne. Det er først når mennesket erkjenner sin synd, at det blir mottagelig for Guds nåde. Ydmykheten spiller en vesentlig rolle i pietismen. I salmen er det symbolsk uttrykt ved «nædrige Stæder», «Støvet» og «Dale». Skal jeg finne Jesus, må jeg bøye meg for ham i støvet på de lavtliggende steder. For rosene vokser i dalene.

Vi siterer strofe åtte (NoS):

Ja, Jesus, du alltid skal være
mitt smykke, min rose, min ære,
de giftige lyster du døder
og korset så liflig forsøter.

Det kan være lett å glemme hva salmen egentlig handler om. Salmen er en lovprisning til Gud. Det er Jesu plass i frelseshistorien som skildres i salmen. Strofe en er en hyllest til Gud. Så følger syndefallet i strofe to. Strofe tre skildrer tiden etter syndefallet, frem til Jesu fødsel. Så kommer Jesu fødsel i strofe fire: «Da lot Gud en rose opskyte». I strofe fem kommer Guds kirke «som blomstrer med ære». Den får sin kraft fra Jesus osv.

Vi siterer strofe ni (NoS):

La verden kun alt fra meg tage,
la tornene rive og nage,
la hjertet kun beve og briste,
min rose jeg aldri vil miste.

I salmens siste avdeling lar Brorson hjertespråket få strømme fritt. De tre siste strofene er fulle av følelser, men det blir aldri platt. Og han blir i rosemotivet også her. Men tornene får en ny betydning. De står for det onde i verden som vil rive ham bort fra Gud. Og Brorson bruker til fulle sine sanser til å beskrive og understreke det individuelle eller personlige aspektet ved troen. Verbene i de tre strofene fremhever hva han føler. Den norske utgaven har slått sammen strofe 9 og 10 til en strofe. Vi siterer derfor disse strofene i original utgave (str 9-11):

Nu, JEsu, du stedse skal være
Min smykke, min rose og ære,
Du gandske mit hierte betager,
Din sødhed jeg finder og smager.

Min rose mig smykker og pryder,
Min rose mig glæder og fryder;
De giftige lyster hand døder,
Og korset saa liflig forsøder.

Lad verden mig alting betage,
Lad tornene rive og nage,
Lad hiertet kun daane og briste,
Min rose jeg aldrig vil miste.

Kilder:

Bibelen (fl.utg.)

Sangboken (1962)
Sangboken (1983)
Landstads reviderte salmebok (1960)

H. A. Brorson: Den yndigste rose er funden (original)
H. A. Brorson/Elias Blix: Den fagraste Rosa er funni

Anja Pedersen: En analyse av Thomas Kingo: «Hierte-Suk» og Hans Adolph Brorson: «Den yndigste er funden»

Når mitt øye trett av møye

Når mitt øye, trett av møye.

Salmen ble utgitt i Svanesang i 1765. Etter Brorsons død, ble det funnet en rekke etterlatte papirer og flere av privat karakter. Det var trolig ikke meningen at disse skulle publiseres. Salmene ble brukt hjemme i bispeboligen til privat oppbyggelse. Brorson holdt daglige husandakter i hjemmet så lenge han levde. Her ble det også sunget salmer, bl. a. fra hans egne verker. Mange mener at salmen Når mitt øye, trett av møye er skrevet på bakgrunn av mange triste hendelser i Brorsons liv og famile. Vi finner ellers salmen i Norsk Salmebok (NoS) som nummer 849 med fem strofer.

Vi siterer strofe en (NoS):

Når mitt øye,
trett av møye, 
mørkt og vått av tåreregn,
ser med lengsel 
fra sitt fengsel
opp mot Salems blide egn,
å, hvor svinner da min ve 
bare ved der opp å se!

Det som slår meg når jeg leser denne strofen, er dens meget personlige stil. Den skiller seg ellers ut fra de andre salmene i Svanesang. Men himmelperspektivet og pilegrimsmotivet er sterkt i fokus som i mange av salmene fra Svanesang. Livet på denne jorden betraktes som et fengsel. Men Brorson prøver å se forbi alt dette mørke og triste og «opp mot Salems blide egne». Salem står her som et bilde på himmelen. Bare et blikk opp dit hjelper på Brorsons sinns-stemning «Å, hvor svinner da min ve / Bare ved der opp å se!»

Vi siterer strofe to (NoS):

Jeg fornemmer
folkestemmer,
alle slags blant englers lyd,
som mitt øre
snart skal høre
i Guds lovsangs fulle fryd –
Å, hvor sier da min sjel
verden gladelig farvel!

La oss se litt nærmere på strofe tre i salmen. Den er på mange måter spesiell ved at strofen benytter samtlige sanser. Det er nesten slik at Brorson i et himmelsk syn skuer inn i himmelen på en slik måte at han både hører lyder, kjenner lukter og smaker fra evighetens luft.

Vi siterer strofe tre (NoS):

Ja, jeg skuer
dine druer,
paradis, den livets frukt; 
dine søte
roser møte 
neg alt nå med deres lukt, 
gir til tidens åndedrag 
evighetens luft og smak.

Denne skuen av den skjulte og himmelske verden er typisk for Brorsons salmer. Han kan med hele sitt sanseapparat bli hensatt i en helt annen virkelighet enn denne jordiske. Det synes å være klart at dette også virker inn på hans liv her og nå. Og mye av symbolikken er hentet fra Salomos Høysang i Bibelen. Ellers så er også rosemotivet sentralt i denne salmen. Men her er det forenet med luktesansen. Det er kun i denne salmen i hele Svanesang at luktesansen opptrer.

Vi siterer strofe fire (NoS):

Lammets klare
brudeskare
ser jeg midt i paradis,
ser den svømme
som i strømme
av Guds glade lov og pris!
Snevre vei og korte tid,
å, hvor er din ende blid!

Høydepunket i salmen blir likevel strofe fire. Midt i Paradis ser Brorson «Lammets klare brudeskare». Denne skaren av bruder står nok som et bilde på de frelste i himmelen. Lammet er et bilde på Jesus. I strofe to hører han også mange stemmer: «Jeg fornemmer folkestemmer / Alle slags blant englers lyd». Det er frelste fra alle nasjoner og alle tungemål. Først hører Brorson fjern lovsang (strofe to), så kjenner han duften av rosen (strofe tre), før han i strofe fire formelig kan se den frelste himmelske brudeskare i et overjordisk himmelsk syn. Men tiden er kort, så er han fremme: «Snevre vei og korte tid / Å, hvor er din ende blid!»

Det er denne skaren, så stor at ingen kunne telle den, apostelen Johannes skildrer i Joh. Åp 7, 9-12: Deretter så jeg en skare så stor at ingen kunne telle den, av alle nasjoner og stammer, folk og tungemål. De sto foran tronen og Lammet, kledd i hvite kapper, med palmegrener i hendene. Og de ropte med høy røst: Seieren kommer fra vår Gud, han som sitter på tronen, og fra Lammet.»

«Alle englene sto rundt tronen og de eldste og de fire skapningene. De kastet seg ned for tronen med ansiktet mot jorden, tilba Gud og sa: Amen. All lov og pris og visdom, takk og ære, makt og velde tilhører vår Gud i all evighet. Amen.»

Vi siterer strofe fem (NoS):

Nådens kilde,
Jesus milde,
se hvordan det her er fatt!
Se hvor dines
lengsel pines
nå i tidens mørke natt!
Når, o store Frelser, da
vil du hente meg herfra?

Kilder:

Bibelen (2005)
Norsk Salmebok (1985)

Egil Elseth: Hans Adolph Brorson. Pietisten og poeten(1984)
Steffen Arndal: H. A. Brorsons liv og salmedigtning (1994)