Kategoriarkiv: Hans Adolph Brorson

Jeg ser deg o Guds Lam å stå

Publisert av
Svar

Jeg ser deg o Guds Lam å stå.

Dette er en salme skrevet av den danske presten, salmedikteren og biskopen Hans Adolph Brorson. Salmen ble publisert etter hans død i Svanesang (1765). Vi finner den i Norsk Salmebok som nummer 200. Her står den plassert under «Kristi himmelfartsdag». Salmen står også i Sangboken under temaet «Påske». Her er salmen nummer 665. I Sangboken fra 1962 finner vi salmen som nummer 204 under «Forsoning og rettferdiggjørelse». Salmen er opprinnelig på fem strofer.

Vi siterer strofe en (NoS):

Jeg ser deg, O Guds Lam, å stå
på Sions bergetopp;
men akk, den vei du måtte gå,
så tung og trang der opp!
Å byrde som på deg var kast,
all verdens skam og last!
Så sank du i vår jammer ned
så dypt som ingen vet.

Norsk Salmebok følger her originalen med ett unntak. Den danske førsteutgaven av salmen hadde «Jeg seer dig, søde Lam, at staae Paa Zions Bierge-Top.» Leser vi «søde Lam» som synonymt med «kjære Lam», blir vel den norske utgaven og den danske versjonen så godt som identiske. Vi finner derfor ikke noe avvik i sak mellom tekstene.

Derimot kan det være interessant å stanse opp litt for billedet «Guds Lam». Det går frem av den siste strofen at det er Jesus Kristus, Guds Sønn, det er snakk om. Og her er Brorson på trygg bibelsk grunn. Allerede døperen Johannes ropte ut da han så Jesus: «Se, Guds lam, som bærer bort verdens synd!» Joh. 1, 29. Det er selve forsoningens mysterium det er snakk om her.

Vi siterer strofe to på dansk:

Uskyldig Lam! så ynkelig
du ville ofres hen.
Din kærlighed har bundet dig
at få os løst igen.
Du led og sled vort fængsels bånd
med naglet fod og hånd;
du gik som løve af din grav,
vor død du plyndred af

Salmen er diktet over Johannes åpenbaring 14, 1-3 hvor Brorson oppfatter Sions berg i strofe 1 som et billede på himmelen. I den norske salmeboken ser det imidlertid ut som at utgiverne mer har tenkt på Oljeberget i Jerusalem. Det var her Jesus ble tatt opp til himmelen. Salmen hadde for øvrig den samme plasseringen i Landstads reviderte salmebok. Vi står dermed tilbake med tre mulige tilnærminger til salmen: En salme om rettferdiggjørelsen, en påskesalme eller en Kristi himmelfartsdagssalme.

Vi siterer Åp 14, 1-3:

«Og jeg så, og se! – Lammet sto på Sions fjell, og sammen med ham de 144.000 som hadde Lammets navn og navnet til Lammets Far skrevet på pannen. Fra himmelen hørte jeg en lyd som bruset av veldige vannmasser og som drønnet av sterk torden. Lyden jeg hørte, var som når harpespillere spiller på harpene sine. Foran tronen, de fire skapningene og de eldste sang de en ny sang, en sang som ingen kunne lære unntatt de 144.000, de som er frikjøpt fra jorden.»

Nøkkelen til forståelse av salmen ligger trolig i «Sions bergetopp» eller «Zions Bierge-Top» som det sto i originalen. Sion brukes ofte som en betegnelse på Jerusalem. Byen var bygget på et høydedrag. Selve tempelet lå på Sionberget. Litt øst for Jerusalem finner vi Oljeberget. Men siden Brorson bruker «Zions Bierge-Top» er det nærliggende å tro at han tenker på det stedet Gud var nærværende, nemlig tempelet. Vi leser derfor salmen slik at den skildrer det som foregår i himmelen. Brorson skuer inn i himmelen hvor de synger Lammets pris.

Vi siterer strofe to (NoS):

Uskyldig lam, som så for meg
deg ville ofre hen,
din kjærlighet har bundet deg
å få meg løst igjen.
Du led og slet vårt fengsels bånd
med naglet fot og hånd,
du gikk med seier av din grav,
din død oss livet gav!

Mens strofe 1, og første del av strofe 2, skildrer Guds uskyldige Lam som blir gjort til synd for oss, møter vi i slutten av strofe 2 Jesus som brøt syndens og dødens lenker. Samtidig med at han sonet vår synd beseiret han den vonde og all hans gjerning: «Du gikk som løve av din grav / Vår død du plyndret av». Det betyr at Guds Lam også er Løven av Juda slik vi møter ham i Åp 5, 5: «Men en av de eldste sa til meg: «Gråt ikke! For løven av Juda stamme, Davids rotskudd, har seiret og kan åpne boken og de sju seglene.»» Mens lammet står som et bilde på den saktmodige, milde og lidende Herrens tjener, finner vi løven som den sterke og seierrike Herren Jesus som sto opp fra de døde. Begge sider av frelsen hører med, både lidelsen og seieren. Uten Jesu oppstandelse er det ingen frelse. Og hvis Jesus ikke døde for våre synder, er vi fremdeles fortapt.

Vi siterer strofe tre (NoS):

Hvor vrimler nå omkring din stol
en skare hvit som sne!
Hvert øye stråler som en sol
ved deg, Guds Lam, å se.
Det ord om Lammets slaveri
for oss, for oss å fri,
det ord har ennå sterkest klang
blant alle englers sang.

Lovsangen i himmelen er en lovsang til Lammet. I sitt himmelske syn ser Brorson den store hvite flokk. Vi er forflyttet til Åp 7. De seks første seglene er åpnet. Det var bare en som ble funnet verdig til å åpne boken med de syv seglene og det var Lammet som ble slaktet: «Verdig er du til å ta imot boken og bryte seglene på den. For du ble slaktet, og med ditt blod har du frikjøpt for Gud mennesker av alle stammer og tungemål, av alle folk og nasjoner.» (Åp 5, 9). Og her blander englene seg med i lovprisningen: «De ropte med høy røst: Verdig er Lammet som ble slaktet, verdig til å få all makt og rikdom, visdom og styrke, ære og pris og takk.» (Åp. 5,12).

Vi siterer strofe fire på dansk:

Tolv gang’ tolv tusind har i favn
enhver sin harpe spændt.
I panden Lammets Faders navn
gør al den slægt bekendt.
Det går som stærke vandes lyd,
når de slår an i fryd:
Guds Lam, som vandt os Paradis,
dig, dig lov, tak og pris!

Strofen er utelatt i de norske sang- og salmebøkene. Det er litt synd. Her blir temaet som nevnt først i strofe tre ytterligere utvidet: «Deretter så jeg en skare så stor at ingen kunne telle den, av alle nasjoner og stammer, folk og tungemål. De sto foran tronen og Lammet, kledd i hvite kapper, med palmegrener i hendene. Og de ropte med høy røst: Seieren kommer fra vår Gud, han som sitter på tronen, og fra Lammet. Alle englene sto rundt tronen og de eldste og de fire skapningene. De kastet seg ned for tronen med ansiktet mot jorden, tilba Gud og sa: Amen. All lov og pris og visdom, takk og ære, makt og velde tilhører vår Gud i all evighet. Amen.» (Åp. 7, 9-12).

Alle Israels stammer er her. De er 12 ganger 12.000. Alle 144.000 er blitt merket med Guds segl i pannen. Og det er en stor skare av frelste sjeler, så mange at ingen kan telle dem. De er kledd i hvite kapper og en av de eldste i himmelen spør hvem de er: «Dette er de som kommer ut av den store trengsel, de har vasket sine kapper og gjort dem hvite i Lammets blod. Derfor står de for Guds trone og tjener ham dag og natt i hans tempel, og han som sitter på tronen, skal reise sin bolig over dem. De skal ikke lenger sulte eller tørste, solen skal ikke falle på dem, og ingen brennende hete. For Lammet som står midt på tronen, skal være gjeter for dem og vise dem vei til kilder med livets vann, og Gud skal tørke bort hver tåre fra deres øyne.» (Åp. 7, 13-17).

Vi siterer strofe fem (NoS):

Takk, Fader, at du var så god
mot Adams falne ætt,
du frelste oss ved Lammets blod
og gav oss barnerett.
Deg priser nå hvert åndedrag,
hvert sukk og hjerteslag.
Guds Lam, for all den kval du led,
takk, takk i evighet!

Igjen skifter sangeren fokus. Nå legges vekten på det Faderen har gjort. Han ga sin enbårne Sønn, Jesus Kristus, til soning for våre synder. Det kommer ikke frem i den norske oversettelsen. Den danske utgaven har: «Tak, Fader! at du var så god / mod Adams faldne køn / og os til frelse slagte lod / din den enbårne Søn!» På en mesterlig måte har Brorson klart å skildre hele frelsen full og fri ved hjelp av sitt himmelske syn. Han ser Gud og Lammet og tronen i himmelen. Og herfra skuer han tilbake på det som skjedde da Jesus frivillig gikk i døden for oss syndere. Det er det største under som noen gang er skjedd i verdenshistorien. Gud være lovet i all evighet. Æren tilhører Gud og Lammet.

Vi siterer strofe fem på dansk:

Tak, Fader! at du var så god
mod Adams faldne køn
og os til frelse slagte lod
din den enbårne Søn!
Dig prise nu hvert åndedrag
og hvert et hjerteslag!
Ja, Lam, for al den del, du led,
tak, tak i evighed!

Kilder:

Bibelen (2005)
Norsk Salmebok (1985)
Sangboken (1983)

Lars Aanestad (1962), bd 1, sp. 317-329
Tobias Salmelid (1997), s. 45-47, 200

Dansk biografisk Lexikon, (1887-1905), bd. III, s. 126-131

Her kommer dine arme små

Publisert av
1

Her kommer dine arme små.

Dette er en kjent julesalme skrevet av Hans Adolph Brorson i 1732. Vi finner den i Norsk Salmebok (NoS) som nummer 36 med åtte strofer. Den står plassert under «Jul». Salmen står både på nynorsk og bokmål i salmeboken vår. Melodien er ved J. A. P. Schulz fra 1786. Salmen er opprinnelig på ti strofer.

Vi siterer strofe en (NoS):

Her kommer dine arme små,
o Jesus, i din stall å gå.
Opplys enhver i sjel og sinn
å finne veien til deg inn.

Vi siterer salmen etter den nyeste salmeboken vår fra 2013. I denne har salmen igjen fått tilbake sin opprinnelige tekst. I den gamle offisielle norske og danske salmeboken var teksten forandret til Her kommer, Jesus, dine små. Til sammenligning kan vi se den opprinnelige teksten på dansk etter følgende sitat:

HEr kommer dine Arme Smaa,
O JEsu, i din Stald at gaae,
Oplys enhver i Siæl og Sind,
At finde Veyen til dig ind.

Noen mente at teksten kunne misforståes. Det skulle være vanskelig å skjønne første verselinjen. Men i denne sammenhengen betyr arm «fattig» eller «hjelpeløs». Det er disse som prises salige av Jesus: «Salige er de som er fattige i sin ånd, for himmelriket er deres». Matt 5, 3. Mange kjenner sitatet som: «Salige er de som er fattige i seg selv, for himmelriket er deres». Og i min fars Bibel het det: «Salige er de fattige i ånden; for himlenes rike er deres.»

Salmen har også tatt sitt utgangspunkt i Jesu ord til de små i Luk 18, 16: «Men Jesus kalte dem til sig og sa: La de små barn komme til mig, og hindre dem ikke! for Guds rike hører sådanne til.» Vi har sitert verset etter den norske 1930-oversettelsen. Men selv om Brorson har tilføyet «En liden Psalme for Børnene» under tittelen på salmen, har han neppe bare tenkt på barna da salmen ble skrevet (Den danske salmebog online).

Det er et noe mystisk drag over Brorson sine salmer. Vi har tidligere pekt på likheter og paralleller med fromhetstyper som Bernhard fra Clairvaux, Frans av Assisi og Thomas á Kempis. De var på en måte pietismens forløpere ved at de vektla det personlige i Guds-forholdet. Men Brorson har også mye til felles med herrnhuterne eller Brødremenigheten. I en av sine store kriser var det nettopp en sjelesørger fra disse kretsene som kom ham til hjelp. Og «pietismens far», Filip Jacob Spener, var nettopp en nær venn av Zinzendorf-familien.

Vi siterer strofe to (NoS):

Vi løper deg med sang imot
og kysser støvet for din fot,
å salig stund, å søte natt
da du ble født, vår sjeleskatt!

Brorson bruker et uttrykk som benyttes om en fyrste eller konge. Det var vanlig å bøye seg dypt i støvet, falle på kne foran kongen og ligge der til kongen befalte reis deg opp. Men verselinjen ”og kysser støvet for din fot” uttrykker så vel ærefrykt for en fyrste som tilbedelse av en guddom. Så langt kunne nok salmen ha vært diktet av Kingo, men heller ikke lenger. ”Å salige stund, å søte natt / da du ble født, vår sjeleskatt” viser en inderlighet i tilbedelsen som vi ellers bare finner hos mystikerne. Og hos Brorson ble dette utviklet videre i brudemotivet, hjertemotivet og rose-motivet. Han bygger det dels på Høysangen og dels på Johannes åpenbaring. Salmene Hvorledes skal jeg møte og favne deg min skatt, Mitt hjerte alltid vanker i Jesus føderom og Den yndigste rose er funnen er alle klare eksempler på dette.

Vi siterer strofe tre (NoS):

Velkommen fra din himmelsal
til denne verdens tåredal,
hvor man deg intet annet bød
enn stall og krybbe, kors og død!

Foreningen med Gud var det mystiske målet for alt kristenliv. Ekte kristen mystikk dreier seg om fordypelse i Guds åpenbaring og Kristi mysterier slik at jeg blir mottakelig for Guds forløsende nåde. Her kommer nok mange i vår lutherske kirke til kort. Men både i Østkirken og i den vestlige, romersk katolske kirken er dette sentralt i kristendomsforståelsen. I tillegg møter vi dualismen i ordparene himmelsal/tåredal.

Vi siterer strofe fire (NoS):

Men, Jesus, hvordan går det til
at dog så få betenke vil
den store, store kjærlighet
som drog deg til vår jammer ned.

Her møter vi undringen over at Jesus steg ned i våre kår og ble en av oss. Likevel er det to strofer fra salmen Her kommer dine arme små som har vakt atskillig hodebry opp gjennom salmehistorien. Det er de opprinnelige strofene fire og syv. De forsvant ut av salmebøkene på 1800-tallet.

Vi siterer strofe fire i original:

Ald Verden stod i Sathans Pagt,
Da brød vor JEsus frem med Magt,
Og rev os ud med blodig Haand
Af alle vore Fienders Baand

En julesalme av Brorson vil alltid ha med dette perspektivet. Julen er ikke sentimental romantikk. Den er et ledd i Guds frelsesplan. Derfor kan også Brorson skrive som han gjør: All verden sto i Satans pakt. Jesu fødsel, hans liv, død og oppstandelse er en kamp mot djevelen og all hans åndehær. Det kostet blod å rive det fortapte menneske løs fra den onde og det som binder her i denne verden.

Vi siterer strofe fem (NoS):

Å, drag oss ganske til deg hen,
du store, milde sjelevenn,
så vi i troen favner deg
og følger på din himmelvei!

Med den strofen som nok var tyngst å fordøye, var strofe syv i den opprinnelige salmen på ti strofer. Det er litt synd for her møter vi mange av de motivene som går igjen hos Brorson. Strofen er bygget over både brudemotivet, rosemotivet og hjertemotivet. Det er gjort forsøk på å bortforklare dette litt erotiske billedspråket. En har ment at det er barn som står rundt krybben i Betlehem og hyller Jesusbarnet med sukk, bønn og kyss.

Vi siterer strofen:

Vi kysser Dig med Suck og Bøn,
Du Himmel-søde Jomfru-Søn;
Din søde Mund og Rosen-Kind
Har taget Siæl og Hierte ind.

Men det er mer naturlig å synge strofen som en hyllest til Jesus ut fra det som står i Salomos Høysang. Da blir verselinjene Du himmelsøte jomfrusønn og Din søte munn og rosekinn poetiske uttrykk for forholdet mellom Jesus og den troende. Kjærligheten og det intime forhold mellom mann og kvinne blir et bilde på Guds-forholdet. Det er også slik at Høysangen har vært tolket opp gjennom kirkens historie. Det er Kristus som er brudgommen.

Vi siterer strofe seks (NoS):

La verden ei med all sin makt
oss vende bort fra dåpens pakt,
men gi at all vår lengsel må
til deg, til deg alene stå!

Målet for vandringen er himmelen. Selv i en julesalme er dette perspektivet med. For Brorson var det nok opp gjennom årene atskillig trøst å hente fra Bibelens ord om livet bak død og grav. Han fikk det ikke så enkelt i livet sitt. Brorson slet i perioder med harde depresjoner som gjorde ham så syk at han ble sengeliggende i lengre tid. I sin samtid ble han ofte misforstått. Presten Kristoffer Olesen-Larsen skrev i et brev til en annen prest at hvis han tror Brorsons salmer er kristendom, da går han til helvete. Det er sterke ord.

Vi siterer strofe syv (NoS):

Så skal det skje at vi engang
blant alle helgners frydesang
i himlens glade paradis
skal prise deg på englevis.

Da er det godt å tenke på at i denne jordens jammerdal er vi bare på gjennomreise. Vi skal videre frem. Som så ofte i Brorsons diktning vendes blikket oppover og fremover, mot den himmelske lykksalighet. Brorson skulle få oppleve mange dødsfall i familien. Men salmen viser at han var godt forberedt.

Vi siterer strofe åtte (NoS):

Her står vi nå i flokk og rad
om deg, vårt skjønne hjerteblad.
Å, hjelp at vi og alle må
i himlen for din trone stå!

Kilder:

Bibelen (1930)
Bibelen (1978)
Bibelen (2011)

Norsk Salmebok (1985)
Norsk Salmebok (2013)

Kommentarer til salmen på norske Wikipedia

H. A. Brorson: Her kommer dine arme små
Brorson på Den Danske Salmebog Online
Jacob Thomsen: Hans Adolf Brorson – en mystiker?

Opp alle ting som Gud har gjort

Publisert av

Opp alle ting som Gud har gjort.

Salmen er skrevet av Hans Adolph Brorson i 1734. Vi finner den i Norsk Salmebok (NoS) som nummer 283 med ni strofer. I Landstads reviderte salmebok står salmen som nummer 457 under tittelen Opp all den ting som Gud har gjort. Landstads Kirkesalmebog har salmen som nummer 451 med tittelen Op al den Ting, som Gud har gjort. Her finner vi salmen sitert med samtlige femten strofer. Hos Elias Blix heter salmen Upp, alle Ting, som Gud hev gjort og i hans Nokre Salmar, gamle og nye fra 1869 tar han med alle de femten strofene fra originalen.

Vi siterer strofe en (NoS):

Opp, alle ting som Gud har gjort,
hans herlighet å prise!
Det minste han har skapt, er stort
og kan hans allmakt vise.

Vi finner salmen på dansk med tittelen Op, al den ting, som Gud har gjort. I den danske salmeboken står salmen under temaet «Troen på Gud Fader – Skabelsen og forsynet» og her finner vi salmen som nummer 15 med ti strofer. Norsk Salmebok har plassert salmen under «Guds skaperverk», mens Landstads reviderte salmebok hadde den under «Trefoldighets søndag».

Vi siterer strofe to (NoS):

Gikk alle konger frem på rad
i all sin makt og velde,
de maktet ei det minste blad
å sette på en nelde.

Originalen på dansk heter Op! ald den Ting, som Gud har gjort og salmen var opprinnelig på femten strofer. Den ble første gang publisert i samlingen Nogle Psalme om Troens Grund og senere tatt med i salmeboken Troens rare Klenodie i 1739. Salmen kom inn i de fleste danske og norske salmebøker som Pontoppidans Psalmebog, Guldbergs Psalmebog, Evangelisk-christelig Psalmebog og Harpen, samt i Lammers, Wexels, Hauges og Landstads salmebøker.

Vi siterer strofe tre (NoS):

Det minste gress jeg undres på
i skoger og i daler;
hvor skulle jeg vel visdom få
så rett om det jeg taler?

I Danmark brukes salmen både til bryllup og begravelse og det er en salme som alle konfirmanter må lære seg. Den hører med blant de aller mest kjente salmene etter Hans Adolph Brorson. Salmen ble også benyttet under den kongelige barnedåp da prins Felix ble døpt 4. oktober 2002 i Ribe i Danmark. Den ble også sunget i barnedåpen til prinsesse Isabella i Fredensborg Slotskirke i København 1. juli 2007. Og salmesangen er faktisk på vei tilbake til den danske folkeskolen. «Op, al den ting, som Gud har gjort og andre salmer synges stadig oftere i danske klasserom. Salmesangen er et uttrykk for en interesse for de kulturelle verdier som salmene uttrykker», skriver Kristeligt Dagblad i en artikkel om salmene.

Vi siterer strofe fire (NoS):

Hva skal jeg sie når jeg går
blant blomstene i enger,
når fuglesangen sammen slår
som tusen harpestrenger!

Da Hans Adolph Brorson i 1734 diktet salmen Opp alle ting som Gud har gjort, var han trolig ikke klar over at hans salme skulle bli en klassiker. Salmen har vært elsket og sunget av generasjoner i flere hundre år etter hans egen tid. Mange har lært salmen utenat i skolen. At salmen ble så populær har trolig sammenheng med at Brorson setter allmennmenneskelige erfaringer inn i et større perspektiv. De fleste av oss har vel erfart både den vakre sommerdag ute i naturen så vel som de voldsomme krefter når stormen og uværet slippes løs. Hos Brorson vitner det alt om den samme Gud. Salmen handler om å prise Gud gjennom hans allmakt for det han har skapt like fra det minste gresstrå på jorden til de største himmellegemer som sol og stjerner.

Vi siterer strofe fem (NoS):

Hva skal jeg sie når mitt sinn
i havets dype grunner
kan kun så lite skue inn,
og ser så mange munner.

Det er ikke så store forskjeller i teksten i den nyeste norske og danske utgaven av salmen. På dansk er det gjengitt en strofe mer. Den danske salmeboken siterer strofe 1-4, 7-8, 10-12 og 15 etter originalen, mens den norske teksten har utelatt strofe fire om fuglesangen i skogen: «Hvad skal jeg sige, når jeg ser / at alle skove vrimle / de mange fuglesving, der sker / op under Herrens himle?» Salmen merker seg ellers ut ved at midtpartiet innledes med ordene «Hva skal jeg sie?» Det gir salmen et preg av å være skrevet på dialog som i form minner litt om flere av salmene i Svane-Sang.

Vi siterer strofe seks (NoS):

Hva skal jeg sie når jeg ser
hvor stjernehæren blinker,
hvor mildt enhver imot meg ler
Og meg til himlen vinker!

Teksten i midtpartiet av salmen har klare paralleller både til Bergprekenen og til flere av salmene i Salmenes Bok i Bibelen. I Matt 6 sammenligner Jesus mennesket med markens liljer og himmelens fugler: «Derfor sier jeg dere: Vær ikke bekymret for livet, hva dere skal spise, eller hva dere skal drikke, heller ikke for kroppen, hva dere skal kle dere med. Er ikke livet mer enn maten og kroppen mer enn klærne? Se på fuglene under himmelen! De sår ikke, de høster ikke og samler ikke i hus, men den Far dere har i himmelen, gir dem føde likevel. Er ikke dere mer verd enn de? Hvem av dere kan vel med all sin bekymring legge en eneste alen til sin livslengde? Og hvorfor er dere bekymret for klærne? Se på liljene på marken, hvordan de vokser! De strever ikke og spinner ikke, men jeg sier dere: Selv ikke Salomo i all sin prakt var kledd som en av dem. Når Gud kler gresset på marken så fint, det som gror i dag og kastes i ovnen i morgen, hvor mye mer skal han ikke da kle dere – dere lite troende! Så gjør dere ikke bekymringer, og si ikke: ‘Hva skal vi spise?’ eller ‘Hva skal vi drikke?’ eller ‘Hva skal vi kle oss med?’ Alt dette er hedningene opptatt av. Men den Far dere har i himmelen, vet jo at dere trenger alt dette. Søk først Guds rike og hans rettferdighet, så skal dere få alt det andre i tillegg. Så gjør dere ingen bekymringer for morgendagen; morgendagen skal bekymre seg for seg selv. Hver dag har nok med sin egen plage.» (Matt 6, 25-34). Gud som har skapt alt, har også omsorg for sitt skaperverk.

Vi siterer strofe syv (NoS):

Hva skal jeg sie når jeg opp
til Gud i ånden farer
og ser den store kjempetropp
av blide engleskarer!

Også Salme 8 taler om det samme, men her munner skildringen av skaperverket ut i en lovprisning til Gud slik som i siste del av Brorson sin salme: «Når jeg ser din himmel, et verk av dine fingrer, månen og stjernene som du har satt der, hva er da et menneske, siden du kommer det i hu, et menneskebarn, siden du tar deg av det? Du gjorde ham lite ringere enn Gud og kronet ham med ære og herlighet. Du gjorde ham til herre over dine henders verk, alt la du under hans føtter: Sauer og okser, alle sammen, ja, også de ville dyr i marken, fuglen i luften og fisken i sjøen, alt som ferdes på havets stier. Herre, vår Gud, hvor herlig ditt navn er over hele jorden!» (Salme 8, 4-10).

Vi siterer strofe åtte (NoS):

Hva skal jeg sie? Mine ord
kun fattig bud kan bære:
O Gud, hvor er din visdom stor,
din godhet, kraft og ære!

Siste strofen i salmen er ikke helt original, men den er svært virkningsfull ved at lovsangen fra strofe en blir gjentatt. Det gjelder til dels også innledningsordene. «Opp, alle ting som Gud har gjort.» Men hvor den norske versjonen avslutter med «Opp, alle folk på denne jord / syng frydetoner sammen», så har den danske utgaven «Op, stemmer alle folk på jord / med frydetone sammen». Originalteksten har her: «Slaaer alle folk paa denne jord / Med fryde-tone sammen». Dette danner en meget fin avrunding av salmen ved at himlen svarer amen til folkenes lovprisning: «Halleluja! vor GUd er stor / Og himlen svare amen!»

Vi siterer strofe ni (NoS):

Opp, alle folk på denne jord,
syng frydetoner sammen:
Halleluja, vår Gud er stor!
Og himlen svarer: Amen!

Kilder:

Norsk Salmebok (1985)
Landstads reviderte salmebok (1960)
Landstads Kirkesalmebog (1910)

Salmen på Danske Salmebog Online
Om Op, al den ting, som Gud har gjort på Wikipedia

Den store, hvite flokk

Publisert av
Svar

Den store, hvite flokk, å se.

Denne salmen ble utgitt posthumt etter H. A. Brorsons død i 1764. Det var en samling på 70 salmer som trolig alle er skrevet under Brorsons tid som biskop i Ribe fra 1741-1764. Samlingen fikk navnet Svanesang og den ble utgitt i 1765. Den har en litt mer personlig stil enn salmene som Brorson utga i 1739 under navnet Troens rare Klenodium. Vi finner salmen i Norsk Salmebok (NoS) som nummer 244 og i Landstads reviderte salmebok (LR) som nummer 620 med tre strofer. Salmen står plassert under «Allehelgensdagen».

Vi siterer strofe en (NoS):

Den store, hvite flokk, å se
som tusen berge full av sne
med skog omkring
av palmesving,
for tronen, – hvem er de?
Det er den helteskare som
fra verdens store trengsel kom
og har seg todd
i Lammets blod
til himlens helligdom.
Der holder de nå kirkegang
med uopphørlig jubelklang
i høye kor,
hvor Gud han bor
blant alle englers sang.

Flere hevder at Brorson ikke skrev flere salmer etter sin kones død i 1741. Det er trolig ikke riktig. Men at samlingen fra 1739 er den siste som ble publisert mens Brorson levde, er nok mer i overensstemmelse med de biografiske data om Brorson. Den store hvite flokk å se finnes helt i slutten av Svanesang. En har derfor gjettet på at denne er en av hans siste salmer. Men det er det umulig å få rede på. Det fantes også originale melodier i barokk stil som Brorson benyttet til salmene hjemme i bispegården Taarnborg. Men også disse melodiene er gått tapt.

Den store hvite flokk å se er oversatt til mange språk bl. a. til tysk og engelsk. Det er to forskjellige melodier knyttet til salmen. Men den som har overlevd vandringen over Atlanterhavet til Nord-Amerika, er en norsk folketone fra Heddal (1600) i Telemark. Den ble senere arrangert av Edvard Grieg (1907) og det er også denne melodien vi benytter her hjemme i Norge til denne salmen. Edvard Grieg ønsket at salmen Den store, hvite flokk, å se skulle bli sunget i hans egen begravelse.

Salmen har kun tre strofer hvorav strofe en skiller seg ut fra det to påfølgende. Det kan vi se av følgende sitat fra en dansk utgave av salmen: «Den store, hvide flok vi se / Som tusen berge ful av sne / Med skov omkring av palmesving / For tronen. Hvo er det?» Vi ser at Brorson bruker nordisk natur til å skildre omgivelsene rundt den himmelske skare. Det volder ham heller ikke noen problemer å kombinere dette med palmegrener. Og ser vi nærmere etter, finner vi at Brorsons salmer i det hele ofte er konkrete i sitt språk. Det er hans måte å anskueliggjøre stoffet på slik at vi får en nærhet til innholdet i salmen. Ikke minst sansene spiller inn her.

Vi siterer strofe to (NoS):

Her gikk de under stor forakt,
men se dem nå i deres prakt
for tronen stå
med kronen på
i himlens prestedrakt!
Sant er det, i så mangen nød
en tårestrøm på kinnet fløt,
men Gud har dem
straks de kom hjem,
avtørret på sitt skjød.
Fra syd og nord, fra øst og vest
de samles til hans løvsalsfest,
og Lammet selv
ved livets elv
er både vert og gjest.

Etter at Brorson i strofe en har skildret den store hvite flokk som er frelst i himmelen etter den store trengsel, skildrer han i strofe to deres liv på jorden i kontrast til den himmelske herlighet hjemme hos Gud. Jeg vet ikke noe som virker så sterkt på mitt sinn som nettopp disse verselinjene. Og når vi også tenker på Brorsons harde liv og kall, skjønner vi at dette ikke bare er fagre ord til pynt i kirken.

Det fortelles at H. A. Brorson en dag i sin bispetid i Ribe fikk besøk av en eldre kristen. Vedkommende sier til biskopen: «De skriver så vakkert om korset i deres salmer. Mon tro om de selv har opplevd det.» Brorson tar sin medkristen i hånden og fører ham opp i loftsværelset i sin bolig. Her viser han ham sin lamme og sinnssyke sønn Nicolai som ble syk allerede som 11 – åring. Noe mer forklaring var unødvendig. Dette var et kors som Brorson måtte bære hele sitt liv.

Men også mennesker sto Brorson i mot. Han ble både hånet og latterliggjort, ikke minst av presten Hersleb. Av den stive lutherske ortodoksi ble det hevdet at Brorson ikke var riktig luthersk, når han med Erik Pontoppidans katekisme kunne hevde at en kristen både kan og skal gjøre gode gjerninger. Også Brorsons kontakt med hernhuttene falt mange tungt for brystet. Men verst var nok kritikken fra biskop Herseb.

Det ser ut for at Brorsons helse i 1746 nådde et punkt hvor han faktisk ble forhindret i å utføre alle sine embetsplikter. Steffen Arndal skriver i sin bok at i en innberetning til Fredrik V i 1746 betegner bispekollegaen ham som «en god, men enfoldig og ved svaghed og hypokondri fast uduelig mand.» Dette er en lite rosende omtale, men det er kanskje like mye Herslebs irritasjon over å ble nedstemt av kollegiets pietistiske flertall, skriver Arndal videre. Brorson la ellers i sitt liv og virke både som prest, prost og biskop vekt på å utføre alle sine plikter med den største flid.

Noen av vanskelighetene som Brorson møtte, kan trolig forklare følgende verselinjer i salmen: «Her gikk de under stor forakt / men se dem nå i deres prakt / for tronen stå / med kronen på / i himlens prestedrakt!» Ut over dette er også Brorson godt kjent med den kamp og strid han har her i denne verden. Som kristen kan vi ikke vente å få sympati fra verdens barn når det gjelder det som har med Gud å gjøre. Vi vil alltid være en gjest i denne verden. Men det fritar oss ikke fra å løpe fra vårt himmelske kall også på denne jorden.

De neste verselinjene er Brorson av egen erfaring vel kjent med. Vi opplever mange skuffelser og sorger i denne verden. Den er underlagt synden og heller ikke en kristen blir spart for lidelser som følger med liv og død. Vi opplever ting som er smertefulle. Men det er ikke unormalt. Betydelig verre var det nok i Brorsons samtid. Mange av hans barn døde svært tidlig. Men enda tyngre var det nok å ha et barn som var sinnsykt. Her var dommen hard. Det var en straffedom fra Gud og det fantes heller ingen behandling for sinnssykdom på denne tiden. Da kan vi lettere forstå trøsten i ordene:

Sant er det, i så mangen nød
en tårestrøm på kinnet fløt,
men Gud har dem
straks de kom hjem,
avtørret på sitt skjød.

Men slutten av salmestrofen har en lykkelig utgang som ikke bare skildrer Brorsons sinnssteming. Den henter sitt innhold fra Åpenbaringsboken i Bibelen.

Vi siterer strofe tre (NoS) :

Til lykke, kjempesamling, ja,
nå tusenfold til lykke da,
at du var her
så tro især
og slapp så vel herfra!
Du har foraktet verdens trøst,
så lev da evig vel, og høst
hva du har sådd
med sukk og gråt,
blant tusen englers lyst!
Oppløft din røst, slå palmetakt
og syng av himmelsk kraft og makt:
Pris være deg
evindelig,
vår Gud og Lammet, sagt!

Så mange har prøvd å skildre dette opp gjennom tidene. Og Brorson er ingen ringe poet der han skriver om himmelens løvsalsfest. Denne høytiden ble hvert år i Israel feiret ved slutten av vin- og frukthøsten. Det er således en gledes- og takkefest hvor folk etter gammel skikk levde i løvhytter. Hvor mye større vil da ikke festen i himmelen være? Det er denne evige glede vi får skildret her. Vi leser om den store hvite flokk i Joh Åp 7, 13-17:

«En av de eldste tok da ordet og spurte meg: Disse som er kledd i hvite kapper, hvem er de, og hvor kommer de fra? Herre, svarte jeg, du vet det. Da sa han til meg: Dette er de som kommer ut av den store trengsel, de har vasket sine kapper og gjort dem hvite i Lammets blod. Derfor står de for Guds trone og tjener ham dag og natt i hans tempel, og han som sitter på tronen, skal reise sin bolig over dem. De skal ikke lenger sulte eller tørste, solen skal ikke falle på dem, og ingen brennende hete. For Lammet som står midt på tronen, skal være gjeter for dem og vise dem vei til kilder med livets vann, og Gud skal tørke bort hver tåre fra deres øyne.»

Kilder:

Bibelen (2005)
Landstads reviderte salmebok (1970)
Norsk Salmebok (1985)

Egil Elseth: Hans Adolph Brorson. Pietisten og poeten (1984)
Steffen Arndal: H. A. Brorsons liv og salmedigtning (1994)

Guds sønn har gjort meg fri

Publisert av
3

Guds Sønn har gjort meg fri.

Salmen er skrevet av Hans Adolph Brorson og publisert posthumt i Svane-Sang fra 1765. Vi finner den i Norsk Salmebok (NoS) som nummer 330 med tre strofer. Dansk Salmebog har salmen som nummer 514 også med tre strofer og her står salmen plassert under temaet ”Syndernes forladelse – Guds tilgivelse”. Tittelen på den danske salmen er Guds Søn har gjort mig fri. Den norske salmeboken har salmen under ”Kristus, vår Frelser”. Melodien her er en norsk folketone fra Heddal i Telemark. I Norsk Salmebok (2013) finner vi ellers salmen som nummer 340. Det er en dyp og inderlig salme om forsoningen og nådens frigjørende krefter.

Vi siterer strofe en (NoS)

Guds Sønn har gjort meg fri
fra Satans tyranni,
fra syndestand,
fra lovens bann,
fra dødens skrekk og helvedsbrann.
Min Jesus lagde seg
imellom Gud og meg,
seg undergav
min syndestraff
til smerte, død og grav.
Det var den kjærlighet
til meg som er så ubegripelig.
Så god
imot
en ond fra topp til rot,
hvem ingen ting var til behag
unntagen den forbudte smak,
med munn og hånd,
ja, sjel og ånd
I fiendens lenkebånd.

Hans Adoplph Brorson regnes som pietismens store salmedikter. Mens Brorson tidlig i studietiden ble kraftig advart mot pietismen og dens subjektive kristendomsforståelse, skulle han senere i livet bli en sentral skikkelse som la vekt på det personlige aspektet i den kristne troen. Den pietistiske bevegelsen var en religiøse retning som kom til Danmark fra Tyskland. Hans Adolph Brorson møtte den gjennom sine brødre og gjennom tiden han var på Løgumkloster og han kom til å utvikle seg til en stor salmedikter helt i pakt med pietismens ånd. Hans folkelige språk og enkle og forståelige poesi, gjorde at Brorson ble godt mottatt også blant den vanlige mann og kvinne i hans samtid.

Vi siterer strofe to (NoS):

Nu er jeg Gud i vold
tross slangen tusenfold!
La ham kun stå
og se meg gå
med frihets purpurkledning på!
Hvor gjør det godt i bryst
å følge Jesu røst
på sannhets sti,
alt ondt forbi,
til himlens sorgenfri!
La verden seg ei bille inn
ennu engang å få meg blind!
Nei, nei,
den vei
til pølen går jeg ei!
Nei jeg er kjøpt for dyre til
å prøve syndens lykkespill,
jeg blåser ad
den lokkemat
og ser til himlen glad.

Brorsons salmer hører til de best kjente og mest avholdte i den dansk-norske kirken. I Norge hadde vi tatt i bruk Kingos salmebok i 1699. Thomas Kingo varsler noe nytt i salmesangen. Selv om salmene hans er skrevet i barokk stil, og han fremdeles har sin fot stående i rasjonalismens tidsalder, foregriper han pietismen ved at salmene uttrykker følelser med utgangspunkt i konkrete situasjoner som også alminnelige kristne kunne forstå. Kingos salmebok ble svært populær hos oss og var i bruk i store deler av landet helt til den ble avløst av Landstads Kirkesalmebog i 1870-årene. Men det er trolig haugianernes fortjeneste at vi fikk så mange salmer av Brorson inn i Landstad. I 1799 tok Hans Nielsen Hauge med 52 salmer av Hans Adolph Brorson i sin salmebok De sande Christnes udvalgte Psalmebog. I gamle Landstad kom det inn det 57 av Brorsons originale salmer, mens Landstads reviderte salmebok hadde hele 59 salmer av Brorson. Også i sangbøkene hadde Brorson en svært sentral posisjon. I den norske Sangboken fra 1968 finner vi 39 originale og 28 oversatte salmer av ham. I den danske Hjemlandstoner fra 1989 står det 48 originale og 28 oversatte salmer av Hans Adolph Brorson.

Vi siterer strofe tre (NoS):

Mitt hjerte i meg ler
når jeg min grav beser,
ei blomsterdal,
ei fyrstesal
så trygg en seng meg vise skal.
Min død er ferjemann
til livets faste land,
Gud Sebaot,
hans eget slott,
ja, der er evig godt!
Skjønt vinden her er titt imot
og speker litt det kåte blod,
all kur
er sur
for menneskets natur,
den gjør dog lett som rå og hind
det deruti forsøkte sinn,
ja, korsets hegn
er just det tegn
til frihets rette egn.

Kilder:

Norsk Salmebok (1985)
Tobias Salmelid (1997), 141

Hans Adolph Brorson på Wikipedia
Hans Adolph Brorson på Cyberhymnal
Salmen på Danske Salmebog Online

Hvor er det godt å lande

Publisert av
Svar

Hvor er det godt å lande i himlens trygge havn.

Salmen er skrevet av Hans Adolph Brorson og ble første gang publisert som sang nummer 68 i Svane-Sang i 1765, et år etter forfatterens død. Vi finner den ellers i Norsk Salmebok (NoS) som nummer 850 og i Landstads reviderte salmebok som nummer 383, begge steder med kun en strofe.

Vi siterer strofe en (NoS):

Hvor er det godt å lande
i himlens trygge havn
fra verdens ville strande,
fra fremmed land og stavn!
Fra dødens kyst til livets lyst,
fra sult og savn til Faders favn!
Hvor er det godt å lande
i himlens trygge havn,
i Jesu arm fra strid og harm
og alt som har av sorger navn!
Hvor er det godt å lande
i himlens trygge havn!

Den første strofen på norsk er skrevet om og gjort mer generell enn den danske originalen. Temaet er nok det samme og plasseringen i salmeboken er også identisk. Men i Norsk Salmebok finner vi den under ”Det kristne håp”, mens den i den danske salmeboken står under ”Kødets opstandelse og det evige liv – Allehelgen”. Det er spesielt avsnittet om den fortapte sønn som er bearbeidet på norsk. Salmen står i Dansk Salmebog (DaS) som nummer 570 med tre strofer. Det er derfor naturlig å gjengi salmen på dansk.

Vi siterer strofe en (DaS):

Hvor er det godt at lande
i Himlens søde havn,
fra verdens vilde strande,
fra fremmed land og stavn,
fra røver-nest til engle-fest,
fra svine-egn til Faders favn!
Hvor er det godt at lande
i Himlens søde havn,
i brudgoms skød, fra strid og stød,
ja alt, hvad har af sorrig navn!
Hvor er det godt at lande
i Himlens søde havn!

Salmen bygger på avsnittet i Luk 15,11-32. Første del av kapitlet er evangelieteksten for ”5. søndag etter pinse”, mens andre delen står under ”4. søndag etter påske”. Vi siterer fra vers 11: ”Jesus sa: «En mann hadde to sønner. Den yngste sa til faren: ‘Far, gi meg den delen av formuen som faller på meg.’ Han skiftet da sin eiendom mellom dem. Ikke mange dager etter solgte den yngste sønnen alt sitt og dro til et land langt borte. Der sløste han bort formuen sin i et vilt liv. Men da han hadde satt alt over styr, kom det en svær hungersnød over landet, og han begynte å lide nød. Da gikk han og søkte tilhold hos en av innbyggerne der i landet, og mannen sendte ham ut på markene sine for å gjete svin. Han ønsket bare å få mette seg med de belgfruktene som grisene åt, og ingen ga ham noe. Da kom han til seg selv og sa: ‘Hvor mange leiekarer hjemme hos min far har ikke mat i overflod, mens jeg går her og sulter i hjel! Jeg vil bryte opp og gå til min far og si: Far, jeg har syndet mot Himmelen og mot deg. Jeg fortjener ikke lenger å være sønnen din. Men la meg få være som en av leiekarene dine.’ Dermed brøt han opp og dro hjem til faren. Da han ennå var langt borte, fikk faren se ham, og han fikk inderlig medfølelse med ham. Han løp sønnen i møte, kastet seg om halsen på ham og kysset ham. Sønnen sa: ‘Far, jeg har syndet mot Himmelen og mot deg. Jeg fortjener ikke lenger å være sønnen din.’ Men faren sa til tjenerne sine: ‘Skynd dere! Finn fram de fineste klærne og ta dem på ham, gi ham ring på fingeren og sko på føttene. Og hent gjøkalven og slakt den, så vil vi spise og holde fest. For denne sønnen min var død og er blitt levende, han var kommet bort og er funnet igjen.’ Og så begynte festen og gleden.” (Luk 15, 11-24).

Vi siterer strofe to (DaS):

Hvor er det sødt at smage,
hvad huset der formår,
sin arv blandt dem at tage,
som hist for tronen står!
Ja, ja! at se især de tre
personer, alting overgår!
Hvor er det sødt at smage,
hvad huset der formår!
O herlighed, som ingen ved,
før han de søde grænser når!
Hvor er det sødt at smage,
hvad huset der formår!

”Imens var den eldste sønnen ute på markene. Da han gikk hjemover og nærmet seg gården, hørte han spill og dans. Han ropte på en av karene og spurte hva som var på ferde. ‘Din bror er kommet hjem,’ svarte han, ‘og din far har slaktet gjøkalven fordi han har fått ham tilbake i god behold.’ Da ble han sint og ville ikke gå inn. Faren kom ut og prøvde å overtale ham. Men han svarte faren: ‘Her har jeg tjent deg i alle år, og aldri har jeg gjort imot ditt bud; men meg har du ikke engang gitt et kje så jeg kunne holde fest med vennene mine. Men straks denne sønnen din kommer hjem, han som har sløst bort pengene dine sammen med horer, da slakter du gjøkalven for ham!’ Faren sa til ham: ‘Barnet mitt! Du er alltid hos meg, og alt mitt er ditt. Men nå må vi holde fest og være glade. For denne broren din var død og er blitt levende, han var kommet bort og er funnet igjen.’» (Luk 15, 25-32). Mens Brorson i første del av strofe en skilder den fortapte sønnens situasjon, er det den himmelske bryllupsfesten som står i fokus i resten av salmen. Vi finner vakre bilder og uttrykk som englefest, himmelhavn, brudekrans, englefryd og himmelglans.

Vi siterer strofe tre (DaS):

Hvor er det stort at prange
med livets brudekrans
og se, hvad skat så mange
Guds helgen får til mands,
at høre lyd af englefryd,
som overstiger sind og sans!
Hvor er det stort at prange
med livets brudekrans,
at sidde der Guds Søn så nær,
i så utrolig Himmel-glans!
Hvor er det stort at prange
med livets brudekrans!

Kilder:

Bibelen (2005)

Landstads Kirkesalmebog (1910)
Landstads reviderte salmebok (1960)
Norsk Salmebok (1985)

Salmen på Den Danske Salmebog Online
Salmen Hvad er det godt at lande i original på Kalliope

Mitt hjerte alltid vanker

Publisert av
Svar

Mitt hjerte alltid vanker i Jesu føderom.

Salmen er skrevet av Hans Adolph Brorson i 1732. Vi finner den i Norsk Salmebok (NoS) som nummer 45 og i Landstads reviderte salmebok (LR) som nummer 122. I begge salmebøkene siteres salmen med åtte strofer. Salmen er opprinnelig på 11 strofer. Melodien er en svensk folketone. Mitt hjerte alltid vanker regnes med blant de mest kjente og kjære julesalmer som Brorson har skrevet.

Vi siterer strofe en (NoS):

Mitt hjerte alltid vanker
i Jesu føderom,
der samles mine tanker
som i sin hovedsum.
Der er min lengsel hjemme,
der har min tro sin skatt;
Jeg kan deg aldri glemme,
velsignet julenatt!

Landstads Kirkesalmebog (LK) har salmen som nummer 143 med ti strofer. Begge Landstads salmebøker har Mitt hjerte alltid vanker plassert under «1. juledag». I Norsk Salmebok finner vi derimot salmen under kapitteloverskriften «Jul».

Vi siterer strofe to (NoS):

Den mørke stall skal være
mitt hjertes frydeslott,
der kan jeg daglig lære
å glemme verdens spott.
Der kan med takk jeg finne
hvori min ros består,
når Jesu krybbes minne
meg rett til hjerte går.

Salmen Mitt hjerte alltid vanker ble gitt ut i det lille heftet Nogle Jule-Psalmer. Dette var Brorsons debut som forfatter. Han regnes som en av de store i dansk litteratur. Brorson unnlot bevisst å bruke fremmedord og det er flere som mener at han på den måten også har betydd mye for det danske språket.

Vi siterer strofe tre (NoS):

Men under uten like,
hvor kan jeg vel forstå
at Gud av himmerike
i stallen ligge må!
At himlens fryd og ære,
det levende Guds ord,
skal så foraktet være
på denne arme jord!

Originalen heter Mit Hierte altid vancker. Den ble første gang trykt i 1732 i heftet Nogle Jule-Psalmer, og deretter i Troens rare Klenodie fra 1739. Senere ble salmen tatt inn i Lammers, Johnsens, Wexels, Hauges og Landstads salmebøker. Salmen ble også videreført i begge utgavene av Norsk Salmebok fra 1985 og 2013.

Vi siterer strofe fire (NoS):

Hvi skulle herresale
ei smykket for deg stå?
Du hadde å befale
alt hva du pekte på.
Hvi lot du deg ei svøpe
i lyset som et bånd,
og jordens konger løpe
å kysse på din hånd?

Salmen viser at Brorson allerede tidlig hadde kunstneriske ambisjoner. Teksten i Mitt hjerte alltid vanker er ellers sterkt påvirket både av pietismen og av senbarokken. Vi ser også likheter med salmer i Kingos Salmebok. Flere hevder ellers at salmen er påvirket av Elias Naurs salme Jeg raaber af det Dybe fra samlingen Aandelig Jule-Stue (1699).

Vi siterer strofe fem (NoS):

Hvi lot du ei utspenne
en himmel til ditt telt
og stjernefakler brenne,
å store himmelhelt?
Hvi lot du frem ei lyne
en mektig englevakt,
som deg i silkedyne
så prektig burde lagt?

Vi kan dele inn den norske teksten i tre. I strofe 1-2 lenges dikteren til stallen og barnet i krybben. Neste avdeling er strofe 3-6. Her er Brorson mer spesifikk. Han undrer seg over mysteriet julenatt. Hvorfor lot Gud seg føde i en fattig stall. Strofe 7-8 er til slutt kronen på verket. Det er den troendes gjensvar på julemysteriet: «Akk, kom, jeg opp vil lukke / mitt hjerte og mitt sinn / og full av lengsel sukke / Kom, Jesus, dog herinn!» Rose- og brudemotivet fra Salomos Høysang er imidlertid fjernet fra den siste strofen i Landstads gjendikning. Vi finner det ikke i nyere danske utgaver av salmen heller. Også her er strofen omskrevet. Salmen fremstår likevel som en harmonisk dikterisk helhet. Den regnes som en av de dypeste og vakreste julesalme vi har.

Vi siterer strofe seks (NoS):

En spurv har dog sitt rede
og sikre hvilebo,
en svale må ei bede
om nattely og ro,
en løve vet sin hule
hvor den kan hvile få –
skal da min Gud sig skjule
i andres stall og strå?

Fra 1729-1737 var Brorson prest for de dansktalende i den tysk-danske byen Tønder. Det er i dette tidsrommet at Brorson publiserte  Nogle Jule-Psalmer. De kom i flere opplag. Totalt bestod samlingen av 10 salmer. Her finner vi kjente salmer som I denne glade juletid, Mitt hjerte alltid vanker, Den yndigste rose er funnet og Her kommer Jesus dine små, alle utgitt samme år. Det er grunn til å tro at disse salmene også er skrevet i 1732 fordi samlingen hadde en undertittel hvor det bl. a. var skrevet «I hast sammenskrevne av H. A. B.»

Vi siterer strofe syv (NoS):

Akk, kom, jeg opp vil lukke
mitt hjerte og mitt sinn
og full av lengsel sukke:
Kom, Jesus, dog herinn!
Det er ei fremmed bolig,
du har den selv jo kjøpt,
så skal du blive trolig
her i mitt hjerte svøpt.

At Brorson debuterte med julesalmer, er i og for seg ikke så underlig. Går vi helt tilbake til mystikerne i middelalderen, finner vi samme interesse for Jesu fødsel og sentrering rundt det som er kalt for Kristus-mysteriet. Ikke uten grunn er derfor også Brorson blitt kalt for julens dikter fremfor noen annen. Og i denne salmen har Brorson festet på papiret inkarnasjonens store mysterium som ikke kan forståes med tanken. Jesus er på samme tid sann Gud og sant menneske. Han som skal dømme denne verden, har ikke noe han kan hvile sitt hode på, bare en krybbe i en fattig stall. Det er bakgrunnen for lovsangen i de to siste strofene. Da blir ikke julen sentimental. Den blir sentral i min tro.

Vi siterer strofe åtte (NoS):

Jeg gjerne palmegrene
vil om din krybbe strø,
for deg, for deg alene
jeg leve vil og dø.
Kom, la min sjel dog finne
sin rette gledes stund,
at du er født herinne
i hjertets dype grunn!

Kilder:

P. E. Rynning (1967), s. 196
Tobias Salmelid (1997), s. 276-277
Lars Aanestad (1965), bd 2, sp. 409-410

H. A. Brorson på Wikipedia
Salmen Mitt hjerte alltid vanker på Wikipedia

Hvem vil med til himmerike

Publisert av

Hvem vil med til himmerike.

Salmen er skrevet av Hans Adolph Brorson i 1734. Vi finner den i Landstads reviderte salmebok (LR) som nummer 470 og i Nynorsk Salmebok som nummer 814. I Sangboken (1962) er salmen plassert som nummer 117 under temaet «Innbydelse til Kristus». Sangboken (1983) har salmen med fem strofer under temaet «Vekkelse og omvendelse». Den står som nummer 173. Hos Landstad har salmen seks strofer og vi finner den under «2. søndag etter trefoldighet». I Nynorsk Salmebok har den ti strofer og står plassert under «2. sundag etter trieining».

Vi siterer strofe en (LR)

Hvem vil med til himmerike?
Kom, ti Jesus kaller nu!
Kom, I fattige, I rike,
Vend dog hjerte, sinn og hu
Fra den arme verden bort!
Tiden herefter er kort,
Her er mere å bestille
Enn med verdens lyst å spille.

En av de gamle prekentekstene for 1. søndag etter trefoldighet er hentet fra Lukasevangeliet: «» (Luk 12, 13-21).

Vi siterer strofe to (LR):

Jesu fotspor er alene
Vei til himlens herlighet,
Og hvo dette ei vil mene,
Han av gudsfrykt intet vet.
All hans kunst og visdoms vei,
All hans gjerning duger ei;
Vil man vei til himlen finne,
Da må verden ut av sinde.

Strofen står som vers tre i den danske salmeboken. Vi finner litt avvik i teksten, men ikke mye. Det er om å gjøre å følge i Jesu fotspor. Verden og dens vesen kan røve troen fra oss. Ene Jesus er veien til Gud: «Jesu fotspor er alene / Vei til himlens herlighet.» Derfor er det om å gjøre å følge i Jesu fotspor: «Vil man vei til himlen finne / Da må verden ut av sinde.»

Vi siterer strofe tre (LR):

Du kan vride dig og vende
Her så lenge som du vil,
Syndens lyst må have ende,
Ellers lukkes himlen til.
Sier du: jeg vet det grant,
Den som kunde kun så sant!
Hen til Gud om kraft å bede,
Han til hjelpen straks å finne.

Salmen er full av kristne sannheter og visdomsord. Generasjoner før oss har hentet trøst og styrke fra disse salmene. Brorson har hatt en sterk posisjon i våre norske salmebøker. I gamle Landstad var det 57 av hans originale salmer, skriver Stene. Landstads reviderte salmebok hadde 59 salmer av Brorson. I Norsk Salmebok er det 32 originale og 22 oversatte Brorsonsalmer.

Vi siterer strofe fire (LR):

Op, I kristne, samler krefter,
Fatt nu mot i barm og bryst
Rett å følge Jesus efter,
Rett å følge ham med lyst!
Kom ham alltid mere nær,
Få ham alltid mere kjær,
Elsk oppriktig eders næste,
Søk med flid hverandres beste!

Tekstene for 2. søndag etter trefoldighet handler om det store gjestebudet eller også lignelsen om den store nattverden som det stod i den gamle bibeloversettelsen fra 1930. Vi siterer fra Luk 14, 15-24: «Da en av dem som satt med til bords, hørte dette, sa han til ham: Salig er den som får sitte til bords i Guds rike. Da sa han til ham: Det var en mann som gjorde en stor nattverd og innbød mange; og han sendte sin tjener ut ved den tid nattverden skulde holdes, for å si til de innbudne: Kom! for nu er det ferdig. Men de begynte alle som én å undskylde sig. Den første sa til ham: Jeg har kjøpt en aker og må nødvendig gå ut og se på den; jeg ber dig, ha mig undskyldt! Og en annen sa: Jeg har kjøpt fem par okser og går ut for å prøve dem; jeg ber dig, ha mig undskyldt! Og atter en annen sa: Jeg har tatt mig en hustru, og derfor kan jeg ikke komme. Og tjeneren kom og fortalte sin herre dette. Da blev husbonden harm og sa til tjeneren: Gå i hast ut på byens gater og streder, og før herinn de fattige og vanføre og blinde og halte! Og tjeneren sa: Herre! det er gjort som du bød, og der er ennu rum. Da sa herren til tjeneren: Gå ut på veiene og ved gjerdene og nød dem til å komme inn, forat mitt hus kan bli fullt! For jeg sier eder at ingen av de menn som var innbudt, skal smake min nattverd.»

Vi siterer strofe fem (LR):

Kjenn dog eders store våde
I en grundig ydmykhet!
I vår Herre Jesu nåde
Dypt I senke eder ned!
Legg av hele hjertet vinn
På å have Jesus sinn!
Hvad han gjorde, det gjør efter,
Han skal give mot og krefter!

Brorson regnes som en av Skandinavias aller største salmediktere og er ellers rikt represesentert i de fleste eldre norske og danske salmebøkene. Den gamle teksten var Hvo vil med til Himmerige. Vi finner blant annet salmen både i Pontoppidans, Guldbergs, Harpen, Lammers, Johnsens, Wexels, Hauges og Landstads salmebøker. Salmen ble derimot ikke tatt inn igjen i Norsk Salmebok (2013) og antallet Brorsonsalmer ble ellers redusert til 18 salmer i denne salmeboken.

Vi siterer strofe seks (LR):

Er det ikke tid å vandre?
Evigheten er oss nær.
Bed, å bed! og styrk hverandre
Med formaning til enhver!
Hit I store, hit I små!
Jesu kors I tage på!
Alle følge, ingen svike,
Hvem som vil til himmerike!

Kilder:

Bibelen (1930)
Bibelen (2005)

Landstads reviderte salmebok (1960)
P. E. Rynning (1967), s. 129

Hans Adolph Brorson på Wikipedia
Hans Adolph Brorson på NetHymnal

Opp alle folk på denne jord

Publisert av

Opp alle folk på denne jord.

Salmen er skrevet av den danske presten, salmedikteren og biskopen Hans Adolph Brorson i 1739. Vi finner den i Norsk Salmebok (NoS) som nummer 506 med fire strofer. Salmen er plassert under temaet ”Misjon”.

Vi siterer strofe en (NoS):

Opp alle folk på denne jord,
Guds kjærlighet å kjenne,
som ropes ut ved livets ord
til hele verdens ende:
Hver fattig synder komme må
til Jesus Krist og nåde få,
ja, evig liv og glede!

I Landstads Kirkesalmebog heter salmen Op alle Folk paa denne Jord. Her står den som nummer 440 og vi finner salmen sitert med seks strofer. Både Landstads Kirkesalmebog og Landstads reviderte salmebok har plassert salmen under ”2. pinsedag”.

Vi siterer strofe to (NoS):

Det ord at Gud er mild og god
og lot seg fullt forsone,
det ord om Jesu død og blod,
det har så sterk en tone
at det kan vekke opp igjen
dem som i synden døde hen,
når de det rett vil høre.

Dansk salmebog har salmen som nummer 385 med fire strofer som på norsk. Tittelen på den danske utgaven er Op, alle folk på denne jord. Originalen står sitert i Arkiv for dansk litteratur med tittelen Op alle folk paa denne jord. Her finner vi salmen som nummer 132 og den er gjengitt med ni strofer. Salmen er delvis noe omskrevet i forhold til den danske originalen, og da kanskje spesielt i siste strofen.

Vi siterer strofe tre (NoS):

Det skinner inn i hjertets natt,
så det i sjelen dages,
og Jesus blir din sol og skatt,
og tvilens skygger jages;
da blir vår vandring også ny,
da vil og kan vi synden fly
og følge Jesus etter.

Salmen er ”eiendommelig med sin forening av strenhet og mildhet”, skriver Arkiv for dansk litteratur. Etter at Brorson i strofe en har forkynt Guds store og uforskyldte nåde til alle syndere, advarer han i de påfølgende strofene mot at dette ikke må bli en sovepute til et liv i synd. Dette kommer imidlertid ikke frem i den norske utgaven av salmen som kun siterer den første og de tre siste strofene. Salmen blir derfor en salme om Guds nåde som i siste strofe munner ut i en bønn om at budskapet må nå ut til verdens ender. Det forklarer vel også hvorfor Norsk Salmebok har plassert salmen under ”Misjon”. I den danske salmeboken står salmen imidlertid oppført under ”De helliges samfund – Ordet”.

Vi sierer strofe fire (NoS):

Så la, o kjærlighetens Gud,
ditt ord med kraft utsendes,
og dette milde himmelbud
i hele verden kjennes,
så folk må se hvor du er god,
og finne liv og overflod
i Jesu rike nåde!

Kilder:

Norsk Salmebok (1985)
Landstads Kirkesalmebog (1910)
Landstads reviderte salmebok (1960)

Brorson på Wikipedia
Brorson på Store norske leksikon
Den Danske Salmebog Online

Stå fast min sjel

Publisert av


Stå fast, min sjel, stå fast.

Salmen er skrevet av Hans Adolph Brorson i 1735 og vi finner den i Norsk Salmebok (NoS) som nummer 74 med syv strofer. Landstads reviderte salmebok har salmen som nummer 267, mens  vi i Dansk Salmebog finner den som nummer 632 med seks strofer. Salmen er opprinnelig på tretten strofer.

Vi siterer strofe en (NoS):

Stå fast, min sjel, stå fast
i Herrens kriger!
Tenk hvilken skam og last,
om Gud du sviker!
Tenk hvilken skjendig ting,
først Gud å kjenne,
/: og siden seg omkring :/
til verden vende!

Brorson-salmen Stå fast, min sjel, stå fast har ganske sikkert betydd mye for mange opp gjennom skiftende tider og spesielt er vel kanskje strofe en, to og seks ofte sitert i kristne taler og samlinger. Salmen er en sentral Brorson-salme som Dansk Salmebog Online har plassert under «Kristenlivet – Forsagelse og kamp». På norsk synges nest siste verselinje to ganger.

Vi siterer strofe to (NoS):

Begynt er ikke endt,
det må du vite!
Du som har Jesus kjent,
bli ved å stride!
Alt hva ditt hjerte vil
fra himlen vende,
/: skal overvinnes til :/
din siste ende.

Salmen ble første gang publisert i Troens Rare Klenodie og vi finner den i original på Arkiv for dansk litteratur som nummer 220 med tretten strofer. Det er en salme om kamp og utholdenhet. Temaet er blant annet understreket med kampmotivet i strofe en med «Stå fast, min sjel, stå fast / i Herrens kriger» og med «Begynt er ikke endt / det må du vite / Du som har Jesus kjent / bli ved å stride!» i strofe to.

Vi siterer strofe tre (NoS):

Å stå imot med makt
til alle sider,
i faren stå på vakt
må den som strider.
Men det skal mere til
sin krans å finne:
/: Utholdenheten vil :/
alene vinne.

Den danske originaltittelen i Tønder-heftet, Nogle Psalmer om Troens Kamp og Sejer, fra 1735 var Staae fast, min Siæl! staae fast. Fra Troens Rare Klenodie vandret så salmen videre til Lammers, Jensens, Wexels, Hauges og Landstads salmebøker. Med unntak av Gulberg, Pontoppidan og evangelisk-kristelig Psalmebog, har salmen således vært trykket opp i de fleste norsk-danske salmebøker gjennom 250 år.

Vi siterer strofe fire (NoS):

Se opp og tenk engang
på livets krone,
på din bestemte rang
for Lammets trone!
I sannhet, hva du her
skal måtte tåle,
/: av kronen ei er verd :/
den minste stråle.

Vi finner igjen sentrale motiver hos Brorson gjennom hele salmen. Vi har allerede nevn kampmotivet. Den troende når ikke frem til Guds evige himmel uten å bekjempe synden og alle fristelser som fører ham på ville veier. Forsakelsene blir små når han tenker på livets krone som her står som et billede på seiersprisen hjemme hos Gud, evig liv: «I sannhet, hva du her / skal måtte tåle / av kronen ei er verd / den minste stråle».

Vi siterer strofe fem (NoS):

Ja tenk på ham, o sjel,
du troskap lovet,
tenk hva Immanuel
for oss har vovet!
For oss den Herre god
/: sitt blod, sitt dyre blod, :/
og oss forløste.

Et annet sentralt motiv hos Brorson er pilegrimsmotivet. Det fokuserer ikke så mye på selve kampen underveis som på selve målet for vandringen. Den troende er på vandring i denne verden. Målet er på den andre siden av død og grav. Å gi akt på dette gir styrke under livsreisen.

Vi siterer strofe seks (NoS):

Når Jesu kjærlighet
vi rett betrakter,
og verdens herlighet
for intet akter,
når himlen er oss kjær
og lys og yndig,
/: først da blir Herrens hær :/
i striden myndig.

«Begynt er ikke endt / det må du vite / Du som har Jesus kjent / bli ved å stride!» Mens Norsk Salmebok har plassert salmen under fanen «Stefanusdagen (2. juledag), finner vi den i Landstads reviderte salmebok under 3. søndag etter faste. En av de gamke episteltekstene for denne siste søndagen er hentet fra Efeserbrevet: «Ha Gud som forbilde, dere som er hans elskede barn. Lev i kjærlighet, slik Kristus elsket oss og ga seg selv for oss som en offergave, en velluktende duft for Gud … En gang var dere selv mørke, men nå – i Herren – er dere lys. Lev da som lysets barn! Lysets frukt er all godhet, rettferd og sannhet. Prøv hva som er til glede for Herren! Ta ikke del i mørkets gjerninger, for de bærer ingen frukt. Avslør dem heller!» (Ef 5, 1-2, 8-11).

Vi siterer strofe syv (NoS):

Gud være lov og pris,
ja ham alene,
som lot oss paradis
så dyrt fortjene!
Vår Jesu kamp og strid
til æreminne
/: vi vil vår korte tid :/
stå fast og vinne.

Kilder:

Norsk Salmebok (1985)
Landstads reviderte salmebok (1960)

Dansk Salmebog Online