Kom brødre og søstre.

Sangen er skrevet av læreren og salmedikteren Hans Utbø og ble første gang publisert i diktsamlingen Storm og Stille (SoS) fra 1880 med fem strofer. Vi finner sangen under kapittelet «Kamp og seier».

Vi siterer strofe en (SoS):

Kom brødre og søstre, kom store og små!
Nu vil vi i ånden til himmelen gå.
Kom la oss nu glemme vår jammer og nød,
og engang imellom så hjertet i glød!

Hans Utbø benyttet overskriften «Oppmuntring» som tittel og oppgir melodien Gå stille med sorgen som tone for sangen. «Kom brødre og søstre» er ellers svakt modernisert av Salmebloggeren i 2012.

Vi siterer strofe to (SoS):

Hva øret og øyet ei hørte og så,
Det skal vi i himmerik visselig få.
Hva stort er og herlig vi savner ei der,
Men herlighets-kronen vår Jesus dog er.

Vi finner tre sanger av Hans Utbø i Sangboken fra 1962. Han er også representert i nyere sangbøker, men han kom ikke med i noen norsk salmebok. En salme av ham finnes imidlertid på dansk. Det er Dejligt det er at tjene Gud.

Vi siterer strofe tre (SoS):

O, søsken, kom se nu den glimrende drakt,
Som Jesus for oss foran tronen har lagt.
O, salige stund, når vi iføres den
Og jublende ile til Frelseren hen!

Metodistenes Salmebok har flere sanger av Hans Utbø. Vi kan for eksempel nevne Pinse så blid, du oppvekkelsens tid (552) og Herlig det er å tjene Gud (387). En av sangene til Utbø er med sikkerhet oversatt til engelsk. Det er Follow and serve the Harvest Lord.

Vi siterer strofe fire (SoS):

O, søsken, kom se nu den deilige krans,
Som stråler i livssolens evige glans.
O, se nu den harpe, som alt henger stemt
O, søsken kjær, dette for oss er bestemt!

Vi finner flere kjente bibelske bilder i sangen «Kom brødre og søstre». For det første så omtales ofte de troende i brevene til Paulus som søsken i Herren. For det andre så skriver sangeren om «kransen» og «drakten» som begge fører tankene våre videre til himmelen. Og for det tredje, så toner også ordene både fra brevene og fra Johannes åpnenbaring med i sangen: «Hva øret og øyet ei hørte og så / Det skal vi i himmerik visselig få.» Paulus beskriver det slik: «Det som intet øye har sett og intet øre hørt, og det som ikke oppkom i noe menneskes hjerte, det har Gud beredt for dem som elsker ham.«(1 Kor 2,9).
Og Johannes beskriver en ny himmel og en ny jord: «Og jeg så en ny himmel og en ny jord. For den første himmel og den første jord var borte, og havet fantes ikke mer.  Og jeg så den hellige byen, det nye Jerusalem, stige ned fra himmelen, fra Gud, gjort i stand og pyntet som en brud for sin brudgom.» Joh åp 21, 1-3).

Vi siterer strofe fem (SoS):

Så la oss nu ile, om veien er trang,
Til himlen, til himlen med bønner og sang.
Vi håper med glede, når løpet er endt,
Har nøden og sorgen til glede seg vendt.

Kilder:

Bibelen (2005)
Storm og Stille (1880)

Lars Aanestad (1965), bd 2, sp 1087-1088

Norges land og folk (Bratsberg)

Akk nu er mitt arme hjerte.

Sangen er skrevet av Hans Utbø og vi finner den i Storm og Stille fra 1880 med fem strofer. Tittelen på sangen er “Hvilen i Gud” og sangen står oppført under temaet “Kamp og seier”. Melodien som er oppgitt er Jeg behøver dig, o Jesu.

Vi siterer strofe en (SoS):

Akk, nu er mitt arme hjerte
trett av verden sorg og lyst!
Stille, – stille, – la meg hvile
ved min Faders varme bryst.
Kun hos ham mitt hjerte finner
Trøst og fred for alle savn.
Stille, – stille, – la meg hvile
i vår Herres Jesu navn!

Sangen handler om å finne fred med Gud. I første omgang kan det se ut som en sang om tvil og anfektelse. Men temaet er oppgitt allerede i tittelen: Fred med Gud. Våre tanker kan gjøre oss trette og sorgfulle. Men de kan ikke frelse. Det er bare hos Jesus at hjertet finner fred og hvile.

Vi siterer strofe to (SoS):

Akk, jeg grundet sterkt og lenge,
hvor jeg kunne hvile så.
At den fantes kun hos Jesus
kunne hjertet ei forstå.
Alltid søkte jeg min hvile
i min egen kamp og strid,
men forgjeves var min søken,
skjønt jeg brukte all min flid.

Dikteren skriver at han søkte fred i seg selv. Men hans egen kamp, strid og møye var ikke til noen hjelp. Vår søken etter en frelsesgrunn i vårt eget hjerte, fører ikke frem selv om vi bruker all vår kraft og flid på å finne freden.

Vi siterer strofe tre (SoS):

Kun i Jesu bitre smerte,
kun i Jesu marterdød
var det salig ro å finne
og en evig hvile sød.
O, når syn jeg fikk på dette:
at for meg han led og stred –
o, da fikk mitt arme hjerte
salig hvile, stille fred!

Etter mye kamp og strid skjønner dikteren at grunnlaget for frelsen allerede er lagt i Jesu soning og død. Da fikk han også fred i hjertet: “O når syn jeg fikk på dette / at for meg han led og stred / o da fikk mitt arme hjerte / salig hvile stille fred!”

Vi siterer strofe fire (SoS):

Stille, – stille, – la meg hvile
hos min Jesus nu i fred!
Intet da skal hjertet engste:
Han er min rettferdighed!
Alle lovens krav forstummer:
Han har nu fullkommet alt!
Stille, – stille, – la meg hvile:
Han har all min synd betalt!

Hans Utbø ble født i Seljord i Telemark 14. oktober 1849. Faren var lærer i hjembygden og det viste seg snart også at sønnen var en oppvakt gutt. Han kom inn på lærerseminaret i Holt og avsluttet sin utdannelse her i 1869. To år senere overtok han jobben etter faren i Seljord og virket her frem til sin død i 1875. Han var også kirkesanger ved hovedkirken i Seljord fra 1869 til 1875. Hans Utbø døde av blodstyrtning i Seljord i Telemark 19. oktober 1875, 26 år gammel. Han er for ettertiden husket for diktsamlingen Storm og Stille som kon ut etter hans død, men Hans Utbø har også forfattet flere vakre og velskrevne kristelige fortellinger.

Vi siterer strofe fem (SoS):

O min Jesus, la meg hvile
som Johannes ved ditt bryst!
Kjære, la mitt trette hjerte
finne der sin beste trøst!
La så synd og Satan true, –
Intet meg forstyrre kan:
for jeg har til alle tider
like trofast frelsermann!

Kilder:

Storm og Stille (1880)
Tobias Salmelid (1997), s. 410
Lars Aanestad (1965), bd 2, sp 1087-1088

Norges land og folk (Bratsberg)

Gullet blinker, verden vinker.

Sangen er skrevet av Hans Utbø og ble første gang publisert i Storm og Stille (SoS) fra 1880 med tre strofer. Vi finner også denne lille åndelige visen i Sangboken fra 1939 som nummer 424. Storm og Stille oppgir melodien Norges bedste som tone for sangen.

Vi siterer strofe en (SoS):

Gullet blinker.
Verden vinker.
Følg ei, kjære sjel!
Når du død skal segne,
støvets guld vil blegne!
Når det kvelder,
o, da gjelder
kun den gode del!

Hans Utbø er kjent både som lærer, kirkesanger og dikter. Han var lærer i Seljord i Telemark fra 1870 til 1875 og kirkesanger ved hovedkirken i Seljord fra 1869 til sin død 1875. Hans Utbø ble født i Seljord i 1849 og ble således ikke mer enn 26 år gammel.

Vi siterer strofe to (SoS):

Mere vindes,
når gjenfindes
Himlens paradis!
Vi for guldet røde
vil vi fra oss støde
livets krone
ved Guds trone,-
det blev livs forlis!

Læreren H. G. Heggtveit har skrevet et omriss av Hans Utbøs liv og virke som innledning til diktsamlingen Storm og Stille: ”Utbø utvikledes hurtig og modnedes tidlig for evighedens høst. Stadig trengsel, kors og anfektelse bidrog visstnok meget hertil”, forteller han. Men sterkt fremtreende i hans siste år var den barnlige enfoldighet, dype ydmykhet og klippefaste tro og tillit til Gud og hans forjettelser (løfter), skriver Heggtveit videre. Noe stort vakrere kristent ettermæle går det neppe an å få.

Vi siterer strofe tre (SoS):

Kronen blinker.
Jesus vinker.
Følg ham, kjære sjel!
Når du død skal segne
vil ei kronen blegne.
Når det kvelder,
o da gjelder
kun den gode del!

Kilder:

Sangboken (1939)
Storm og Stille (1880)

Norges land og folk (Bratsberg)

Pinse så blid, du oppvekkelsens tid.

Sangen er skrevet av Hans Utbø og vi finner den i diktsamlingen Storm og Stille (SoS) fra 1880 med fire strofer. Metodistens Salmebok har den som nummer 552 med fire strofer.

Vi siterer strofe en (SaB):

Pinse så blid,
du oppvekkelsens tid,
Glad vi med sanger deg møter.
Ånden vi vet
du har visselig med,
Hjertene lenges og gløder.
Hvis ei den Hellige Ånd var gjest,
Blev der på jorden ei pinsefest.

I Sangboken (SaB) fra 1933 finner vi sangen som nummer 501 med tre strofer. Hver strofe er på åtte verselinjer. Melodien som er oppgitt, er etter Ludvig M. Lindeman fra 1871. Storm og Stille fører opp tonen Du, som gaar ud.

Vi siterer strofe to (SaB):

Hellige Ånd,
la din nådige hånd
kraftig ved hjertene røre!
Dødningeben
og hver ufruktbar gren
Herlig du levende gjøre,
O la den vekkende pinsevind
Blåse i hjertene livet inn!

Vi finner at Hans Utbø i sin pinsesalme står trygt med benene i gammel luthersk og protestantisk tradisjon, men språket er noe enklere og bildene ikke så rike som hos for eksempel Brorson og Grundtvig.

Vi siterer strofe tre (SoS):

La oss forstå,
hva din kraft kan formå:
Hjertene nye å gjøre!
Vekk oss til bot
under korstreets fot,
åpne vårt syn og vårt øre,
da vi kan høre og se, hvor stort
Jesus forsoningens verk har gjort!

Den Hellige Ånd skal vekke oss til live og forklare Kristus og hans soning for vårt indre: ”La oss forstå / hva din kraft kan formå / Hjertene nye å gjøre / Vekk oss til bot / under korstreets fot  / Åpne vårt syn og vårt øre / Da vi kan høre og se hvor stort / Jesus forsoningens verk har gjort”. Da blir det en sann pinsefest.

Vi siterer strofe fire (SaB str 3):

Himmelske ild,
fall på hjertene mild
Så de i sannhet må gløde!
Kjærlighet stor
til hver søster og bror
Ilden fra himlen la føde,
Giv nu en pinsefest mild og god!
Herre, bønnhør oss for Kristi blod!

Kilder:

Sangboken (1933)
Storm og Stille (1880), s. 92-93

Lars Aanestad (1965), bd 2, sp. 1087-1088

Norges land og folk (Bratsberg)

Det er så underlig her i verden.

Sangen er skrevet av læreren og salmedikteren Hans Utbø og vi finner den i Storm og Stille (SoS) fra 1880 med ni strofer. Til tittel på sangen har forfatteren selv føyd til «Pilgrimsveien». Melodien som er oppgitt, er Det er så godt at om Jesus synge.

Vi siterer strofe en (SoS):

Det er så underlig her i verden,
å se på børnenes pilgrimsferden:
den går jo opp, og den går jo ned,
den går i uro, den går i fred.

Vi finner totalt 108 sanger i Storm og Stille. De spenner over et stort spekter fra leilighetssanger til sanger ved høytid og fest så vel som sanger om troens kamp og seier og åndelige viser om vårt himmelske hjem. Noen kapitteloverskrifter har forfatteren selv lagt til så som naturen, høytidssanger, ved morgen og kveld, ved graven, bryllupssanger og ved sammenkomster.

Vi siterer strofe to (SoS):

Den går med jubel i rosenhaven,
den går med beven på rand av graven,
den går med gråt, og den går med sang,
den faller fort og den faller lang.

Hans Utbø skriver enkelt og forståelig. Han bruker et språk som er lett å skjønne for alle. Bildene er naturlige og innarbeidet i kristelig språkbruk så som Rosenhave, Tabor i glans og glede og Kedron den dype dal. Og det virker som hans penn flyter lett og naturlig i utformingen av både dikt og sanger.

Vi siterer strofe tre (SoS):

Den går på Tabor i glans og glede,
i lyst og skinnende høytidsklede,
den går i Kedrons den dype dal
Og opp til Frelserens kors og kval.

Sangen er som tittelen sier, en kristen pilegrimssang. Det er med andre hjemlandsmotivet som går igjen i denne sangen. Som kristne er vi på vandring mot et annet sted. Denne jorden er ikke vårt endelige mål. Selv om livet tar slutt når vi dør, finnes det en virkelighet bak død og grav. De døde skal en dag bli ikledd uforgjengelighet og så skal vi som tror, for alltid være sammen med Herren.

Vi siterer strofe fire (SoS):

Den går, hvor kjødet vil nødig være,
men hvor vi ydmykhet mer skal lære,
den går jo titt som i ild og vann:
vår Gud vil se, om vi holder stand!

Hans Utbø ”diktede sange med stor letthet og hurtighed, og når man tager hensyn til hans ungdom og uddannelse, må man forbauses over den poetiske frihed og formskjønhed, som mange af dem eier”, skriver H. G. Heggtveit i forordet til diktsamlingen Storm og Stille.

Vi siterer strofe fem (SoS):

Den går i rikdom og velmaktsdage,
men også der, hvor man sult får smage,
den går i rekker av spottenavn,
men også tidt som i moders favn.

I sine første skoleår leste Hans Utbø ikke så lite skjønnlitteratur. Shakspears diktverker tiltalte ham mye ved sin dype menneskekunnskap og sitt gripende alvor. Det samme var for øvrig også tilfellet med både Ibsen og Bjørnson. En annen forfatter som han var opptatt av, var Søren Kirkegaard. Men ellers så fremhever Hans Utbø at den beste boken er Bibelen. Nest etter Bøkenes Bok nevner han skrifter av Luther, Arndt, Franke og Rosenius.

Vi siterer strofe seks (SoS):

Jeg har ei visdommen fullt i øie,
jeg kan ei nevne Guds skjulte veie;
men sant og visst jeg i hjertet vet,
at alle heter: Barmhjertighet!

For ettertiden er nok Hans Utbø mest kjent som sangforfatter selv om han gjennom flere år virket både som lærer og kirkesanger. Men det er litt synd at vi i sangbøkene våre ikke finner noen sang av Hans Utbø oppført under temaene ”Kamp og seier” eller under ”Det kristne håp” hvor jeg synes han er på sitt aller beste.

Vi siterer strofe syv (SoS):

Og alle veier til sammen støder
i Jesus Krist, som for synden bløder;
for han er veien til salighet.
Det giver vandreren salig fred!

Heggtveit har også tanker om hva som er mest typisk for diktningen til Hans Utbø. «Eiendommelig for dem alle er den dype inderlige himmellengsel og varme kristenkjærlighet”, skriver han. Men Utbø har også en forkjærlighet for naturens skjulte sukk etter forløsning, forteller han videre.

Vi siterer strofe åtte (SoS):

Dog er det underlig her i verden,
å se på børnens pilgrimsferden:
den går jo opp, og den går jo ned,
den går i uro, den går i fred.

Sangen står på side 117-118 i Storm og Stille. Jeg kjenner ikke til om den ble tatt inn i noen norsk sangbok, men den første verselinjen begynner opprinnelig slik: “Det er saa underligt her i Verden”. Strofe en og åtte er nesten helt like. Det betyr vel også at det er her sangens hovedbudskap ligger. Vi er på vandring. Vårt liv er som en pilegrimsferd. I livet møter vi både medgang og motgang. Det skifter mellom uro og fred. Men det fører oss stadig nærmere vårt himmelske hjem: ”Men la saa gaa vi er enda glade / vi faar snart Foden paa Stadens Gade!“

Vi siterer strofe ni (SoS):

Men la så gå! vi er enda glade, –
vi får snart foten på stadens gade!
O, Gud skje lov, at det bærer hjem
til himlens søte Jerusalem.

Kilder:

Sangboken (1962)
Storm og Stille (1880)

Tobias Salmelid (1997), s. 410
Lars Aanestad (1965), bd 2, sp. 1087-1088

Norges land og folk (Bratsberg)

Deilig det er å tjene Gud.

Sangen er skrevet av Hans Utbø i 1870. Melodien er ved Ludvig M. Lindeman fra 1840. Vi finner den i 11Misjonsforbundets Salmebok som nummer 387 med tre strofer og i flere danske sangbøker som Dejligt det er at tjene Gud med fire strofer. I Sangboken (SaB) står sangen som nummer 592 med fem strofer.

Vi siterer strofe en (SaB):

Deilig det er å tjene Gud,
Deilig for mann og for kvinne,
Deilig å kaste garnet ut,
Menneskesjeler å vinne!
Gleden i himmelen blir stor,
Frydefult kveder englekor
Når seg en synder omvender.

Hans Utbø var lærerutdannet og arbeidet flere år som lærer i hjembygden Seljord i Telemark. Han var også kirkesanger ved hovedkirken i Seljord fra 1869 til 1875.

Vi siterer strofe to (SaB):

Høsten er stor og dagen kort,
Her er ei stunder å hvile,
Se dog mot evighetens port
Tusener hedninger ile!
Kristus, vårt liv, de kjenner ei, –
Håpløse går de da sin vei
Inn uti dødningeriket!

Hans Utbø er ellers kjent som ”en fremragende lærer, en god taler, flink tegner og en lyrisk digter. 100 digte af ham er udgivne efter hans død under titel Storm og Stille”, skriver verket Land og folk om ham.

Vi siterer strofe tre (SaB):

Opp da med hjerte, munn og hånd!
Intet vi her burde spare
Hjertet la fylles av den Ånd
Som falt på vitnenes skare!
Brødre fortelle alle mann:
Nøden er stor i hedningeland,
Broderhånd villig vi rekker!

Aanestad skriver om ham at Hans Utbø både studerte harmonilære og skrev toner på fritiden. Han samlet også folk for å synge salmer pent og rett. I tillegg holdt han oppbyggelige møter og han besøkte gjerne folk som bodde avsides.

Vi siterer strofe fire (SaB):

Sølvet og gullet Herrens er, –
Du er ei mer enn låntager.
Nå kommer Gud med det begjær:
Gi meg hva selv du behager!
Herre, min Gud, hvor du er mild!
Ta du av lånet hva du vil,
Selv er du rikdommens kilde!

Vi har ellers en rekke sanger som lever etter Hans Utbø. Sangboken har åpningssangene Kom, o Jesus, til vårt møte og Brødre og søstre, velkommen i tillegg til misjonssalmen Deilig det er å tjene Gud.

Vi siterer strofe fem (SaB):

Og er du varm for Herrens sak,
Skulle du da stå tilbake?
Snart kommer dommens store dag,
Hvordan vil den deg behage?
Tenk, om du skulle møte frem
For å anklages hardt av dem
Som du ei her ville hjelpe!

Kilder:

Sangboken (1968)

Lars Aanestad (1965), bd. 2, sp. 1087-1088

Norges land og folk (Bratsberg)