Kategoriarkiv: Lina Sandell

Jesus la din redde due

Publisert av
3

Jesus la din redde due.

Sangen er skrevet av Lina Sandell i 1863. Hun er blitt kalt både for «Sveriges Fanny Crosby» og «den svenske vekkelsesebevegelsens viktigste sangskriver». Sangen Jesus la din redde due finner vi blant annet i Sangboken (1962) som nummer 845 og i Sangboken (1983) som nummer 880 med seks strofer. Tittelen er Jesus, lat di redde duva. Begge utgavene har plassert sangen under ”Det kristne håp”. Sangen ble oversatt til norsk av Anders Hovden i 1927. Den er videre oversatt til bokmål av Salmebloggeren (LeH) i 2017 på bakgrunn av den svenske, danske og norske utgaven.

Vi siterer strofe en (LeH):

Jesus la din redde due
Snart få hvile ut hos deg!
Denne jord har ingen tue
Der den trygt kan hvile seg.
Og den lengter, og den lengter
Hjem fra ville ørkenvei.

Originaltittelen på svensk er Jesus låt din rädda duva. Vi finner sangen i Herde-Rösten fra 1892 som nummer 312 og i Sionstoner fra 1912 som nummer 312. I Svenska Missionsförbundets sångbok fra 1920 står sangen for øvrig som nummer 380 med seks strofer.

Vi siterer strofe to (LeH):

Ferden er så full av farer,
Veien er så trang og smal!
Og på Satans mange snarer
Er det aldri noe tall.
Siste striden, siste striden
Snart i dødens skyggedal.

Sangen er oversatt til dansk som Jesus, lad din bange due. Det er ellers liten forskjell mellom den danske og norske utgaven så det er mulig at den danske oversettelsen bygger på Hovdens versjon fra 1927. Men vi er ikke sikker da det ikke er oppgitt noe årstall for oversettelsen. Sangen står blant annet i Hjemlandstoner (1947) som nummer 200 og i Hjemlandstoner (1989) som nummer 406 med seks strofer.

Vi siterer strofe tre (LeH):

Du i nåde styrker motet
Slik som bare du det kan!
Lær meg alltid se på blodet
Som for mine synder rant!
Soningsblodet, soningsblodet,
Der jeg liv og frelse fant.

Det er ikke eneste gangen at Lina Sandell benytter due-motivet i sine sanger. Men vi skal først se nærmere på denne sangen. Strofe en går slik på dansk: ”Jesus, lad din bange due / finde hvile snart hos dig / Denne jord har ingen tue / hvor den trygt kan hvile sig / og den længes og den længes / bort fra ørknen inderlig.” Allerede her møter vi tre sentrale tema i Lina Sandells sanger: Naturen, frelsen og himmelen. I andre av hennes sanger finner vi også misjonsperspektivet.

Vi siterer strofe fire (LeH):

La din Ånd meg trofast føre
Mine trinn på livsets vei,
Selv jeg kan det ikke gjøre,
Lett jeg kommer bort fra deg!
Dyre Frelser, dyre Frelser,
Bare du kan frelse meg!

Det er overraskende at Lina Sandell bruker duen som et bilde på den troende. Vi møter den ellers tidlig i Bibelen. Duen ble sendt ut fra Noahs Ark etter syndfloden. Den skulle undersøke om det var noe tørt land etter at vannet hadde trukket seg tilbake. Duen vendte tilbake til arken med en oljekvist i nebbet. Her brukes den som et bilde på at vi er på vandring gjennom denne verden. Denne jorden er ikke noe blivende sted. Arken er også i Bibelen et bilde på Kristus. Likesom de som var i arken ble reddet fra syndfloden, blir også den som er i Kristus reddet fra synden: ”Så er det da ingen fordømmelse for dem som er i Kristus Jesus; for livets Ånds lov har i Kristus Jesus frigjort mig fra syndens og dødens lov.” (Rom 8, 1-2). Fugle- og kyllingmotivet benyttes ellers både i salmene Bred dina vida vingar og i Tryggare kan ingen vara.

Vi siterer strofe fem (LeH):

La ei synden her på ferden
Dåre og forføre meg,
Nei, for hele vide verden
Vil jeg ikke miste deg.
Du alene, du alene,
Fører meg den rette vei!

Lina Sandell vendte tilbake til det due-motivet også i en senere sang. Vi siterer siste strofen fra Ved Jesus hjerte har jeg fred: ”Din trette due trivs ei her / I vide ødemarken / Så kom da, Herre Jesus kjær / Og før den hjem til arken / Den lengter fra en stormfull strand / Til gleden ved din høyre hand / Så hent da, Herre Jesus kjær / Din due hjem til arken!” Her benyttes arken som et bilde på himmelen. Vi avslutter derfor Salmebloggen med det som var begynnelsen for mange år siden i 2006: «Der hvor roser aldri dør.» Gud har en plan med vårt liv. Det finnes en virkelighet bak død og grav: ”Og jeg så en ny himmel og en ny jord. For den første himmel og den første jord var borte, og havet fantes ikke mer. Og jeg så den hellige byen, det nye Jerusalem, stige ned fra himmelen, fra Gud, gjort i stand og pyntet som en brud for sin brudgom. Og jeg hørte fra tronen en høy røst som sa: «Se, Guds bolig er hos menneskene. Han skal bo hos dem, og de skal være hans folk, og Gud selv skal være hos dem. Han skal være deres Gud. Han skal tørke bort hver tåre fra deres øyne, og døden skal ikke være mer, heller ikke sorg eller skrik eller smerte. For det som en gang var, er borte.»” (Åp 21, 1-4).

Vi siterer strofe seks (LeH):

Gjør meg stille, gjør meg stille,
Gjem meg dypt i dine sår!
Da det aldri går meg ille,
Hvor det enn i verden går.
Ved din nåde, ved din nåde
Hjem til himlen duen når.

Kilder:

Bibelen

Sangboken (1962)
Sangboken (1983)

Hjemlandstoner (1947)
Hjemlandstoner (1989)

Lina Sandells sanger på Wikipedia

Jesus för världen givit sitt liv.

Publisert av
1

Jesus för världen givit sitt liv.

Salmen er skrevet av den svenske sangforfatteren Lina Sandell i 1880. Den har stått i flere norsk sangbøker og er også utgitt på plate av Carola Häggkvist i 1998. Navnet på albumet er «Blott en dag». Melodien er ved Fredrik A. Ekström fra 1860. Sangen er på 3 strofer og er oppført under «Pasjonstiden». Den engelske utgaven av salmen er plassert under «Easter».

Vi siterer strofe en:

Jesus för världen givit sitt liv:
öppnade ögon, Herre, mig giv.
Mig att förlossa offrar han sig,
då han på korset dör ock för mig.

Det er kanskje litt unødvendig å ta med salmen her. Den er allerede kommentert av flere. Men da vi skulle ta med enda en salme av Lina Sandell, var det ingen utvei utenom denne. Den er helt sentral i Lina Sandell’s sanger og forfatterskap, nemlig forsoningen i Jesus Kristus. Alt annet hun skriver og synger, har sitt utspring i dette. Jesus døde for meg. Han døde ikke bare for verden, men ha ga sitt liv for meg.

Vi siterer strofe to:

O vilken kärlek, underbar, sann!
Aldrig har någon älskat som han.
Frälst genom honom, lycklig och fri,
vill jag hans egen evigt nu bli.

Kanskje litt underlig å tenke på at denne sangen også ganske tidlig ble publisert i en sangbok for barn, nemlig «Svensk söndagsskolsångbok» fra 1908. Noen hevder den opprinnelig er skrevet for barn. Men det er i alle fall et faktum at det falt naturlig for Lina Sandell også å snakke om Jesu død og lidelse til barn. Han ofret seg selv da han døde på korset. Da kan vi, enten vi er barn eller voksne, få tjene ham med våre liv: «Lär mig att leva, leva för dig,
glad i din kärlek, offrande mig.»

Vi siterer strofe tre:

Tag mig då, Herre, upp till ditt barn,
lös mig från alla frestarens garn.
Lär mig att leva, leva för dig,
glad i din kärlek, offrande mig.

Kilder:


Norske og svenske sangbøker

Svenske og norske Wikipedia

Hvem banker så sakte

Publisert av
Svar

Hvem banker så sakte i aftenenes fred.

Sangen er skrevet av Lina Sandell i 1870. Vi finner den i Sangboken som nummer 206. Sangen ble oversatt til nynorsk som Kven bankar så varleg i kveldsstille fred, men siden denne er av nyere datao er den fremdeles beskyttet av åndsverksloven. Vi har derfor laget vår egen versjon. Sangen er oversatt til bokmål av Salmebloggeren (LeH) i 2012.

Vi siterer strofe en (LeH):

Hvem banker så sakte i aftenens fred
på ditt hjerte?
Hvem kommer med legedom til deg hit ned,
for sjelen som skjulte sin smerte?

I Sverige kunne en i gammel tid ikke fritt samles om Guds Ord. Det var forbudt å samles til religiøse møter utenom kirken. Sangevangelisten Oscar Ahnfelt hadde fartet land og strand med sin gitar og Bibel og sunget og preket om Herren. Det ble sendt klager på ham og de var nådd like til kongen på slottet i Stockholm.

Vi siterer strofe to (LeH):

Kan hende du hørte den bankingen før
og den røsten?
Men hvorfor du drøyer å åpne din dør
for livet, den himmelske trøsten?

Ahnfelt måtte foretrede for selveste kong Karl XV og forklare seg. Det var ikke mye tid å gjøre det på, men han ba Lina Sandell om å skrive en sang. Ahnfelt satte selv melodi til sangen og med den gikk han til slottet. I Ingolf Kvammens oversettelse fra 1945 begynte sangen med «Kven bankar så varleg i kveldsstille fred på ditt hjarta?»

Vi siterer strofe tre (LeH):

Du kjenner det ofte så øde og kaldt
her i verden.
Du kjenner det nesten, du her manglet alt
tross glansen du fikk deg på ferden.

På svensk heter sangen «Vem klappar så sakta i aftonens frid. På ditt hjärta?» Kongen ble tydelig dypt rørt da han hadde hørt Ahnfelts sang. Saken var klar og kongen la til: «Du får synge og spille så mye du vil i begge mine riker!» (Norge og Sverige).

Vi siterer strofe fire (LeH):

Hver rose på jorden en torne og bær
men den freden.
Som Jesus deg gir, fri for torner den er,
når dagen er over og gleden.

Konventikkelplakaten satte forbud mot religiøse sammenkomster uten at en prest var til stede. Den ble opphevet ved lov i 1858. Det innvarslet en helt ny tid. Arven var fri, nåden var fri og forsamlingen om Guds Ord var fri. En kunne fritt komme sammen å vitne og synge om det en hadde opplevd sammen med Herren.

Vi siterer strofe fem (LeH):

Hva er vel på jorden all ære og glans,
ja, all lykke.
Mot æren og lykken å helt være hans
og la seg av ham skjønt utsmykke?

Ingen kan synge om den frie nåden slik som Lina Sandell, skal C. O.Rosenius ha uttalt en gang. Midt i vår jordiske fattigdom, er vi rike. All verdens rikdom og gull blekner mot den rikdom vi har i Gud.

Vi siterer strofe seks (LeH):

Så åpne i dag for den venn som deg varmt
har i tanker!
Det fineste gullet er fattig og armt
mot skattene han til deg sanker!

Kilder:

Sangboken (1983)

Anne Marie Rieber: Lina Sandell (1948)
Oscar Lövgren: Lina Sandell (1966)
Nils Sundgren og Gerd Grønnvold Saue:
Blott en dag. Lina Sandells liv og sanger (1980)
Astri Valen-Sendstad: Lina Sandell. Et dikterliv til Herrens ære (1995)
Per Harling: Blott en dag. Lina Sandell og hennes sanger (2004)

Origininalen på blogspot.com

Nu bort med alt som engster

Publisert av
Svar

Nu bort med alt som engster.

Salmen er skrevet av Lina Sandell. Vi finner den i Frikirkens Salmebok som nummer 559 med tre strofer. Salmen er plassert under fanen «Hvile og tillit». Originalen er trolig Nu bort med allt som ängslar og salmen ble første gang publisert i Ahnfelt’s Sånger i 1855. Melodien, som er oppgitt, er Forløsning er forhvervet. Salmen handler om frelsen i Jesus Kristus og om Guds kjærlige omsorg og beskyttelse.

Vi siterer strofe en (ÆvG):

Nu bort med alt som engster
Og alt som trykker meg,
I Jesu nærhet er ei rom for sorgen!
Og Jesus er jo nær meg,
Om enn han dølger seg,
Og jeg så trygg og sikker er i borgen,
Hvor hårdt enn vinden blåser,
Og stormen støter på,
Om flom og skyllregn kommer,
Jeg ikke frykte må,
For se, min klippe kan jo ikke falle!

Vi møter igjen naturlyrikken som Lina Sandell er så kjent for i sine sanger og salmer. Omskiftinger i kristenlivet blir sammenlignet med vind, storm, flom og skyllregn. Men naturkreftene må gi tapt for Guds faderlige omsorg og beskyttelse. Lina Sandell er trygg i borgen for hun har tatt sin tilflukt i klippen Jesus Kristus. Her smelter naturbildene sammen med bibelske ord og bilder som borg og klippe.

Vi siterer strofe to (ÆvG):

Min klippe kan ei falle,
Nei, den står evig fast,
Skal sol og stjerner enn fra himlen falle!
Kun en gang, en gang bare
Den sterke klippe brast,
Da tungt på den lå verdens synder alle,
Men nu jeg trygt kan hvile
I liv og død på den,
Behøver ei å reddes
Om Satan raser enn,
For trygg og salig er jeg i min Jesus!

Klippemotivet bygges videre ut i strofe to. Klippen står evig fast. Om enn sol og stjerner måtte falle ned fra himmelen, så rokkes ikke klippen. Den er Jesus selv som gikk i døden for våre synder. Her møter vi et annet svært sentralt tema hos Lina Sandell. Det er frelsen i Kristus. I Jesus er vi trygge både her i dette livet og like inn i evigheten hjemme hos Gud.

Vi siterer strofe tre (ÆvG):

Ja trygg og glad og salig
Hva enn der kommer på,
Om enn det veksle kan i hjertet inne.
Jeg har begynt en smule
Å fatte og forstå
At ei jeg skal i meg min trygghet finne.
Nei, utenfor, i Kristus,
Er all min salighet,
Mitt liv, min fred, min trygghet
I tid og evighet,
Og derfor Gud skje evig lov og ære!

Kilder:

Frikirkens Salmebok (1955)

Lina Sandell på Wikipedia
Lina Sandell på Cyberhymnal

Å jeg lengter min Gud til deg

Publisert av
Svar

Å, jeg lengter, min Gud, til deg.

Sangen er skrevet av Lina Sandell. Vi finner den i Frikirkens Salmebok (SeL) som nummer 622 med fire strofer. Sangen er plassert under temaet «Hjemlengsel og håp». Tittelen på den svenske salmen er «Här är din brud ej hemma». Originalen er på fem strofer.

Vi siterer strofe en (SeL):

Å, jeg lengter, min Gud, til deg!
Her er din brud ei hjemme!
Når vil du komme og hente meg,
Når skal min vandring ende seg,
Og jeg frelst fra all våde
Evig deg se, o nåde!

Det er kanskje ikke så vanlig, men Lina Sandell forener i denne salmen brudemotivet med pilgrimsmotivet. Menigheten som brud forteller oss at Jesus elsker oss. Han ønsker å samle oss hjemme hos seg i himlen. Motivet vektlegger vel kanskje mest de siste ting. Bibelen forteller oss at Jesus en dag skal vende tilbake til jorden og hente bruden hjem til seg. Det er Jesus som en den himmelske brudgom.

Vi siterer strofe to (SeL):

Her i ørkenens tørre land,
Her er din brud ei hjemme!
Her går hun trykket av solens brann,
Kveges hun enn av livets vann
Alt mens tiden må ile,
Har hun ei her sin hvile.

Flere andre sanger handler om at vi er invitert til bryllup i himmelen. Bibelen selv understreker også dette. Vi finner motivet igjen både i Lammets bryllup og i fortellingen om det store gjestebud. Også lignelsen og de kloke og de dårlige jomfruer. Sangen til Lina Sandell forteller oss dermimot at bruden ikke føler seg hjemme her på denne jorden. Dette går som en rød tråd gjennom hele salmen.

Vi siterer strofe tre (SeL):

Dager kommer, og dager går,
Her er din brud ei hjemme!
Engang for visst dog for henne slår,
Liflig den stund hun skue får
Hjemmets port skal opplukkes,
Sorgen i glede slukkes!

Bruden skal en dag forenes med brudgommen. Da er den troende for evig frelst hjemme hos Jesus. I himlen er det ikke mer sorg og våde. Vi skal få skue Jesus slik som han er. Jordlivet beskrives som en ørkenvandring. Det minner oss om det gamle Israel. Folket møtte mange trengsler før det endelig kunne gå over grensen til det forjettede land. Men Gud gikk med folket. Det var også en vandring i tro på Guds løfter.

Vi siterer strofe fire (SeL):

Å, hva jubel, min Jesus kjær,
Da, da, er bruden hjemme.
Da får hun skue deg som du er,
Være for evig hos deg der,
Glad med herliggjort tunge
Evig om nåden sjunge!

Kilder:

Frikirkens Salmebok (1955)

Salmen på svensk

Fattig men dog rik

Publisert av
Svar

Fattig, men dog rik.

Sangen er skrevet av Lina Sandell. Vi finner den i Frikirkens Salmebok (ÆvG) fra 1955 som nummer 557 med fire strofer. Sangen står plassert under temaet «Hvile og tillit». Strofe fem er oversatt til norsk av Salmebloggeren (LeH) i 2017. Den svenske originalen heter «Fattig med dock rik» og er på fem strofer.

Vi siterer strofe en (ÆvG):

Fattig, men dog rik
Er en Kristi brud,
Fattig i seg selv,
Rik dog i sin Gud;
Fattig på alt godt,
Rik i Kristus blott.

Salmen bygger på den frie nåden i Kristus. Den gir oss arverett med ham. Den troende har intet i seg selv. Men han eier alt i Jesus Kristus. Et kjent kristen blad i vårt land heter nettopp «For fattig og rik». Vi er fattige i oss selv, men rike i Gud.

Vi siterer strofe to (ÆvG):

Sorgfull, men dog glad
Gjør hun reisen her;
Ser hun på seg selv,
Full av sorg hun er,
Får hun Jesus se,
Glemmes sorg og ve.

En annen sang bygger omtrent på samme tema: «Alltid salig om ei alltid glad / går jeg hjem til Sions stad». Lina Sandell setter også opp slike tilsynelatende motsetninger: Fattig/rik, sorgfull/glad, ukjent/kjent, intet/ alt og død/levende. Det første ordet i ordparene er livet uten Kristus. Det andre ordet er i Kristus: Rik, glad, kjent, alt og levende.

Vi siterer strofe tre (ÆvG):

Ukjent, men dog kjent
Er en Kristi brud,
Ukjent av enhver
Som ei kjenner Gud;
Kjent av ham som ser,
Hva i lønndom skjer.

Hva forteller så denne salmen oss? For det første er det ingen grunn til å være trist og mismodig. Vi har alt vi trenger i Kristus. Jesus døde for oss og har tatt oss inn i sin favn og varetekt. Han er vår brudgom og vi er hans brud. Jesus elsker oss og hans kjærlighet tar aldri slutt.

Vi siterer strofe fire (ÆvG):

Skjønt hun intet har,
Eier hun dog enn
Hele jorden, ja,
Hele himmelen.
Snart hun hjemme står,
Hele arven får!

For det andre så er ikke livet over med dette. Vi har en evig arv i vente. Gud er vår far og vi er hans barn. Arven er imidlertid skjult i himmelen. Derfor er vi også for det tredje fremmede på denne jorden. Vi er ukjente for verden, men kjent av Gud. Uten Jesus er vi døde i våre synder. Med i ham er vi levende med Kristus. Derfor skal vi leve om vi enn dør. Vi er i troen på Jesus oppreist med Kristus til et evig liv hjemme hos ham i Guds evige himmel.

Vi siterer strofe fem (LeH):

Død, men levende,
Troens blikk meg giv,
Gamle mennskes død
Ble den nyes liv;
Død med Kristus,
Men levende igjen.

Kilder:

Frikirkens Salmebok (1955)

Lina Sandell på Wikipedia
Lina Sandell på Cyberhymnal

Sangen i original på Wikisource

En liten stund med Jesus

Publisert av
Svar

En liten stund med Jesus.

Sangen er skrevet av den engelske sangforfatteren Anne Louise Ashley-Greenstreet i 1871. Den ble til dels oversatt og til dels fritt bearbeidet på svensk av Lina Sandell i 1879 og videre oversatt til norsk i 1902. Vi finner sangen i den norske Sangboken (SaB) som nummer 503 med seks strofer. Melodien er ved Oscar Ahnfelt fra 1872. Det benyttes også to andre toner. Sangen kan synges både til en tone William H. Doane og til en melodi av Christian Sinding. Den ble revidert på norsk i 1948.

Vi siterer strofe en (SaB):

En liten stund med Jesus,
å, hvor den jevner alt!
Så lyst og lett blir livet
som før var mørkt og kaldt.
Når jeg blir trett på veien
av alt som møter meg –
En liten stund med Jesus,
og alt forandrer seg.

I tillegg til engelsk finner vi sangen i alle fall både på norsk, dansk og svensk. På dansk er begynnelsesordene En liden stund med Jesus, o, hvor den jævner alt, mens de tilsvarende på svensk er En liten stund med Jesus, o, vad den jämnar allt. Vi finner også sangen på nynorsk. Her er tittelen Ei lita stund med Jesus. Og i en nyere bokmåloversettelse er tittelen forandret til En stille stund med Jesus. På engelsk er for øvrig sangtittelen A little talk with Jesus. Aadland hevder at Lina Sandells versjon både formelt og innholdsmessig er betydelig bedre enn originalutgaven.

Vi siterer strofe to (SaB):

En liten stund med Jesus
når synden volder ve,
Og vantro vil meg hindre
på Ordet blott å se –
En liten stund med Jesus,
og byrden løftes av
Og faller fra min skulder
i Kristi åpne grav.

Hver strofe innledes med de samme ordene: En liten stund med Jesus. Det viser oss noe av det som var viktig i kristenlivet til Lina Sandell, nemlig bønnen. Her søker og finner hun kraft til vandringen med Herren. I strofe to ser vi også en klar parallell til John Bunyan berømte allegori Pilgrims Progress. I denne boken leser vi om Kristen som får løftet av den tunge byrden ved korset. Den faller av ryggen hans og ruller ned i en åpen grav. Han ser den aldri mer.

Vi siterer strofe tre (SaB):

En liten stund med Jesus,
og hjertets uro flyr,
Og blikket vendes oppad
fra jordens ståk og styr
Til livets arv der oppe,
som evig skal bestå
Når himlene og jorden
i dommen skal forgå.

Sangen ble til i en vanskelig tid. Den ble skrevet i en ”trengsels- og prøvelsestid”, forteller Aadland videre. Den har derfor fått overskriften ”In Affliction”. Og det er heller ikke å komme forbi: Som livet ellers består også kristenlivet av både bølgedaler og bakketopper. Det skal vi i grunnen være glad for. Er det ikke noen kamp, er det heller ikke noe liv. Da er vi lunkne kristne som befinner oss i en situasjon av tilfredshet eller likegyldighet. Jesus oppfordrer oss i Bibelen om å kjempe for å komme inn i Guds rike: ”På reisen til Jerusalem dro Jesus fra by til by og fra landsby til landsby og underviste. Da var det en som spurte: «Herre, er det få som blir frelst?» Han sa til dem: «Kjemp for å komme inn gjennom den trange døren! For jeg sier dere: Mange skal forsøke å komme inn, men ikke klare det.»” (Luk 13, 22-24).

Vi siterer strofe fire (SaB):

En liten stund med Jesus,
å hvilken fred den gir,
Når hjerteløse dommer
som salt i såret svir.
Når misforstått og motløs
jeg selv fra venner går,
En liten stund med Jesus –
den leger alle sår.

Vi finner sangen plassert under temaet ”Bibel og bønn”. Det er vel også kanskje bakgrunnen for at utgiverne av Sangboken (1983) forandret tittelen fra «en liten stund» til «en stille stund». Det personlige andaktslivet er viktig for å holde troen frisk og levende. Det fikk også Emmaus-vandrerne oppleve: ”De sa til hverandre: «Brant ikke hjertet i oss da han talte til oss på veien og åpnet skriftene for oss?» (Luk 24, 32). Teksten er ellers skrevet jeg-form og gir uttrykk for personlige og selvopplevde opplevelser. Lina Sandell skriver at hun både ble såret og misforstått av venner. Men hun finner trøst i alt hos Herren. En liten stund med Jesus / den leger alle sår.

Vi siterer strofe fem (SaB):

En liten stund med Jesus,
den bringer kraft med seg,
Den gir meg lyst å vandre
på Herrens viljes veg.
Den gir meg mot å leve
og lide for hans navn,
Og sjelen får en forsmak
på hvilen i hans favn.

På svensk ble denne salmen publisert for første gang i 1879 i poesikalenderen Korsblomman. Den ble snart meget populær og ble tatt inn i mange sangbøker. Melodien var skrevet 10 år tidligere og publisert i Ahnfelts sanger. I Norge var den først kjent som tonen til salmen Hos Gud er idel glede. Oversettelsen er svært fri og Lina Sandell betraktet sangen nærmest som sin egen.

Vi siterer strofe seks (SaB):

Så gi meg, Gud, den nåde
at ofte jeg må få
En liten stund med Jesus
i hjemmets stille vrå!
Mitt hjertes dype lengsel
er denne ene blott:
En evighet med Jesus –
og alt, ja alt er godt.

Kilder:

Sangboken (1962)

Tobias Salmelid (1997), s. 101 og s. 130
Lars Aanestad (1962), bd 1, sp. 775

Anne Louise Ashley-Greenstreet på Wikipedia
Salmen En liten stund med Jesus på Wikipedia
Salmen A little talk with Jesus på Wikipedia
Salmen Et lille øjeblik med Jesus på dansk

Jesus kjær vær meg nær

Publisert av
Svar

Jesus kjær, vær meg nær.

Sangen er skrevet av Lina Sandell i 1852. Vi finner den i en rekke norske og svenske sang- og salmebøker. Den svenske originaltittelen er Jesus kär, var mig när og sangen er publisert i 1937 års psalmbok som nummer 520 under kapitteloverskriften ”Barn” og i 1986 års psalmbok som nummer 184 under ”Dagens och årets tider”. På norsk finner vi den blant annet i Sangboken (1983) som nummer 581 med to strofer og i Sangboken (SaB) fra 1933 som nummer 30 med tre strofer.

Vi siterer strofe en (SaB):

Jesus kjær,
vær meg nær
og livets vei
mitt hjerte lær,
når dagen gryr,
når natten kommer,
Jesus kjær,
vær meg nær!

I Frikirkens Salmebok står salmen som nummer 607 med to strofer og her er den plassert under temaet “Bønn og påkallelse”. Tonen som er oppgitt er en tysk melodi fra 1800-tallet som på svensk. Men 1937- års psalmbok har også en alternativ melodi til salmen ved Henry Weman.

Vi siterer strofe to (SaB):

Hold du meg
tett ved deg,
og jevn du for
min fot min vei,
I gledens tid,
i sorgens dager,
hold du meg
tett ved deg!

Lina Sandel regnes som en av Sveriges største diktere av åndelige viser og sanger. Hun blir ansett for å ha den samme rang når det gjelder åndelige viser og sanger som Brorson har det i salmenes verden. En rekke av hennes sanger er oversatt til norsk og blir mye brukt både i kirke og i bedehus. Vi finner for øvrig også sangen Jesus kjær, vær meg nær i Frikirkens Salmebok fra 1955.

Vi siterer strofe tre (SaB):

Gi meg tro,
sterk og fro,
og senk din fred
i sjelens bo!
I trengsels og
i stridens dager
gi meg tro,
sterk og fro!

Kilder:

Sangboken (1933)
Sangboken (1962)
Sangboken (1983)

Ære være Gud (1984)
Tobias Salmelid (1997), s. 211

Min salme
Sionstoner
Sangen på Wikipedia

Ved Jesus hjerte har jeg fred

Publisert av
Svar

Ved Jesu hjerte har jeg fred.

Sangen Ved Jesu hjerte har jeg fred ble skrevet av Lina Sandell i 1867. Vi finner den i Frelsesarmeens sangbok (FA) som Ved Jesu hjerte stille er. Her står sangen som nummer 470 med fire strofer. Den er plassert under «Vitnesbyrd og lovprisning». Det er ikke oppgitt noen oversetter til sangen. Sangen er oversatt til norsk av Salmebloggeren (LeH) i 2010 med fem strofer som orignalen.

Vi siterer strofe en (LeH):

Ved Jesu hjerte har jeg fred
Om det enn ofte stormer.
Tross alt som her meg trykker ned,
Min Frelser aldri dormer.
Visst bruser det i dypet her,
Men han i nøden er meg nær.
Ved Jesu hjerte har jeg fred
Om det enn ofte stormer.

På svensk heter sangen Vid Jesu hjärta, där är lugnt. Sangen ble første gang publisert i Ahnfelts samlinger fra 1877. Vi finner den blant annet i Sionstoner (1935) som nummer 384 under temaet «Nådens ordning: Trosliv och helgelse», i Guds lov (1935) som nr 290 under overskriften «En kristens saliga frid och trygghet», i Frälsningsarméns sangbok (1968) som nr 429 under rubrikken «Erfarenhet och vittnesbörd» og i Lova Herren (1988) som nr 532 under inndelingen «Guds barns tröst i kamp och prövning».

Vi siterer strofe to (LeH):

Her nede kjemper ånd og kjød
Så ofte harde strider,
Om kjødet seirer til min nød
Det skal dog dø omsider.
Men for en lidelse er det:
En langsom død på korsets tre!
Her nede kjemper ånd og kjød
Så ofte harde kamper.

Det er ikke kjent om sangen Ved Jesu hjerte stille er finnes i andre steder enn i Frelsesarmeens sangbok. Men det er de to første og de to siste strofene er som er oversatt til norsk her. Jeg har derfor laget min egen versjon og også oversatt strofe tre. Strofe en er oversatt litt friere enn utgaven i Frelsesarmeens sangbok (FA).

Vi siterer strofe tre (LeH):

Her vil det synes mang en gang,
Som skulle alt gå under,
Her blandes sukk inn i min sang,
Å Herre, mange stunder;
Men ved ditt hjerte innen kort
Dør alle tidens mislyd bort,
Skjønt det ser ut så mang en gang
Som skulle alt gå under.

Mange av sangene til Lina Sandell er oversatt til norsk. Salmelid lister opp 35 sanger, mens Aanestad nevner ikke mindre enn 61 sanger på norsk som er skrevet av Lina Sandell. To av disse er også oversatt til nynorsk og flere er kommet til siden. Tar vi også med nyoversatte sanger, er antallet sanger på norsk av henne trolig betydelig høyere.

Vi siterer strofe fire (LeH):

Du, Herre, skal allikevel
Til slutt beholde seier,
Og blott i deg min arme sjel
Sin trøst og styrke eier.
Fullbyrdes skal som du har sagt;
Jeg trøster meg i nådens makt,
Du, Herre, skal allikevel
Til sist beholde seier.

Lina Sandell bruker mye natursymbolikk i sine sanger. Vi finner bilder fra naturen som omgir oss, men hun benytter også flere steder fugler i sine sanger. Kanskje klarest finner vi dette i Ingen er så trygg i fare: «Tryggare kan ingen vara / Än Guds lilla barnaskara / Stjärnan ej på himlafästet / Fågeln ej i kända nästet.» I Bred dina vida vingar, brukes også dette om Guds omsorg. I en tidlig versjon brukte hun til og med kylling i en av strofene. «Bred dina vida vingar / o Jesus, över mig / och låt din lilla kyckling / få gömma sig i dig!» I siste strofen av Ved Jesu hjerte stille er bruker Lina Sandell duen som bilde på den trette vandrer som lenger hjem til Gud: «Din trötta duva trivs ej här / I vida ødemarken / Så kom då, Herre Jesu kär / För henne hem till arken / Hon längtar från en stormig strand / Till glädjen på din högra hand / Så hämta, Herre Jesu kär, Din duva hem till arken!»

Vi siterer strofe fem (LeH):

Din trette due trivs ei her
I vide ødemarken;
Så kom da, Herre Jesus kjær,
Og før den hjem til arken!
Den lengter fra en stormfull strand
Til gleden ved din høyre hand.
Så hent da, Herre Jesus kjær,
Din due hjem til arken!

Kilder:

Frelsesarmeens sangbok (1948)

Tobias Salmelid (1997), s. 342-343
Lars Aanestad (1965), bd 2, sp. 835-840

Det är fullbordat

 

Lev for Jesus for alt annet

Publisert av
Svar

Lev for Jesus, for alt annet.

Sangen er skrevet av Lina Sandell i 1873 og oversatt til norsk i 1888. Vi finner den i Sangboken (SaB) fra 1962 som nummer 724 med åtte strofer. Den svenske originalen heter Lev för Jesus, intet annat og synges hos vårt nabofolk ofte til konfirmasjonshøytiden.

Vi siterer strofe en (SaB):

Lev for Jesus, for alt annet
Er ei verdt å kalles liv!
Til den vennen fremfor andre
Helt og fullt ditt hjerte giv!

Ifølge hymnologen Oscar Lövgren ble sangen opprinnelig skrevet som et fødselsdagsdikt en slektning og trykket i bladet Stadsmissionären 29. november 1873. Sangen synges i Sverige enten til en melodi av Theodor Söderberg fra 1877 eller til en herrnhutisk melodi fra 1735. I Norge bruker vi en melodi av Anton Christian Hall fra omkring 1890.

Vi siterer strofe to (SaB):

Lev for Jesus! Verdens ære,
Rikdom, herlighet og glans
Aldri kan ditt hjerte give
Blott en times fred som hans.

Sangen er et sterkt vitnesbyrd om å la Jesus få styre livet vårt. Den oppfordrer oss til å overgi oss helt til ham. Han skal få eie både vår ungdom, manndom og alderdom. Ingen ting kan sammenlignes med den freden som Jesus kan gi oss i vårt hjerte. Sangen har hos oss vært benyttet i utallige kristne leirsamlinger for barn og unge og har trolig ført til at mange har bestemt seg for å følge Jesus fra de var ganske unge.

Vi siterer strofe tre (SaB):

Lev for Jesus, samle sjeler,
Fylk dem under korsets flagg!
Skynd deg før enn natten kommer,
Virk mens ennå det er dag!

Men det er ikke bare en sang om egen overgivelse. Sangteksten understreker også misjonsperspektivet. Oppfordringen til å samle sjeler, er et kall til alle om å forkynne evangeliet ute og hjemme slik at mange kan komme til tro før det blir for sent. Både strofe tre og fire knyttes nært opp til misjonsbefalingen i Matt 28, 16-20: «Men de elleve disiplene dro til Galilea, til fjellet der Jesus hadde sagt han ville møte dem. Og da de fikk se ham, falt de ned og tilba ham; men noen tvilte. Da trådte Jesus fram og talte til dem: «Jeg har fått all makt i himmelen og på jorden. Gå derfor og gjør alle folkeslag til disipler: Døp dem til Faderens og Sønnens og Den hellige ånds navn og lær dem å holde alt det jeg har befalt dere. Og se, jeg er med dere alle dager inntil verdens ende.«

Vi siterer strofe fire (SaB):

Tusen, tusen arme sjeler
Lengter etter liv og fred,
Si du dem et ord om Jesus,
Før enn livets sol går ned!

Sangen er også oversatt til nynorsk. Teksten er Lev for Jesus! Inkje anna. Nynorskutgaven er ved Anders Hovden fra 1927. Vi finner ellers sangen på dansk i Hjemlandstoner som nummer 655 med tittelen Lev for Jesus! Det er livet.

Vi siterer strofe fem (SaB):

Si dem hva du selv har funnet,
Vitne om hva Gud deg gav!
Vis dem kjærlighetens kilde,
Nådens vell du øser av!

Oversettelsen er ganske trofast mot originalen, men vi vet ikke hvem som er forfatter av den norske utgaven. Både Ingen er så trygg i fare og O Jesus åpne du mitt øye er oversatt til norsk omtrent samtidig, men heller ikke her finner vi noe navn på oversetter. Det kan være vedkommende vil være anonym eller at utgaven er blitt til å forbindelse med utgivelse av en sangbok, men vi vet ikke.

Vi siterer strofe seks (SaB):

Lev for Jesus! ham du give
Livets skjønne ungdoms vår!
Gi ham og din manndoms styrke,
Ja, og alderdommens år!

På svensk finner vi strofe seks slik: «Lev för Jesus giv åt honom / livets sköna vårdag, men / giv ock mannaålderns styrka / och den sena höstens än!». På norsk er «sköna vårdag» er oversatt med «Livets skjønne ungdoms vår», mens «den sena höstens…» er gjengitt med «alderdommens år». Det er flott og vi ser tydelig at det skjuler seg en god oversetter med sikker stilsans bak disse linjene.

Vi siterer strofe syv (SaB):

Gi deg helt! han det begjærer,
Selv han gav seg helt for deg
Da han fattig og foraktet
Gikk her nede korsets vei.

Sangen avsluttes med noen linjer om saligheten hjemme hos Gud. Ingen har vel noen gang angret på at de la sitt liv i Jesu hånd. Her på jorden er vi satt til å tjene ham og sanke sjeler for Guds rike. Hjemme hos Jesus blir derfor også beskrevet som hvilen: «Giv dig helt, och vet att ingen / än förlorat däruppå / Lev för Jesus, tills du salig / in uti hans ro får gå.» Selv om himmelen ofte er skildret som den evige hvile, blir det såvisst ikke noe gamlehjem. Da skal vi få prise Gud og Lammet med en løst tunge. Det er ikke en eneste falsk tone i det himmelske kor.

Vi siterer strofe åtte (SaB):

Gi deg helt! og vit at ingen
Ennå angret har derpå!
Lev for Jesus til du salig
Får inn til hans hvile gå!

Kilder:

Sangboken (1962)

Tobias Salmelid (1997), s. 249-250
Lars Aanestad (1965), bd 2, sp. 242-243

Sangen på Wikisorce
Salmen på Wikipedia