Du ømme faderhjerte

Du ømme faderhjerte som våker over meg.

Salmen er skrevet av Lina Sandell i 1859. Vi finner den i Sangboken (SaB) som nummer 305 med fem strofer. Salmen står plassert under temaet ”Guds omsorg, tro og tillit”. Den ble oversatt til norsk første gang i 1878 av Marius Giverholt og senere modernisert av Trygve Bjerkrheim i 1979. Originaltittelen er Du ömma fadershjärta, som vakar över mig.

Vi siterer strofe en (SaB):

Du ømme faderhjerte som våker over meg.
Å, om jeg kunne elske og alltid love deg!
Du verner meg så trofast for alle skjulte garn
og gjemmer under vingen
ditt engstelige barn.

Sangen hører helt klart til Lina Sandells kjernesalmer, men den er dessverre ikke kommentert hos Aanestad. Tobias Salmelid har imidlertid noen få linjer om sangen. «På en inderlig måte aåvitner den om Guds farsomsorg», skriver han. Det som imidlertid er enda mer interessant å legge merke til, er en sammensmeltning av vingemotivet og farsmotivet i sangen. Her finner vi en kombinasjon Gud som beskytter oss med sine vinger (str 1) samtidig med at han som en god far (str 2) både gir oss mat og klær.

Vi siterer strofe to (SaB):

Du føder og du kleder og vokter meg så vel.
Og sørger alle dager for legeme og sjel.
Jeg ble nok snart forkommen om du ei gjorde så.
Å, kunne jeg deg elske,
mer av din fylde få!

Igjen finner vi en helstøpt salme fra Lina Sandells hånd bygd over temaet omsorg, tillit og beskyttelse. Det er på mange måter en klassisk sang om at Gud sørger for oss og gir oss alt det vi trenger både til legeme og sjel.

Men sangen går videre enn til bare det timelige. Som mennesker har vi også åndelige behov. Også i nød og fare, kan vi i tillit gå til Herren. Han kjenner oss bedre enn oss selv og fyller alle våre behov.

Vi siterer strofe tre (SaB):

Lær meg et lydig hjerte å alltid gi deg rett!
La dine bud bli kjære, din byrde god og lett!
Og når en fare truer, når nød forferder meg,
la meg i barnlig tillit
da alltid fly til deg!

Sveriges Fanny Crosby er hun blitt kalt. Lina Sandell hadde lært å gå til Gud med alt. Hans faderhjerte banker ømt for oss. Gud kjenner vår nød og vår smerte. En underlig tanke. Hans øye våker over oss. En bolig er den eldgamle Gud, og her nede er hans evige armer.

Vi siterer strofe fire (SaB):

Ditt faderhjerte banker av bare kjærlighet.
Du kjenner til min smerte, og all min nød du vet.
Om natten og om dagen ditt øye åpent står.
Din faderhånd seg strekker
så vidt som himlen når.

Kilder:

Sangboken (1983)

Tobias Salmelid (1997), s. 342-343
Lars Aanestad (1965), bd 2, sp. 835-840

Herre ditt åsyn

Herre, ditt åsyn for meg du ei dølge.

Sangen er skrevet av Lina Sandell i 1857. Originaltittelen er Herre, fordølj ej ditt ansikte för mig. Sangen er oversatt til nynorsk av Anders Hovden i 1928 med tittelen Herre, å løyn ikkje åsynet for meg. Vi finner den i Sangboken som nummer 711 med seks strofer, men da teksten fremdeles er beskyttet for sitat så siterer vi den etter en delvis fri gjendiktning og oversettelse av Salmebloggeren (LeH) fra 2013. Sangen er ellers oversatt til bokmål som Herre ditt åsyn for meg du ei dølge, men tekst og oversetter er ukjent.

Vi siterer strofe en (LeH):

Herre, ditt åsyn, å, la meg få se deg,
trøste meg atter, velsign meg og hør meg!
Å du min trofaste, kjære forløser,
kommer du ei snart, kommer du ei snart?

Det har vært hevdet at Lina Sandell skrev sangen etter at faren druknet i Vänneren sommeren 1858. Men Aanestad anfører at sangen, sammen med flere andre, ble sendt til pastor Wadström i slutten av 1857 eller begynnelsen av 1858. Derfor er det lite trolig at sangen har noe med farens død å gjøre.

Vi siterer strofe to (LeH):

Jeg er en gjest og en pilgrim i verden
skuer mot himlen, men farlig er ferden.
Å du min trofaste, kjære forløser,
kommer du ei snart, kommer du ei snart?

Derimot finner vi igjen et svært kjært og ofte benyttet motiv i Lina Sandells diktning i denne sangen. Hun vender ofte tilbake til pilegrimsmotivet i det hun skriver: ”Här i det främmande landet jag skickar / Upp til din himmel så längtande blickar”, skriver hun i en av strofene i sangen.

Vi siterer strofe tre (LeH):

Ventende her på de fremmede steder,
lengselsfullt blikket mot himlen jeg leder.
Å du min trofaste, kjære forløser,
kommer du ei snart, kommer du ei snart?

Vi er på vandring mot himmelen. Jorden er ikke vårt endelige mål. Vi er på gjennomreise. Vårt endelige bestemmelsessted er himmelen. Derfor er vi pilegrimer her på denne jorden. Vi er gjester og fremmede i verden. Når vi kommer hjem, er vi i himmelen.

Vi siterer strofe fire (LeH):

Mens du enn drøyer, pass vel på mitt hjerte,
hellige gleden, og lindre min smerte.
Å du min trofaste, kjære forløser,
kommer du ei snart, kommer du ei snart?

Lina Sandell ble inspirert til å skrive sangen gjennom en svensk folkevise. Hun låner noen av dens ord, men innholdet i sangen er ellers helt hennes eget: ”Fjärran han dröjer från grönskande dalar / borta i Konungens gyllene salar / Ack, lilla fågelen, ack lilla hjärtevän / kommer du ej snart, kommer du ej snart?”

Vi siterer strofe fem (LeH):

Hold meg, og hold meg blott fast ved det ene,
så jeg må frykte deg, Herre alene!
Å du min trofaste, kjære forløser,
kommer du ei snart, kommer du ei snart?

Den elskede i folkevisen er Jesus selv. Sangen handler derfor om at Jesus også må få førsteplassen i hennes hjerte. Lina Sandell var så redd for at noe skulle komme i veien og skygge for Jesus. Hun ber derfor om at Jesus vil øke hennes tro slik at hun må frykte Herren alene og til slutt motta den himmelske seierskronen hjemme hos Gud.

Vi siterer strofe seks (LeH):

Øk i meg, Herre, den himmelske tonen!
Gi hva du vil, blott til sist jeg få kronen!
Å du min trofaste, kjære forløser,
kommer du ei snart, kommer du ei snart?

Kilder:

Sangboken (1933)
Missionssangbog (1907)

Oscar Lövgren (1964), sp. 599-600
Lars Aanestad (1962), bd. 1, sp. 904

Gjør det lille du kan

Gjør det lille du kan.

Salmen er skrevet av Lina Sandell i 1885 og oversatt til norsk i 1904. Melodien er Alfred Russ fra 1923. Vi finner salmen i Landstads reviderte salmebok som nummer 639 med fire strofer og i Norsk Salmebok som nummer 748 med tre strofer. Den norske Sangboken har salmen som nummer 468. I Sverige ble salmen for øvrig publisert i sangbøkene Svensk söndagsskolsångbok fra 1908 og i Lilla Psalmisten fra 1909. Den ble også trykket opp i Hyrden i 1904. Originaltittelen er Gør det lilla du kan.

Vi siterer strofe en (NoS):

Gjør det lille du kan, der hvor Gud har deg satt,
stå ei ledig, mens dagene flyr!
Etter vår kommer høst, og på dag følger natt,
og kan hende ny morgen ei gryr.
Mens det ennå er tid, så Guds ord på ditt sted,
og din gjerning skal modnes i fred.

Norsk Salmebok har utelatt strofe tre og siterer strofe 1, 2 og 4 fra den originale salmen. Vi finner også litt avvik i teksten i forhold til den svenske salmen hvor strofe en går slik: ”Gör det lilla du kan gör det villigt och glatt / Snart de dyrbara tillfällen fly / Efter vår kommer höst, och på dag följer natt / Då kanhända ej morgon skall gry / O, var flitig att så, medan ännu är tid / Att din skörd måtte mogna i frid!”

Vi siterer strofe to (NoS):

Gjør det lille du kan, og tenk slett ikke på
at så ringe og lite det er!
Hvordan skulle du da med frimodighet gå
dit din mester vil sende deg her?
Er det arbeid du fikk, som en dråpe i hav,
vær tilfreds at til deg han det gav!

Salmen Gjør det lille du kan, der hvor Gud har deg satt er en tekst om å benytte de gylne anledninger mens det ennå er tid. Dagene flyr og det er ikke sikkert det er bedre å gjøre i morgen det vi kan gjøre i dag. Landstads reviderte salmebok har plassert salmen under ”23. søndag etter trefoldighet”, mens vi i Norsk Salmebok finner den under ”Hjem og arbeid”. Men dette er en salme som like godt kunne vært plassert under ”Vingårdssøndagen” eller ”Aposteldagen”. Den har klare paralleller til beretningen om Rut i Bibelen som går ut på åkeren og samler aks som er til overs etter skurfolkene: ”Det var en slektning av No’omis mann som hette Boas. Han var en velstående mann av Elimeleks ætt. En dag sa Rut, moabittkvinnen, til No’omi: «La meg få gå ut på åkeren og sanke aks hos en som gir meg lov til det.» Hun svarte: «Ja, gå du, min datter!» Så gikk Rut av sted og sanket aks etter skurdfolkene. Det traff seg slik at den åkeren hun sanket på, tilhørte Boas, som var av Elimelek-ætten. Da kom Boas fra Betlehem. Han sa til skurdfolkene: «Herren være med dere!» De svarte: «Herren velsigne deg!» Boas spurte oppsynsmannen over skurdfolkene: «Hvem tilhører denne piken?» Og oppsynsmannen over skurdfolkene svarte: «Det er den unge moabittkvinnen som fulgte med No’omi hit fra Moab. Hun bad: La meg få plukke og samle aks mellom kornbandene etter skurdfolkene! Hun kom i dag tidlig og har stått her helt til nå; bare en liten stund har hun vært inne og hvilt.»” (Rut 2, 1-7).

Vi siterer strofe tre (NoS):

Gjør det lille du kan, og glem aldri at Gud
bare troskap hos alle vil se!
Og vær glad du får gå med det ringeste bud,
for han selv vil bestandig gå med.
Hvilken fryd om en dag Herren sier til deg:
Hva du gjorde, du gjorde mot meg!

Kilder:

Bibelen (2005)

Norsk Salmebok (1985)
Landstads reviderte salmebok (1960)

O Jesus ditt navn

O Jesus ditt navn er en tilflukt i nøden.

Sangen er skrevet av Lina Sandell og første gang publisert i Pilgrims-Sånger i 1859. Den ble til i tiden rundt farens død året før. Vi vet ikke nøyaktig når den ble skrevet og heller ikke noe sikkert om dens historie. Men vi finner den også på norsk og dansk. Salmebloggeren (LeH) har oversatt og revidert teksten på norsk i 2016. Originalen er på seks strofer.

Vi siterer strofe en:

O Jesu, ditt namn är ett fäste i nöden,
Min käpp och min stav och mitt bergfasta slott,
Ditt namn är det säkraste motgift mot döden,
Ack, visste, ack, visste all världen det blott!

Lina Sandell har sagt at hver sang har sin lille historie, kjent av Herren. Men dessverre for oss er det lite hun har fortalt til omverdenen om O Jesus ditt navn är ett fäste i nöden. Mange mener likevel at sangen kan tolkes som selvbiografisk.

Vi siterer strofen på dansk:

O Jesus, dit navn er i nøden
min klippe, mit grundfaste slot
den sikreste modgift mod døden –
ak, vidste verden det blot!

Hennes kjære far, Jonas Sandell, døde 24. juli 1858 på en reise på vei til Göteborg sammen med Lina. De reiste med båten Linné over Vättern da faren plutselig mistet balansen og falt over bord i det en kraftig bølge skyllet over dekk og båten krenget kraftig. Skipets ræling eller rekkverk var for lavt til at det kunne forhindre ulykken. Faren ble senere funnet druknet. Det var et sjokkartet opplevelse for den unge Lina Sandell.

Vi siterer strofe en på norsk (LeH):

O Jesus, ditt navn er en tilflukt i nøden,
min kjepp og min stav og mitt fjellfaste slott.
Ditt navn er den sikreste motgift mot døden,
å visste, å visste all verden det blott.

Vi vet mer om selve reisen enn om hvordan sangen ble skrevet. Lina og hennes far hadde allerede i lang tid forberedt reisen til Göteborg for å besøke en nær venn og trosfelle av Jonas Sandell. Men det vakte en del uro i hjembygden da folk fikk vite om den forestående reisen. Og det må ha hersket en voldsom åndsmakt i prostens avskjedsgudstjeneste søndagen forut for den. Oscar Lövgren forteller i sin bok at teksten Sandell preket over var «det salige hjemmet og veien dit.»

Vi siterer strofe to:

Ditt namn är en utgjuten salva, som helar
Och stillar och läker min sargade själ.
Ditt namn är min starkhet, när styrka mig felar,
Ditt namn är min tillflykt i ve och i väl.

Lina Sandell beretter selv i sin egen biografi om faren, her sitert etter Lövgren: «Etter gudstjenesten trengte folk seg om læreren, og det var så mange som bad om å få en personlig samtale, at solen stod lavt i vest før prosten fikk tid til å spise middag.» Og litt lengre ute i sitatet leser vi: «To dager senere reiste Sandell i lykkelig feriestemning fra sitt hjem. Herren sparte ham for en tung og bitter avskjed med dem han var mest glad i.»

Vi siterer strofe to på dansk:

Dit navn er en salve, som læger
min fattige, sårede sjæl
i kampen mit styrkende bæger,
min tilflugt i ve og i vel.

Men det var en ganske lang og strabasiøs reise de skulle legge ut på. Først gikk turen med hest og vogn fra Fröderyd til Jönköping. Det var i seg selv en dagsreise. På veien samtalte prosten med sin datter om åndelige erfaringer og at «Herren iblant skjuler sitt ansikt for sine barn. Han minnet også søndagens preken og sang salmen Till herlighetens land igjen.» (Oscar Lövgren)

Vi siterer strofe to på norsk (LeH):

Ditt navn er en dyrebar salve som leger,
og roer og lindrer min sårede sjel.
Ditt navn er min styrke, når svakhet meg preger,
ditt navn er min tilflukt i ve og i vel.

Også neste dag i Jönköping ble tilbrakt sammen med gamle venner og det ble samtalt om evighetsspørsmål. Anne Marie Riiber forteller i sin bok at prosten holdt andakt om kvelden før avreisen med båt til Göteborg. Det ble lest fra Jes 62. Jonas Sandell «minnet om at tiden er kort og hvor lite livet i grunnen betyr sammenlignet med løftene fra Herren: Hvor jeg er, der skal også I være.»

Vi siterer fra Jes 62, 12:

De skal kalles det hellige folk,
de som Herren har forløst.
Og selv skal du kalles den søkte,
byen som ikke er forlatt.

Etter en dag med gode venner i Jönköping, skulle Lina og faren hennes fortsette turen med båt over Vättern. Faren gikk om bord om kvelden med ordene: «Det er ikke farlig med været, Jesus sitter til rors.» (Lövgren). I Sundgrens bok står det: «Været betyr ingenting, Jesus sitter ved roret.» Og nede i lugaren leste de et ord fra Bibelen og bad til Gud før de gikk til ro for natten. Guds ord var fra Salme 77 og handlet om dyp nød og anfektelser. I slutten av salmen står det om israelskfolkets vandring gjennom Rødehavet. Lina Sandell forteller senere om denne kveldsbønnen i et brev til en venn: «Da jeg sa til far at det var underlig å få en slik aftentekst om storm og bølger etter en så stille og fredfull dag, svarte han: Det kan være annerledes om morgenen enn det ser ut til om kvelden.»

Vi siterer fra Salme 77, 3:

I trengselstider søker jeg til Herren.
Om natten strekker jeg ut min hånd,
og den blir ikke trett.
Min sjel lar seg ikke trøste.

Og slik ble også neste dag. Solen skinte, men det blåste kraftig vind. Jonas Sandell var oppe klokken syv om morgenen for å nyte utsikten. Men i det han skulle ta imot Lina på dekk, slo en kraftig bølge innover båten, som krenget sterkt, og faren falt over bord. Båten ble stanset og det ble søkt etter ham i en halv time, men forgjeves. Et par dager senere ble han funnet omkommet av noen fiskere.

Vi siterer Salme 77, 20:

Din vei gikk gjennom sjøen,
din sti gjennom veldig vann;
men ingen kjente dine fotspor.

Lina var helt knust. Det kjæreste i hennes liv var tatt ifra henne. Flere av Lina Sandell-biografiene nevner nettopp salmen O Jesus ditt namn är ett fäste i nöden i tilknytning til denne drukningsulykken. Og det finnes flere holdepunkter i sangteksten for dette selv om vi ikke vet hvor mye materiale Lina Sandell allerede var ferdig med da ulykken fant sted.

Vi siterer strofe tre:

Ditt namn är en klippe i prövningens timma,
ett torn, vilket ingen formår att slå ner,
ett ljus, som förskingrar den tjockaste dimma,
En källa, som levande vatten mig ger.

Per Harling siterer salmen Herre med kraft ifrå höjden i denne forbindelsen. Denne salmen ble også skrevet i tiden rundt faren død og publisert i Wadströms Andeliga Sånger i 1859. Men han kommenterer bruken av vann i salmen slik som i utrykkene «levande vatten» og «flödande salighetsbunnen.» Vann har en dobbel betydning i Bibelen, sier han. Det både gir og tar liv. Også i salmen hos Sendstad, Lövgren og Sundgren finner vi «levende vatten.» Men i O Jesus ditt namn är ett fäste i nöden er vann koblet til ljus, torn og klippen Jesus.

Vi siterer strofe fire:

Ditt namn har bevisat jämväl på mitt hjärta
Den livskraft, som ligger förborgad deri,
och stillat min oro och lindrat min smärta
och gjort mig från dödens förskreckelse fri.

I et senere brev til Wadström trekker Lina Sandell frem nettopp dette med Jesu navn i en kommentar til hendelsen på Vättern: «Det er Herren, det er Jesus. Og ved det dyre navnet ble jeg vekket, fikk liv og følelse på nytt, og jeg kunne gå ned i kahytten og gråte og be.» Jesu navn har kraften til å lindre smerten og savnet og Jesus har seiret over døden og dødsriket. Han er min kjepp og min stav, skriver hun i første verset. Det har hun funnet i den Hellige Skrift.

Vi siterer fra Salme 23, 4:

Selv om jeg går i dødsskyggens dal,
frykter jeg ikke for noe vondt.
For du er med meg.
Din kjepp og din stav, de trøster meg.

Jesu navn eide makten til å gi Lina Sandell krefter igjen etter sjokket hun hadde opplevd. Og et annet sted forteller hun at hun hadde funnet en lapp etter faren som han trolig hadde skrevet kort tid før ulykken. Vi siterer: «Hva er det å dø? Å kle av seg en gammel drakt, å flytte ut av en falleferdig bolig, å våkne av en urolig drøm, å komme hjem etter å ha vært borte.»

Vi siterer strofe fem:

Så vill jag det härliga namnet besjunga,
O Jesu, så länge jag ännu är här.
Må sedan i evighet hjärta och tunga
Förkunna, hur stort och hur lovvärt det är!

Det fikk Lina Sandell snart erfare. I løpet av noen ganske få år, døde også moren og to av hennes søstrer. Og midt oppi alt dette fikk hun i 1861 kallet til å gå inn i Evangeliska Fosterlandsstiftelsen på heltid som forfatter og oversetter, en gjerning som hun klarte i noen ganske få år før sykdom igjen lenket henne til sykesengen. Men hun holdt ikke opp med å synge om Jesu navn.

Vi siterer strofe seks:

Det namnet skall ännu mig skydda och bära
Och resa mig upp, när jag ligger omkull,
Det namnet, det namnet allena gif ära,
O Gud, för din sannings och trofasthets skull!

Kilder:

Bibelen (2005)

Anne Marie Rieber: Lina Sandell (1948)
Oscar Lövgren: Lina Sandell (1966)
Nils Sundgren og Gerd Grønnvold Saue: Blott en dag. Lina Sandells liv og sanger (1980)
Astri Valen-Sendstad: Lina Sandell. Et dikterliv til Herrens ære (1995)
Per Harling: Blott en dag. Lina Sandell og hennes sanger (2004)

O Jesu, ditt namn är ett fäste i nöden

O Gud min Gud

O Gud, min Gud, vad jag är glad.

Sangen er skrevet av den svenske prestedatteren og sangforfatteren Lina Sandell i 1859. Vi finner den i den svenske sangboken Guds lov (1935) som nummer 195 og i Sions Sånger (1951) som nummer 149. I Sions Sånger (1981) står sangen som nummer 196 og her er den plassert under temaet ”Tack och Lov”, mens sangboken Lova Herren (1988) har den som nummer 418 under rubrikken ”Guds barns trygghet och frid”. Sangen er gjengitt med syv strofer.

Vi siterer strofe en:

O Gud, min Gud, vad jag är glad!
En dräkt jag fått av dig,
Som passar för den nya stad,
Vartill jag ämnar mig.

Sangen er oversatt til flere språk og finnes blant annet på norsk og finsk. Den norske teksten heter O Gud min Gud, hvor jeg er glad og vi finner den blant annet i Sangbok for Frikirken. Den første strofen på norsk lyder slik: ”O Gud, min Gud, hvor jeg er glad / en drakt jeg fikk av deg / som passer til den nye stad / hvor til jeg akter meg.”

Vi siterer strofe to:

Jag kan ej nog betrakta den
Och fröjdas åt den, ty
Hur ofta jag än ser på den,
Den syns mig lika ny.

Det er ”Guds rettferdighets drakt” Lina Sandell skriver om i denne sangen. Vi når like inn til Guds evige hjerte hvor Jesu blod renser oss fra all synd. Det er rettferdiggjørelsens under og mysterium. Gud erklærer synderen rettferdig for Jesu skyld. Vi som er skyldige til døden dømmes fri, mens Jesus som er uskyldig, dømmes til døden for vår skyld.

Vi siterer strofe tre:

Den har ej skrynkla eller fläck,
Ej minsta fel finns där,
Den gör mig vit och riktigt täck,
Hur svart i mig jag är.

Denne drakten blir aldri gammel. Den er like ny hver dag. Og drakten er følgelig også uten rynker og flekker. Den er fullstendig plettfri slik en bryllupskledning skal være. Bare den som er kledd i bryllupsklær, får være med i ”Lammets bryllup” i himmelen: ”O Gud, min Gud, vad jag är glad / En dräkt jag fått av dig / Som passar för den nya stad / Vartill jag ämnar mig.” Uten Guds rettferdighets drakt er vi intet. Innfor Gud er det bare nåden som gjelder. Da kan vi prise Gud i all evighet.

Vi siter strofe fire:

Den är mig nog till salighet,
Den är fullkomligt god,
Den är Guds Sons rättfärdighet
Och köptes med hans blod.

Også denne sangen er skrevet i tiden omkring farens drukningsdød under en båttur på innsjøen Vättern sommeren 1859. Tragedien som rammet Lina Sandell, var med og farget hennes videre salmediktning. ”Hun skrev salmer og helte ut sitt knuste hjerte i en endeløs strøm av vakre sanger”, skriver engelske Wikipedia.

Vi siterer strofe fem:

Vad skulle bli till slut min lott
En gång inför min Gud,
Om jag av nåd ej hade fått
En sådan bröllopsskrud?

Lina Sandell var på mange måter langt forut for sin tid. Det var ikke vanlig at en kvinne på denne tiden hadde et eget arbeid utenfor hjemmet. Lina Sandell ble Sveriges første kvinnelige forlagsdirektør. Hun publiserte en rekke artikler og skrifter for Evangeliska Fosterlands-Stiftelsen (EFS) i tillegg til alle sangene hun skrev. Og hun giftet seg med en kristen forretningsmann. Det passet seg ikke for en embetsmannsdatter å gjøre. Hun skulle gifte seg med en prest slik som hennes tre søstrer. Men Lina Sandell var også språkmektig. Hun snakket tysk og engelsk og hadde i tillegg studert fransk, og litt gresk, hebraisk og latin slik at det var mulig for henne å sammenligne flere utgaver av Bibelen på andre språk. Lina Sandell har også oversatt flere salmer fra engelsk.

Vi siterer strofe seks:

Må däri aldrig blanda sig
En tråd, en enda tråd
Av egen dygd, ty inför dig
Är fråga blott om nåd.

Lina Sandell skrev omlag 2.000 sanger. Mange ble publisert anonymt. Lina Sandell ”etterlot seg en sangskatt, døpt i smerte, gjennomlidd og gjennomlevd som fram til denne dag tolker hva andre bare aner, og trøster og veileder der sorg og tårer blinder”, skriver Aanestad.

Vi siterer strofe syv:

Pris vare dig, Guds dyra Lamm,
För den rättfärdighet,
Som du en gång för mig bragt fram,
Pris dig i evighet!

Kilder:

Lars Aadland (1965), bd 2, sp. 337
Tobias Salmelid (1997), s. 342-343

Lina Sandell på NetHymnal
Lina Sandell på Wikipedia

Jag kan icke räkna dem alla

Jag kan icke räkna dem alla.

Dette er en kjent salme skrevet av den svenske dikteren og sangforfattteren Lina Sandell i 1880. Vi finner den i Norsk Salmebok (NoS) som nummer 309 og i Sangboken (SaB) som nummer 83, begge steder med tre strofer. I NoS står salmen plassert under ”Guds omsorg”, mens vi i SaB finner den under temaet ”Lovsang, takk og tilbedelse”. Trygve Bjerkrheim har oversatt salmen til norsk i 1953. Tittelen på hans utgave er «Eg kan ikkje telja dei alle». Vi finner oversettelsen i SaB som nummer 68 med fire strofer.

Vi siterer strofe en (NoS):

Jag kan icke räkna dem alla,
de prov på Guds godhet jag rönt:
Likt morgonens droppar de falla
och glimma likt dessa så skönt.
Jag kan icke räkna dem alla
de prov på Guds godhet jag rönt.

Salmen ble første gang publisert i Barnens Bilderbok sammen med et bilde som viser to barn som regner på en tavle. Oscar Lövgren forteller historien bak salmen tilblivelse. Lina Sandell skulle en dag skrive en tekst til en bilde. Dette fremstilte en jente som satt og gråt over en tavle som var full av tall. Men Lina Sandell følte seg ikke inspirert av bildet hun så. Gang på gang skrev hun ned ordene ”Jag kan icke rakna dem alla”, men lenger kom hun ikke. t var tydelig at jenten ikke kunne telle alle tallene sine og at det var derfor hun gråt. Men hvordan Lina Sandell skulle klare å forme poesi ut fra denne situasjonen, se det var et uløst spørsmål.

Vi siterer strofe to (NoS):

Likt stjärnornas tallösa skara
de hava ej namn eller tal,
men stråla likt dessa så klara
jämväl i den mörkaste dal.
Likt stjärnornas tallösa skara
de hava ej namn eller tal.

Men plutselig slo det en ny tanke ned i Lina Sandell. Det er ikke alltid en har grunn til å gråte over det en ikke kan telle. Av og til kan det tvert imot være noe en kan få lov til å fryde seg over. I undring ser hun på himmelens talløse stjerner. Og tanken går videre til Guds uendelige kjærlighet og alle hans gode gaver. Det er umulig å telle alle Guds velgjerninger mot oss mennesker. Ordene formet seg til en vakker sang som Albert Lindström senere satte melodi til i 1889. Sangene hennes ble utgitt i Samlade sånger I-III (1882-1892). Lina Sandell er ellers representert med syv salmer i Norsk Salmebok.

Vi siterer strofe tre (NoS):

Jag kan icke räkna dem alla,
men ack, må jag tacka dess mer.
Guds kärleks bevis må jag kalla
de under av nåd han beter.
Jag kan icke räkna dem alla,
men ack, må jag tacka dess mer.

Kilder:

Sangboken (1983)
Norsk Salmebok (1985)

Haakon Dahlstrøm (1990), bd 2, s. 99-100
Oscar Lövgren (1939), bd III. s. 435
Tobias Salmelid (1997) s. 89-90
Lars Aadland (1962), bd I, sp. 517
Anne Kristin Aasmundtveit (1995), s. 97

Du taler om vær du taler om vind

Du taler om vær, du taler om vind.

Sangen er skrevet av Lina Sandell i 1873. Vi finner den i Sangboken som nummer 489 med fire strofer. Den svenske originalen heter Du talar om väder, du talar om vind og sangen er opprinnelig på elleve strofer. Sangen er oversatt til nynorsk av Thorleif Homme i 1897 og til bokmål av Salmebloggeren (LeH) i 2012. Melodien som benyttes til sangen i dag er ved Øivind Tønnesen fra 1953. Teksten er en oppfordring til å la alt tomt snakk ligge og heller tale om Jesus.

Vi siterer strofe en (LeH):

Du taler om vær,
du taler om vind,
du taler om rosen
på ungdommens kinn,
men hvorfor så lite om Jesus?

Overskriften som Lina Sandell satte på sangen var ”Varför talar du inte om Jesus?” Det er et tankevekkende og betimelig spørsmål som krever et svar. Flere steder i Bibelen er det nettopp spørsmål om vår tale. Det er ikke likegyldig hva vi snakker om. Sterkest finner vi det kanskje i Luk 24, 17: ”Han sa da til dem: «Hva er det dere går og snakker så ivrig om?» De stanset og så bedrøvet opp.”

Vi siterer strofe to (LeH):

Du taler om solskinn,
du taler om regn,
du taler om staten,
og alle dens tegn,
men hvorfor så lite om Jesus?

Navnet Jesus er sentralt i sangen. I 1 Sam 3, 1 står det: ”Gutten Samuel gjorde nå tjeneste for Herren under Elis tilsyn. I de dager kom det sjelden ord fra Herren, og av syner var det få”. På svensk er det kanskje enda sterkere: «Herrens ord var sällsynt på den tiden och profetsyner var inte vanliga.» I dag er navnet Jesus sjelden i en del prekener, skriver en svensk nettside. Årsaken er kanskje nettopp det som som Lina Sandell skriver i sangen sin.

Vi siterer strofe tre (LeH):

Du taler om konger
og fyrster og makt,
som her på vår jord
har så en herlig en prakt,
men hvorfor så lite om Jesus?

Det er satt flere melodier til dette diktet av Lina Sandell. Senere er det også på svensk lagt til ordene «Som är syndares bäste vän» etter hver strofe i sangen. På norsk har vi «kvi talar du ikke om Jesus» på nynorsk og «men hvorfor så lite om Jesus» på bokmål.

Vi siterer strofe fire (LeH):

Du taler om vitenskap,
kunst og musikk,
men sjelden om han
hvor alle lykke du fikk.
Ja, hvorfor så lite om Jesus?

Sangen er oversatt til færøysk som Tú talar, tú talar um veður og vind. Vi finner den i nettsangboken sang.fo som nummer 162 med seks strofer. Sangen er oppgitt å være oversatt av V. Danielsen, men det er ikke oppgitt noe årstall. Slik finner vi strofe en: ”Tú talar, tú talar um veður og vind / men í eini verð, sum í synd gongur blind / har tørvar at tala um Jesus.”

Vi siterer strofe fem (LeH):

Du taler om kirken,
bekjennelsen enn,
om bøker og lærer,
om kvinner og menn
men hvorfor så lite om Jesus?

Vi finner sangen som salme nummer 509 i Guds lov fra 1935. Her står den plassert under rubrikken «Sånger över skilda ämnen». Vi finner den også i nettsalmeboken Sionstoner 2012 som nummer 145 med ti strofer. Også her er det henvist til Luk, 27, 17: ”Hvad är det för ett tal, som I hafven eder emellan?”

Vi siterer strofe seks (LeH):

Du taler kan hende
om kristendom og,
Men livet, akk, livet
det finnes ei dog;
Dog taler du ikke om Jesus?

Hver dag sender vi ut en menge med ord til familie, venner og kollegaer. Vi møter også ukjente på vår vei og ordene kan være til trøst og oppmuntring, men også til sorg og fortvilelse. Ikke alltid vet vi hvordan andre reagerer på dem. Noen ganger ser vi at de sårer. Ja, men unnskyld, jeg mente det ikke slik, sier vi gjerne. De fleste reagerer kanskje positivt på vår forklaring. Men ikke alle. Ordene har ødelagt noe som det er vanskelig å rette opp i. De har makt og kan gjøre stor skade. De sårer en uvenn, de sårer en venn. ”Et ord er en gnist som titt tenner en brann / Der slukkes ei kan.”

Vi siterer strofe syv (LeH):

Å har du fått tunge
og talende røst,
så tal da om Israels
glede og trøst,
så tal da, ja, tal da om Jesus!

Slik taler også Skriften. Jesus taler om treet og fruktene: ”Ta et tre: Enten er det godt, og da er også frukten god, eller det er dårlig, og da er også frukten dårlig. Treet kjennes på frukten.” (Matt 12, 33). Og lenger nede i avsnittet finner vi følgende: ”Et godt menneske henter fram godt av sitt gode forråd, et ondt menneske henter fram ondt av sitt onde forråd. Jeg sier dere: Hvert unyttig ord som menneskene sier, skal de svare for på dommens dag. For etter dine ord skal du kjennes rettferdig, og etter dine ord skal du dømmes skyldig.” (Matt 12, 35-37). Vi skal dømmes etter våre ord. Mye av det vi sier, er bare tomt snakk. Hva hjertet er fullt av, flyter munnen over med.

Vi siterer strofe åtte (LeH):

Ja, Jesus er solen
som aldri går ned,
gir varme og lys
for hvert eneste fjed,
så tal da, ja, tal da om Jesus!

“Denne songen av Lina Sandell, frå 1873, treff meg kanskje meir enn eg set pris på!”, skriver Marit Lindekleiv i et menighetsblad. Eg er eit menneske med masse ord, om mange ting. Ordflaumen aukar i takt med engasjementet! Lina Sandell går rett på sak; Kvi talar du ikke om Jesus? Eit godt spørsmål! Kanskje er det for min del eit manglande engasjement som ligg bak?”, skriver hun videre.

Vi siterer strofe ni (LeH):

Ja Jesus er kongen
som mektig i strid,
sitt fredsrike grunlagt
i sannhetens tid,
så tal da, ja, tal da om Jesus!

Sangen er spilt inn på plate og vi finner den blant annet på samleabummet Blott en dag – Lina Sandells sangskatt med Hildegunn Saunes Botnen og Gunstein Draugedalen fra år 2000. Her finner vi 15 av Lina Sandells mest kjente sanger.

Vi siterer strofe ti (LeH):

Ja han er den vennen
som trofast og god
har kjøpt deg fra døden
så dyrt med sitt blod,
så tal da, ja, tal da om Jesus!

Lina Sandell ”etterlot seg en sangskatt døpt i smerte, gjennomlidd og gjennomlevd, som tolker hva andre bare aner, og trøster og veileder der sorg og tårer binder”, skriver utgiverne i forordet til denne plateutgivelsen. Vi finner følgende sanger på albummet Blott en dag: Blott en dag, Er det sant at Jesus er min broder, Du talar om ver du talar om vind, Har du mot å følge Jesus, O Jesus åpne du mitt øye, Herre å løyn ikke åsynet, Herre gjør meg stille, Forsonimga er vunnen, Eg kan ikke telje dei alle, Ingen er så trygg i fare, Nærmere o Jesus Krist til deg, Gi oss nå ei nådestund, Lev for Jesus, Gjør det lille du kan og Bred dina vida vingar.

Vi siterer strofe elleve (LeH):

Han elsker deg evig,
han svikter deg ei
i livet, i døden,
i dommen, å nei
Så tal da, ja, tal da om Jesus!

Kilder:

Sangboken (1983)

Lina Sandell på Wikisource

Er det øde og mørkt og kaldt

Er det øde og mørkt og kaldt.

Sangen er skrevet av Lina Sandell i 1863 og vi finner den i den norske Sangboken fra 1962 som nummer 111 med fire strofer. Her er sangen plassert under overskriften “Innbydelse til Kristus. I Sangboken (SaB) fra 1983 står sangen som nummer 157 under temaet “Vekkelse og omvendelse”. Den ble oversatt til norsk av Christian Dick i 1867.

Vi siterer strofe en (SaB):

Er det øde og mørkt og kaldt
i ditt hjertes hus?
Søker du ennå fred og ro
her blant støv og grus?
Da har Jesus, det sanne lys,
enn ei gått opp derinne,
der hvor han får lyse inn,
må verdens vesen svinne.

På svensk heter sangen Är det ödsligt och mörkt och kallt. I Sionstoner (SiT) fra 1889 står sangen som nummer 130 med fem strofer. Vi finner den ellers i Guds lov fra 1935 som nummer 152 og i Lova Herren fra 1988 som nummer 302.

Vi siterer strofe to (SaB, SiT str 3):

Hungrer, tørster du midt iblant
Verdens tidsfordriv?
Han det levende brødet er
Som gir verden liv!
Kom og Jesus ditt hjerte gi,
Han kan din lengsel stille!
Men om du hans kall forakter,
Går det evig ille.

Dette er en sang som slår an vekkelsestonen som den rosenianske vekkelsen er så vel kjent for. Sangen er en innbydelse til Kristus. Men den bygger også på det pietiske kristendomssynet. Lina Sandell skriver om ”det levende brødet” som motsetningen til ”verdens tidsfordriv”. En kristen får andre interesser enn verdens barn. Slik uttrykker hun det i strofe en: ”Søker du ennå fred og ro / her blant støv og grus / Da har Jesus, det sanne lys / enn ei gått opp der inne / der hvor han får lyse inn / må verdens vesen svinne.”

Vi siterer strofe tre (SaB):

Å, hvor trofast han elsker deg!
Hør, han banker på!
Skal han ikke, den vennen god
Også inn få gå,
Skal han lenger der ute stå?
Skal han ei få ditt hjerte?
Er det sådan lønn du vil
Gi ham for all hans smerte?

Men kanskje enda viktigere i den rosenianske vekkelsen sto forkynnelsen av Kristus. Innbydelsen og fornektelsen av verden var et resultat av at mennesket hadde funnet Jesus. Det er nåde og salighet hos Gud fordi Jesus har åpnet veien til Gud da han døde på korset for våre synder. Derfor kan vi komme til Jesus slik som vi er. Jesus elsker oss og tar syndere inn i sin favn.

Vi siterer strofe fire (SaB):

Å våkn opp da og ta imot
Jesu nådebud:
Full forlatelse, evig liv,
Salighet hos Gud.
Ja, forlik deg i dag med Gud,
Han elsker jo oss alle!
Må vi tro hans kjærlighet
Og i hans armer falle!

Kilder:

Sangboken (1962)
Sangboken (1983)

Sangen på Lina Sandell-bloggen
Om Lina Sandell på svenske Wikipedia

Jeg er en gjest og fremmed

Jeg er en gjest og fremmed.

Et av de tema hos Lina Sandell som jeg synes er aller finest, er hennes Kristus-tro forenet med det kristne håp. Hun har skrevet en rekke hjemlandssalmer og Jag är en gäst och främling er en av hennes mest kjente. Sangen, som på norsk har fått tittelen Jeg er en gjest og fremmed, er kommentert både hos Per Harling og Oscar Lövgren i deres bøker om Lina Sandell. Jag är en gäst och främling ble første gang trykt i «Andeliga Sånger» i 1868.

Vi siterer strofer en:

Jag är en gäst och främling,
som mina fäder här.
Mitt hem är ej på jorden,
nej, ovan skyn det är.
Däruppe bor min Fader
i härlighet och ljus;
där ville jag ock vara
uti min Faders hus.

«Lina Sandell hadde hele sitt liv en sterk himmellengsel», skriver Per Harling. Og hun var alltid «beredt til å bryte opp fra jordens liv» (Oscar Lövgren). Dette henger nok også ikke minst sam-men med at Lina Sandell allerede som lite barn strevet mye med sykdom. En trøst i all smerte og kamp var tanken på det himmelske hjem. Hun fikk aldri en barndom slik som andre. Når andre barn var ute og lekte, måtte hun ofte avstå fra aktiviteter som jevnaldrende var med på.

Lina Sandells interesserte seg mer og mer for bøkenes verden. Fremfor alt leste hun Bibelen. Hennes far, prosten Jonas Sandell, hadde selv lært henne å lese og skrive. Hun ble tidlig voksen og allerede som 14-åring skrev hun dette, sitert etter Per Harling:

«Vårt rätta urhem, det är ej på jorden,
här bo vi blott en liten, liten tid,
hos Gud en bättre boning vår är vorden,
när här vi slutat livets korta strid.»

Hun tenkte nok ikke selv heller at hun skulle bli gammel. Hennes tre søstre døde alle i 30/40-årsalderen, mens Lina tross meget dårlig helse, rundet de 70 før hun fikk hjemlov.

Hva er det så med denne kvinnen som gjør at hennes sanger fremdeles synges og er så kjære for mange av oss? Jeg tror at vi er nær sannheten, når vi sier at mange av sangene hennes er født i smerte og lidelse. De er ikke kompliserte tekster. Sangene har et lett forståelig språk. Men det hun skriver, er selvopplevd.

Oscar Lövgren er inne på at det vanskelig lar seg gjøre å finne et enkelt tema som kjennetegner Lina Sandell. Noen har hevdet at det er «takksigelsen» som er det sentrale. Andre mener «tryggheten i Gud» er hovedtemaet i sangene. Det kan vi nok for såvidt være enig i når det gjelder hennes tre aller mest berømte salmer: Blott en dag, Bred dina vida vingar og Ingen er så trygg i fare. Men da fanger vi ikke opp «hjemlandsmotivet» som går igjen i hele hennes forfatterskap. Vi lar derfor Oscar Lövgren få uttrykke det på sin måte:

«Ellers så er hennes sangdiktning så rik og variert at det er umlig å presse den inn i et bestemt skjema. Likevel ligger nok hovedvekten i temaet om undergivenhet og hvile i Gud sammen med håpet om et evig liv.»

Men jeg savner nok Kristus-sentreringen. Det går ikke an å overse at det er Jesus som den røde tråden gjennom hele Lina Sandells diktning. Også i brevene og dagbøkene er Jesus med, så og si uten unntak. Derfor siterer da også Lövgren, litt lenger nede i kapittelet, Nils Bolander som har fremhevet Kristus-kjærligheten, trosvarmen, selvopplevelsen og hennes grunnsolide bibelkunnskap.

21 år gammel skriver Lina Sandell et annet dikt «om lengselen til hjemlandet i himmelen.»

Vi siterer etter Per Harling:

Jag längtar hem från jordens skumma dalar,
hem til min barndoms Gud, min barndoms vän,
från främlingslanden hän till ljusets salar,
men ack, en pilgrim irrar jag dock än.

Det er nok kanskje riktig å si at Lina Sandells barndoms- og ungdomsdiktning, hadde sin tyngde i den første trosartikkelen med vekt på Gud som skaperen og tryggheten i å tilhøre ham. Klareste eksemplet på dette er Tryggare kan ingen vara. Første utkastet til denne sangen skrev hun allerede som 18-åring. Men i sangen Jeg er en gjest og fremmed ser Lina Sandell på livet på jorden som en pilegrimsreise, til forskjell fra Martin Luther som ofte trekker frem denne jordens «jammerdal.» Og det er meget interessant å legge merke til. Sangene hos Lina Sandell har en lysere klang tross smerte, sykdom, død og savn.

Vi siterer strofe to:

Däruppe bor min Jesus,
min Frälsare så huld,
som gick för mig i döden
och tog på sig min skuld.
Om glädjen blomsterströdde
vart steg jag här går fram,
jag skulle ändå längta
hem till Guds dyra Lamm.

Lina Sandell er fremmed i dette jordiske landet. Her finner vi igjen pilegrimsmotivet. Målet for vandringen er himmelen. Men det blir ikke noen lettvint flukt for henne. Lina Sandell engasjerte seg hele sitt liv i andre folks ve og vel. Tre av barna til søsteren Charlotta ble adoptert av henne da moren døde fra en søskenflokk på tretten.

Vi siterer strofe tre:

Hur jordens blommor doftar
av friskhet och behag,
och hur dess fåglar sjunger
den sköna sommardag,
hur vänner dyra, kära,
så ljuvligt möter mig,
mitt hjärta ändå längtar,
o sköna hem, till dig.

Hun hjalp til med å gi penger til folk i Småland under hungersnøden der, og hun engasjerte seg også i avholdsbevegelsen sammen med sin mann Oscar Berg. Men hun visste alltid hvor hennes egentlige hjem var. Det var en spore til hjelp for andre mennesker også. Men sentrum i pilegrimsmotivet er Jesus.

Vi siterer strofe fire:

Ty här på denna jorden
är synden med i allt
och ger åt allt det sköna
en främmande gestalt.
Fast den ej kan fördöma,
sen själv fördömd den är,
den kan mig ännu plåga,
men så den skall ej där.

Klarere kan neppe Kristus-sentreringen og forsoningen forenes med det kristne håp enn dette. Sangen Jag är en gäst och främling ble sunget i Lina Sandells begravelse 31. juli 1903. Pilegrimen hadde kommet frem og hjem.

Vi siterer strofe fem:

Och snart, så ordet säger,
jag skall ock hinna dig.
Min Jesus själv skall komma
och hämta mig till sig.
Då skall jag salig skåda
vad här jag trodde på
och till min Jesu ära
den gyllne harpan slå.

Kilder:

Anne Marie Rieber: Lina Sandell (1948)
Oscar Lövgren: Lina Sandell (1966)
Nils Sundgren og Gerd Grønnvold Saue:
Blott en dag. Lina Sandells liv og sanger (1980)
Astri Valen-Sendstad: Lina Sandell. Et dikterliv til Herrens ære (1995)
Per Harling: Blott en dag. Lina Sandell og hennes sanger (2004)

Jag är en gäst och främling på Wikisource

Ingen er så trygg i fare

Ingen er så trygg i fare.

Sangen handler om Guds barns trygghet og er av de tidligste og mest kjente sangene til Lina Sandell. I følge Anne Marie Riiber er den ofte blitt kalt for Sveriges åndelige nasjonalsang. Originaltittelen er Tryggare kan ingen vara, men Lina Sandell har hele sitt liv kalt den for Guds barns trygghet. Vi finner salmen i Norsk Salmebok (NoS) som nummer 487 med fem strofer. På nynorsk står den som nummer 488 med tittelen Ingen er så trygg på ferda. Den er oversatt til nynorsk av Nils Lavik i 1927.

Vi siterer strofe en (NoS):

Ingen er så trygg i fare
som Guds lille barneskare,
fuglen ei i skjul bak løvet,
stjernen ei høyt over støvet.

«Tryggare kan ingen vara er den eldste av alle Lina Sandell-salmene som er bevart og fortsatt synges i dag», skriver Per Harling i sin bok. Trolig ble den skrevet omkring 1850, da Lina Sandell var i slutten av tenårene. Det foreligger to tidlige manuskripter til sangen oppbevart på Lund universitetsbibliotek med en litt annen svensk tekst enn den vi har i dag, men den første offisielle publiseringen av sangen er fra Andeliga Daggdroppar. Sangen ble publisert anonymt. Denne diktsamlingen ble gitt ut i 1855, men Lina Sandell hadde debutert som dikter allerede i 1853 med Vårblommor. Hun var da 21 år gammel.

Vi siterer strofe to (NoS):

Herren selv vil sine berge.
Han er deres skjold og verge.
Over dem han seg forbarmer,
bærer dem på faderarmer.

Noen har hevdet at Tryggare kan ingen vara ble skrevet etter at faren til Lina Sandell druknet. Denne teorien støttes av bl. a. av Cyberhymnal. Denne hendelsen gikk sterkt inn på henne, men vi har ikke noe belegg for å si at den virket noe inn på sangen. Faren døde i 1858 og sangen hadde stort sett funnet sin endelige form allerede i 1855. Riktignok ble den redigert en gang senere, men det var så sent som i 1873.

Vi siterer strofe tre (NoS):

Ingen nød og ingen lykke
skal av Herrens hånd dem rykke.
Han, den beste venn blandt venner,
sine barns bekymring kjenner.

«Det var Fredrik Engelke som sørget for den endelige versjonen (av) Guds lilla barnaskara da sangen ble trykt i Lofsånger och andeliga wisor i 1873» (Per Harling). I boken sin skriver han også at Engelke endret Linas linjer i det tredje verset. Der originalen hadde: Ty han älskar sina vänner, och de sinas nöd han känner, skrev Fredrik Engelke i stedet: Han vår vän för andra vänner, sina barns bekymmer känner.

Vi siterer strofe fire (NoS):

Gled deg da, du lille skare!
Jakobs Gud skal deg bevare.
For hans allmakts ord må alle
fiender til jorden falle.

Lina Sandell gikk merkelig nok med på disse forandringene. Det er også Engelke som satte et så tydelig fokus på barna i denne salmen. Trolig var ikke Tryggare kan ingen vara myntet spesielt på barna. Lina Sandell tenkte nok snarere på barnekåret i Gud, skriver Per Harling. På norsk heter sangen Ingen er så trygg i fare. I versjonen med seks vers, så er vers fire skrevet av Engelke:

Våre hodehår han teller,
hver en tåre som vi feller.
Han oss føder og oss kleder,
midt i sorgen han oss gleder.

På svensk ser verset slik ut:

Se Han räknar håren alla,
Som från deras huvud falla,
Han oss föder och oss kläder,
Under sorgen Han oss gläder.

Det var også Fredrik Engelke som foreslo å bytte ut de krisnas lilla skara med Guds lilla barnaskara i det første verset av sangen. Endringen ble godkjent av Lina Sandell. Den fikk da den versjonen som vi kjenner i dag:

Tryggare kan ingen vara,
Än Guds lilla barnaskara,
Stjärnan ej på himlafästet,
Fågeln ej i kända nästet.

I norsk i oversettelse fra 1873 ble oversettelsen slik, korrigert ut fra gjeldende rettskrivning: «Ingen er så trygg i fare / som Guds lille barneskare / fuglen ei i skjul bak løvet / stjernen ei høyt over støvet.» På denne måten får sangen mer et preg av at den også passer for barn. Selv er jeg veldig glad i dette verset og jeg synger det hver kveld sammen med min sønn når vi skal gå til ro. Ingen er så trygg i fare er også en våre vanligste dåpssalmer i kirken.

Hva har så denne salmen å si oss i dag? For det første så tror jeg at salmen mer appellerer til barn i den norske oversettelsen enn i den svenske originalen. Teksten er noe lettere på norsk. Og trolig er feil betoning på de fire første stavelsene i originalen, årsak til at salmen på folkemunne i Sverige fikk navnet trygga räkan med bakgrunn i teksten trygga-ra-kan. På norsk er også «Herren sina trogna vårdar / Uti Sions helga gårder» byttet ut med «Herren selv vil sine berge / Han er deres skjold og verge» som er lettere å forstå for barn.

Men ellers er det jo naturmotivet sammen med Guds barns trygghet slik som det mange steder er skildret i Bibelen, ikke minst i Salme 23, som er det sentrale i Tryggare kan ingen vara. Det er trolig herfra også at linjene För Hans vilja måste alla/Fiender till jorden falla er hentet fra.

Men tradisjonen vil ha det til at Lina satt oppe i et asketre på prestegården i Fröderyd da hun skrev denne sangen. Faren kalte det for Yggrasil etter verdenstreet i norrøn mytologi. Men Lina søkte ofte tilflukt hit og det er tydelig at Ingen er så trygg i fare er skrevet ut fra en sterk naturopplevelse. Hun har også skrevet et langt dikt på rundt 20 vers om dette treet. Tittelen er Den gamla asken og Oscar Lövgren mener det er en sammenheng mellom dette diktet som er skrevet i 1846 og sangen Tryggare kan ingen vara. Lina Sandell skriver om fuglen i redet og om stjernene på himmelhvelvingen.

Naturen var et gjennomgående og sentralt motiv i Lina Sandells tidlige diktning. Hun lot seg inspirere av skaperverket og hun så Guds finger og hans allmakt i naturen. Det er trygt og godt å få høre Herren til. Gud er god: «Hva han tar og hva han giver, samme Fader han forbliver.»

Men Lina Sandell er også et barn av sin tid. Da ulykken rammet henne i farens tragiske død i 1858, så hun på det som en Guds gjerning. Lina var med faren på båtreisen over Vätteren og var selv øyenvitne til hendelsen. «Jesus har tatt fra meg det kjæreste jeg hadde her på jorden», skriver hun. Det er altså slik at hun snarere tolket tragedien ut fra sangen, enn at tragedien var opphav til sangen.

Og så er bønnen alltid sentral hos Lina Sandell. Det hadde hun lært hjemme. Både morgen og kveld ble innledet med bønn og bibellesing i prestegården. Kvelden før ulykken hadde Lina og faren lest fra Salme 77, 20: «Gjennem havet gikk din vei, og dine stier gjennem store vann, og dine fotspor blev ikke kjent.» Lina undret seg over at de fikk et slikt ord om storm og bølger da dagen hadde vært så deilig og fredfull. Faren svarte: «Det kan være annerledes om morgenen enn det synes om kvelden.» Og slik gikk det. Neste morgen ble faren slukt av Vätternes bølger.

Astri Valen-Sendstad har tatt med i boken sin noen ord som Lina Sandell senere skrev i et brev til en venn. Vi siterer:

«Han var lykkelig, men jeg… Først kunne jeg ikke fatte hva som som hadde skjedd da jeg så far falle overbord. Men da dette ble klart for meg, ble jeg grepet av en usigelig smerte og angst. Jeg kunne ikke si ett ord, ikke felle en tåre; jeg var som følelsesløs og lammet. Men da sa en deltagende kristen: Det er Herren! Det er Jesus som har gjort dette! Og ved det dyre Jesus-navnet kom følelser og liv tilbake. Jeg kunne gå ned i kahytten og gråte og be; ja, til slutt kunne jeg til og med takke for dette. Herren gav, og Herren tok, Herrens navn være lovet!»

Vi har nok noe å lære her. Vel trodde de før mer på skjebnen enn vi gjør i dag: «Det som skjer, det skjer. Jeg kan ikke si det mer.» Men de hvilte i dette også: «Herren gav, og Herren tok, Herrens navn være lovet.» Derfor kunne Lina Sandell midt i ulykken takke og be. Hennes far hadde nådd frem til målet. Faren ble funnet av noen fiskere noen dager senere. Han ble ført til Fröderyd og begravet der. Men det var bare legemet. Han var flyttet hjem, hjem til Herren. Vi kan ane litt av himmelmotivet hos Lina Sandell i siste strofen.

Vi siterer strofe fem (NoS):

Hva han tar, og hva han giver,
samme Fader han forbliver,
og hans mål er dette ene:
Barnets sanne vel alene.

Lina Sandell døde i 1903, 71 år gammel. Hennes siste ord var: «Nu all sorg jag kastar, som min själ belastar – Jesus uppå dig!» På hennes gravstein på Solna kirkegård i Stockholm står hennes egne ord:

Tryggare kan ingen vara
än Guds lilla barnaskara.

Vi siterer innledningen til siste kapittel i Oscar Lövgren sin bok: «Det var alltid en levende sannhet for Lina Sandell, det hun har sunget i en av sine mest kjente sanger: Jag är en gjäst och främling. Og alltid var hun beredt til å bryte opp fra jordens liv. Mange ganger og på mange vis gav hun uttrykk for sin lengsel etter å flytte hjem. Hjemmet i himmelen var for henne en like stor realitet som hjemmet her på jorden.» Et bedre skussmål enn dette, kan ikke noe menneske her på denne jorden få.

Vi siterer strofe fem på svensk:

Vad han tar och vad han giver,
samme Fader han dock bliver,
och hans mål är blott det ena:
barnets sanna väl allena.

Kilder:

Bibelen (1930)
Norsk Salmebok (1985)

Anne Marie Rieber: Lina Sandell (1948)
Oscar Lövgren: Lina Sandell (1966)
Nils Sundgren og Gerd Grønvold Saue:
Blott en dag. Lina Sandells liv og sanger (1980)
Astri Valen-Sendstad: Lina Sandell. Et dikterliv til Herrens ære (1995)
Per Harling: Blott en dag. Lina Sandell og hennes sanger (2004)

Lina Sandell på Wikipedia
Lina Sandell på Cyberhymnal