Gud er nådig, han vil ikke.

Salmen er skrevet av Magnus Brostrup Landstad i 1861. Vi finner den i Norsk Salmebok (NoS) som nummer 399 med tre strofer. Landstads reviderte salmebok har salmen som nummer 479, mens vi i Norsk Salmebok (2013) finner den som nummer 401 med tre strofer.

Vi siterer strofe en (NoS):

Gud er nådig, han vil ikke
noen synders dom og død.
Han vil hjelp og redning skikke
når du er i sjelenød.
La deg intet mere smerte,
gi du Gud ditt bange hjerte,
ta til deg det ord du lærte:
Gud vil ingen synders død!

Salmen ble første gang publisert i Kirke-Salmebog. Et Udkast i 1861. Senere ble den videreført i Landstads reviderte salmebok og Norsk Salmebok, begge utgaver. Det er en salme om bot og omvendelse (Salmelid). Melodien er ved Ludvig Mathias Lindeman fra 1871. Teksten kan særlig relateres til to skriftsteder i Bibelen. Det ene finner vi i Esekiel 18, 23: “Det er vel ikke min vilje at den urettferdige skal dø, sier Herren Gud. Nei, jeg vil at han skal vende om fra sine veier og leve.”

Vi siterer strofe to (NoS):

Han har søkt deg sårt og lenge,
han har funnet deg, sitt får,
Stem nå alle gledens strenger,
Jesus hjem med sjelen går.
Syng: Velkommen her tilbake!
Frykt ei mere, usle, svake,
nå skal kjærlighet du smake,
han vil lege dine sår!

Det andre skriftavsnittet som har relevans til salmen, finner vi i Luk 15, 4-7: ”Dersom en av dere eier hundre sauer og mister én av dem, lar han ikke da de nittini være igjen ute i ødemarken og leter etter den som er kommet bort, til han finner den? Og når han har funnet den, blir han glad og legger den på skuldrene sine. Straks han kommer hjem, kaller han sammen venner og naboer og sier til dem: ‘Gled dere med meg, for jeg har funnet igjen den sauen som var kommet bort.’ Jeg sier dere: På samme måte blir det større glede i himmelen over én synder som vender om, enn over nittini rettferdige som ikke trenger omvendelse.” Aadland nevner også Joh 10, 27-28 ”Mine sauer hører min stemme; jeg kjenner dem, og de følger meg. Jeg gir dem evig liv. De skal aldri i evighet gå tapt, og ingen skal rive dem ut av min hånd”.

Vi siterer strofe tre (NoS):

Det er fryd i himlens saler
har en synder seg omvendt.
Engler ned til jordens daler
stiger, av Guds miskunn sendt,
salver hjertet som enn bløder,
nådens Ånd det gjennomgløder,
det til liv og fred gjenføder.
Sæl er den som slikt er hendt!

Kilder:

Norsk Salmebok (1985)
Landstads reviderte salmebok (1979)
Norsk Salmebok (2013)

Ragnar Grøm (2011), s. 434-435
Tobias Salmelid (1997), s. 134
Lars Aanestad (1962), bd 1, sp. 804

Slukt er dagens lyse flammer.

Denne vakre kveldsalmen er skrevet av Magnus Brustrup Landstad og ble første gang publisert i Hjertesuk i 1841. Vi finner den ellers i Landstads Kirkesalmebog som nummer 616 med syv strofer. Her er tittelen Slukt er Dagens lyse Flammer. I Landstad reviderte salmebok (LR) står salmen som naummer 838, mens Norsk Salmebok (NoS) har salmen som nummer 813 med syv strofer. I den siste salmeboken er tittelen på salmen er Slokt er dagens lyse flammer.

Vi siterer strofe en (LR):

Slukt er dagens lyse flammer,
Ensom i mitt stille kammer
Beder jeg min aftenbønn.
Mens vi bor i dødens dale,
Er det godt med dig å tale,
Kjære Gud, i lys og lønn.

Hjertesuk inneholder 9 salmer av Landstad selv. Ellers så finner vi i samlingen flere oversatte salmer, bl. a. to tyske. «Landstad viser seg i denne sin bok ikke alene som en virkelig åndelig dikter, men også som en betydelig samler og omarbeider», skriver O. T. Moe i sin bok om M. B. Landstad. Slukt er dagens lyse flammer er en gripende sang som M. B. Landstad senere omarbeidet og tok inn i sin salmebok», skriver Moe videre.

Vi siterer strofe en (NoS):

Slokt er dagens lyse flammer,
ensom i mitt stille kammer
vil jeg be min aftenbønn.
Mens vi bor i dødens daler,
er det godt med deg å tale,
kjære Gud, i lys og lønn.

Salmen Slokt er dagens lyse flammer ble dessverre ikke funnet verdig til å bli tatt inn i Norsk Salmebok (2013). Hver fjerde Kingo-salme ble borte og hver tredje Landstad-salme ble fjernet. Og Hans Adolph Brorsons salmer ble redusert i antall. Hans salmer ble minsket med rundt 30 %. Dette er dramatiske kutt. Revisjonen angriper noe av det helt sentrale i vår salmeskatt, skriver Egil Elseth i en kommentar i avisen Vårt Land i 2008. Men samtig registerer vi vår egen Elias Blix i denne salmeboken har fått en aldri så liten renessanse.

Vi siterer strofe to (NoS):

Ja, det er en salig glede
når det lykkes oss å bede
rettelig i tro og håp;
av sin byrde hjertet trykkes,
la det nå i aften lykkes,
bøy ditt øre til mitt rop!

Vi møter både «dagens lyse flammer» og dødens mørke daler i denne salmen. Det er den klassiske motsetningen mellom liv og død, mørke og lys. Samtidig blir disse naturbildene overført på menneskesinnet: «Deg jeg gjerne ville tjene / elske deg og deg alene / men så mørk er sjelens grunn.»

Vi siterer strofe tre (NoS):

Deg jeg gjerne ville tjene,
elske deg og deg alene,
men så mørk er sjelens grunn.
Du med nåden din må dekke
all min synd, og i meg vekke
kjærlighet hver tid og stund.

Den første samlingen med salmer som Landstad ga ut i 1841, ble godt mottatt. Men det ble skrevet flere salmer fra denne tiden. I tidsskriftet Nor publiserte M.B. Landstad i 1843 hele 7 nye salmer. Av disse var 5 salmer originale. Den sjette salmen er en omarbeidelse av en dansk salme. Og den siste er en oversettelse av en tysk aftensalme, skriver O. T. Moe. Presten fra Telemark tok til å bli kjent utover landet. Forholdene skal etter hvert legge seg til rette for ham til å skrive Norges første salmebok på vårt eget språk.

Vi siterer strofe fire (NoS):

La ditt øye våke over
meg i natt imens jeg sover,
så jeg hviler søtt og trygt.
Med din miskunn følg oss trolig,
tenk på dem i lykkens bolig
og på dem i sorg og frykt!

Salmen er nærmest formet som en kveldsbønn. Først henvender dikteren seg til Gud og ber om nåde for sin sjel. Dernest ber han til Gud for dem som er i sorg og frykt.

Vi siterer strofe fem (NoS):

Tenk på dem som ferdes ute
mens det stormer mot vår rute,
før dem trygt og uskadd hjem!
Dem som om på havets bølger
trofast sine plikter følger
hold du hånden over dem!

Men også de som er ute på reise og de som ferdes på havet er omsluttet av Landstads bønner. Han ser ut til å være en bønnens mann som ikke bare tenker på seg selv. Han vil at Gud skal holde sim hånd også over de som er ute slik at de kan komme seg trygt og uskadet hjem.

Vi siterer strofe seks (NoS):

Dem som ynker seg i vånde,
gå med trøst og hjelp til hånde,
vær du dem en nådig Gud!
Jesus, du som for oss døde,
la den neste morgenrøde,
bringe dem et frelsens bud!

Det brukes enkle og forståelige bilder i salmen. Både «morgenrøden» og «dødens sovekammer» lar seg uten videre forstås uten problemer. Og salmen ender i himmelen: «Når endt er sorg og jammer / skal vi hisst ditt åsyn se.»

Vi siterer strofe syv (NoS):

Kom så, Herre Krist, omsider,
når med livets dag det lider,
kom og end all jordens ve!
Mørkt er dødens sovekammer,
men når endt er sorg og jammer,
skal vi hist ditt åsyn se.

Kilder:

Norsk Salmebok (1985)
Landstads reviderte salmebok (1979)

O. T. Moe: M.B. Landstad. Salmedigteren (1920)
Gudrun Brauti Knutslid: Dikarpresten Magnus Brostrup Landstad (1988)
Hans Th. Landstad: M. B. Landstad på nært hold belyst med familiebrev (1989)

Carl Petters Blå Sider
Telemarksportalen
Tekst og tradisjon M. B. Landstad 1802-2002

Våkn opp du som sover.

Salmen er skrevet av presten og salmedikteren Magnus Brostrup Landstad i 1861. Vi finner den i Landstads Kirkesalmebog som nummer 103 med fem strofer. Originaltittelen er Vaagn op, du som sover. Landstads reviderte salmebok har salmen som nummer 77, mens vi i Norsk Salmebok (NoS) finner den som nummer 15 med fem strofer under ”Advent”.

Vi siterer strofe en (NoS):

Våkn opp, du som sover, stå opp fra de døde,
Krist lyser for deg!
Opp, ser du ei dagen som stråler og gløder
med lys på din vei!
Nå sov ikke lenger,
snart over deg henger
en mørkere natt,
om straks du ei favner din skatt!

Salmen er kommentert av en rekke salmekjennere av både nyere og eldre dato. Salmelid skriver et dette er en kjent adventsalmen av M. B. Landstad, mens Stene beskriver salmen som en kombinasjon av vekkelsestonen og frelsesforkynnelsen. Elseth skriver at Landstad med denne salmen motbeviser det noen hevdet, at mennesket ikke hadde behov for omvendelse, mens Blom Svendsen holder denne salmen frem som en stor salme av Landstad. Både de lyse tonene ved kristenlivet og de mørke og tunge dagene får være med å farge denne salmen.

Vi siterer strofe to (NoS):

I jorderiks daler hvor tåkene henger,
og kinnen er våt,
der lyder så ofte de sørgende strenger
av sukk og av gråt.
Å, hør disse toner
om verdens forsoner,
om seier og fred!
Vår Herre er kommet her ned!

Landstad får frem budskapet på en meget virkningsfull måte i sin salme med kontrastene mellom liv og død, lys og mørke, dag og natt og sukk/gråt og seier/fred. Det finnes bare to veier og to utganger fra dette livet. Den som ikke våkner opp, vil snart oppleve en enda mørkere natt. Han maler rikig nok ikke dette ut med veldig sterke penselstrøk. Men det er likevel liten tvil om at det er fortapelsen Landstad her snakker om. På den lyse siden finner vi de som lytter til det glade budskap om forsoningen i Jesus Kristus. Vel opplever de både sorg og tårer her i dette livet, men Gud vender det til sist til seier og fred.

Vi siterer strofe tre (NoS):

I jorderiks daler hvor tornene sårer,
er tungsomt å gå.
Der lengter så mange med sukk og med tårer
til freden å få.
Nå stanse du tåren,
Guds glede med våren
i Kristus vi har.
Stå opp, du som sover, vær snar!

Vi ser også at Landstad i denne salmen benytter seg av en variant av ”pilegrimsmotivet”. Astri Bjørnå beskriver det i sin utmerkede masteroppgave fra 2011 som ”tåkedalsmotivet”. I ”jorderiks daler” finner vi både torner som gir oss blodige sår og tåke som hidrer oss i å se klart. Dette er symptomatisk for den troendes vandring på denne jorden. Vi møter både savn, sorg, tvil, anfektelse og fristelser her i denne verden. Men Gud vi til slutt utfri oss fra alle vansker så sant vi holder oss til ham: ”Nå stanse du tåren / Guds glede med våren / i Kristus vi har / Stå opp, du som sover, vær snar!”

Vi siterer strofe fire (NoS):

Lukk opp dine øyne og løft dem til himlen,
se, dagen er her!
Å, gled deg som barnet, og bland deg i vrimlen,
for Herren er nær!
Hvor syndene tynger,
i dagningen synger
på fuglenes vis
de ventende sjeler Guds pris!

En av de gamle episteltekstene for denne søndagen var hentet fra Rom 13,11- 14: ”Dessuten vet dere hvilken tid det nå er: Timen er kommet da dere må våkne opp av søvnen, for frelsen er oss nærmere nå enn da vi kom til tro. Natten er snart slutt, og dagen er nær. La oss derfor legge bort mørkets gjerninger og kle oss i lysets rustning. La oss leve sømmelig som på lyse dagen, ikke i festing og fyll, hor og utskeielser, strid og misunnelse. Men kle dere i Herren Jesus Kristus, og vær ikke så opptatt av kroppen at det vekker begjær.” Vi ser klart at disse tonene også får klinge med i Landstads salme, men åpningsordene er hentet fra Ef 5, 14: ”Våkn opp, du som sover, stå opp fra de døde, og Kristus skal lyse for deg.” I tillegg finner vi bilder hentet fra Salme 84 i Bibelen: ”Når de vandrer gjennem tåredalen, gjør de den til en kildevang, og høstregnet dekker den med velsignelse.” (Salme 84,7) (1930-utg). Det er også paralleller til Salme 23: «Om jeg enn skulle vandre i dødsskyggens dal, frykter jeg ikke noe ondt. For du er med meg. Din kjepp og din stav, de trøster meg.» (Salme 23, 4). Og det er Jesus som er verdens sol og frelser: ”Jesus sier: Jeg er veien, sannheten og livet. Ingen kommer til Far uten ved meg.” (Joh 14, 6).

Vi siterer strofe fem (NoS):

Ja, Gud være lovet for dagen som skinner
fra himmelen ned!
Nå sannheten, veien og livet vi finner
og vandrer med fred.
Lys for oss, o Kriste!
La aldri oss miste
ditt ledende spor,
din nådes det lysende ord!

Kilder:

Bibelen (2005)
Bibelen (1930)

Norsk Salmebok (1985)

Astri Bjørnå (2011), s. 54-55
H. Blom Svendsen (1959), s. 104-106
Egil Elseth (1997), s. 179
Tobias Salmelid (1997), s. 422
John Stene (1933), s. 118

Magnus Brostrup Landstad på Wikipedia

Vi kaster atter garnet.

Salmen er skrevet av M. B. Landstad i 1861. Vi finner den i Landstads reviderte salmebok (LR)som nummer 500 og i Nynorsk Salmebok som nummer 826. I begge salmebøkene står salmen plassert under “5. søndag etter trefoldighet”. Salmen har fem strofer.

Vi siterer strofe en (LR):

Vi kaster atter garnet,
O, Herre, på ditt bud,
For vi vil fange sjele
Og drage dem til Gud.
Men mangen ærlig Peter
Har sine garn utsatt
Og har dog intet fanget
Den hele lange natt.

Vi finner salmen også i sangbøkene. I Sangboken (1962) står den oppført under “Arbeid i Guds rike”, også her med fem strofer. Rynning oppgir at bakgrunnen for salmen er Luk 5, 1-11. Det stemmer godt overens med prekenteksten for “6. søndag etter pinse” eller “Apostelsøndagen” som den også kalles. I den gamle tekstrekken var dette prekentekst for “5. søndag etter trefoldighet”.

Vi siterer strofe to (LR):

Ja natten ligger over
Det dype folkehav,
Og i de kolde bårer
Er mørkt som i en grav.
Frimodigheten brister,
Og tvilen tager til –
Hvor lenge, å hvor lenge
Før du oss hjelpe vil!

Avsnittet i Bibelen som salmen henter sitt stoff fra, er Peters fiskefangst. Fra gammelt av er dette også lest som et eksempel på hvordan en kan samle sjeler til Gud. Jesus ville at apostlene skulle bli menneskefiskere. De skulle føre andre til Jesus slik at de kunne komme til tro på ham.

Vi siterer strofe tre (LR):

Drag ut, drag ut på dypet.
Kast garnet til en drett!
Så lyder din befaling
Til ham som sitter trett.
Han sitter trett ved stranden
Av frukteslsøst besvær,
Men se, nu treder Herren,
Den sterke Gud ham nær!

“En gang sto Jesus ved Gennesaretsjøen, og folk trengte seg inn på ham for å høre Guds ord. Da fikk han se to båter som lå ved stranden. Fiskerne var gått ut av dem og holdt på å skylle garna. Jesus steg opp i en av båtene, den som tilhørte Simon, og ba ham legge litt ut fra land. Så satte han seg og underviste folkemengden fra båten. Da han var ferdig med å tale, sa han til Simon: «Legg ut på dypet og sett garna til fangst!» «Mester,» svarte Simon, «vi har strevd hele natten og ingenting fått. Men på ditt ord vil jeg sette garna.» Så gjorde de det, og fikk så mye fisk at garna holdt på å revne. De ga tegn til arbeidslaget i den andre båten at de skulle komme og ta i med dem. Og da de kom, fylte de begge båtene, så de var nær ved å synke. Da Simon Peter så det, kastet han seg ned for Jesu føtter og sa: «Gå fra meg, Herre, for jeg er en syndig mann.» For han og alle som var med ham, ble grepet av forferdelse over den fangsten de hadde fått. På samme måte var det med Sebedeus-sønnene Jakob og Johannes, som fisket sammen med Simon. Men Jesus sa til Simon: «Vær ikke redd! Fra nå av skal du fange mennesker.» Så rodde de båtene i land, forlot alt og fulgte ham.“ (Luk 5, 1-11).

Vi siterer strofe fire (LR):

Da reiser seg den svake
Og går i Jesu navn:
Javel, på ditt ord vender
På dypet vi vår stavn!
Å se, hvor nu det lykkes,
Hvor fangsten den er stor!
Det var imot forhåpning,
Det var på Herrens ord.

Jesu instrukser om å reise ut å dypet og sette garna der var mot all fornuft. Fiskerne hadde strevd hele natten uten å få noe fisk. Nå var det morgen og fiskerne hadde gitt seg for natten. De holdt på å gjøre garnene reine til neste gang til skulle ut. Men Jesus ba dem dra ut nå. Når Jesus kaller oss til handling, må vi reagere raskt. Men på ditt ord vil vi sette garna, svarer Peter. Og de fikk en stor fangst, mer enn de kunne fatte og forstå.

Vi siterer strofe fem (LR):

På ditt ord, Herre kjære,
Så skal det atter skje,
Om vi ei lever dagen
Da vi kan fangsten se.
Der kommer bedre tider
Da båten bliver full;
Guds fangst vi visst skal vorde
Og han vår Herre hull.

Kilder:

Bibelen (2005)

Landstads reviderte salmebok (1960)

Tobias Salmelid (1997), s. 243-245
Karen Kampmann Bothner (1963), s. 64-83
Ivar Holsvik (1950), s. 103-109
P. E. Rynning (1967), s. 295 og 348-349

Landstad på Wikipedia
Landstad på CyberHymnal

Oppløft ditt syn du kristensjel.

Salmen er skrevet av Magnus Brostrup Landstad i 1858. Vi finner den i Landstads Kirkesalmebog som nummer 593 og i Landstads reviderte salmebok som nummer 772. Originaltittelen er Opløft dit syn, o kristen Sjæl. I Norsk Salmebok (NoS) står salmen som nummer 511 med fire strofer.

Vi siterer strofe en (NoS):

Oppløft ditt syn, du kristensjel,
det dugger over dal og fjell,
det våres alle vegne!
Gud har sin milde hånd opplukt,
den gode sæd har båret frukt
i fjerne verdens egne.
Lovsyng Herren!
Sjeler bundne,
nå gjenfundne,
frelste føres,
gledesang i himlen høres!

Oppløft ditt syn du kristensjel er den mest kjente av Landstads misjonssalmer. Den har en helt spesiell tilblivelseshistorie. I 1858 kom det bud fra Sør-Afrika om at den første afrikaneren hadde omvendt seg til Jesus og var blitt døpt. 14 års misjonsvirksomhet i Sør-Afrika, ved den første norske misjonæren Hans Paludan Smith Schreuder, hadde endelig gitt resultater. Etter hvert som budskapet nådde bygdene i Norge, gikk mange arbeidsfolk inn fra markene og tok fri resten av dagen.

Vi siterer strofe to (NoS):

Som regn og sne fra himlens sky
de vanner jorden, gjør den ny,
til grøden vokser fager,
så vender, sier Gud, mitt ord
tilbake ikke tomt fra jord,
men gjør hva meg behager.
Lovsyng Herren!
Ordet sannes,
ørknen vannes,
grøden trives,
og nytt liv de døde gives!

Og da Landstad fikk høre om den første kristne dåp i Zulu-land, ble han så grepet at han satte seg ned og skrev salmen Oppløft ditt syn, o kristen sjel! Året 1858 ble en merkedag i norsk misjonshistorie. Kvinnen som ble døpt het Matenjhwaze. Hennes tro ble opphav til Landstads salme.

Vi siterer strofe tre (NoS):

Den gode hyrde, se han går
inntil han funnet har sitt får,
har det bak hegnet inne.
Å, la oss flittig gå med ham
og lokke på det kjære lam
som løper som i blinde!
Lovsyng Herren!
La oss bære,
frem hans ære,
troessterke,
Herrens hånd er her å merke.

Oppløft ditt syn du kristensjel er en vakker salme med mange flotte virkemidler. Her ser vi hvordan Landstad forener både vårmotivet, hyrdemotivet og brude- og pilegrimsmotivet i salmen sin. Ikke minst lar han lovsangen få tone fullt ut. Og i siste strofen skriver han om Herrens søskensamfunn som fra fjern og nær samles hjemme i himlen. Da har de stridt den gode strid og fullendt løpet. ”De som sår med tårer, skal høste med jubel.” (Salme 126, 5). Da er det grunn til lovsang.

Vi siterer strofe fire (NoS):

Velkommen alle fjern og nær
til Herrens søskensamfunn her
som har i himlen hjemme!
Gud signe dere, gjøre sterk,
og han som har begynt sitt verk,
til Kristi verk det fremme!
Lovsyng Herren!
Løft hans banner,
hver som stander
tungt i striden,
sår med gråt og gledes siden!

Kilder:

Bibelen (2005)
Norsk Salmebok (1985)

Tobias Salmelid (1997), s. 314-315
Lars Aanestad (1965), bd 2, sp. 599-600

Nu lover Herrens navn.

Salmen er skrevet av Magnus Brostrup Landstad i 1863 og vi finner den i Landstads reviderte salmebok som nummer 23 med to strofer. Salmen står plassert under Lovsanger og melodien er ved Johann Crüger fra 1647. Landstads Kirkesalmebog hadde salmen med tittelen Nu lover Herrens Navn og her finner vi den som nummer 545. I Norsk Salmebok (NoS) heter salmen Nå lovsyng Herrens navn. Her står den som nummer 512 og salmen er plassert under temaet «Misjon».

Vi siterer strofe en (NoS):

Nå lovsyng Herrens navn,
gi Herren pris og ære,
hvert folk på jorderik
og hedningenes hære!
For veldig over oss
er Herrens miskunnet,
og sterk hans sannhet står
i tid og evighet.

Salmelid skriver at Nå lovsyng Herrens navn er en misjonssalme som oppfordrer ”alle jordens folk om å lovprise Herren”. Salmen bygger delvis på Salme 117 i Bibelen: ”Lovsyng Herren, alle folk, pris ham, alle folkeslag! For hans miskunn er mektig over oss. Herrens troskap varer evig. Halleluja.”

Vi siterer strofe to (NoS):

Halleluja for ham
all verden synge sammen
på alle tungemål:
Halleluja og amen!
Et høyt halleluja
for frelse og for fred,
for riket det er hans
i tid og evighet!

Kilder:

Bibelen (2005)

Norsk Salmebok (1985)
Sangboken (1962)
Landstads reviderte salmebok (1979)

Tobias Salmelid (1997), s. 296 og s. 300