Jesus lever graven brast

Publisert april 5, 2017 av salmebloggeren

Svar

Jesus lever, graven brast.

Salmen er skrevet av biskop Johan Nordahl Brun i 1786 og hører til en av vår kirkes kjernesalmer. Den er opprinnelig på tre strofer, men de aller fleste sang- og salmebøkene siterer den bare med to strofer. Jesus lever, graven brast er uten tvil den beste salmen J. N. Brun har skrevet og Lars Aanestad kaller salmen for den «mektigste av våre påskesalmer». Salmen ble oversatt til nynorsk som Jesus lever, gravi brast av Bernt Støylen i 1906, men mange mener den ikke kommer på høyde med originalen. Ellers så har vi salmen både i dansk og svensk oversettelse med to strofer. Vi finner salmen i Norsk Salmebok som nummer 179 og i Landstads reviderte salmebok som nummer 337 med to strofer. Hos Landstad står salmen plassert under «1. påskedag».

Vi siterer strofe en (NoS):

Jesus lever, graven brast!
Han stod opp med guddoms velde.
Trøsten står som klippen fast:
at hans død og blod skal gjelde.
Lynet blinker, jorden bever,
graven brast, og Jesus lever!

Jesus lever, graven brast regnes som Johan Nordahl Bruns mestersalme. Og denne påskesalmen skinner som en juvel i salmehistorien. Det som vi kanskje først og fremst merker oss i denne salmen, er den knappe formen og det mettede innholdet i hver eneste verselinje. Påskens sannheter står som meislet i stein og stilistisk minner dette mye om den gamle sagadiktningen. Setningene var korte og det var få overflødige ord. Vi merker en stigning i påskedramet hvor selv naturkreftene er med på å understreke det unike som skal skje i Jesu oppstandelse: «Lynet blinker, jorden bever / graven brast, og Jesus lever». Første og siste verselinje i hver strofe er like. Men setningene står i motsatt rekkefølge: Jesus lever, graven brast / graven brast, og Jesus lever. Salmen er mesterlig og genial. Det er ikke mulig å skrive bedre. Påskens seiersbudskap rammes inn og understrekes med at graven er tom (graven brast) og at Jesus har stått opp igjen (Jesus lever).

Vi siterer strofe to (NoS):

Jeg har vunnet, Jesus vant,
døden oppslukt er til seier.
Jesus mørkets fyrste bandt,
jeg den kjøpte frihet eier.
Åpen har jeg himlen funnet,
Jesus vant, og jeg har vunnet!

Kilder:

Norsk Salmebok (1985)
Landstads reviderte salmebok (1960)

Hans Blom Svendsen (1935), s. 264-266
Hans Blom Svendsen (1959), s. 63-65
Ivar Holsvik (1950), s. 57-59
P. E. Rynning (1954), s. 156-158
John Stene (1933), s. 76-78
Lars Aanestad (1962), bd 1, sp. 334-338
Anne Kristin Aasmundtveit (1995), s. 65-66

Johan Nordahl Brun på Wikipedia
Johan Nordahl Brun på Cyberhymnal
Johan Nordahl Brun på Store norske leksikon

Johan Nordahl Brun på Den frie norske salmesiden

Her ser jeg et tålmodig lam

Publisert mars 12, 2017 av salmebloggeren

Svar

Her ser jeg et tålmodig lam.

Dette er en kjent påskesalme skrevet av Paul Gerhardt i 1647. Vi finner den i Norsk Salmebok (NoS) som nummer 121 med fire strofer. Salmen er oversatt til dansk av H. A. Brorson i 1735 og den har opprinnelig 10 strofer.

Vi siterer strofe en (NoS):

Her ser jeg et tålmodig lam
som seg til døden skynder,
som bærer andres sorg og skam
og hele verdens synder.
Til offerstedet står hans hu,
han sier: «Villig skal jeg nu
for Adamsætten stride.»
Når alle piner vises frem,
han svarer: «Gjerne hvert et lem
er rede til å lide.»

Salmen bygger bl. a. på Joh 1, 29 hvor Johannes peker på Jesus: «Dagen etter ser han Jesus komme gående mot seg, og han sier: «Se, Guds lam, som bærer bort verdens synder!.»» Det andre skriftavsnittet som er sentralt i salmen, er Jes 53, 4-7. Vi siterer fra Jes 53, 5: «Men han ble såret for våre overtredelser og knust for våre misgjerninger. Straffen lå på ham for at vi skulle ha fred, ved hans sår har vi fått legedom.»

Vi siterer strofe to (NoS):

Det lam er Herren stor og sterk,
til Adamsætten bundet,
som Gud til sitt forløsningsverk
har ene dyktig funnet:
«Gå hen, min kjære Sønn, og lid
for dem som inntil evig tid
i vreden skulle være;
den dom er grufull ut å stå,
men verdens frelse står derpå,
min Sønn, vil du den bære?»

Det er Jesu forsoning som er temaet i salmen. Mens strofe en og første del av strofe to skildrer Jesu lidelse, blir Jesus i siste del av strofe to spurt om han er villig til å gå inn i den. Det er den mest underlige samtale mellom far og sønn som vi noen gang kan tenke oss. Vi finner Jesu svar i første del av strofe tre. Selv om Jesus har fått innblikk i hva han skal gå igjennom av lidelse, svarer han ja.

Vi siterer strofe tre (NoS):

«Ja, kjære Far, av hjertens grunn,
la skje som du vil skikke,
la komme kun den bitre stund,
jeg dødens kalk vil drikke!»
Hvem fatter vel slik kjærlighet,
så høy, så dyp, så lang, så bred,
så ganske uten like?
O kjælighet, o himmelglød,
du fører den til kors og død
som eier himmerike.

Ingen kan fullt ut fatte dybden i Jesu kjærlighet. Den går over vår forstand. Paulus skriver også om dette. Vi siterer fra Ef 3, 18-19: «Må dere sammen med alle de hellige bli i stand til å fatte bredden og lengden, høyden og dybden, ja, kjenne Kristi kjærlighet, som overgår all kunnskap. Må dere bli fylt av hele Guds fylde!» Denne kjærlighet er også tema i den siste strofen.

Vi siterer strofe fire (NoS):

Din kjærlighet jeg natt og dag
med frydesang skal prise,
og helt til siste åndedrag
mitt hjertes takk deg vise.
Hver tanke, ord og gjerning skal
i dine fotspors dype dal
som stille bekker rinne,
og alt det du mot meg har gjort,
jeg vil i hjertet prente stort
din død til evig minne.

Kilder:

Bibelen (2005)
Norsk Salmebok (1985)

Tobias Salmelid (1997), s. 123-124
Lars Aanestad (1962), bd 1, sp. 716-724

I Edens sæle sumar

Publisert november 26, 2016 av salmebloggeren

Svar

I Edens sæle sumar.

Salmen I Edens sæle sumar er skrevet av Elias Blix i 1870. Den foreligger i to versjoner. Den første utgaven ble publisert i Nokre Salmar, hefte II, med fjorten strofer. Neste versjon kom ut i 1883 og i 1891 i Nokre Salmar, 2. utgave og 4. utgave. Her var tre og tre strofer slått sammen til en. I tillegg ble salmen kortet ned noe slik at den til sammen ble på fire strofer. Salmen er sitert etter Nokre Salmar II (NoS II), men forsiktig modernisert.

Vi siterer strofe en (NoS II):

I Edens sæle sumar
Eit tre av rotom rann,
Og fram av kvar ein kumar
Sprang evigt liv fyr alle mann.

Vi finner ellers salmen i Nynorsk Salmebok som nummer 280 med fire strofer. Her står salmen plassert under ”2. påskedag”. Salmen I Edens sæle sumar står også i Landstads reviderte salmebok som nummer 360 med samme antall strofer og plassert under samme tema.

Vi siterer strofe to (NoS II):

So treet stod i hagen
I livsens rike blom
Alt til den myrke dagen,
Då ormen inn i Eden kom.

Elias Blix er en poet som er blitt sunget mer enn han er blitt lest, skriver Einar Økland om ham. Og vi kaller gjerne Blix-salmene for klassiske fordi de er så formgode og slitesterke. Mange av salmene hans er fast knyttet til kirkelige høytider og festdager. Og en kjenner salmene igjen selv om en ikke vet at de er skrevet av av Blix, skriver han videre i forordet til boken “Elias Blix’ beste” (1995).

Vi siterer strofe tre (NoS II):

Då Herren vegen stengde,
Som gjekk til livsens tre,
Og dauden inn seg trengde
Frå mannen ned til minste fe.

Påskesalmen I Edens sæle sumar er ikke noe unntak. Bilder fra Bibelen er knyttet sammen med motiver fra norsk natur. I denne salmen møter vi ellers et sentralt motiv hos Elias Blix. Det livstreet. Livsens tre finner vi i mange av salmene til Elias Blix. Men det er sjelden det er så gjennomført som i denne salmen. Livstreet går igjen som en rød tråd fra første til siste strofe.

Vi siterer strofe fire (NoS II):

So verdi treet misste,
Det vardt ei lenger spurt,
Og ingen staden visste;
For Eden kvarv frå jordi burt.

Vi møter livsens tre allerede i 1. Mosebok. Det var treet i Paradishagen som menneskene ikke skulle spise av: ”Herren Gud plantet en hage i Eden, et sted i øst. Der satte han mannen han hadde formet. Og Herren Gud lot alle slags trær vokse opp av jorden, herlige å se på og gode å spise av, og midt i hagen livets tre og treet som gir kunnskap om godt og ondt.” (1. Mos 2, 8-9). Adam og Eva spiste og falt i synd. De ble drevet ut av Paradishagen. Med dette kom også døden inn i verden. Paradiset var tapt.

Vi siterer strofe fem (NoS II):

Men livet, verdi vantad,
Ei evig burte var;
For Herren atter plantad
På jord ein livsens aldegard.

Men Gud hadde tenkt ut en plan for å redde menneskene. Jesus skulle rette opp det som fallet førte med seg. Det som er nytt, er at Elias Blix også bruker bildet med treet om Jesus. Han er veien, sannheten og livet. Jesus er den gode hyrde. Han er livets vann, men Jesus som livets tre leser vi ikke om i Bibelen. Dette er et flott bilde. Herren plantet et nytt tre på jorden. På denne måten binder Blix sammen det nye og det gamle testamentet i Bibelen. Jesus er livsens tre: ”Men livet, verdi vantad / Ei evig burte var / For Herren atter plantad / På jord ein livsens aldegard.” Ordet aldegard er en gammel benevnelse for frukthage.

Vi siterer strofe seks (NoS II):

Or Kristi grav er runnet
Det tre på herleg vis,
Og livet atter funnet,
Som døydde ut i Paradis.

Ved Jesu oppstandelse fra de døde, er tilstanden fra Paradis gjenopprettet. Døden har ikke lenger makt over livet. Oppstandelsens krefter er sterkere enn dødens makt: ”Or Kristi grav er runnet / Det tre på herleg vis / Og livet atter funnet / Som døydde ut i Paradis.”

Vi siterer strofe syv (NoS II):

Det med si kruna skygger
So vida yver jord.
Og reid i greinom bygger
Dei fuglar små i sud og nord.

Fuglene som bygger reder i treet peker trolig på beretning fra det nye testamentet der Jesus forteller om sennepsfrøet. ”En lignelse til la han fram: «Himmelriket er likt et sennepsfrø som en mann tok og sådde i åkeren sin. Det er mindre enn noe annet frø, men når det har vokst opp, er det større enn andre hagevekster, så det blir til et tre, og himmelens fugler kommer og bygger rede i grenene på det.» (Matt 13, 31-32).

Vi siterer strofe åtte (NoS II):

Det stend med evig trygge,
Er fredlyst ved Guds Ord;
Og Gud er sol og skygge,
Og Anden fell som dogg til jord.

I fire strofer skildrer så dikteren egenskapene ved dette treet. Dets grener breder seg ut over jorden (Det med si kruna skygger / So vida yver jord), det står evig trygt, det står om alle stormer og det står imellom graver. Det er naturlig å tolke dette på Guds rike og kraften i Guds Ord: ”Det stend med evig trygge / Er fredlyst ved Guds Ord / Og Gud er sol og skygge / Og Anden fell som dogg til jord.”

Vi siterer strofe ni (NoS II):

Det stend, um alle stormar
For fram og mot det fall.
Og aldri eiterormar
Den dyre frugt forgifta skal.

Trolig kan vi også lese dette sakramentalt. Ormen (den vonde) forgiftet frukten på livets tre. Synden kom inn i verden. Men treet står også i dødens hage. Det har røde druer som kan vekke liv av døde opp. Elias Blix tenker her sannsynligvis på nattverden som gir oss livsfellesskapet med Kristus.

Vi siterer strofe ti (NoS II):

Det stend imillom graver,
Men ned frå kvar ein knupp
Dei raude druvor laver,
Som vekkja liv av daude upp.

Eden kommer igjen i slutten av salmen. Det gjør den også i Bibelen. Paradis som inneholdt livsens tre skal igjen blir sentrum i Guds hage. Vi finner det i Johannes åpenbaring: ”Engelen viste meg nå en elv med livets vann, klar som krystall. Den springer ut fra Guds og Lammets trone. Midt mellom byens gate og elven står livets tre, fritt til begge sider. Det bærer frukt tolv ganger og gir sin frukt hver måned. Og bladene på treet er til legedom for folkene. Det skal ikke lenger finnes noen forbannelse. Guds og Lammets trone skal være i byen, og hans tjenere skal tjene ham. De skal se hans ansikt og de skal ha hans navn på sin panne. Natten skal ikke være mer, og de skal ikke ha bruk for lys av lampe eller av sol, for Herren Gud skal lyse over dem. Og de skal herske som konger i all evighet.” (Åp 22, 1-5).

Vi siterer strofe elleve (NoS II):

So bløma daudens hagar
Som Eden fyrr i aust,
Og Herrens åker lagar
Seg til ein herleg livsens haust.

Lenger nede i kapittelet i Johannes åpenbaring møter vi igjen livets tre. Bare de som har vasket sine kåper rene får spise av livets frukt og gå inn gjennom portene til Guds evige bolig. Det er et bilde på frelsen. Forsoningen i Kristus er inngangsbilletten. Den som har tatt imot Jesus, får del i Guds rike: ”Salige er de som vasker sine kapper. De skal få rett til å spise av livets tre og gå gjennom portene inn i byen. Men utenfor er hundene og de som driver med trolldom, og de som driver hor, morderne, avgudsdyrkerne og alle som elsker løgn og taler løgn. Jeg, Jesus, har sendt min engel for å vitne om dette for dere i menighetene. Jeg er Davids rotskudd og ætt, den klare morgenstjerne.» Ånden og bruden sier: «Kom!» Og den som hører det, skal si: «Kom!» Den som tørster, skal komme, og den som vil, skal få livets vann uten betaling.” (Åp 22, 14-17).

Vi siterer strofe tolv (NoS II):

Ein engel treet gjæter
Med severdet gjort av eld
Men inn kvar syndar læter,
Som seg i tru til Jesum held.

Blix setter en engel til å vokte livsens tre. Han har et sverd av ild. Vi møter engelen i 1. Mosebok. Der fikk ingen komme tilbake etter fallet. I strofe tolv lar dikteren alle syndere som har tatt sin tilflukt til Jesus, komme inn.

Vi siterer strofe tretten (NoS II):

Men den som fyrst fekk smaka
Den druva, treet ber,
Han lengtar ei tilbaka,
Han liva vil og døya der.

Påskesalmen I Edens sæle sumar er en favoritt mellom hymnologer, men så lite sunget i norske menigheter at den ikke kom med i Norsk Salmebok, skriver Anders Aschim om salmen. Det synes vi er litt synd. Salmen er så gjennomført i sitt motiv og så optimistsk i sin tone at den absolutt burde høre hjemme i salmeboken. Men vi undrer oss kanskje litt over hvorfor scenen er sommer og ikke våren. Det betyr vel kanskje at at gudsrikes krefter allerede er brutt frem. Livet står allerede i full blomst. Sommeren er et bilde på det fullendte Guds rike. Det er Jesus, treet fra Golgata, som gir det evige liv. Da er det grunn til lovsang.

Vi siterer strofe fjorten (NoS II):

So bløm med evig æra,
Du tre frå Golgata!
I Paradis me læra
At lova deg, Halleluja!

Kilder:

Nynorsk Salmebok (1972)
Landstads reviderte salmebok (1960)

Anders Aschim (2008), side 171-175
Einar Økland (red), (1995): Elias Blix’ beste

Dagens Blix for 27.8.03
Dagens Blix for 22.9.08

Were you there when they crucified my Lord

Publisert november 14, 2016 av salmebloggeren

Svar

Were you there when they crucified my Lord.

Dette er en gammel amerikansk spiritual eller gospelsang skrevet en gang før 1865. Både tekstforfatter og komponist er ukjent, men sangen er blant annet fremført av en rekke kjente amerikanske artister som Johanny Cash, Dolly Parton, Mahalia Jackson, Harry Belafonte og Marion Williams. Den synges vanligvis med tre eller fire strofer, men vi har funnet den med totalt syv strofer. De tre siste er trolig lagt til senere.

Vi siterer strofe en:

Were you there when they crucified my Lord?
Were you there when they crucified my Lord?
Oh, sometimes it causes me to tremble, tremble, tremble.
Were you there when they crucified my Lord?

I løpet av sine syv vers oppsummerer denne sangen både Jesu korsfestelse og hans oppstandelsen fra de døde slik som det er beskrevet for oss i de fire evangeliene i Bibelen. Sangen har sin bakgrunn i det afroamerikanske miljøet med lidelsene til de fargede gjennom lange år med slaveri og undertrykkelse. Den trekker en dramatisk parallell mellom egen forfølgelse og Jesu lidelseshistorie langfredag.

Vi siterer strofe to:

Were you there when they nailed him to the tree?
Were you there when they nailed him to the tree?
Oh, sometimes it causes me to tremble, tremble, tremble.
Were you there when they nailed him to the tree?

I USA synges sangen som en vekselsang mellom prest og menighet. Det er vanligvis en korleder som synger den første linjen og et kor eller også menigheten som svarer. På norsk blir første strofen omtrent slik: Solist: «Var du der da de korsfestet min Herre?» Kor: Å, noen ganger det får meg til å skjelve, skjelve, skjelve.” Det kan også legges til egne akkorder og ekko.

Vi siterer strofe tre:

Were you there when they pierced him in the side ?
Were you there when they pierced him in the side ?
Oh, sometimes it causes me to tremble, tremble, tremble.
Were you there when they pierced him in the side ?

Korsfestelsen følges opp med at Jesus blir naglet til korset og senere får et spyd stukket i siden. En dveler ikke så mye ved de fysiske smertene. Historien er dramatisk nok i seg selv. Det er likevel nok rom for meditasjon og innlevelse. Det blir også understreket ved spørsmålene som henger i luften etter hver strofe: ”Var du der da …”

Vi siterer strofe fire:

Were you there when the sun refused to shine?
Were you there when the sun refused to shine?
Oh, sometimes it causes me to tremble, tremble, tremble.
Were you there when the sun refused to shine?

Første strofen kunne for så vidt ende med en positiv utgang. Jesus er ikke enda korsfestet. Men fra strofe to følger det uunngåelige: Jesus skal dø. Vi får da følgende utvikling i de fem første strofene: 1) Var du der da de korsfestet min Herre? 2) Var du der da de naglet ham til treet? 3) Var du der da de har gjennomboret ham i siden? 4) Var du der da solen nektet å skinne? 5) Var du der da de la ham i graven?

Vi siterer strofe fem:

Were you there when they laid him in the tomb?
Were you there when they laid him in the tomb?
Oh, sometimes it causes me to tremble, tremble, tremble.
Were you there when they laid him in the tomb?

Når vi kommer til strofe seks, forlater vi døden og korsfestelsen og fokuserer på livet og oppstandelsen fra graven: 6) Var du der da de rullet steinen bort? 7) Var du der da Gud reiste ham opp fra graven? Jesus har stått opp igjen fra de døde. Det er påskedagens budskap til oss.

Vi siterer strofe seks:

Well, were you there when the stone was rolled away?
Were you there when the stone was rolled away?
Oh, sometimes it causes me to tremble, tremble, tremble.
Were you there when the stone was rolled away?

For mange mennesker i dag betyr ikke påsken noe annet enn en fridag. Utenfor vinduet stod det en mann og arbeidet mens jeg hørte på langfredagsgudstjenesten. Noen bruker også påsken til å gjøre det de ikke får tid til å gjøre på hverdagene. Gud passer ikke inn i livet lenger. Men for slavene i Amerika bærer sangen i seg et positivt håp om befrielse fra smerte, tortur, sorger og fornedrelse. Sangen hadde likevel en dobbel bunn. Den holdt dem også oppe og bar i seg håpet om en dag å få komme hjem. Sangen handler derfor også om frelsen hos Gud. Uten Jesu oppstandelse fra de døde, er vi fremdeles i våre synder.

Vi siterer strofe syv:

Were you there when God raised him from the tomb?
Were you there when God raised him from the tomb?
Oh, sometimes it causes me to tremble, tremble, tremble.
Were you there when God raised him from the tomb?

Kilder:

Hymen på CyberHymnal
Were You There på Wikipedia
Salmeteksten på hymnary.org

Kommentar til salmen på answers.com

Hør en lovsang høye himler

Publisert november 14, 2016 av salmebloggeren

Hør en lovsang, høye himler.

Salmen er skrevet av Thomas Kingo i 1689. Vi finner den i Norsk Salmebok (NoS) fra 1985 som nummer 142 med syv strofer. Landstads reviderte salmebok har den som nummer 304 med to strofer. Her er tittelen Jesus, stem mitt svake hjerte. I Norsk Salmebok (2013) finner vi salmen som nummer 157.

Vi siterer strofe en (NoS):

Hør en lovsang, høye himler,
lytt til sangen, englekor!
Hør en lovsang, folkevrimler,
alle som på jorden bor!
Jesus, fylt av tro og trøst,
løfter høyt i sang sin røst
før han går fra nattverdssalen
for å krysse Kedron-dalen.

Bakgrunnen for salmen er Jesu samling med apostlene i nattverdsalen kvelden før han gikk inn i Getsemanehagen. Det er med andre ord en salme som hører hjemme på ”Skjærtorsdag”. Jesus innstifter nattverden. Det er Herrens siste måltid med sine venner før han går døden i møte.

Vi siterer strofe to (NoS):

Jesus – hør vår Jesus sjunger!
Det er mer enn englesang!
Stille, alle engletunger!
Lytt til denne rene klang!
Himlens hele harmoni
settes nå i melodi
ved vår Jesu munn og hjerte
før ham døden skulle smerte.

Vi tenker vel kanskje først og fremst på bønnen, fotvaskingen, brødet og vinen når vi snakker om kvelden før det store påskedrama på Golgata. Jesus visste hva som ville komme. Han kjente til hvem som ville forråde ham. Men det ble også sunget. Jesu egen sang. Overskriften på Kingos salme var Om JEsu Lovsang. ”Tittelen refererer til at Jesus sang den store lovsangen (Hallel) sammen med disiplene ved avslutningen av påskemåltidet på skjærtorsdag”, skriver Stig Wernø Holter i en kommentar til salmen. I forbindelse med påskemåltidet ble Hallel-salmene fra Salme 113-118 i Bibelen sunget. ”Da de hadde sunget lovsangen, gikk de ut til Oljeberget.” (Matt 26, 30).

Vi siterer strofe tre (NoS):

Å, du Guds apostelskare,
hvilken kjær og salig stund
da med sang du fikk besvare
sang av Jesu egen munn,
i et stort Halleluja
prise Gud for frelse fra
hint Egyptens tunge plager
og for Kanaans frydedager.

Påsken på Jesu tid ble feiret til minne om jødefolkets utgang fra Egypt. Det er ikke ofte vi finner Exodus-motivet benyttet i salmene. Flere har kalt det for det tapte motiv i kirkens salmesang. Men en bedehussang der motivet er brukt, finner vi i Da Jesus satt sjelen fri: ”Da Jesus satte sjelen fri / brøt lyset frem på livets sti / og da jeg fikk ham selv å se jeg glemte jordens sorg og ve. Halleluja min sjel er fri / Min trellestand er nå forbi / På land og hav min sak er klar / Hvor Jesus er jeg himlen har.” Her blir livet i synden sammenlignet med israelsfolkets slavekår i Egypt.

Vi siterer strofe fire (NoS):

Hvilke klare himmeltoner,
Jesus, deg på tungen lå!
Du som verdens synd forsoner,
sang da dødens ve du så!
Adam gikk av Paradis,
gråt for Herrens vredes ris,
du igjen med sang opplukker
himlens dør, og slangen sukker.

Originaltittelen er Hører til I høye Himle. Salmen ble første gang publisert i Kingos Vinterparten og kom senere med i Kingos, Pontoppidans, Johnsens, Wexels, Hauges og Landstads salmebøker. Salmen er opprinnelig på åtte strofer, men Landstads reviderte salmebok tok bare med strofe syv og åtte. Våre to nyeste salmebøker utelater strofe fire.

Vi siterer strofe fem (NoS):

At du slik med sang begynner,
full av glede, full av ro,
Herre Jesus, det forkynner
lindring for min svake tro,
at når jeg skal dødens ve
engang for mitt øye se,
jeg i deg kan trøstig blive
og i sang min død fordrive.

Til forskjell fra nyere salmebøker har også Landstads Kirkesalmebog med strofe fire. Salmeboken gjengir dermed hele salmen. Strofen går da slik i svakt normalisert form: ”Men, o søte himmelsanger / Du har vel opplatt din røst / For all verdens folk og fanger / Takket Gud for denne trøst / At de skulle frihet få / Og uti Guds rike gå / Ved ditt fengsel, død og smerte / Og ved blodet av ditt hjerte.”

Vi siterer strofe seks (NoS):

Jesus, stem mitt svake hjerte,
stem min tunge, sjel og ånd,
så jeg synger om din smerte,
stem meg med din egen hånd,
så din død den være må
alt hva sjelen nynner på,
og jeg dødens velde tvinger
mens jeg om din seier synger.

Salmen forteller oss noe om sangens betydning i den kristne menighet. Landstad har tatt konsekvensen av dette og plasserte salmen i et eget kapittel i salmeboken sin mellom skjærtorsdagssalmene og langfredagssalmene. Til overskrift på salmen står ”Om Jesu Lovsang”. Han oppgir melodien som Jesus, dine dype vunder. I Norsk Salmebok er tonen en melodi fra 1400-tallet gjengitt etter Louis Bourgeois fra 1551.

Vi siterer strofe syv (NoS):

Syng, min sjel, og la deg høre,
om din sang har sorgens røst.
Syng, la Jesu Ånd deg røre,
om hans nådes rike trøst.
Syng så om det Jesus led,
om hans kors og kjærlighet,
syng og tro, så skal du stige
syngende til himmerike!

Kilder:

Norsk Salmebok (1985)
Norsk Salmebok (2013)

P. E. Rynning (1967) s. 129
Tobias Salmelid (1997), s. 185
Vigdis Berland Øystese (2012), bd 2, s. 141-147

Salmen på Arkiv for dansk litteratur
Salmen på Danske Salmebog Online

Hill deg Frelser og forsoner

Publisert november 5, 2016 av salmebloggeren

Hill deg, Frelser og forsoner.

Dette er en kjent pasjonssalme skrevet av Nikolaj Frederik Severin Grundtvig i 1837. Den bygger på en latinsk hymne fra 1200-tallet forfattet av den belgiske munken og abbeden Arnulf fra Louvain. På latin heter den Salve mundi salutare og er på tolv strofer. Vi finner salmen i Norsk Salmebok (NoS) som nummer 161 med åtte strofer. Den står plassert under ”Langfredag og påskeaften”.

Vi siterer strofe en (NoS):

Hill deg, Frelser og forsoner!
Verden deg med torner kroner,
du det ser: jeg har i sinne
rosenkrans om kors å vinde,
gi meg dertil mot og hell!

Hill deg, Frelser og forsoner er egentlig en kongehilsen. Men i stedet for å bli tiljublet som konge, hilses Jesus som frelser og forsoner. Hans rike er ikke av denne verden. Jesus kom ikke til jorden for å få verdslig makt. Hans hode ble ikke prydet med noen kongekrone. Jesus måtte gå den tunge vei mot korsfestelsen med en tornekrone presset ned over sitt hode. Rosenkransen brukes i dag i bønn og meditasjon over frelsens mysterier.

Vi siterer strofe to (NoS):

Hva har deg hos Gud bedrøvet,
og hva elsket du hos støvet,
at du ville alt oppgive
for å holde oss i live,
gi deg til oss fullt og helt?

Bak denne Grundtvigsalmen skjuler det seg en bønn etter Arnulf. Den er utformet på vers til hvert lem av den lidende og korsfestede Kristus. Mystikeren og munken fra middelalderen ligger på kne foran krusifikset og løfter blikket opp mot Frelserens legeme. Han begynner med føttene for til sist å stanse ved hodet. Grundtvig har benyttet strofer fra forskjellige avdelinger av den gamle latinske bønnen. Han følger stort sett Arnulf fra Louvain i begynnelsen og slutten av salmen. Strofe 5-7 har han imidlertid diktet på egen hånd.

Vi siterer strofe tre (NoS):

Kjærligheten, hjertegløden
sterkere var her enn døden.
Du for vår skyld alt forsaker,
og i lydighet du smaker
korsets død i alles sted.

Men unntak av strofe to og tre er hele salmen holdt i jeg-form. Dette understreker det personlige aspektet. Diktet er var opprinnelig skrevet som en individuell refleksjon over Jesu forsoning og den kjærlighet han viser oss ved å gå i døden for våre synder. Verket var delt inn i syv avsnitt. Hill deg, Frelser og forsoner er innledningsdiktet. Dette er med andre ord opprinnelig en meditasjon ved den korsfestedes naglede føtter. Men samtidig understreker vi-formen i strofe 2 og 3 at salmen også er en gudstjenestesalme der hele menigheten synger med.

Vi siterer strofe fire (NoS):

Akk, nå føler jeg til fulle
hjertets hårdhet, hjertets kulde!
Hva sprang ut av disse fjelle
navnet verdt til å gengjelde,
Frelser, all din kjærlighet?

Strofen følger stort sett den danske utgaven av salmen. Men siste verselinje i originalen har Frelsermand, din kærlighed der den norske utgaven har Frelser, all din kjærlighet. Ellers er den danske og norske tittelen på salmen identisk. På dansk heter den Hil dig, Frelser og Forsoner! Men den danske salmen er på ni strofer. Det er strofe åtte i den danske teksten som mangler på norsk.

Vi siterer strofe fem (NoS):

Dog jeg tror: Av dine vunder
vell sprang ut til stort vidunder,
mektig til hver sten å velte,
til et isberg selv å smelte,
til å tvette hjertet rent.

Arnulf av Louvain levde fra omkring 1200-1250. Han var belgisk og født i Louvain. Som ung ble Arnulf opptatt som munk i cistercienserklostret Villers i Brabant. Han ble valgt til abbed i 1240, men 10 år senere sluttet han som abbed for å forsøke å leve et enklere liv som munk. Arnulf ville vie seg til dyder som fattigdom, lydighet og ydmykhet, men han døde samme år. Arnulf av Louvain regnes som opphavsmann til den femdelte latinske hymnen om Jesu korsfestede legeme.

Vi siterer strofe seks (NoS):

Derfor ber jeg deg med tårer:
Led den inn i mine årer,
floden som kan klipper velte,
floden som kan isberg smelte,
som kan blodskyld tvette av!

Nikolaj Frederik Severin Grundtvig skulle vel være kjent for de fleste. Men salmen hans ble første gang publisert i Sang-Værk fra 1837 med tittelen Hil deg Frelser og Forsoner. Herfra vandret salmen Hill deg Frelser og forsoner videre både til Wexels, Hauges og Landstads salmebøker. Nynorskteksten er Heil deg, Frelsar og forsonar ved Skard og Hovden. Salmen finnes for øvrig også i Norsk Salmebok (2013) som nummer 173. Salmen er opprinnelig på tolv strofer.

Vi siterer strofe syv (NoS):

Du som har deg selv meg givet,
la i deg meg elske livet,
så for deg kun hjertet banker,
så kun du i mine tanker
er den dype sammenheng.

Hill deg, Frelser og forsoner er en sterk langfredagssalme. Men den synges også i forbindelse med nattverden og egner seg både til bønn og personlig andakt. Salmen er en ekte og varm forkynnelse av korsets evangelium. Her finner vi alt som er sentralt i frelsen i Jesus: Synd, skyld, klippe, blod, nåde, frelser og forsoner. Siste strofen tar utgangspunkt i korsets gåte og ender i Guds eget paradis.

Vi siterer strofe åtte (NoS):

Ja, jeg tror på korsets gåte
gjør det, Frelser, av din nåde.
Stå meg bi når fienden frister,
rekk meg hånd når øyet brister,
si: Vi går til Paradis!

Kilder:

Norsk Salmebok (1985)

P. E. Rynning (1967), s. 112
Tobias Salmelid (1995), s. 131-133
Lars Aanestad (1962), bd 1, sp. 791-802
Anne Kristin Aasmundtveit (1995), s. 89-90

Jesus Kristus er oppstanden

Publisert november 4, 2016 av salmebloggeren

Svar

Jesus Kristus er oppstanden.

Dette er en kjent påskesalme skrevet av presten, lesebokutgiveren og salmedikteren Peter Andreas Jensen i 1860. Den ble første gang publisert i samlingen Kirkeaaret, en Julegave til Menigheden. Vi finner salmen i Norsk Salmebok (NoS) som nummer 186 med fire strofer. Det er en salme om Jesu triumferende oppstandelse og om påskedagens store seier og glede.

Vi siterer strofe en (NoS):

Jesus Kristus er oppstanden!
Det er påskedagens bud.
Juble, kristne, med hinannen,
underet er skjedd av Gud!
Villig gav sitt liv han hen,
veldig tok han det igjen.
Bort da med langfredagssorgen!
Signe Gud vår påskemorgen!

Peter Andreas Jensen ble født i Bergen 22. desember 1812. Han tok studenteksamen i Bergen i 1831 og teologisk embetseksamen i Kristiania i 1836. Etter først å ha vært lærer noen år, og så prest i Lindås fra 1843-1848, ble han i 1848 residerende kapellan i Aker. I 1859 ble Peter Andreas Jensen utnevnt til stiftsprost i Christiania og til sogneprest ved Vår Frelsers kirke. Han ble også flere ganger foreslått som biskop, men han ønsket ikke å gå inn i gjerningen selv om han fikk flest stemmer både ved bispevalgene i Bergen i 1863 og i Hamar i 1864.

Vi siterer strofe to (NoS):

Nå er nattens mulm forjaget,
nå er tent vår livsens sol.
Nå er templets forheng draget
bort fra Herrens nådestol.
Stenen over graven lagt
veltet ble av Herrens makt.
Kristus brakte liv i døden,
han stod opp med morgenrøden.

Stiftsprost Peter Andreas Jensen er for ettertiden trolig mest kjent for leseboken sin for folkeskolen. Læsebog for Folkeskolen og Folkehjemmet var på mange måter et nybrottsarbeid som også skapte debatt. Den er kjennetegnet ved at den inneholdt både eventyr, fabler, barnepoesi, gudesagn, religiøse tekster og stykker av Wergeland, Moe, Bjørnson, Wessel og H. C. Andersen. Leseboken kom i store opplag var skolens lesebok til den ble avløst av Nordahl Rolfsens Lesebok for Folkeskolen. For sin store samfunnsmessige innsats ble Peter Andreas Jensen utnevnt til ridder av St. Olavs Orden i 1863.

Vi siterer strofe tre (NoS):

Men ved ham vi òg har vunnet
evig seier, evig fred,
og igjennom graven funnet
veien frem til salighet.
Kan Guds folk da frykte? Nei!
Om vi dør, vi dør dog ei!
Stilt i jorden støvet blunder
til det skjer, det siste under!

Men Peter Andreas Jensen har også skrevet en rekke salmer og utgitt to større salmesamlinger. Det er Freidighed i Herren, hundrede nye Psalmer fra 1855 og Kirkeaaret, en Julegave til Menigheden fra 1861. Vi finner ellers tre salmer av Jensen i Landstads reviderte salmebok. Det er også tre salmer av P. A. Jensen i Norsk Salmebok. Peter Andreas Jensen døde i Kristiania 15. juni 1867, 54 år gammel.

Vi siterer strofe fire (NoS):

La oss dø så vi kan leve,
dø fra synden mer og mer,
og ved troens kraft oss heve
oppad der hvor Kristus er!
Venner, blott en liten stund,
så er endt vår siste blund.
Da skal påskemorgenrøden
bringe evig liv i døden!

Kilder:

Norsk Salmebok (1985)

P. E. Rynning (1967), sp. 346-347
Tobias Salmelid (1997), s. 205
Lars Aanestad (1962), bd. 1, sp. 1085-1086
Anne Kristin Aasmundtveit (1995), s. 77

Hin time i Getsemane

Publisert oktober 23, 2016 av salmebloggeren

Svar

Hin time i Getsemane.

Dette er en kjent salme skrevet av Edward Payson Hammond i 1866. Vi finner den i Salmer 97 som nummer 17 og 1986 års psalmbok som nummer 139. I Sangboken (SaB) står salmen på bokmål som nummer 563 a og på nynorsk som nummer 563 b. Begge utgavene har fire strofer.

Vi siterer strofe en på bokmål (SaB):

Hin time i Getsemane
Jeg aldri glemme kan,
Da jeg i angstens blodig sved
Fikk se deg, Gud og mann.

Hammond skrev denne salmen under et besøk i Getsemane-hagen i 1866. Det var like etter at han hadde giftet seg i mai samme år. Sangen ble oversatt til bokmål i 1886 og til nynorsk av Johannes Barstad i 1889. Dette er den første kristne sangen som virkelig fikk gjennomslagskraft på nynorsk. Barstad nyoversatte strofe tre og Aanestad mener at nynorskutgaven er bedre enn bokmålstgaven av salmen. Salmen ble videre bearbeidet i 1906.

Vi siterer strofe en på nynorsk (SaB):

Den stunda i Getsemane
Eg aldri gløyma kan,
Då du låg skjelvande på kne,
Min Gud og Frelsarmann.

Den engelske originalen av salmen heter Gethsemane eller også My Jesus, I would ne’er forget etter begynnelsesordene av salmen. Vi finner salmen med fem strofer på den siden til den engelske CyberHymnal eller også NetHymnal som mange av sidene er omdøpt til nå. Salmen har også et refreng som tar til med I’ll ne’er forget, I’ll ne’er forget.

Vi siterer strofe en på engelsk:

My Jesus, I would ne’er forget,
That hour I spent with Thee;
When there I saw Thy bloody sweat
In dark Gethsemane.

Salmen er oversatt til en rekke språk i tillegg til norsk. Den ble oversatt til gassisk av Arne Valen som May ora tao Getsæmane og på svensk heter salmen Den stunden i Getsemane. Salmen ble oversatt av Knut Johan Montelius og videre bearbeidet av av Carl Boberg i 1895 og av Karin Hartman i 1984. I den svenske utgaven har hver strofe åtte verselinejer. Vi siterer første del.

Vi siterer strofe en på svensk:

Den stunden i Getsemane
Jag aldrig glömma kan,
då dig i blodsvett jag fick se,
Min Jesus Gud ooch man.

Dette er en kjent og kjær påskesalme for mange. Hin time i Getsemane er en sterk salme om dramet i Getsemanehagen for over 2000 år siden. Salmen er full av sorg og smerte, men peker også på håpet og Guds kjærlighet til oss mennesker. Ikke minst finner vi det i Barstad sin oversettelse av strofe tre som går slik: «Av kjærleik der du sveitta blod / Av kjærleik der du bad / Av kjærleik skjelvande du stod / Så eg går frelst og glad».

Vi siterer strofe to (SaB):

Da jeg blant havens dunkle trær
I ånden vandret om,
Jeg så hvor tungt, min Jesus, lå
På deg Guds vredes dom.

Salmen bygger på beretningen i Bibelen der Jesus ligger på kne og ber i hagen ved Getsemane. Det er natten før han blir forrådt. Hans nærmeste disipler er med ham, men de faller i søvn. Jesus må kjempe seg gjennom den tyngste natten i sitt liv helt alene. Han er forlatt av alle.

Vi siterer strofe tre (SaB):

Forlatt du og av dine ble,
Ja av din Fader med,
Og aldri jeg utgrunne kan
Hva da ditt hjerte led.

«Så kom Jesus sammen med disiplene til et sted som heter Getsemane, og han sa til dem: «Sett dere her, mens jeg går dit bort og ber.» Han tok med seg Peter og de to Sebedeus-sønnene, og han ble grepet av sorg og gru. Da sa han til dem: « Min sjel er tynget til døden av sorg. Bli her og våk med meg!» Han gikk fram et lite stykke, kastet seg ned med ansiktet mot jorden og ba: «Min Far! Er det mulig, så la dette begeret gå meg forbi. Men ikke som jeg vil, bare som du vil.» Da han kom tilbake til disiplene og fant dem sovende, sa han til Peter: «Så klarte dere ikke å våke med meg en eneste time? Våk og be om at dere ikke må komme i fristelse! Ånden er villig, men kroppen er svak.» Igjen, for andre gang, gikk han bort og ba: «Min Far! Kan ikke dette begeret gå meg forbi, men må jeg drikke det, så la viljen din skje.» Da han kom tilbake, fant han dem igjen sovende, for øynene deres var tunge av søvn. Nå forlot han dem og gikk på ny bort og ba den samme bønnen for tredje gang. Så kom han tilbake til disiplene og sa: «Dere sover og hviler fremdeles? Nå er stunden kommet da Menneskesønnen skal overgis i synderes hender. Stå opp, la oss gå! Han som forråder meg, er nær.»»(Matt. 26, 36-46).

Vi siterer strofe fire (SaB):

Men skulle engang blive kold
Min kjærlighet til deg,
Da minn meg om Getsemane
Og om din sved for meg!

Edward Payson Hammond var en amerikansk evangelist som ble født i Ellington i Connecticut 1. september 1831. Han ble uteksaminert ved Williams i 1858 og studerte deretter to år i Union Theological Seminary i New York. Året 1861 avsluttet Hammond sine studier ved det teologiske seminaret i frikirken i Edinburgh i Skottland. Han ble ordinert som en evangelist ved prestegården i New York 2. januar 1863 og våren 1864 begynte Hammond å forkynne i Chicago sammen med Dwight L. Moody.

Vi siterer refrenget på bokmål (SaB):

Jeg glemmer ei, jeg glemmer ei,
Jeg glemmer ei din ve
Da jeg deg så i angst på kne
Hist i Getsemane.

I årene 1866-1868 foretok Hammond en lengre reise gjennom Storbritannia, Frankrike, Italia, Egypt og Palestina. Det var i 1867 at han hadde en seks ukers møtekampanje i London og var med på å etablere Children’s Special Service Mission. Edward Payson Hammond har forkynt i hele USA og i Canada og har også tilbrakt seks og et halvt år i forkynnerarbeid i Europa. I 1886 gjennomførte han en rekke møter i London over en syv måneders periode. Edward Payson Hammond var den første til å innføre sangmøter og denne møteformen er siden blitt meget populær. Han er forfatter av rundt hundre bøker og avhandlinger, foruten mange salmer. Edward Payson Hammond døde 14. august 1910, nær 79 år gammel.

Vi siterer referenget på nynorsk (SaB):

Getsemane, Getsemane,
Der du, min Frelsar god,
For meg låg skjelvande på kne
Så sveitten draup som blod!

Kilder:

Bibelen (2005)

Sangboken (1962)
Salmer 97

Lars Aanestad (1962), bd 1, sp. 831 og 917-918

Salmen på HymnTime
Edward Payson Hammond på Wikipedia

Krist stod opp av døde

Publisert oktober 20, 2016 av salmebloggeren

Svar

Krist stod opp av døde.

Dette er en kjent påskesalme skrevet av den danske presten og salmeforfatteren Nikolaj Frederik Severin Grundtvig i 1845. Vi finner den i Norsk Salmebok (NoS) som nummer 182 med tre strofer. Melodien er ved den norske organisten og komponisten Ludvig Mathias Lindeman fra 1871. Grundtvig har omformet salmen til en mektig lovsang over påskens oppstandelsesunder. Budskapet er understreket i begynnelsen og slutten av hver strofe: ”Krist stod opp av døde / Ære være Gud i det høye!”

Vi siterer strofe en (NoS):

Krist stod opp av døde
i påskemorgenrøde!
Ti synger lydt og sjeleglad
hans menighet i allen stad:
Ære være Gud i det høye!

Salmen Krist stod opp av døde er en fri bearbeidelse av den tyske påskesalmen Christ ist erstanden. I katolsk tid ble salmen benyttet i sekvensen Lov og takk for påskens offer, skrevet af Wipo af Burgund som døde ca. 1048. Lov og takk for påskens offer kan synges som vekselsang med strofer fra salmen Krist stod opp av døde. Salmen er litt yngre enn selve Wipo-sekvensen, men er likevel blant de aller eldste eksempler med kirkesang på tysk. Luther var veldig glad i denne salmen og vi finner den da også i de aller første salmebøkene etter reformasjonen. Grundtvigs første bearbeidelse av den tyske salmen er fra 1815, mens hans endelige versjon er fra 1845. Salmen er opprinnelig en gammel leise som ble avsluttet med omkvedet Kyrie Eleison.

Vi siterer strofe to (NoS):

Krist stod opp av døde,
nu sonet er vår brøde!
Ti synger lydt og sjeleglad
hans menighet i allen stad:
Ære være Gud i det høye!

Salmen er blant annet innspilt på plate og fremført av Oslo Kammerkor, Skruk og av Sondre Bratland. Vi finner den også på påskealbumet Som den gylne sol innspilt på plate i Odense Domkirke i Danmark. Det er Knut Reiersrud på gitar, Iver Kleive på orgel og Povl Dissing med sang som fremfører salmene på dette siste albumet.

Vi siterer strofe tre (NoS):

Krist stod opp av døde,
i himlen vi ham møte!
Ti synger lydt og sjeleglad
hans menighet i allen stad:
Ære være Gud i det høye!

Kilder:

Norsk Salmebok (1985)

Tobias Salmelid (1997), s. 232
Lars Aanestad (1965), bd 2, sp. 160-162

Det går fra urtegården

Publisert oktober 20, 2016 av salmebloggeren

Det går fra urtegården.

Sangen er skrevet av den svenske læreren og sangforfatteren Carl Gotthard Liander i 1889. Originalen på svensk heter Det går från örtagården till Golgata en stig. På norsk finner vi sangen blant annet på nynorsk i Norsk Salmebok (2013) som nummer 175 med fem strofer i en oversettelse av Arve Brunvoll fra 2011. Bokmålsteksten er ved Melchior Falk Gjertsen fra 1898. Vi finner den i Sangboken (SaB) fra 1962 som nummer 557 (657, 1984) med seks strofer og refreng. Melodien er for øvrig komponert av forfatteren selv.

Vi siterer strofe en (SaB):

Det går fra urtegården
Til Golgata en sti.
Må alle folk på jorden
Se ham som går forbi!