Tålmodighet behøves.

Salmen er skrevet av den tyske salmedikteren Paul Gerhardt i 1661. Tålmodighet behøves er oversatt til dansk av Hans Adolph Brorson i 1734. Den tyske originalteksten er Gedult ist euch von nöhten. Vi finner salmen i Landstads reviderte salmebok (LR) som nummer 196 med åtte strofer. I Sangboken står salmen som nummer 472 med de fire første strofene etter Landstad. Salmen siteres i en meget svakt normalisert form.

Vi siterer strofe en (LR):

Tålmodighet behøves
Når tro og håp de skal
Ved megen trengsel prøves
I denne sorgens dal.
Du Guds utvalte flokk!
Tålmodighet må læres
Om kronen den skal bæres,
Det kan ei sies nok.

På dansk er det benyttet «I denne jammerdal» i stedet for «I denne sorgens dal». Trengsel, anfektelse, sorg og fristelse kommer ofte i veien for den troende og skygger for Jesus. Men det er nødvendig at troen blir satt på prøve: ”Du Guds utvalte flokk / Tålmodighet må læres / Om kronen den skal bæres / Det kan ei sies nok”. Det hadde Paul Gerhardt fått oppleve mange ganger i sitt eget liv.

Vi siterer strofe to (LR):

Tålmodighet å lære
Er ei så lett en sak,
Man vil en kristen være,
Men i sin gode mak.
Man har frimodighet
I fred og gode dage;
Men kommer kors og plage,
Da synker motet ned.

Salmen bygger på Bibelens ord i Heb. 10, 35-37. Den er muligens et leilighetsdikt ved et dødsfall, skriver Aanestad. Men som vi kan se i vår norske oversettelse, et salmen gjort generell slik at den også kan fungere som en menighetssalme. Vi siterer Heb. 10, 36 etter en eldre oversettelser: «I have tålmodighed behov» og Åp 2, 10.

Vi siterer strofe tre (LR):

Tålmodigheten tennes
I troen på Guds Ord
Når Herrens nåde kjennes
Mot dem som på ham tror,
Så hjertet all sin sorg
Ham trøstig overgiver
Som evig er og bliver
Vår Gud, vår faste borg.

I nyere norsk oversettelse heter det: «Dere trenger utholdenhet, så dere kan gjøre Guds vilje og vinne det som er lovet» (Heb 10, 36) og «Vær tro til døden, så skal jeg gi deg livets seierskrans.» (Åp 2, 10).

Vi siterer strofe fire (LR):

Tålmodigheten heller
Seg opp til korset trygt;
Når fristeren seg melder,
Er der den uten frykt,
Ei, tenker den, hva vil
Hans brutte brodd meg gjøre,
Meg intet ondt skal røre,
Jeg hører Jesus til.

Vår 1930 utgave av Bibelen ligger enda nærmere opp til den norske teksten i salmen. Der står det: «For I trenger til tålmod, forat I, når I har gjort Guds vilje, kan opnå det som er lovt.» (Heb 10, 36).

Vi siterer strofe fem (LR):

Tålmodghet er stille
Når ingen hjelp den ser,
Og tenker Herrens milde
Og gode vilje skjer.
Den sier: La kun gå!
Hvem kan ham veien sperre,
Han er dog husets herre,
Hans vilje gjelde må.

Paul Gerhardt har skrevet mellom 120 og 130 salmer. Han regnes nest etter Martin Luther som den viktigste salmedikter innenfor den tyske protestantiske kristendom. Paul Gerhardts salmer er skrevet ut fra personlig erfaring og lidelse under tredveårskrigens rasererier i Tyskland.

Vi siterer strofe seks (LR):

Tålmodighet er rede
Å følge Herrens bud,
Kan tåle andres vrede
Og glede seg i Gud.
La true hvem som vil!
Jeg bliver ei til skamme,
Gud skal mitt beste ramme,
Jeg slår min lit dertil.

Flere av salmene tar utgangspunkt i en konkret hendelse eller et aktuelt bibelord. Salmene får et sterkt preg av tillit til Gud under vanskelige forhold. De fører for så vidt ortodoksien videre, men varsler også noe nytt i salmesangen.

Vi siterer strofe syv (LR):

Tålmodighet kan bie,
Og bliver tiden lang,
Den lindrer sjelens svie
Og trøstes ved en gang
I ordets urtegård;
Der sakner hen dens sukke,
Der kan den urter plukke
For alle sine sår.

Paul Gerhardt legger vekt på den personlige erfaringen av troen. Ellers så er det rettferdiggjøresle ved tro som er det mest sentrale tema i Paul Gerhardt salmer i tillegg til skildring av Kristi lidelse i hans pasjonssalmer. Salmene er ellers kjennetegnet av en enkel og konsis stil med rik poetisk kraft og billedbruk.

Vi siterer strofe åtte (LR):

Tålmodighet jeg ærer,
Og lyder hennes bud,
En kjærlighet jeg bærer
Til henne som en brud.
Gud, gi tålmodighet
Meg følge til det siste,
Til øynene vil briste
Og jeg går bort i fred.

Kilder:

Bibelen (2005)
Bibelen (1930)

Landstad reviderte salmebok (1960)
Lars Aanestad (1965), bd 2, sp. 1079-1080

Paul Gerhardt på Wikipedia
Paul Gerhardt på CyberHymnal

Gerhardt als lutherischer Dichter und Offenbarer
Norman Mable: Notes from Popular Hymns and Their Writers. Paul Gerhardt,1607 – 1676
Kretsnytt 1_2007: Paul Gerhardt – en berömd luthersk psalmdiktare

Hvorledes skal jeg møte.

Salmen er skrevet av Paul Gerhardt i 1653 og oversatt til dansk av Hans Adolph Brorson i 1733 til en melodi av Johann Crüger fra 1653. Magnus Brostrup Landstad oversatte salmen til norsk og tok den med i sin salmebok fra 1871. Vi finner salmen i Norsk Salmebok (NoS) som nummer 7 med syv strofer.

Vi siterer strofe en (NoS):

Hvorledes skal jeg møte
og favne deg, min skatt,
du skjønne morgenrøde
mot all min jammers natt?
Min Jesus, si hvorledes
mitt arme hjerte skal
rett smykkes og beredes
og bli din brudesal.

Paul Gerhardts salme Hvorledes skal jeg møte og favne deg min skatt har en uttrykksmåte som kanskje ikke er så vanlig er vårt språk i dag, men ikke desto mindre er salmen et vakkert uttrykk for hvordan vi kan forberede oss til å ta imot Jesus i våre hjerter: ”Min Jesus, si hvorledes / mitt arme hjerte skal / rett smykkes og beredes / deg til en brudesal!” Vi finner for øvrig denne flotte salmen også i Landstads Kirkesalmebog som nummer 98 og Landstads reviderte salmebok som nummer 73. Tittelen på den tyske originalen er Wie soll ich dich empfangen.

Vi siterer strofe to (NoS):

Ditt Sion palmer svinger
til evig seiers tegn,
og frydens tone klinger
i nådens blide egn.
Mitt hjerte deg til ære
skal stå som skog i vår,
mitt liv en lovsang være
til jeg av verden går.

Salmen bygger blant annet på ordene i Matt 21, 1-9 som var en av de gamle prekentekstene for denne søndagen: ”Da de nærmet seg Jerusalem og kom til Betfage ved Oljeberget, sendte Jesus to disipler av sted og sa til dem: «Gå inn i landsbyen som ligger foran dere! Der skal dere straks finne et esel som står bundet og har en fole hos seg. Løs dem og lei dem hit til meg! Og om noen kommer med spørsmål, skal dere svare: ‘Herren har bruk for dem.’ Da skal han straks sende dem med dere.» Dette skjedde for at det ordet skulle oppfylles som er talt gjennom profeten: Si til datter Sion: Se, din konge kommer til deg, ydmyk er han og rir på et esel og på trekkdyrets fole. Disiplene gikk av sted og gjorde som Jesus hadde sagt, og hentet eselet og folen. Så la de kappene sine på dem, og han satte seg opp. Mange i folkemengden bredte kappene sine ut over veien, andre skar greiner av trærne og strødde på veien. Og mengden som gikk foran, og de som fulgte etter, ropte: Hosianna, Davids sønn! Velsignet er han som kommer i Herrens navn! Hosianna i det høyeste!”

Vi siterer strofe tre (NoS):

Hvor har du, milde hjerte,
dog ingen møye spart!
Du dempet all den smerte
som klemte meg så hardt.
Jeg satt i mørket nede,
i dødens skyggers stad,
da kom du selv, min glede,
og gjorde meg så glad.

Salmen fikk tidlig er en sterk posisjon som en av de beste adventssangene i Tyskland, skriver Aanestad. Mange salmebøker beholdt alle ti versene. På norsk er det imidlertid bare Landstads Kirkesalmebog og Nynorsk Salmebok som siterer samtlige vers av salmen. Landstads reviderte salmebok har forkortet salmen til åtte strofer, mens Norsk Salmebok utelater strofe fem, syv og ni.

Vi siterer strofe fire (NoS):

Jeg lå i bånd og fengsel,
du kom med frihets bud,
jeg stod i spott og trengsel,
da tok du meg til brud.
For meg å få opphøyet
du tok min skyld på deg,
så blir hva tungt du pløyet,
en evig høst for meg.

Brorsons oversettelse av salmen er egentlig et mesterverk i seg selv. I Brorson bearbeidelse av salmen brukes metaforen brudgommen som et symbol for Jesus. Bildene med brud og brudesal er imidlertid Brorsons egne og finnes ikke i originalen. Han tok med alle ti strofene i sin utgave. Salmen er for øvrig oversatt til nynorsk av vår egen Elias Blix. Etter ham fikk salmen tittelen Korleis skal eg møta og fagna deg Guds Son. Vi finner den i Nokre Salmar, gjengitt i Landstads Kirkesalmebog som nummer 636 med ti strofer.

Vi siterer strofe fem (NoS):

Min sjel, nå kan du skrive
det dypt i hjertet inn!
La denne glede drive
igjennom sjel og sinn:
At hjelpen er til stede,
at Jesus selv er her.
Han gir deg trøst og glede!
Han har deg alltid kjær!

Den lutherske kirke har fostret en rekke fremragende sangere etter reformasjonen. Blant disse tilhører Paul Gerhardt uten tvil mestersangeren. ”Her er høyhet, majestet og kraft i uttrykket, forenet med en fattelig og folkelig tone, kristendommens hovedsannheter uttalte med overbevisnings varme og inderlighet, forenet med den dypeste og inderligste følelse. Derfor hører hans salmer til de yndigste duftende blomster i våre salmebøker, og deres kraft er ikke avtatt, deres glans ikke falmet” selv om de i mer enn 350 år ”har vært brukte i kirke og hus, av menighet og den enkelte”, skriver Olafsen i boken Livsbilleder fra Sion.

Vi siterer strofe seks (NoS):

La aldri deg forskrekke
av dine synders tall!
Nei, Jesus vil dem dekke,
de deg forlates skal.
Han kommer selv, han kommer
og demper all din ve,
han gjør en liflig sommer
av all din trengsels sne.

Salmen munner ut i forventning og håp til Jesu endelige gjenkomst hvor den frelste skare blir hentet hjem til himlens brudesal. Dette danner en harmonisk avrundning av hele salmen med sjelens brudesal i strofe en og Guds evige brudesal i strofe syv. Også uttrykkene du skjønne morgenrøde og vår sol, du klare er kjente og velprøvede motiver som ofte benyttes som et bilde på Jesus.

Vi siterer strofe syv (NoS):

Til sist når tiden ender,
han feller dom på jord.
De vantro bort han sender,
men frelst blir den som tror.
Ja, kom, vår sol, du klare,
og hent fra støvets dal
ditt folk, din frelste skare,
til himlens brudesal!

Kilder:

Norsk Salmebok (1985)

Lars Aanestad (1962), bd 1, sp 716-724 og 975-976

Salmen på Dansk Salmebog Online
Salmen på Arkiv for Dansk Litteratur
O. Olafsen: Livsbilleder fra Sion. Molde (1886)

Opp alle som på jorden bor.

Salmen er skrevet av den tyske presten og salmedikteren Paul Gerhardt i 1647. Vi finner den i Landstads Kirkesalmebog som nummer 519 med åtte strofer og i Landstads reviderte salmebok som nummer 554 med syv strofer. Danske Salmebog har salmen som nummer 30 med seks strofer, mens den norske salmeboken Ære være Gud (ÆvG) har salmen som nummer 249 med seks strofer. Melodien er ved Nicolaus Herman fra 1554.

Vi siterer strofe en (ÆvG):

Opp, alle som på jorden bor,
og takk vår Gud med flid!
Hans pris med hellig englekor
syng ut til evig tid.

Salmen er kanskje ikke blant Paul Gerhardt mest kjente salmer og regnes heller ikke med blant hans aller ypperste salmer, men det er like fullt en fortrøstningsfull salme som forteller at Gud tar seg av oss i alle situasjoner i livet. Salmen ble første gang oversatt til dansk i 1740 og senere revidert av C.J. Brandt i 1885. Den tyske originaltittelen er Nun danket all und bringet Ehr.

Vi siterer strofe to (ÆvG):

Han gir oss helbred, liv og brød
så fritt og ufortjent.
I angst og uro, sorg og nød
han har oss hjelpen sendt.

Salmen bygger blant annet på Siraks bok kapittel 50 hvor det står: ”La oss prise Gud, all verdens Herre, som overalt gjør store under, som helt fra mors liv viser oss omsorg, som handler med oss i barmhjertighet. Måtte han gi oss glede i hjertet og la det råde fred i Israel i våre dager som i gammel tid. Måtte hans barmhjertighet alltid være hos oss, måtte han forløse oss i vår levetid!” (Sir 50, 22-24).

Vi siterer strofe tre (ÆvG):

Skjønt synden alltid for ham står,
han skuer nådig ned;
endog velgjerninger vi får
av ham i straffens sted.

Aanestad forteller at salmen er en takke- og lovsprisningsalme med klare paralleller til salmedikteren Martin Rinkart som skrev salmen Nå la oss takke Gud, eller Nun danket alle Gott som den heter på tysk, ut fra det samme avsnittet i Sirkas bok. Men mens Rinkart dikter mer ordrett ut fra teksten, gjengir Gerhardt den på en mer fri og reflektert måte. Det er likevel Rinkarts salme som kom til å slå igjennom som en av den lutheske kirkes grunnsalmer. Salmen er ofte omtalt som The Lutheran Te Deum.

Vi siterer strofe fire (ÆvG):

Han gi en fast og stadig tro
og sann frimodighet,
så vi kan tjene ham med ro
i verdens villsomhet!

Landstad plasserte salmen under 14. søndag etter trefoldighet i sin salmebok. En av den gamle evangelietekstene for denne søndagen handler om den takknemlige samaritan: ”På reisen til Jerusalem dro Jesus gjennom grenselandet mellom Samaria og Galilea. Da han var på vei inn i en landsby, kom ti spedalske menn imot ham. De ble stående langt unna og ropte: «Jesus, mester, ha barmhjertighet med oss!» Han så dem og sa: «Gå og vis dere for prestene!» Og mens de var på vei dit, ble de rene. Men én av dem kom tilbake da han merket at han var blitt frisk. Han lovpriste Gud med høy røst, kastet seg ned for Jesu føtter med ansiktet mot jorden og takket ham. Denne mannen var en samaritan. Jesus sa: «Ble ikke alle ti rene? Hvor er da de ni? Var det ingen andre enn denne fremmede som vendte tilbake for å gi Gud æren?» Og han sa til ham: «Reis deg og gå! Din tro har frelst deg.»” (Luk 17, 11-19).

Vi siterer strofe fem (ÆvG):

Så lenge her vi leve skal,
er han oss sol og skjold;
om enn vi går i dødens dal,
vi blir i god behold.

Dette er en salme om Guds allmakt og den vektlegger tryggheten og takknemligheten ved det å høre Herren til: ”Han gi en fast og stadig tro / og sann frimodighet / så vi kan tjene ham med ro / i verdens vilsomhet”. Men mange ser ikke Herrens velgjerninger og av de spedalske som ble helbredet var det bare en som vendte tilbake til Jesus for å gi ham æren. Det ser vi også i søndagens tekst om den syke ved Betesda: ”Etter dette kom en av jødenes høytider, og Jesus dro opp til Jerusalem. Ved Saueporten i Jerusalem ligger en dam som på hebraisk heter Betesda. Den er omgitt av fem bueganger. Der lå det en mengde mennesker som var syke, blinde, lamme og uføre. De ventet på at vannet skulle komme i bevegelse, for en engel fra Herren steg fra tid til annen ned i dammen og rørte opp vannet. Den første som steg ned i dammen etter at vannet var blitt rørt opp, ble frisk, uansett hvilken sykdom han hadde. Det var en mann der som hadde vært syk i trettiåtte år. Jesus så ham ligge der og visste at han hadde vært syk lenge, og sa til ham: «Vil du bli frisk?» Den syke svarte: «Herre, jeg har ingen som kan få meg ned i dammen når vannet blir rørt opp. Og når jeg kommer fram, går alltid en annen uti før meg.» Da sier Jesus til ham: «Stå opp, ta båren din og gå!» Straks ble mannen frisk, og han tok båren sin og gikk. Men det var sabbat denne dagen, og jødene sa til ham som var blitt helbredet: «Det er sabbat, du har ikke lov til å bære båren.» Han svarte: «Han som gjorde meg frisk, sa: ‘Ta båren din og gå!’» «Hvem er det mennesket som sa at du skulle ta den og gå?» spurte de. Han som var blitt frisk, visste ikke hvem det var, for Jesus hadde trukket seg unna; det var så mye folk der. Senere fant Jesus mannen på tempelplassen og sa til ham: «Nå er du blitt frisk. Synd ikke mer, for at ikke noe verre skal hende deg.» Mannen gikk da og fortalte jødene at det var Jesus som hadde gjort ham frisk.” (Joh 5, 1-15). Slik er Jesus. Like inn i dødens stund har han lovet at han også vil gå med oss.

Vi siterer strofe seks (ÆvG):

Vårt øye selv han lukker til
i dødens tunge natt,
og når vårt hjerte briste vil,
er han vår del og skatt.

Kilder:

Landstads Kirkesalmebog (1910)
Landstads reviderte salmebok (1960)
Ære være Gud (1984)

P. E. Rynning (1997), s. 244
Lars Aanestad (1965), bd 2, sp. 598

Paul Gerhardt på Wikipedia

Hjerte la deg ei innbille.

Salmen er skrevet av Paul Gerhardt i 1647. Vi finner den på norsk som nummer 644 i Landstads reviderte salmebok med tittelen Hjerte, la dig ei innbille. Her er salmen sitert med fem strofer. Salmeboken Ære være Gud (ÆvG) har salmen som nummer 468 med fire strofer mens vi i Dansk Salmebog finner den som nummer 506 med syv strofer under tittelen Hjerte, lad dig ej indbilde. Salmen ble ellers opprinnelig oversatt fra tysk av Hans Adolph Brorson og publisert i Nogle Psalmer om Troens Grund i 1734. Den tyske originalen er på tolv strofer.

Vi siterer strofe en (ÆvG):

Hjerte, la deg ei innbille
at du er av Gud forlatt!
Hold deg nær til ordets kilde,
grip i tro Guds godhet fatt.
Har du gjort din Gud imot?
Han sin Sønn deg sende lot.
Har du samlet deg Guds vrede?
Gled deg, nåden er jo rede!

Opprinnelig er salmen på tolv strofer og den ble oversatt fra tysk til dansk av Brorson som Hierte, lad dig ey indbilde. Vi finner også salmen publisert i uavkortet form på Arkiv for dansk litteratur. Den tyske originaltittelen er for øvrig Weg, mein Herz, mit den Gedanken.

Vi siterer strofe to (ÆvG):

Vel har du som andre svake,
synd og skam i overflod.
Løftets ord dog slå tilbake:
Gud er hjertemild og god.
Gå frimodig til ham hen,
ser du ei han er din venn?
La deg trøste, stans din klage,
han er med deg alle dage.

Den norske versjonen følger trofast strofe 1, 4 og 10 i den danske oversettelsen. Dette er gjengitt som strofe 1, 3 og 4 på norsk. Strofe 2 er imidlertid ganske fritt omdiktet etter strofe to i Brorsons utgave. Strofen går her slik: ”Du est vel, som andre arme / Adams sønner, synde-fuld / Men GUd strekker sine arme / Mod dig hierte-mild og huld / Vender du dig om igien / See! saa er GUd strax din ven / Vær frimodig, GUd vil tage / Mod din bedrings graad og klage”.

Vi siterer stofe tre (ÆvG):

Hør hans ord: Så sant jeg lever,
vil jeg ingen synders død.
Du som nu for vreden bever,
gled deg, det har ingen nød!
Herren kjærlig til deg ser,
ja, hans hjerte til deg ler,
mildt han møter sjeler bange.
Aldri kommer de for mange.

Gerhardt tekst er en fortrøstningsfull salme om Guds barns nådekår her i denne verden når de vender seg til Gud med sine synder. Gud vil ingen synders død. Om syndene er mange, er nåden enda større: ”Nu vel an, I bange siele / Her er naade, GUd ske lov / Hvem vil pine sig og qvæle / Da det ikke er behov / Al den synd, du mindes kand / Veyer ikke ved et grand / Mod GUds naades magt at regne / Som du kandst dig frit tilegne”.

Vi siterer strofe fire (ÆvG):

Vær frimodig, redde sjeler,
her er nåde nok å få!
Hvorfor frykter du og træler,
du som kan i frihet gå?
All den synd du minnes kan,
er dog ei det minste grann
mot Guds nådes makt å regne,
som du kan deg fritt tilegne.

Kilder:

Ære være Gud (1984)
Landstads reviderte salmebok (1979)

Salmen på Arkiv for dansk litteratur
Salmen på Den danske salmebog online

Å Jesus som har elsket meg.

Salmen er skrevet av Paul Gerhardt i 1653. Vi finner salmen O Jesus som har elsket meg i Norsk Salmebok (NoS) som nummer 141 med fire strofer og i Landstads reviderte salmebok som nummer 288 med fem strofer. Sangboken har salmen som nummer 47, mens den i Landstads Kirkesalmebog står som nummer 304. Den tyske originalen er O Jesu Christ, mein schönstes Licht og salmen er også oversatt til engelsk.

Vi siterer strofe en (NoS):

O Jesus, som har elsket meg,
ja, med så overmåte
aldeles ubegripelig
en kjærlighet og nåde,
å, tenn mitt hjerte opp igjen
med kjærlighetens iver,
så jeg giver
meg ganske til deg hen
og alltid hos deg bliver!

Originalen er opprinnelig på 16 strofer og ble oversatt fra tysk til dansk av Hans Adolph Brorson i 1734. Som tittel satte han ”Om Guds Venlighed og Kierlighed” og det angir også salmens tema. På norsk ble salmen noe forkortet og omarbeidet av Magnus Brorstrup Landstad og tatt inn i hans salmebok i 1870. Vi finner den imidlertid ikke i dagens danske salmebok.

Vi siterer strofe to (NoS):

Din store kjærlighet det var
som brakte meg den nåde
at mine synders skyld du bar,
for meg tok dødens våde.
Å, måtte jeg din smertes vei,
de dype nådens grunne,
slik tilstunde
at alltid jeg til deg
min sjel oppløfte kunne!

Paul Gerhardt er blitt kalt «The sweet singer of Lutheranism». Mange av hans salmer er også godt kjent på andre språk. En vakker oversettelse av salmen O Jesu Christ, mein schönstes Licht, til engelsk, ble utført av John Wesley i 1739 med tittelen Jesus, Thy boundless love to me. I The Moravian Hymn Book fra 1754 finner vi salmen som O Christ my sweetest Life and Light.

Vi siterer strofe tre (NoS):

Du, Herre, er den trygge havn
mot alle motgangs vinder.
Å, ta meg i din nådes favn,
så sjelen hvile finner.
Din kjærlighet som sol i vår
den kolde is fortære,
balsam være
for mine syndesår
som jeg med sorg må bære.

Som poet har Paul Gerhardt utvilsomt en meget høy posisjon blant de tyske salmeforfatterne. Hans salmer synes å være spontan utgytelse av et hjerte som flommer over av kjærlighet, tillit og ros og hans språk kjennetegnes ved sin enkelhet og renhet. Som de gamle poetene i folket, legger han for dagen en naiv, men alvorlig fromhet uten anstrengthet eller noen form for jåleri.

Vi siterer strofe fire (NoS):

Din kjærlighet er trøst i trang,
i svakhets tid min styrke.
Og når jeg så til sist en gang
skal inn i dødens mørke,
da la den stråle på min sti
og være ved min side,
med meg stride,
så går jeg frelst og fri
fra alt jeg her må lide.

Kilder:

Norsk Salmebok (1985)
Sangboken (1962)
Landstads reviderte salmebok (1970)
Landstads Kirkesalmebog (1910)

Tobias Salmelid (1997), s. 123-124
Lars Aanestad (1962), bd 1, sp. 716-724

Paul Gerhardt på Wikipedia
Paul Gerhardt på HymnTime