Tårer kan ei frelse

Tårer kan ei frelse.

Sangen er skrevet av Robert Lowry i 1868. Den er trolig oversatt til dansk i 1896 og til norsk i 1906. Vi finner sangen i Sangboken (SaB) som nummer 227 med fire strofer. Tittelen på engelsk er Weeping will not save me.

Vi siterer strofer en (SaB):

Tårer kan ei frelse,
Om ditt kinn var daglig våt,
Ei det gav for synden råd,
Hjertet renses ei ved gråt.
Tårer kan ei frelse.

Den amerikanske musikeren og baptistpresten Robert Lowry ble født i Philadelphia 12. mars 1826. Han fikk sin utdannelse ved Lewisbury Universtity og arbeidet her i seks år som professor i retorikk før han ble predikant. Han var prest i en kirke i West Chester og tjenestegjorde videre ved kirker i Pennsylvania, New York og New Jersey.

Vi siterer strofe to (SaB):

Gjerning kan ei frelse.
Alt det beste du formår,
Ei mot lovens krav forslår,
Ei ved det du himlen når.
Gjerning kan ei frelse.

På svensk finnes Lowry representert med fire tonsettinger i 1986 års psalmbok og ytterligere noen også i Frälsningsarméns sångbok fra 1990. Han døde i Plainfield i New Jersey 25. november 1899, 73 år gammel.

Vi siterer strofe tre (SaB):

Venting kan ei frelse.
Om med all din trang du går,
Venter, lengter år for år,
Like fjernt fra Gud du står.
Venting kan ei frelse.

Robert Lowry skrev både tekst og musikk til kjente amerikanske hymner som Shall We Gather at the River, Nothing But the Blood og Christ Arose. På norsk er han kjent for blant annet å ha skrevet sangene Jesus i graven lå og Tårer kan ei frelse. Robert Lowry har redigert over et dusin bøker med hymner og gospelsanger.

Vi siterer strofe fire (SaB):

Tro på Krist kan frelse.
Han har alt så vel fullbrakt,
Knekket døds og helvets makt,
Stiftet fredens nye pakt.
Tro på Krist kan frelse.

Kilder:

Sangboken (1968)

Tobias Salmelid (1997), s. 258
Lars Aanestad (1965), bd 2, sp. 287-288 og sp. 1080

Robert Lowry på Wikipedia
Robert Lowry på CyberHymnal

Jeg trenger deg hver en stund

Jeg trenger deg hver stund.

Sangen er skrevet av den amerikanske sangforfatteren Annie Sherwood Hawks i 1872. Vi finner den i Sangboken (SaB) som nummer 518. Den står oppført under «Helliggjørelse». Sangen har fire strofer og er oversatt til norsk av Elevine Heede i 1875.

Vi siterer strofe en (SaB):

Jeg trenger deg hver stund,
o Herre Jesus kjær.
Ei noen røst lik din
for meg på jorden er!

Refrenget er skrevet av Robert Lowry i 1872. Han var prest i en baptistkirke i Brooklyn og var selv både komponist og tekstforfatter. Han oppmuntret Annie Sherwood Hawks til å fortsette å skrive åndelige sanger og han satte melodi både til denne og til flere andre av sangene hennes. Hymen ble første gang publisert i National Baptist Sunday School Convention i Cincinnati i Ohio i november 1872.

Vi siterer refrenget (SaB):

Hver stund jeg til deg trenger,
hør min bønn, o Jesus!
Velsign meg med din nåde!
Jeg kommer til deg.

Annie Sherwood Hawks ble født i Hoosick i New York 28. mai 1835. Hun begynte å skrive poesi i tidlig alder og hadde allerede rukket å publisere noe da hun var 14 år gammel. 10 år senere giftet hun seg med Charles Hawks og ekteparet flyttet til Brooklyn i New York. Her sluttet de seg til en lokal baptistmenighet hvor dr. Robert S. Lowry var pastor.

Vi siterer strofe to (SaB):

Jeg trenger deg hver stund,
I livets vel og ve.
O Jesus, hos meg bli,
La meg ditt ansikt se!

Det har vært gjettet på at salmen bygger på et avsnitt fra Bibelen i Joh. 15, 4-5 hvor Jesus taler om grenene og vintreet: «Bli i meg, så blir jeg i dere. Slik som grenen ikke kan bære frukt av seg selv, men bare hvis den blir på vintreet, slik kan heller ikke dere bære frukt hvis dere ikke blir i meg. Jeg er vintreet, dere er grenene. Den som blir i meg og jeg i ham, bærer mye frukt. For uten meg kan dere ingen ting gjøre.» Cyberhymnal har imidlertid Heb. 4, 16: «La oss derfor frimodig tre fram for nådens trone, så vi kan finne barmhjertighet og nåde til hjelp i rette tid.»

Vi siterer strofe tre (SaB):

Jeg trenger deg hver stund,
O Jesus, kom meg nær!
Kun du kan skjenke kraft
Når fristelsen er svær.

Cyberhymnal siterer Annie Sherwood Hawks omtrent slik: «Som ung kone og mor på 37 år, var jeg en dag opptatt med vanlig husarbeid. Helt plutselig fikk jeg en fornemmelse av Mesterens nærhet og jeg undret hvordan en kunne leve uten Ham, i glede og smerte, disse ordene «Jeg trenger deg hver en stund» ble plassert i mitt sinn, tanken tok med en gang full kontroll over meg.»

Vi siterer strofe fire (SaB):

Jeg trenger deg hver stund,
Din vilje virk i meg,
Så troens frukt
Kan herliggjøre deg!

Kort tid før hun døde i 1918 fortalte Annie Sherwood Hawks hele bakgrunnen for sangen som delvis etter Aanestad og Great Hymn Stories kan gjengis på norsk omtrent slik:

«Jeg husker godt omstendighetene rundt salmens tilblivelse. Det var en strålende junidag, og jeg ble grepet av min Mesters nærvær. Jeg begynte å undre meg over hvordan jeg hadde kunnet leve uten ham i fryd og smerte. Da slo ordene «I need Thee every hour» ned i min sjel. Jeg satte meg ved det åpne vinduet, grep pennen min og skrev ned ordene på arket – nesten slik som de står i dag.

Slik som jeg skrev salmen, ser det mer ut som den var profetisk enn som et resultat av min egen erfaring. Den var blåst ut av en verden på kjærlighetens og gledens vinger, i stedet for å ha blitt til etter påkjenningene av en stor, personlig sorg som den ofte er assosiert med.

Fra først av forstod jeg ikke hvorfor den grep menneskenes bankende hjerte. Det var først mange år senere, da skyggene av et stort tap falt over min veg, at jeg forstod litt av den trøstende kraft i ordene jeg hadde fått lov å bringe til andre i mine trygge og fredfulle timer.»

Begivenheten hun sikter til, er hennes manns bortgang. Charles Hawks døde i 1888 og hun flyttet til datteren i Bennington i Vermont. Sangen er den eneste av Annie Sherwood Hawks’ vel 400 hymner som fremdeles er i bruk i dag. Men hennes sang er trolig blitt til stor velsignelse for mange mennesker i forskjellige livssituasjoner.

Vi siterer strofe fem (SaB):

Jeg trenger deg hver stund!
Bøy øret til min bønn
Og gjør meg helt til din,
Velsignede Guds sønn!

Kilder:

Bibelen (2005)
Sangboken (1983)

Lars Aanestad (1962), bd. 2, sp. 877-878
Tobias Salmelid (1997), s. 154

Annie Sherwood Hawks på Wikipedia
Annie Sherwood Hawks på Cyberhymnal

Low in the grave he lay

Jesus i graven lå.

Dette er en sang som var meget populær før i tiden. Dessverre finner vi den ikke i våre norske sangbøker lengre. Men Aanestad oppgir den med denne tittelen på norsk. Den er trolig kommet til Norge fra Danmark. Vi finner den i danske Hjemlandstoner som nummer 209 med tre strofer. Sangen er delvis oversatt og gjendiktet fra dansk og engelsk (koret) til norsk av Salmebloggeren (LeH) i 2014.

Vi siterer strofe en (LeH):

Jesus i graven lå,
Jesus, min Frelser.
Dagen han ventet på,
Jesus, min Herre.

Sangen er skrevet av den amerikanske baptistpresten Robert Lowry, trolig i 1874. Den engelske tittelen er Low in the grave He lay. Melodien er også ved Robert Lowry samme år. Den har fått tittelen Christ Arose. Teksten på engelsk går slik: «Low in the grave He lay / Jesus, my Savior / Waiting the coming day / Jesus, my Lord!»

Vi siterer strofe to (LeH):

Segl var for graven satt,
Jesus, min Frelser.
Vakt både dag og natt,
Jesus, min Herre.

Robert Lowry har skrevet en rekke tekster og satt melodi til mange av dem selv. Mange av sangene til Robert Lowry er enkle, men trossterke. Flere av dem er skrevet spesielt for barn. Sangen Jesus i graven lå er for øvrig også oversatt til tysk og russisk.

Vi siterer strofe tre (LeH):

Døden beseiret han,
Jesus, min Frelser.
Intet ham binde kan,
Jesus, min Herre.

Sangen har også et refreng som på engelsk går slik: «Up from the grave He arose / With a mighty triumph o’er His foes / He arose a Victor from the dark domain / And He lives forever, with His saints to reign / He arose! He arose / Hallelujah! Christ arose!»

Vi siterer koret (LeH):

Men Jesus fra grav sto opp,
ingen kraft kunne holde hans kropp.
Han sto opp og beseiret all mørkets makt,
og han lever for alltid, styrer med prakt.
Han sto opp! Han sto opp!
Halleluja! Han sto opp!

Kilder:

Hjemlandstoner (1989)

Tobias Salmelid (1997), s. 258
Lars Aanestad (1965), bd 2, sp. 287-288

Robert Lowry på Wikipedia
Robert Lowry på CyberHymnal

Salmen på engelsk