Jesus la din redde due

Jesus la din redde due.

Sangen er skrevet av Lina Sandell i 1863. Hun er blitt kalt både for «Sveriges Fanny Crosby» og «den svenske vekkelsesebevegelsens viktigste sangskriver». Sangen Jesus la din redde due finner vi blant annet i Sangboken (1962) som nummer 845 og i Sangboken (1983) som nummer 880 med seks strofer. Tittelen er Jesus, lat di redde duva. Begge utgavene har plassert sangen under ”Det kristne håp”. Sangen ble oversatt til norsk av Anders Hovden i 1927. Den er videre oversatt til bokmål av Salmebloggeren (LeH) i 2017 på bakgrunn av den svenske, danske og norske utgaven.

Vi siterer strofe en (LeH):

Jesus la din redde due
Snart få hvile ut hos deg!
Denne jord har ingen tue
Der den trygt kan hvile seg.
Og den lengter, og den lengter
Hjem fra ville ørkenvei.

Originaltittelen på svensk er Jesus låt din rädda duva. Vi finner sangen i Herde-Rösten fra 1892 som nummer 312 og i Sionstoner fra 1912 som nummer 312. I Svenska Missionsförbundets sångbok fra 1920 står sangen for øvrig som nummer 380 med seks strofer.

Vi siterer strofe to (LeH):

Ferden er så full av farer,
Veien er så trang og smal!
Og på Satans mange snarer
Er det aldri noe tall.
Siste striden, siste striden
Snart i dødens skyggedal.

Sangen er oversatt til dansk som Jesus, lad din bange due. Det er ellers liten forskjell mellom den danske og norske utgaven så det er mulig at den danske oversettelsen bygger på Hovdens versjon fra 1927. Men vi er ikke sikker da det ikke er oppgitt noe årstall for oversettelsen. Sangen står blant annet i Hjemlandstoner (1947) som nummer 200 og i Hjemlandstoner (1989) som nummer 406 med seks strofer.

Vi siterer strofe tre (LeH):

Du i nåde styrker motet
Slik som bare du det kan!
Lær meg alltid se på blodet
Som for mine synder rant!
Soningsblodet, soningsblodet,
Der jeg liv og frelse fant.

Det er ikke eneste gangen at Lina Sandell benytter due-motivet i sine sanger. Men vi skal først se nærmere på denne sangen. Strofe en går slik på dansk: ”Jesus, lad din bange due / finde hvile snart hos dig / Denne jord har ingen tue / hvor den trygt kan hvile sig / og den længes og den længes / bort fra ørknen inderlig.” Allerede her møter vi tre sentrale tema i Lina Sandells sanger: Naturen, frelsen og himmelen. I andre av hennes sanger finner vi også misjonsperspektivet.

Vi siterer strofe fire (LeH):

La din Ånd meg trofast føre
Mine trinn på livsets vei,
Selv jeg kan det ikke gjøre,
Lett jeg kommer bort fra deg!
Dyre Frelser, dyre Frelser,
Bare du kan frelse meg!

Det er overraskende at Lina Sandell bruker duen som et bilde på den troende. Vi møter den ellers tidlig i Bibelen. Duen ble sendt ut fra Noahs Ark etter syndfloden. Den skulle undersøke om det var noe tørt land etter at vannet hadde trukket seg tilbake. Duen vendte tilbake til arken med en oljekvist i nebbet. Her brukes den som et bilde på at vi er på vandring gjennom denne verden. Denne jorden er ikke noe blivende sted. Arken er også i Bibelen et bilde på Kristus. Likesom de som var i arken ble reddet fra syndfloden, blir også den som er i Kristus reddet fra synden: ”Så er det da ingen fordømmelse for dem som er i Kristus Jesus; for livets Ånds lov har i Kristus Jesus frigjort mig fra syndens og dødens lov.” (Rom 8, 1-2). Fugle- og kyllingmotivet benyttes ellers både i salmene Bred dina vida vingar og i Tryggare kan ingen vara.

Vi siterer strofe fem (LeH):

La ei synden her på ferden
Dåre og forføre meg,
Nei, for hele vide verden
Vil jeg ikke miste deg.
Du alene, du alene,
Fører meg den rette vei!

Lina Sandell vendte tilbake til det due-motivet også i en senere sang. Vi siterer siste strofen fra Ved Jesus hjerte har jeg fred: ”Din trette due trivs ei her / I vide ødemarken / Så kom da, Herre Jesus kjær / Og før den hjem til arken / Den lengter fra en stormfull strand / Til gleden ved din høyre hand / Så hent da, Herre Jesus kjær / Din due hjem til arken!” Her benyttes arken som et bilde på himmelen. Vi avslutter derfor Salmebloggen med det som var begynnelsen for mange år siden i 2006: «Der hvor roser aldri dør.» Gud har en plan med vårt liv. Det finnes en virkelighet bak død og grav: ”Og jeg så en ny himmel og en ny jord. For den første himmel og den første jord var borte, og havet fantes ikke mer. Og jeg så den hellige byen, det nye Jerusalem, stige ned fra himmelen, fra Gud, gjort i stand og pyntet som en brud for sin brudgom. Og jeg hørte fra tronen en høy røst som sa: «Se, Guds bolig er hos menneskene. Han skal bo hos dem, og de skal være hans folk, og Gud selv skal være hos dem. Han skal være deres Gud. Han skal tørke bort hver tåre fra deres øyne, og døden skal ikke være mer, heller ikke sorg eller skrik eller smerte. For det som en gang var, er borte.»” (Åp 21, 1-4).

Vi siterer strofe seks (LeH):

Gjør meg stille, gjør meg stille,
Gjem meg dypt i dine sår!
Da det aldri går meg ille,
Hvor det enn i verden går.
Ved din nåde, ved din nåde
Hjem til himlen duen når.

Kilder:

Bibelen

Sangboken (1962)
Sangboken (1983)

Hjemlandstoner (1947)
Hjemlandstoner (1989)

Lina Sandells sanger på Wikipedia

La meg få høre om Jesus

La meg få høre om Jesus.

Dette er en sang skrevet av den blinde amerikanske sangforfatteten Fanny Crosby i 1880. Den ble oversatt til norsk av Bernhard Fjærestrand i 1905. På engelsk heter sangen «Tell me the story of Jesus». Vi finner den i Frelsesarmeens sangbok (FA) fra 1977 som nummer 482 med tre strofer og refreng.

Vi siterer strofe en (FA):

La meg få høre om Jesus,
Skriv i mitt hjerte hvert ord.
Syng for meg sangen om Jesus,
Herligste sang på vår jord;
Den som for Betlehems hyrder
Lød fra det himmelske kor:
«Ære skje Gud i det høye!
Født er en Frelser til jord!»

Salmen er genial i sin enkelthet og samtidig meget pedagogisk i sin didaktiske oppbygning. Det er ingen annen enn vår kjære sanger fra Sverige, nemlig Lina Sandel, som klarer å matche dette i sine sanger.

Også Fanny Crosby fikk stor betydning i amerikansk kristenliv gjennom sine sanger. Hun skriver selv at hun husker de årlige sommervekkelsesmøtene i metodistkirken i Ocean Grove i New York på slutten av 1870 årene. Hun deltok på møtene så tidlig som i 1877. Og allerede året etter, i 1878, ble John Sweney utnevnt til sangleder for møtene. Det er han som skrev melodien til sangen «Tell me the story of Jesus». Det skulle bli begynnelsen på et 20 år langt vennskap og samarbeid til Sweney måtte trekke seg tilbake på grunn av sviktende helse. Fanny Crosby skriver at da hun måtte skrive nevrologen ved hans bortgang, så var det noe av det tristeste hun hadde gjort i sitt liv.

Vi siterer koret (FA):

Syng for meg sangen om Jesus,
Syng den i sjelsdypet inn.
Syng til hvert ord om min Frelser
Gjenlyder dypt i mitt sinn.

Men Fanny Crosby var også i lang tid medlem av the Old John Street Methodist Episcopal Church i New York City. Og sammen med tidligere nevnte John Sweney samarbeidet Fanny Crosby med ham i søndagsskolearbeidet. For mer enn en tiårsperiode var Sweney musikkleder for søndagsskoleprogrammet i Bethany presbryterianske kirke i Philadelphia. På denne tiden var dette beskrevet som den største søndagsskolen i hele USA. Også her hadde Crosby og Sweney sammenfallende interesser gjennom å skrive sanger og musikk til bruk i kristen opplæring og utdannelse av de unge.

Vi sitererer strofe to (FA):

La meg få høre det atter
At han for min skyld har lidt
Fristelsens bitreste kvaler,
Hån og bespottelser titt;
Hjemløs og fattig han vandret
Lidelsens tornfulle vei,
Bar all min synd uten klage,
Sådan en Frelser har jeg.

Nettopp her finner vi selve kjernen og essensen i hymnen «Tell me the story of Jesus». Den er Jesusfortellinger fra hans fødsel til hans død og oppstandelse. Salmen forteller om lidelse og død, men også om Jesus fristelse i ørkenen og om hans liv som forbilde for oss. Han banet vei til himmelen slik at vi kan forstå at dette er like aktuelt i dag som for 2000 år siden: «Dødsrikets porter han sprengte/åpnet til himlen en veg/førte fra døden til livet/også en synder som meg.»

Vi siterer strofe tre (FA):

La meg få høre om korset,
Der han led skjensel og død.
Vis meg hans grav hist i klippen,
Hvorfra med kraft han seg brøt.
Dødsrikets porter han sprengte,
Åpnet til himlen en veg,
Førte fra døden til livet
Også en synder som meg.

Kilder:

Frelsesarmeens sangbok (1977)

Tobias Salmelid (1977) s.57-58 og 110
Lars Aanestad (1962) sp. 389-394 og 612-617

Den dag du gav oss

Den dag du gav oss er til ende.

Salmen er skrevet av den engelske presten og salmedikteren John Ellerton i 1870. Den ble oversatt til svensk av Johan Alfred Eklund i 1912 og til norsk (bokmål) av Johannes Smemo i 1964. Vi finner den i Norsk Salmebok som nummer 818 med fem strofer. Melodien er ved Clement C. Scholefield fra 1874. Salmen ble oversatt til nynorsk av Salmebloggeren (LeH) i 2013 og er bare ment som en bakgrunn. Den engelske originalen er The day Thou gavest Lord is ended og salmen er opprinnelig på fem strofer.

Vi siterer strofe en (LeH):

Den dag du gav oss er til ende,
og mørket fell omkring oss ned.
Din pris stig opp i morgonsongen,
din pris skal signa natt med fred.

John Ellerton ble født i Clerkenwell i Middlesex 16. desember 1826. Ellerton ble uteksaminert fra Trinity College i Cambridge og ble ordinert til prest i 1850. Han tjenestegjorde som sogneprest ved St. Nicholas kirke i Brighton og ved Crewe Green i Cheshire. John Ellerton er en anerkjent hymnolog og bidro til utgivelsen av verket Hymns Ancient and Modern. Han skrev selv eller oversatte over 80 salmer. John Ellerton døde i Torquay i Devinshire 15. juni 1893 hvor han også ligger begravet.

Vi siterer strofe to (LeH):

Di kyrkje ho vil aldri sova,
om jorda rullar utan stans.
Ditt folk i vekselsong deg lova,
for nattero og dagsens glans.

John Ellerton er kjent både som anglikansk prest, salmedikter og salmebokutgiver. Etter Brighton og Crewe Green i Cheshire var han fra 1876 prest i Barnes og fra 1885 prest i White Barnes. Et år før han døde ble John Ellerton utnevnt til domherre i St. Albans Cathedral Church, men han var da så sykelig at han kunne ikke ta imot denne stillingen. Han har ellers gitt ut to viktige salmebøker, nemlig Church Hymns og The Children’s Hymn Book (Aanestad). Ellerton er en av de få salmediktere som ikke ville ta ut copyright på sine salmer. Vi regner med at han har skrevet omkring 50 originale salmer.

Vi siterer strofe tre (LeH):

Sjå over alle land og øyer,
ein ny dag ifrå daggry renn.
Og morgonbøna aldri løyer,
med jubelpris mot Herren vend.

Blant de best av hans originale salmer finner vi kanskje Throned upon the awful tree og den vakre og ømme salmen Saviour, again to Thy dear Name we raise. Mange holder også salmen The day Thou gavest Lord is ended for å være en av John Ellertons mest vellykkede salmer. Av oversettelsene rager både salmene Sing Alleluia forth in duteous praise og Welcome, happy morning, age to age shall sayer spesielt høyt.

Vi siterer strofe fire (LeH):

Den sol som vinkar oss til kvila,
for andre er ny arbeidsdag,
Og slik den stund for stund skal smila,
til nye land og folkeslag.

Det fortelles at salmen The day thou gavest ble skrevet mens John Ellerton var prest i Cheshire. Ordene i salmen kom til ham mens han om kvelden spaserte for å undervise på et lokalt mekanikerinstitutt. Han skrev opprinnelig salmen til bruk ved misjonærmøter og enkelte har hevdet at salmen egentlig mer er en misjonssalme enn en kveldssalme. Dronning Victoria valgte denne salmen da hun feiret 60 år på den britiske tronen i 1897. Salmen ble også sunget under seremonien i 1997 da britene tilbakeførte kontrollen over Hong Kong til Kina.

Vi siterer strofe fem (LeH):

Gud lat di truna alltid standa,
om rika står på dine bud.
Lat alle folk på jorda sanna,
at du og berre du er Gud.

Kilder:

Norsk Salmebok (1985)

John Ellerton på Wikipedia
John Ellerton på Hymnsite

Tobias Salmelid (1997), s. 97
Lars Aanestd (1962), sp. 536-537.
Anne Kristin Aasmundtveit (1995), s. 107

Vern din tro din ungdoms krefter

Vern din tro, din ungdoms krefter.

Sangen Vern din tro, din ungdoms krefter er skrevet av Christoffer Hansen i 1887. Vi finner den i Metodistenes Salmebok som nummer 593 og i Sangboken som nummer 475 med fem strofer. Melodien er ved Ernst M. Arndt fra 1817. Sangens copyright blir opphevet i 2022. Sangen er derfor sitert på nynorsk etter Salmebloggeren (LeH) fra 2015. Tekstene i de to sangbøkene avviker litt fra hverandre.

Vi siterer strofe en (LeH):

Vern di tru og ungdoms krefter,
Vern di tru!
Set eit mål til Herrens æra,
Lat det godt og odla vera!
:/: Vern di tru! :/:

Dette er en gammel sang som tidlig ble tatt inn i sangbøkene. Vi finner den allerede i Sangboken Syng for Herren fra 1928. Her står sangen med 5 strofer som nummer 641. Den er plassert under avsnittet ”Ungdoms-sanger”. Sangen ble videreført i Sangboken fra 1948 og her finner vi også en opplysning om forfatteren. Christoffer Hansen ble født i 1865 og var kirkeverge i Tønsberg. Han var med andre ord bare 22 år gammel da sangen ble skrevet.

Vi siterer strofe to (LeH):

Stemn du fram mot målet, ungdom,
Stemn du fram!
Skjønt det i det fjerne blinkar,
Kor det herleg til deg vinkar.
:/: Stemn du fram! :/:

Tobias Salmelid opplyser at sangen Vern din tro og ungdomskrefter er skrevet for Tønsberg Ynglingeforening. Det passer i så fall godt både med sangens tema og dens plassering i sangboken. Dette er en ungdomssang som oppfordrer unge mennesker til å tro på Herren og å stole på ham livet ut.

Vi siterer strofe tre (LeH):

Bli ei trøytt av fram å skunda,
Bli ei trøytt!
Om din fot mot stein du støyter,
Vonløyse og motgang møter,
:/: Bli ei trøytt! :/:

Christoffer Hansen ble født på Nøtterøy i 1865. Han kom tidlig med i det kristelige arbeidet og ble medlem av Tønsberg Ynglingeforening allerede i 20 årene. Det var for denne foreningen i Tønsberg at han skrev sin mest kjente sang. Senere drev han i mange år forretning i Tønsberg og han ble i 1914 tilsatt som kirkeverge i samme by. Christoffer Hansen døde i 1952. Originalen på bokmål er derfor fremdeles beskyttet av åndsverksloven for videre sitat.

Vi siterer strofe fire (LeH):

Gå med Gud, han vil deg skjerma,
Gå med Gud!
Be at Jesus deg vil følgja
Gjennom ville motgangsbølja.
:/: Gå med Gud! :/:

Imperativene er med på å understreke temaet i sangen: Vern din tro, stevn kun fram, bli ei trett og gå med Gud. Første del av verselinjen gjentas også på slutten av hver strofe. Det er en ”sang om kamp og seier i kristenlivet” (Salmelid). Siste strofen bryter imidlertid mønsteret og snakker om lønnen. Sangen ender som så mange andre salmer og sanger med målet for vandringen, nemlig himmelen. Mange av dagens mennesker er fremmed for disse tankene og kan ikke forstå at vi skal leve for å dø. Men for den troene er det ikke slutt med døden: ”Hvilken lønn, når målet nåes, Hvilken lønn!”.

Vi siterer strofe fem (LeH):

For ei løn, få målet skoda,
For ei løn!
Å få koma til Guds himmel,
Møta glade englevrimmel,
:/: For ei løn! :/:

Kilder:

Sangboken (1983)
Metodistenes Salmebok (1987)

Tobias Salmelid (1997), s. 149 og 414

Hvem banker så sakte

Hvem banker så sakte i aftenenes fred.

Sangen er skrevet av Lina Sandell i 1870. Vi finner den i Sangboken som nummer 206. Sangen ble oversatt til nynorsk som Kven bankar så varleg i kveldsstille fred, men siden denne er av nyere datao er den fremdeles beskyttet av åndsverksloven. Vi har derfor laget vår egen versjon. Sangen er oversatt til bokmål av Salmebloggeren (LeH) i 2012.

Vi siterer strofe en (LeH):

Hvem banker så sakte i aftenens fred
på ditt hjerte?
Hvem kommer med legedom til deg hit ned,
for sjelen som skjulte sin smerte?

I Sverige kunne en i gammel tid ikke fritt samles om Guds Ord. Det var forbudt å samles til religiøse møter utenom kirken. Sangevangelisten Oscar Ahnfelt hadde fartet land og strand med sin gitar og Bibel og sunget og preket om Herren. Det ble sendt klager på ham og de var nådd like til kongen på slottet i Stockholm.

Vi siterer strofe to (LeH):

Kan hende du hørte den bankingen før
og den røsten?
Men hvorfor du drøyer å åpne din dør
for livet, den himmelske trøsten?

Ahnfelt måtte foretrede for selveste kong Karl XV og forklare seg. Det var ikke mye tid å gjøre det på, men han ba Lina Sandell om å skrive en sang. Ahnfelt satte selv melodi til sangen og med den gikk han til slottet. I Ingolf Kvammens oversettelse fra 1945 begynte sangen med «Kven bankar så varleg i kveldsstille fred på ditt hjarta?»

Vi siterer strofe tre (LeH):

Du kjenner det ofte så øde og kaldt
her i verden.
Du kjenner det nesten, du her manglet alt
tross glansen du fikk deg på ferden.

På svensk heter sangen «Vem klappar så sakta i aftonens frid. På ditt hjärta?» Kongen ble tydelig dypt rørt da han hadde hørt Ahnfelts sang. Saken var klar og kongen la til: «Du får synge og spille så mye du vil i begge mine riker!» (Norge og Sverige).

Vi siterer strofe fire (LeH):

Hver rose på jorden en torne og bær
men den freden.
Som Jesus deg gir, fri for torner den er,
når dagen er over og gleden.

Konventikkelplakaten satte forbud mot religiøse sammenkomster uten at en prest var til stede. Den ble opphevet ved lov i 1858. Det innvarslet en helt ny tid. Arven var fri, nåden var fri og forsamlingen om Guds Ord var fri. En kunne fritt komme sammen å vitne og synge om det en hadde opplevd sammen med Herren.

Vi siterer strofe fem (LeH):

Hva er vel på jorden all ære og glans,
ja, all lykke.
Mot æren og lykken å helt være hans
og la seg av ham skjønt utsmykke?

Ingen kan synge om den frie nåden slik som Lina Sandell, skal C. O.Rosenius ha uttalt en gang. Midt i vår jordiske fattigdom, er vi rike. All verdens rikdom og gull blekner mot den rikdom vi har i Gud.

Vi siterer strofe seks (LeH):

Så åpne i dag for den venn som deg varmt
har i tanker!
Det fineste gullet er fattig og armt
mot skattene han til deg sanker!

Kilder:

Sangboken (1983)

Anne Marie Rieber: Lina Sandell (1948)
Oscar Lövgren: Lina Sandell (1966)
Nils Sundgren og Gerd Grønnvold Saue:
Blott en dag. Lina Sandells liv og sanger (1980)
Astri Valen-Sendstad: Lina Sandell. Et dikterliv til Herrens ære (1995)
Per Harling: Blott en dag. Lina Sandell og hennes sanger (2004)

Origininalen på blogspot.com

Jeg har en engel som passer på meg

Jeg har en engel som passer på meg.

Denne enkle sangen ble skrevet av Leif Haugen (LeH) i 2004. Bakgrunnen var en leggesituasjon. Vi sang og bad til Jesus før vi skulle gå til ro for natten. Det er da min sønn, som den gang var tre år, sier til meg: «Jeg har en engel som passer på meg!» Men vi har ingen sang om engler. Vi nynnet på noen toner og så ble det til en liten strofe som vi laget der og da.

Vi siterer strofe en (LeH):

Jeg har en engel som passer på meg
Jeg har en engel som passer på meg
Hver en dag, hver en stund
Med et ord fra Guds munn
Jeg har en engel som passer på meg.

Etter at vi var ferdig med kveldsbønnen, gikk jeg ut av rommet for å skrive ferdig den nye sangen vår. Det ble tre strofer og sangen fulgte oss hver eneste kveld i mange år.

Vi siterer strofe to (LeH):

Jeg har en engel som passer på meg
Jeg har en engel som passer på meg
For alltid, og nå
Med Jesus jeg vil gå
Jeg har en engel som passer på meg.

Tanken var at vi skulle skrive en sang som også tok med de tre personene i treeingheten i hver sin strofe. Samtidig skulle det være en sang om engler. Siden det var en barnesang, ble det også gjentagelser. Alle de tre strofene begynner med de samme ordene: «Jeg har en engel som passer på meg!». Temaet nevnes tre ganger i hver strofe. Og vi ble veldig glad i denne lille sangen vår. Den er også oversatt til engelsk.

Vi siterer strofe tre (LeH):

Jeg har en engel som passer på meg
Jeg har en engel som passer på meg
Hele veien hjem til Gud
Til Guds Ånd sender bud
Jeg har en engel som passer på meg.

Kilder:

Salmebloggeren

Jeg har en engel som passer på meg (2004)
I have an Angel who cares about me (2004)

Fattig men dog rik

Fattig, men dog rik.

Sangen er skrevet av Lina Sandell. Vi finner den i Frikirkens Salmebok (ÆvG) fra 1955 som nummer 557 med fire strofer. Sangen står plassert under temaet «Hvile og tillit». Strofe fem er oversatt til norsk av Salmebloggeren (LeH) i 2017. Den svenske originalen heter «Fattig med dock rik» og er på fem strofer.

Vi siterer strofe en (ÆvG):

Fattig, men dog rik
Er en Kristi brud,
Fattig i seg selv,
Rik dog i sin Gud;
Fattig på alt godt,
Rik i Kristus blott.

Salmen bygger på den frie nåden i Kristus. Den gir oss arverett med ham. Den troende har intet i seg selv. Men han eier alt i Jesus Kristus. Et kjent kristen blad i vårt land heter nettopp «For fattig og rik». Vi er fattige i oss selv, men rike i Gud.

Vi siterer strofe to (ÆvG):

Sorgfull, men dog glad
Gjør hun reisen her;
Ser hun på seg selv,
Full av sorg hun er,
Får hun Jesus se,
Glemmes sorg og ve.

En annen sang bygger omtrent på samme tema: «Alltid salig om ei alltid glad / går jeg hjem til Sions stad». Lina Sandell setter også opp slike tilsynelatende motsetninger: Fattig/rik, sorgfull/glad, ukjent/kjent, intet/ alt og død/levende. Det første ordet i ordparene er livet uten Kristus. Det andre ordet er i Kristus: Rik, glad, kjent, alt og levende.

Vi siterer strofe tre (ÆvG):

Ukjent, men dog kjent
Er en Kristi brud,
Ukjent av enhver
Som ei kjenner Gud;
Kjent av ham som ser,
Hva i lønndom skjer.

Hva forteller så denne salmen oss? For det første er det ingen grunn til å være trist og mismodig. Vi har alt vi trenger i Kristus. Jesus døde for oss og har tatt oss inn i sin favn og varetekt. Han er vår brudgom og vi er hans brud. Jesus elsker oss og hans kjærlighet tar aldri slutt.

Vi siterer strofe fire (ÆvG):

Skjønt hun intet har,
Eier hun dog enn
Hele jorden, ja,
Hele himmelen.
Snart hun hjemme står,
Hele arven får!

For det andre så er ikke livet over med dette. Vi har en evig arv i vente. Gud er vår far og vi er hans barn. Arven er imidlertid skjult i himmelen. Derfor er vi også for det tredje fremmede på denne jorden. Vi er ukjente for verden, men kjent av Gud. Uten Jesus er vi døde i våre synder. Med i ham er vi levende med Kristus. Derfor skal vi leve om vi enn dør. Vi er i troen på Jesus oppreist med Kristus til et evig liv hjemme hos ham i Guds evige himmel.

Vi siterer strofe fem (LeH):

Død, men levende,
Troens blikk meg giv,
Gamle mennskes død
Ble den nyes liv;
Død med Kristus,
Men levende igjen.

Kilder:

Frikirkens Salmebok (1955)

Lina Sandell på Wikipedia
Lina Sandell på Cyberhymnal

Sangen i original på Wikisource

Jeg vet at salig vil jeg blive

Jeg vet at salig vil jeg blive.

Salmen er skrevet av Karl Johann Philipp Spitta. Den er oversatt til dansk av Chr. B. Grev Reventlow med tittelen Jeg ved, at salig vil jeg blive og salmen er sitert på dansk som Jeg ved, på hvem jeg tror, og er sikker i min tro. Salmen finnes også på engelsk, svensk og nederlandsk. Den er oversatt til norsk av Salmebloggeren (LeH) i 2013. Salmen har fem strofer. På tysk heter salmen Ich weiß, ich werde selig werden.

Vi siterer strofe en (LeH):

Jeg vet at salig vil jeg blive
ved deg, min Jesus, du Guds Sønn,
som ene salighet kan give,
som hører hjertes stille bønn.
Du skjenker meg frimodighet
med håp om evig salighet.

Karl Johann Philipp Spitta ble født i Hanover 1. august 1801. Han var en tysk protestant og religiøs poet som fikk sin utdannelse i Göttingen. Fra 1824 til 1828 var han veileder nær Lüneburg og det var her at han skrev sine mest kjente og prissatte salmer. Etter dette var han sogneprest eller pastor i flere kirker, og i 1859, ble han kort tid før sin død, utnevnt til superintendent i Burgdorf.

Vi siterer strofe to (LeH):

Til deg har Faderen meg givet
og vil at du skal frelse meg,
derfor ved deg jeg vinner livet
du ærer jo hans kall til deg.
Ved deg vil hans befaling skje,
i deg skal jeg min frelse se.

Salmene til Philipp Spitta er vakre lyriske perler med en ren og fullkommen poetisk form. De er preget av høye åndelige tanker og følelser nedfelt i frisk, energisk språk. Salmene ble snart tatt i alminnelig bruk og beholdt lenge en høy hymnologisk posisjon i sin samtid.

Vi siterer strofe tre (LeH):

Du led for meg på korset døden,
og ved ditt blod meg gjenløst har,
men frelste du meg dyrt av nøden,
så bliver jeg deg dyrebar,
og intet rive kan min ånd,
o Herre, av din milde hånd.

Philipp Spitta var sønn av en bokholder og fransklærer. Det var opprinnelig meningen at han skulle bli urmaker. Bakgrunnen for dette var trolig delvis farens tidlige død og egen alvorlig sykdom. Philipp Spitta mistet faren da han var fire år og da han var 11 år gammel fikk han selv skrofulose (en form for tuberkulose i lymfekjertlene) og var sjuk i fire år. Men Philipp mislikte å gå i lære og han begynte å studere teologi på Universtitet i Göttingen i stedet. Philipp Spitta ble ordinert til prest i 1828 og ble hjelpeprest nær Hoya. I 1830, ble han hjelpeprest i fengelsgarnisonen i Hammeln. Han ville egentlig ha blitt fast feltprest ved garnisonen hvis det ikke hadde vært for at de militære mydighetene hadde mottatt ondsinnede rapporter om at Splitta var pietist og mystiker. Som en kompensasjon ble han prest ved Wechold nær Hoya i 1837. Philipp Spitta ble luthersk superintendt (biskop) i Wittingen ved Peine i 1847 før han avsluttet sin gjerning ved Burgdorf i 1859.

Vi siterer strofe fire (LeH):

At jeg i deg min Frelser kjenner,
at jeg i denne tro er sterk,
at jeg til deg min tanke vender,
er av den Hellig Ånd et verk.
Har den sagt ja, er svaret ditt,
jeg dens formaning følger fritt.

Noen få uker etter at han hadde flyttet til Burgdorf, ble Philipp Spitta angrepet av gastrisk feber som er en eller annen form for tyfoid feber som ødelegger magen eller fordøyelsen. Han hadde egentlig kommet seg etter dette da han en dag satt ved skrivebordet sitt og plutselig ble rammet av hjertekrampe. Karl Johann Philipp Spitta døde i løpet av en kort time 28. september 1859. Han ble bare 58 år gammel.

Vi siterer strofe fem (LeH):

For det er jo din Faders nåde,
det er ditt eget dyre blod
og Ånden som du lader råde,
den ga meg den fortrøstning god,
at du min Frelser er for visst,
du milde Herre, Jesus Krist.

Kilder:

Lars Aanestad (1965), bd. 2, sp. 960-961

Karl Johann Philipp Spitta på Wikipedia
Karl Johann Philipp Spitta på CyberHymnal

Løftene kan ikke svikte

Løftene kan ikke svikte.

Salmen Løftene kan ikke svikte ble skrevet av den svenske salmedikteren og kristenlederen Lewi Pethrus i 1913 og 1915. På svensk heter salmen Löftena kunna ej svika. Vi finner den i Norsk Salmebok fra 1985 som 314 og i Norsk Salmebok (NoS) fra 2013 som nummer 321 med fem strofer. Alle de seks strofene og koret er oversatt til norsk av Thomas B. Barratt i 1918. Flere norske sangbøker har bare fem strofer. Salmebloggeren (LeH) har derfor gjort en egen oversettelse til norsk av strofe fire i 2017. På svensk har salmen seks strofer.

Vi siterer strofe en (NoS):

Løftene kan ikke svikte,
nei, de står evig fast!
Jesus hvert ord har beseglet
dengang hans hjerte brast.

Vi finner også sangen i Sangboken fra 1962 som nummer 291. Da jeg slo opp i den, landet jeg direkte på denne sangen. Og på andre siden står det en virkelig klassiker. Det er Navnet Jesus blekner aldri. Den er skrevet av David Welander i 1923. Sangen Løftene kan ikke svikte er en godt kjent bedehussang. Jeg kan ennå huske vi sang den på bedehuset i min barndoms dal. Egentlig var sangen litt skummel også. I koret synger vi om at jorden og himmelen skal forsvinne. Det er ikke så rart at det virker litt skremmende på et lite barn. Men de voksne sang den med tro og overbevisning. De så ikke ut til å ha noe problemer med dette.

Vi siterer koret (NoS):

Himmel og jord skal brenne,
høyder og berg forsvinne,
men den som tror, skal finne:
Løftene rokkes ei!

Det er noe som står fast. Hos Gud er det ingen skiftende skygge. Han blir ikke trett av å høre på menneskenes sukk. Bønnene når like inn til den himmelske trone. Det fikk også Levi Pethrus oppleve. 72 år etter at salmen ble skrevet fikk den sin plass i den norske salmeboken. Den er blitt oppgradert fra å være en sang til å bli en salme. Og det er en høytidstemt atmosfære over Løftene kan ikke svikte. Det er en salme som sier at Guds løfter står fast selv om mye forandrer seg. Lewi Pethrus opplevde en periode med mye motgang privat. Han var leder for pinsemenigheten i Stockholm, og motgangen fikk ham til å skrive disse ordene.

I senere tid har vi imidlertid lagt merke til at både sangbøkene Maran Ata (1967) og Evangelietoner (1979) har «kan» og ikke «skal» i refrenget. Det setter salmen i et nytt lys. Om enn jord og himmel skulle brenne, står løftene fast. Og om høyder og berg kan forsvinne, Gud svikter ikke. Guds ord står fast som fjell. Løftene rokkes ikke. De står fast. Mye taler også for at dette er i overensstemmelse med den svenske originalen. T. B. Barratt oversatte teksten til «himmel og jord kan brenne».

Vi siterer strofe to (NoS):

Gjør du som Abraham gjorde,
sku imot himlen opp!
Mens du da stjernene teller,
vokser din tro, ditt håp.

Lewi Pethrus ble født i Västra Tunhem, Älvsborgs län i Sverige 11. mars 1884. Han utdannet seg til pastor og regnes som grunnlegger av den svenske pinsebevegelsen. Han var med og grunnla det svenske politiske partiet Kristen Demokratisk Samling. Lewi Pethrus var også redaktør for den kristne svenske dagsavisen Dagen. Den 12. april 1913 gifter Lewi Pethrus seg med norske Lydia Josefine Danielsen fra Kragerø. Ekteparet fikk 9 barn.

Vi siterer strofe tre (NoS):

Tro, når det mørkner på ferden:
Solen ei sloknet har!
Kun noen timer – og siden
stråler en morgen klar!

Og det er nettopp her salmens bakgrunn kommer inn. De to første versene av salmen ble skrevet i 1913 da hans hustru Lydia plutselig ble meget syk. Ekteparet Petrus ventet sitt første barn. Det var rett før jul i 1913. De kunne ikke annet enn å klynge seg til Herrens løfter. Lydia var døden nær, men hun overlever hendelsen. Verre gikk det med barnet som døde. Dette satte dype spor i sinnet. I sorgen og troskampen som fulgte skrev Lewi Pethrus sangen Løftene kan ikke svikte. Og to år senere fikk han ny motgang i avisene. Til og med vennene forlot ham. Da var det bare Guds løfter igjen: «Tro selv om vennene svikter / Tro når blott én står med».

Vi siterer strofe fire (LeH):

Tro, det når verden forfører —
Med deg i ovnen het
Vandrer en gudesønn herlig,
Prøvede sjel, det vet!

En flyreise blir ofte en liten tale i seg selv. Vi drar fra Bergen i pøsende regn. Men ikke så mange minutter senere er vi kommet gjennom skylagene og vi ser solen klar og skjønn. Mørke og regntunge skyer ligger under oss. Det minner meg ofte om Gud. Han svikter ikke sine løfter. Over de mørke og truende skyene er himmelen klar og solen skinner.

Vi siterer strofe fem (NoS, str 4):

Tro, selv om vennene svikter,
tro, når kun én står med:
Jesus, din venn vil deg følge
daglig med all sin fred!

Pethrus avbrøt sin predikantreise og dro hjem da han fikk høre at hans kone var blitt syk. De ble rådet til å søke legehjelp, men ekteparet avslo. De ble enige om at de skulle sette sin lit til Gud og bønn i stedet. Lydia frisknet til og salmens to første strofer ble skrevet under denne bønnekampen. De fire siste strofene ble føyet til senere, skriver Lövgren. Vi vet nå at det var i 1915.

Vi siterer strofe seks (NoS, str 5):

Tro under alt som deg møter,
snart du jo hjemme er!
Da skal for evig du skue
det som du trodde her.

Kilder:

Norsk Salmebok (1985)
Norsk Salmebok (2013)

Tobias Salmelid (1997), s. 319-320
Lars Aanestad (1965), bd 2, sp. 658-659

Svenske Wikipedia Lewi Pethrus
Norske Wikipedia: Lewi Pethrus

Under dine vingers skygge

Under dine vingers skygge.

Salmen er skrevet av den danske presten og salmedikteren Herman Andreas Timm i 1852. Vi finner salmen i Dansk Salmebog som nummer 50 med fem strofer. Melodien er ved J. P. E. Hartmann fra 1860. Salmen står for øvrig også i en eldre utgave av Hjemlandstoner (1947) som nummer 449. Den er delvis fornorsket og gjendiktet til norsk av Salmebloggeren (LeH) i 2013.

Vi siterer strofe en (LeH):

Under dine vingers skygge,
Herre la meg bo og bygge,
til du vil hjemkalle meg,
til mitt øye trett seg lukker,
til i dødens stund jeg sukker:
Herre ta min ånd til deg!

Herman Andreas Timm ble født i København 28. oktober 1800. Timm gikk syv år i Metropolitanskolen og tok teologisk embetseksamen i 1826. Samme år ble han kateket ved Trinitatis kirke før Timm fra 1835–1866 arbeidet som sogneprest i Store Magleby på Amager. Han deltok ellers aktivt i arbeidet for den ytre misjonen. Herman Andreas Timm døde i Store Magleby 4. november 1866 og ligger begravet på samme sted. Timm levde for øvrig enslig hele sitt liv.

Vi siterer strofe to (LeH):

Under dine vingers skygge,
bare der er livets lykke,
Åndens barnehjem på jord,
selv om vi fra paradiset
har ved Adams fall forliset,
atter spirer frem og gror.

Timm har utgitt en rekke sang- og salmesamlinger. I året 1834 kom Aandelige Sange som er skrevet til hans prekener over søndagens evangelietekster. Videre har han publisert Aftensangs-Psalmer i 1843, Huus-Psalmer i 1845, Psalmer ved Bibellæsning i 1851 og Christelige Sange i 1852. Samlingen Bibelske Digte, om Josef og hans brødre, ble utgitt i 1859.

Vi siterer strofe tre (LeH):

Under dine vingers skygge,
som i barndomshjemmet trygge,
vandrer vi tross storm og sludd;
fries vi enn ei for fare,
dog fra mørkets makt og snare
du bevarer oss, vår Gud.

Vi finner ellers at Timms salmer er preget av en enkel litterær stil med sterk åndelig appell. Han er lite original i sin diktning, men salmetekstene er inderlige og nådde inn til et stort antall mennesker blant den vanlige mann og kvinne i folket. Flere salmekjennere kritiserer imidlertid Timm for hans enkelhet og manglene forståelse av å begrense seg. De innrømmer likevel at en god del av hans diktning fortjener å bevares for ettertiden.

Vi siterer strofe fire (LeH):

Under dine vingers skygge
la kun korsets byrde trykke,
klage lyde på vår gang!
Fader! dine visdomshender
kors til seier du det vender,
klagerop til jubelsang.

I Dansk Salmebog fra 1953 er Timm representeret med fem salmer som alle ble brukt til langt opp i det 20. århundret. Den nyeste danske salmeboken har imidlertid bare tre salmer av Herman Andreas Timm. Vi har ikke noen salmer av ham i Norsk Salmebok. Derimot finner vi to salmer av Herman Andreas Timm i Nynorsk Salmebok.

Vi siterer strofe fem (LeH):

Under dine vingers skygge
la meg hjertets tempel smykke
med min tro, din kærlighet,
lys og renhet, kraft og varme,
at til sist i dine arme
jeg må sovne inn i fred!

Kilder:

Hjemlandstoner (1947)
Dansk Salmebog (2003)

P. E. Rynning (1967), s. 286 og 3591

Herman Andreas Timm på Den Danske Salmebog Online
Herman Andreas Timm på Den Store Danske Encyklopædi
Herman Andreas Timm på Wikipedia