Lat meg få høyra om Jesus

Lat meg få høyra om Jesus.

Sangen er skrevet av den blinde, engelske sangforfatteren Fanny Crosby i 1870 og oversatt til norsk av Bernhard Fjærestrand i 1905. Men siden den norske utgaven er av nyere dato, er den fredet av åndsverksloven til 1921. Salmebloggeren (LeH) har derfor oversatt strofe en og koret til nynorsk i 2016 og ellers beholdt den engelske utgaven. Nynorskutgaven er ellers bare ment som en illustrasjon.

Vi siterer strofe en (LeH):

Lat meg få høyra om Jesus,
Skriv i mitt hjarta kvart ord;
Lat meg få høyra det atter,
Vakraste ord her på jord.
Høyr korleis englane jubla,
Sang om hans kome til jord,
Ære til Gud i det høgste,
Sæle og fred ved hans ord.

Dette er trolig en sang som mange har et forhold til. Da jeg var barn, var det vanlig å gå på søndagsskole. Her ble det lest eller fortalt fra Bibelen i et språk som også barna kunne forstå. Og så ble det sunget. Jeg husker ikke så mange av sangene, men to av dem har fulgt meg gjennom livet. Den ene sangen var: «Peter fikk på vannet gå ved å se på Jesus.»

Vi siterer koret (LeH):

Lat meg få høyra om Jesus,
Skriv i mitt hjarta kvart ord;
Lat meg få høyra det atter,
Vakraste ord her på jord.

Men den andre sangen het ganske enkelt: «La meg få høre om Jesus.» Vi trodde selvfølgelig den var skrevet på norsk. Vi lærte ikke noe engelsk på skolen heller på den tiden. Så vi var vel unnskyldt i vår enfoldighet. Lite ante vi at den het opprinnelig «Tell me the Story of Jesus.» Vi hadde heller ikke hørt noe om den blinde Fanny Crosby. Hun eksisterte ikke i vårt univers. Og hadde noen fortalt oss at den var skrevet i 1880, hadde vi vel svart: «Tuller du eller»? Vi trodde jo selvfølgelig den var helt up to date.

Men at en blind dame på 60 år skulle ha skrevet denne sangen, kan være vanskelig nok for oss å forstå den dag i dag. Men Fanny Crosby var ikke noe vanlig menneske heller. Hun var en rikt åndsutrustet kvinne med et utrolig pågangsmot. Fanny Crosby var altså helt blind. Hun kunne ikke selv lese i Bibelen.

Men hennes bestemor leste hver dag lange avsnitt for henne fra Bibelen. Hennes tørst etter kunnskap var likevel ikke tilfredstilt. Hun var umettelig. Og i en alder av bare 10 år kunne hun det meste av Det Nye Testamentet utenat. Fanny Crosby hadde også tilegnet seg deler av Det Gamle Testamentet og hadde lært seg mer enn fire bøker fra GT i Bibelen. Men skolen på den tiden var ikke i stand til å lære blinde barn. Hun fikk derfor ikke noen regulær undervisning.

Det fortelles at Fanny en dag knelte ned ved bestemorens gyngestol og ba: «Kjære Jesus, vær så snill og vis meg hvordan jeg kan lære slik som andre barn.»Det gikk ikke lang tid for moren kunne fortelle henne den store nyheten om at hun skulle få plass på «New York Institute for the Blind». Og innen et år var gått, var hun den flinkeste eleven på skolen. Etter at hun ble uteksaminert, fortsatte hun i mange år som lærer ved skolen.

Det er vel særlig to personer fra den Hellige Skrift som det faller naturlig å nevne når jeg tenker på sangen: «Tell me the Story of Jesus.» Jeg tenker på Marta og Maria. Begge tilhørte Jesu nære venner. Vi kan lese om dem i Luk 10, 38-42:

«Da de dro videre, kom han til en landsby der en kvinne som het Marta, tok imot ham i sitt hjem. Hun hadde en søster som het Maria, og Maria satte seg ned ved Herrens føtter og lyttet til hans ord. Men Marta var travelt opptatt med alt som skulle stelles i stand. Hun kom bort til dem og sa:

«Herre, bryr du deg ikke om at min søster lar meg gjøre alt arbeidet alene? Si til henne at hun skal hjelpe meg.» Men Herren svarte henne: «Marta, Marta! Du gjør deg strev og uro med mange ting. Men ett er nødvendig. Maria har valgt den gode del, og den skal ikke tas fra henne.»

Marta og Maria var søstrer. Jesus var flere ganger på besøk i hjemmet deres. Vi møter dem også senere i evangeliene da broren deres, Lasarus, var blitt syk. Han døde før Jesus kom tilbake, og han hadde allerede vært død i fire dager da Jesus vekket ham opp fra de døde. (Joh 11, 17).

Men her i Lukasevangeliet er det et vanlig besøk og kvinnene steller i stand for Jesus. Men så er det ikke akkurat slik som det skulle være likevel. Maria hadde satt seg ned ved Jesu føtter for å lytte til Herrens ord. For henne var det slik som det står i sangen:

«La meg få høre om Jesus,
skriv i mitt hjerte hvert ord.»

Det var om å gjøre for Maria å lytte til Jesus. Marta ble litt irritert for at hun ble alene med husarbeidet. Hun ville at Maria skulle hjelpe henne. Men da blir hun altså irettesatt av Jesus. Ett er nødvendig, sier han. Maria har valgt den gode del og den skal ikke tas fra henne. Den gode del er å lytte til Mesterens ord. «Søk først Guds rike og hans rettferdighet, så skal dere få alt det andre i tillegg,» leser vi i Matt 6, 33.

Vi er i våre dager opptatt med så mange ting. Det kan være gode gjøremål alt sammen. Vi er med i komiteer og lag. Det styres og arrangeres: Ungdomsforening, gatemisjon, musikkforening, sangkor, nødhjelp, bønnemøter, møteuke, onsdagsklubb, torsdagsmøte, ungdomstreff og søndagsmøte. Alt er veldig bra. Men er det nok plass til liten stund med Jesus? La meg få høre om Jesus, skriv i mitt hjerte hvert ord. Vi trenger også å gå inn i lønnkammeret med Herren og lukke alt det andre ute.

Sangen «Tell med the Story of Jesus» hadde nok en ganske bestemt betydning for Fanny Crosby. Bestemoren hadde fortalt henne om Jesus. Men selv om hun allerede som 20-åring var berømt over hele USA, følte hun likevel det var noe som manglet i livet hennes. En kolera-epedemi i 1849 førte til at mer enn halvparten av studentene ved instituttet døde.

Dødsfallene til alle som stod Fanny nær sjokkerte henne. Dypt inne i hjertet visste hun at hun ikke var rede til å dø. Og under en lokal vekkelse la hun seg på kne ved alteret og åpnet sitt hjerte for Jesus. «For første gang innså jeg at jeg hadde prøvd å holde verden i en hånd og Jesus i den andreo», fortalte hun. Endelig hadde bestemors Gud også blitt virkelig også for henne.

Tell me the story of Jesus,
Write on my heart every word.
Tell me the story most precious,
Sweetest that ever was heard.

Tell how the angels in chorus,
Sang as they welcomed His birth.
«Glory to God in the highest!
Peace and good tidings to earth.»

Tell me the story of Jesus,
Write on my heart every word.
Tell me the story most precious,
Sweetest that ever was heard.

Kilder:

Bibelen
Sangboken (1983)

Haakon Dahlstrøm (1991), bd 3, s. 11-13
Tobias Salmelid (1997), s. 241
Lars Aanestad (1965), bd 2, sp. 197

Fanny J. Crosby: «Songbird at Midnight»
Sangen Tell Me The Story of Jesus på Cyberhymnal

All ære til Gud for hans kjærlighet stor

All ære til Gud for hans kjærlighet stor.

Sangen er skrevet av Fanny Crosby i 1875. Vi finner den i Misjonsforbundets sangbok, Nye Salmer og Sanger (SoS), fra 1984 som nummer 356 med tre strofer og refreng. Den engelske tittelen er To God be the glory. Salmebloggeren (LeH) har oversatt strofe en og koret til norsk i 2012. Sangen er ellers oversatt til norsk av Ingulf Diesen i 1955.

Vi siterer strofe en (LeH):

All ære til Gud for hans kjærlighet stor,
han elsket oss høyt, sin Sønn ga til jord.
Han ofret sitt liv slik at frelsen ble min
Og åpnet den port som til himlen går inn.

Selv om hun var blind hele sitt liv, takket Fanny Crosby Gud for alt. Hun kunne ikke tenke seg noe annet liv. Selv om hun til tider slet økonomisk, levde hun fullt og helt etter ordene i Fil 4, 4-6: ”Gled eder i Herren alltid! atter vil jeg si: Gled eder! Eders saktmodighet bli vitterlig for alle mennesker! Herren er nær. Vær ikke bekymret for noe, men la i alle ting eders begjæringer komme frem for Gud i påkallelse og bønn med takksigelse” Det gjorde Fanny. Hun la sin sak i Herrens hånd og ventet på ham. Derfor kunne hun prise Gud for alt.

Vi siterer koret (LeH):

Pris skje Gud, pris skje Gud,
syng lovsang her nede.
Pris skje Gud, pris skje Gud,
la folket seg glede
Å kom nå til Jesus, Guds Sønn og vår bror
Og gi ham all ære, hans frelse er stor.

Guds kjærlighet til oss og vår omsorg for hverandre er omtalt mange steder i Bibelen. Apostelen Peter uttrykker det slik: ”Og ha fremfor alle ting inderlig kjærlighet til hverandre! for kjærligheten skjuler en mangfolighet av synder. Vær gjestfrie mot hverandre uten knurr!” (1. Pet 4, 8-9). Også Paulus skriver om kjærligheten: ”Men nu blir de stående disse tre, tro, håp, kjærlighet, og størst blant dem er kjærligheten.” (1. Kor 13, 13). Ja, kjærligheten skjuler virkelig en mangfoldighet av synder.

Vi siterer strofe to:

O perfect redemption, the purchase of blood,
To every believer the promise of God;
The vilest offender who truly believes,
That moment from Jesus a pardon receives.

Jesus frelser oss ikke bare delvis. Det er fullkommen forløsning i Jesus Kristus. Den som vender seg bort fra sin synd, får et helt nytt liv i Jesus. Store ting han har lært oss og store ting han har gjort for oss. Derfor kan også vår glede i Jesus Guds Sønn være fullkommen. Men renere, høyere og større er undringen, synger Fanny Crosby, når hun etter den siste transportetappen skal få se Jesus som han er. Da skal hun også fysisk få se ham selv om hun her på denne jorden var blind og omgitt av jordisk mørke.

Vi siterer strofe tre:

Great things He has taught us, great things He has done,
And great our rejoicing through Jesus the Son;
But purer, and higher, and greater will be
Our wonder, our transport, when Jesus we see.

Kilder:

Bibelen (2005)
Nye Salmer og Sanger (1984)

Sangen på CyberHymnal

Jeg har et hjemland

Jeg har et hjemland.

Denne enkle sangen ble funnet i et liten ringperm med sanger. Det er ikke oppgitt noen forfatter til sangen. Jeg har heller ingen opplysninger om melodi. Søk på tittel og tekst gir ellers ikke noe resultat. Sangen står ikke i sangbøkene. Men jeg har gjort noen små forandringer i teksten. Salmebloggeren (LeH) står derfor oppført som kilde for sangteksten.

Vi siterer strofe en (LeH):

Jeg har et hjemland, langt i det fjerne,
jeg er på vandring til hjemmet der.
Fra storm og motgang, jeg synger gjerne,
den kjære sangen som styrker meg her.

Dette er en enkel sang over pilegrimsmotivet. Vårt jordiske liv sammenlignes med en reise. Vi er på vandring til et annet land. Målet for reisen er ikke et sted på jorden. Det er langt i det fjerne og mellom linjene leser vi at det er på den andre siden og hinsides dette livet her. Reisen ender i himmelen. Siste etappe foregår til sjøs.

Vi siterer koret (LeH):

Den skjønne tonen, gir fred i hjerte,
og stiller uro og fyller savn.
Snart er jeg fremme, glemt all min smerte,
jeg ankrer trygt i den himmelske havn.

Vandreren møter som Kristen i John Bunyans bok en rekke hindringer og vansker underveis. Det beskrives som storm og motgang, uro og angst, savn og smerte med mer. Men snart er reisen over. Da skal det ikke lenger felles noen tårer. Den gjenløste vandrer får drikke av livets vann og møte den frelste skare som priser Jesus med sin himmelske sang.

Vi siterer strofe to (LeH):

Der fins ei tårer, all angst må fare,
for Jesus gir meg av livets vann.
Og jeg skal skue, den frelste skare,
som priser Jesus i himmelens land.

Kilder:

Sangperm med gamle sanger
Johan Bunyan: The Pilgrim’s Progress

Se hist nu kommer den deilige morgen

Se hist! nu kommer den deilige morgen

Salmen er skrevet av den norske læreren, forfatteren og salmedikteren Thomas Falster. Han levde fra fra 1720 til 1773, men finnes ikke lengre representert i noen nyere salmebøker. Falster var likevel en meget elsket og kjær dikter i sin samtid. Hans samling av andakter og sanger for morgen- og kveldssamlinger er trolig mest kjent for ettertiden. Salmen er ellers lett bearbeidet av Salmebloggeren (LeH) i 2008.

Vi siterer strofe en (LeH):

Se hist! nu kommer den deilige morgen,
Jeg er oppvåknet, utruffet av sorgen:
Jeg kan med glede oppstå av mitt leie,
Og meg mot jorden for skaperen neie.

Thomas Falster var lærer ved friskolen til Vor Frue kirke i Trondheim. Han skulle bli en av de mest populære norske dikterne fra den pietistiske perioden. Rynning skriver at Falster var den mest evnerike og mest produktive forfatteren. Han har blant annet utgitt Een enfoldig Christens Morgen- og Aften-Andagt i Sukke og Sange paa hver Dag i Ugen etc (1747) og Siungende Andagter over Søn- og Fest-Dagenes Evangelier (1750). Den første av disse bøkene kom i ikke mindre enn ni kjente opplag, skriver Rynning.

Vi siterer strofe to (LeH):

Se! så glad skal jeg av graven fremtrede,
Og inngå til de rettferdiges glede,
Inn i den himmelske konges pauluner,
Når jeg skal vekkes av englebasuner.

Vi finner ikke noen salme av Thomas Falster i våre nyere salmebøker. Men Magnus Brostrup Landstad tok bl. a. inn salmen Våkn min sjel av søvnen opp (Vaagn min Sjæl, af Søvnen op) i sin Hjertesuk etc fra 1846. Salmen ble noe bearbeidet av Landstad, men den ble ellers publisert i 1859-utgaven av Wexels Christelige Psalmer, samt i Hauges utkast fra 1863 og i hans Psalmebog for Kirke og Hus fra 1874. Her stod salmen med seks av i alt syv strofer. Rynning skriver ellers at Falster er eneste nordmann fra pietismen som har tekster til folkemelodier.

Vi siterer strofe tre (LeH):

Natten tar avskjed og dagen opprinner,
Og meg om evighets dager påminner,
Som ei omveksles til netter hin sorte,
Hvor der ei lukkes til dør eller porte.

Vi har flere samlinger med salmer og andaktsbøker etter Thomas Falster. Av de som er kjent, kan vi nevne Een enfoldig Christens Morgen- og Aften-Andagt etc (1747), Siungende Andagter etc (1750), Siælens hvile i Gud etc (1758) og De Troendes salige Tilstand etc (utgivelsesår ukjent).

Vi siterer strofe fire (LeH):

Jeg med så frydefult øye kan skue
Solen som stråler på himmelens bue:
Se! så skal alle rettferdige skinne,
Når de i Faderens rike skal trinne.

Mange av salmene etter Thomas Falster bærer preg av å være morgen- og kveldssalmer. Solen varsler en ny dag og er samtidig et bilde på lyset i Guds evige himmel. På samme måte varsler solnedgangen at kvelden kommer. Den står også som et bilde på døden og livsavslutningen. Dag og natt står som kontraster i salmen. Men det er solen og dagens krefter som seirer.

Vi siterer strofe fem (LeH):

Jeg hører fuglenes liflige tunger.
O! hvilken glede, hvor englene siunger!
Akk! kan dog hine sin tunge så røre,
Hvor mon da disse sin stemme skal føre?

Det er kanskje ikke så underlig at dikteren gleder seg over solen og den nye morgen. Han føler seg uthvilt og rede til å ta fatt på dagens oppgaver. Men for ham er morgenen også noe mer enn bare en ny dag. Det minner ham om Guds evige morgen. Når han hører fuglene kvitrer, synger også englene med i det himmelske kor. Dette fyller ham med overjordisk lykke og forventning. Tenk hvilken glede og herlighet den troende har i vente.

Vi siterer strofe seks (LeH):

Jeg ser til linjer, som marken bekleder,
Overgår Salomo uti sin heder:
Eia! hvor hjertelig må jeg da gledes,
Som med Guds herlighet skal overkledes.

Kilder:

Hans Blom Svendsen (1935), s. 237-238
Willy Dahl (1974), s. 93

P. E. Rynning (1954), s. 146-147
P. E. Rynning (1967), s. 287-288 og s. 341

O du kjære Golgata

Å, du kjære Golgata hvor jeg min hvile fant.

Dette er en kjent sang forfattet av Aage Samuelsen. Den er av nyere dato og er ikke frigitt for sitat før i 2057. Vi har derfor sitert den på nynorsk. Sangen er oversatt og til dels fritt bearbeidet på nynorsk av Salmebloggeren (LeH) i 2015.

Vi siterer strofe en (LeH):

Å du kjære Golgata kor eg mi kvila fann!
Du som blei den offerstad kor blodet for meg rann.
Du er blitt for syndarar ein trygg og sikker stad,
Der mi sjel kan jubla fri og glad.

Både sangene og forkynnelsen til Aage Samuelsen var meget folkelig. Sangene var enkle og forståelige. Han synger ofte om frelsen og forsoningen, om blodet og Golgata. Men Aage Samuelsen fikk ikke noen enkel start på livet sitt. Han ble født med spanskesyken og kunne ikke gå før han nesten var oppe i skolealder. På grunn av en talefeil, kunne Aage heller ikke uttale navnet sitt riktig før han var i konfirmasjonsalderen. Aage Samuelsen fullførte aldri folkeskolen. Likevel ble han utnevnt til æresdoktor ved et universitet i USA.

Vi siterer refrenget (LeH):

Kom til Golgata du trøytte sjel
Der har Jesus alle ting gjort vel.
For det var til Golgata han dine synder bar
Ved hans blod du heil forløysing har.

Men Aage Samuelsen var ikke bare taler og forkynner. Han var en tusenkunstner som skrev lyrikk og sanger og han malte og komponerte selv melodier. Den mest kjente av sangene hans i dag er nok O Jesus, du som fyller alt i alle. Han har skrevet både tekst og melodi til denne sangen. Aages mor skal ha vært svært musikalsk, og når hun «tok sin harpeleik eller gamle gitar og sang for oss barna, da satt jeg henført og drømte om å bli like god som henne», har broder Aage sagt et sted.

Vi siterer strofe to (LeH):

Du som inga kvila har og trøytt av børa er
Gå til Golgata og sjå kva Jesus gjorde der.
For ved foten av hans kross mi skuld er heilt betalt
Å mitt hjarta sei til Jesus alt.

Aage Samuelsen var en av de største personlighetene i Norge i sin tid. Han var nok omstridt, hatet og elsket for sin kompromissløse måte å formidle det han mente var rett. Men som musiker og komponist er han anerkjent av alle. Og musikkøret hadde han vel fra sin mor. Hun sang åndelige viser, hun gikk litt på møter og hun leste litt fra Guds Ord. Men bønnen, den lærte han hjemme. Moren bad til Gud med barna hver eneste kveld. Det er nok også bakgrunnen for at broder Aage en dag kom seg ut av rusmisbruket som ung. Aage Samuelsen ble en glødende forkynner og han var en sann menneskevenn. Han ledet mange til Jesus Kristus. Mange rusmisbrukere kan takke broder Aage for at han ga dem en hjelpende hånd og fikk dem ut av rushelvetet. Aage var på en måte arkitekten bak evangeliesentrene. Flere av dem som han ledet på veien, ble ledere for kristne menigheter rundt om i Norge.

Vi siterer strofe tre (LeH):

Du som tvilar i di sjel at Gud på Golgata
At din Frelsar der han dine synder ville ta.
Pris han for den siger han på krossen for deg vann
For den stad der soningsblodet rann.

Kilder:

Tobias Salmelid (1997), s. 341

Aage Samuelsen på Wikipedia
Sangen på YouTube

 

Jeg har en engel med meg på veien

Jeg har en engel med meg på veien.

Dette er en salme som Johannes Kleppevik skrev til minne om sin mor. Vi finner den blant annet på albumet Motorbåt og ein laurdagsdans. Originaltittelen til sangen er Eg har ein engel med meg på vegen. Sangen er opprinnelig på fire strofer. Da verket fremdeles er beskyttet av åndsverkloven, er strofe en fritt bearbeidet til bokmål og sangen ellers til engelsk av Salmebloggeren (LeH) i 2014. Den er bare ment som en illustrasjon. De religiøse sporene fra barneårene bar Johannes Kleppevik med seg resten av livet. Sterk kristen påvirkning finner vi også i sangen Julehøgtid på vår jord.

Vi siterer strofe en (LeH):

I have an angel with me on the road
Forever he will be mine
From cradle to grave he lights up
Stay with me till end of time.

Johannes Kleppevik ble ellers tidlig interessert i musikk og kystkultur. Han lærte sine første grep på gitaren som seksåring, og ble snart kjent i nærmiljøet som «Johannes med gitaren». 16 år gammel startet han popgruppen The Spirits. Deretter ble det folkehøgskole, lærerskole og diverse jobber. Etter å ha vært sjømann noen år, ble han bassist og komponist i countrybandet Clive Scott & Skywegians. Men etter flere år med produksjon av tekster for andre, slo endelig Johannes Kleppevik igjennom med sin egen plate i 1977. Her finner vi blant annet kjente og kjære sanger som Ongkar og spelemann, Oldefar og visen Mitt heimstadland som Kleppevik skrev allerede som 16 åring. Debutalbumet hans var for øvrig A Little Bit of Heaven fra 1974. Første singelen til Kleppevik var Kom til Kristus fra 1967.

Vi siterer strofe to (LeH):

I have an angel with me on the road
In youth and spring and in song
And all my life he me follow
In good and hard time so long.

Johannes Kleppevik ble født i Sund på Sotra ved Bergen 10. oktober 1947. Som ung gutt ble det sjømannsliv og reiser på de mange hav. Kleppevik hadde utferdstrang. Han bodde i en kystkommune hvor mange hadde sitt utkomme fra sjøen. Var de ikke fiskere, så var det sjømenn på reise fra havn til havn. Slik var det også med Johannes. Han reiste til sjøs i to perioder. Den siste var lengst og varte fra 1980 til 1986. Navnet hans er ellers for ettertiden knyttet nært sammen med kystkulturen og dens tradisjoner. Det var også temaet i mange av sangene hans. Johannes Kleppevik var ellers en varm tilhenger for bevaring av alt det gamle knyttet til sjølivet. Men til slutt tok idealismen knekken på ham og spesielt på økonomien hans. Johannes Kleppevik gikk personlig konkurs.

Vi siterer strofe tre (LeH):

I have an angel with me on the road
When evening give pain to walk
He guide my steps in the darkness
For daylight I grateful talk.

De mange prosjektene for bevaring av kystkulturen som freding av gamle kystbåter, kampen for opprettelsen av Torgdagen i Bergen og arbeidet med Notkastet og alternativarrangementet til Melodi Grand Prix i Grieghallen i 1986 hadde satt sine spor. I 1988 hadde han en personlig gjeld på 800.000 og det var ingen annen råd enn å la slektsgarden på Sotra gå under hammeren på tvangsauksjon. Men etter mange magre og vanskelige år, var Kleppevik endelig tilbake i 1997 med utgivelsen Langs kysten. Og to år senere, i 1999, kom albumet Motorbåt og ein laurdagsdans. Det skulle imidlertid senere vise seg at dette ble den siste platen som Johannes Kleppevik kom til å gi ut.

Vi siterer strofe fire (LeH):

I have an angel with me on the road
When life is about to end
And he show me the golden beach
Where no one sorrow me send.

Johannes Kleppevik har mottatt en rekke priser og utmerkelser. Han har både fått Kulturprisen i Sund og Målprisen på Sotra og han er utnevnt til æresmedlem i Hordamuséets Venner. I 1990 fikk Kleppevik Hurtigruteprisen for sin innsats for å redde driften av den gamle kystruten. Johannes Kleppevik er ellers av mange blitt kalt for Kystkulturens far. Han døde 3. februar 2001, 53 år gammel. Sangen Eg har ein engel med meg på vegen ble sunget i hans egen begravelse.

Vi siterer strofe fire på bokmål (LeH):

Jeg har en engel med meg på vegen
Når livet mitt her tar slutt
Han viser meg reisemålet
Sorglenkene der er brutt.

Kilder:

Johannes Kleppevik på Wikipedia
Johannes Kleppevik på Store norske leksikon
Johannes Kleppevik på Facebook

Sangen på YouTube

Kom inn i mitt hjerte Jesus

Kom inn i mitt hjerte Jesus.

Sangen er skrevet av den amerikanske evangelisten, sangforfatteren og komponisten Harry Clarke. Han skrev først koret i 1922 og fullførte så sangen i 1927. Det er også han som har skrevet musikken. Tonen har fått tittelen Into my heat. Salmebloggeren har oversatt og delvis gjendiktet (LeH) sangen til norsk i 2012 da den er av nyere dato og er beskyttet for sitat etter norsk lov. Sangen er tidligere oversatt til norsk av Liv Olsson med samme tittel. Vi finner den i Frelsesarmeens Sangbok (1977) som nummer 102 med fire strofer.

Vi siterer strofe en (LeH):

Kom inn i mitt hjerte, Jesus,
kom inn, å kom inn å bli der.
Kom inn i mitt hjerte, Jesus,
Kom inn, kjære Jesus, så kjær.

Det var under en møteserie i USA at en ung mann trengte seg frem til talerstolen for å be om frelse. Alle som var til stede kunne se at han var alkoholiker og ikke lenger kunne ta vare på sitt liv. Men han visste hva han hadde bruk for. Ordene i sangen var hans egne: ”Kom inn i mitt hjerte Jesus / kom inn i mitt hjerte og bli”. Det dannet utgangspunktet for koret og senere sangen som på engelsk heter Come into my heart, Lord Jesus.

Vi siterer refrenget (LeH):

Bli du hos meg, bli du hos meg,
kom inn i mitt hjerte, Jesus.
Kom inn i dag, til ditt behag,
kom inn i mitt hjerte, Jesus.

Harry Clarke ble født i Cardiff i Wales 28. januar 1888. Senere i livet adopterte han også mellomnavnet Dudley og kalte seg ofte for Harry D. Clarke. Han er kjent både som sangforfatter og professor ved Moody Bible College. Og i fire år var han sangleder i Billy Sunday kampanjer. Harry Clarke er også grunnlegger av Billy Sunday Memorial Tabernacle i Sioux City. Han døde i Lexington i Kentucky i USA 14. oktober 1957.

Vi siterer strofe to (LeH):

Kom inn i mitt hjerte, Jesus,
hos deg finner sjelen sin ro.
For byrden av synd, den store,
kom inn i mitt hjerte å bo.

I ganske ung alder ble Harry Clarke foreldreløs, men han rømte siden vekk fra barnehjemmet og jobbet på sjøen i nesten 10 år. Harry Clarke flyttet etter hvert til London og siden til Amerika. Han deltok på Moody Bible Institute i Chicago i Illinois, men gikk deretter inn i komponering av musikk, publisering og evangelisering. Han tjenestegjorde som sangleder for Harry vom Bruch og Billy Sunday og etablerte Billy Sunday Memorial Chapel i Sioux City hvor han tjenestegjorde som pastor inntil 1945. Clarke arbeidet også som evangelist i Garard Fort i Pennsylvania, og i South Milford i Indiana.

Vi siterer strofe tre (LeH):

Kom inn i mitt hjerte, Jesus,
ta skammen og før du meg hjem.
Snart fri jeg får stå for tronen,
din evige dag bryter frem.

Kilder:

Frelsesarmeens Sangbok (1977)
Frelsesarmeens Sangbok (1948)

Haakon Dahlstrøm (1990), bd 2, s. 139-141
Lars Aadland (1965), bd 2, sp. 80-81

Just a closer walk with thee

Just a closer walk with thee.

Dette er en gammel amerikansk gospelsang som nå er tatt inn i Norsk Salmebok (NoS) fra 2013. Vi finner den på engelsk som nummer 428 med fire strofer. Salmen er oversatt både til bokmål og til nynorsk, men er beskyttet av copyright og norsk lov. Det er trolig Åge Samuelsen og Trygve Bjerkrheim som står for disse to utgavene. Salmebloggeren (LeH) har derfor gjendiktet salmen til norsk i 2014. Originaltittelen er Just a Closer Walk with Thee.

Vi siterer strofe en (NoS):

Just a closer walk with Thee,
grant it, Jesus, is my plea.
Daily walking close to Thee,
let it be, dear Lord, let it be.

Den ene strofen synges vanligvis som refreng. På svensk finner vi salmen som Jag är svag, men inte du, mens den norske versjonen til Bjerkrheim heter Eg er veik, men sterk er du. Salmen er spilt inn på plate av Skruk og vi finner en bokmålsversjon av salmen på blant annet samlealbummet Perler fra bedehusets skattkammer. Bokmålstittelen er Jeg er svak, men du er sterk.

Vi siterer strofe en på norsk (LeH):

La meg vandre tett med deg,
kjære Jesus gjør det du.
Daglig vandre tett med deg,
la det bli, Herre, la det bli.

Salmen er den mest brukte gospelsangen under jazzbegravelser i New Orleans. Her hos oss har salmen vært sunget og spilt både i bryllup og begravelser. Salmen ble benyttet under sørgehøytiden til NRK’s bluesgeneral Geir Hovigs begravelse i Vår Frue kirke i Trondheim 8. mai 2009. Da kisten ble båret ut av kirken, spilte organisten melodien Just a closer walk with thee. Blueslåten ble også spilt under åpningen av minnemarkeringen for terrorofrene utenfor rådhuset i Rosendal 26. juli 2011.

Vi siterer strofe to (NoS):

I am weak, but Thou art strong,
Jesus, keep me from all wrong.
I’ll be satisfied as long
as I walk, let me walk close to Thee.

På engelsk er salmen kjent fra en rekke utenlandske filmer og grammofoninnspillinger både av nyere og eldre dato. Salmen har blant annet vært filmmusikk i Cool Hand Luke (1967), Live and Let Die (1973), All of Me (1984), Heavenly Creatures (1994), Kingdom Come (2001), Northfork (2003), Precious (2009), Sympathy for Delicious (2010) og Red State (2011).

Vi siterer strofe to på norsk (LeH):

Jeg er svak, men du er sterk,
Jesus frem i meg ditt verk.
Fyll meg helt, min bønn bemerk,
la meg alltid vandre tett med deg!

Mange berømte artister har også sunget salmen. Vi kan blant annet nevne Pat Boone (1952), Chet Atkins (1962), Joan Baez (1969), Bob Dylan (1969), Van Morrison (1991) og Willie Nelson (1996). Cliff Richard og Johnny Cash har også sunget Just a Closer Walk with Thee i tillegg til mange, mange flere.

Vi siterer strofe tre (NoS):

Through this world of toil and snares,
if I falter, Lord, who cares?
Who with me my burden shares?
None but Thee, dear Lord, None but Thee.

Salmen har et enkelt språk, men lar seg vanskelig oversette. Men den understreker at Gud har omsorg for oss. Samtidig uttrykker salmisten et ønske om å få vandre nær Jesus. Vandremotivet er vel kjent i mange salmer. Just a closer walk with thee kommer sikkert til å få en renessanse i mange kristne sammenhenger i Norge etter at den ble tatt inn i den nye salmeboken for den norske kirke.

Vi siterer strofe tre på norsk (LeH):

Fristelser jeg møter her,
om jeg svikter ingen er,
nær meg og min byrde bær’.
Bare du, kjære Gud, bare du.

Noe av det typiske ved de såkalte spirituals, er kampen for å overleve i en vanskelig verden. De er også fylt med glede og håp. Likevel ligger det som oftest mørke undertoner i bunnen av sangene. De har sin bakgrunn fra de afroamerikanske miljøene og de tunge kårene mange afrikanske slaver måtte leve under i Amerika fra 1600 tallet og nesten opp til våre egne dager. Sangene overlevde trolig i muntlig tradisjon i flere hundre år og ble faktisk ikke nedskrevet før i 1860-årene.

Vi siterer strofe fire (NoS):

When my feeble life is o’er,
time for me will be no more.
Guide me gently, safely o’er,
to Thy kingdom’s shore, to Thy shore.

Vi regner sangene som forløpere for dagens gospelsanger. I tillegg til vandremotivet, var også evighetshåpet meget sentralt i sangene. Motivene er ofte hentet fra israelsfolkets vandring gjennom ørkenen. Det er håpet om å komme frem til ”Løftenes Land” som holder dem oppe. Deep river my home is over Jordan, I’m on my way to heaven, My Lord what a morning og We shall never die understreker alle at vi er på vandring til vårt himmelske hjem. En dag skal også vi nå frem.

Vi siterer strofe fire (LeH):

Når min livskveld her er slutt,
og min tid på jord avbrutt,
los meg Herre vel i havn,
gylne strand, kom i Jesu navn.

Kilder:

Norsk Salmebok (2013)
Tobias Salmelid (1997), s. 216

Om salmen på Wikipedia
Salmen på CyberHymnal

Melodien spilt på YouTube

Navnet over alle navn er Jesus

Si kjenner du det skjønne Jesunavnet.

Sangen er skrevet av den svenske evangelisten, sangforfatteren og komponisten Allan Törnberg i 1935. Den ble oversatt til norsk av Yngve Johansen i 1936 med tittelen Navnet over alle navn er Jesus og vi finner den i Sangboken som nummer 217 med tre strofer under temaet ”Vekkelse og omvendelse”. På grunn av copyright er sangen oversatt til norsk av Salmebloggeren (LeH) i 2011 (strofe en og refreng) og i 2013 (strofe to til fire).

Vi siterer strofe en (LeH):

Si kjenner du det underbare navnet
som til frelse Gud oss gav.
Dets pris blir sjunget ut i hele verden,
over hvert et land og hav.

Allan Erik Hubert Törnberg er representert i 1986 års psalmbok med salmene Gud är trofast! Så ljöd sången og Säg, känner du det underbara namnet som vi finner i salmeboken som henholdsvis nummer 30 og 47. Sangen står ellers i Frelsesarmeens sangbok som nummer 129 med tre strofer. Det er liten forskjell på de tre norske oversettelsene med unntak av den siste strofen som nærmest er ord for ord.

Vi siterer koret (LeH):

Navnet over alle navn er Jesus,
ei skjønnere på jorden fans.
For intet annen navn kan gi oss frelse,
intet annet navn er hans.

Teksten i sangen Säg, känner du det underbara namnet bygger på et kjent vers fra Bibelen: ”Det finnes ikke frelse i noen annen, for under himmelen er det ikke gitt menneskene noe annet navn som vi kan bli frelst ved.” (Ap. gj. kap 4, 12).

Vi siterer strofe to (LeH):

Det navnet stråler som en morgenstjerne
over jordens nød og natt.
Det skjenker mot og tenner håpets lue
der den flammer svakt og matt.

Vi har mange sanger som handler om navnet Jesus. Sangen til Allan Törnberg må imdlertid ikke forvekles med teksten til David Welander fra 1923. Denne sangen har tittelen Navnet Jesus blekner aldri. Sangen er nå tatt inn i både Norsk Salmebok (1985) og i Norsk Salmebok (2013) og er en av våre aller mest kjære og sungne sanger i vårt land. Vi finner den i salmebøkene som nummer 86 med tre strofer.

Vi siterer strofe tre (LeH):

Det bringer himmelsk fred til bange hjerter
skjenker oss i sorgen trøst.
Det byder vind og bølger være stille
når det stormer i mitt brøst.

Det er imdlertid også likheter mellom de to sangene. Begge henter inspiasjon fra Skriften selv. Welander sin sang er oppgitt å bygge på Salme 72, 17 og begge forfattere benytter bilder fra naturen. Mens Welander skriver om at Jesunavnet blinker som et fyrlys i den mørke natten, sammenligner Törnberg det slik: «Det navnet stråler som en morgenstjerne / over jordens nød og natt.» Jesu navn 0er solen og lyset i våre liv: «Dets purpurglans skal gjennom evigheten / skinne som en sol igjen.»

Vi siterer strofe fire (LeH):

Når alle andre navn en gang er bleknet,
Jesunavnet stråler enn.
Dets purpurglans skal gjennom evigheten
skinne som en sol igjen.

Kilder:

Sangboken (1983)

Haakon Dahlstrøm (1991), bd 3, s. 73-74
Tobias Salmelid (1997), s. 355 og 407
Lars Aanestad (1995), bd 2, sp. 1077-1078

Allan Törnberg på Wikipedia

Et stille barnehjerte

Et stille barnehjerte.

Sangen er skrevet av Emil Gustafson og vi finner den blant annet i Herde-Rösten fra 1892 som nummer 398 under rubrikken Helgelse og i Hjärtesånger fra 1895 under overskriften Stilla undergifvenhet och förtröstan. I den siste sangboken står sangen som nummer 142 med fem strofer. Originaltittelen er Ett stilla barnahjärta. Strofe en, tre og fem er fritt gjendiktet til norsk av Salmebloggeren (LeH) i 2012.

Vi siterer strofe en (LeH):

Et stille barnehjerte
vi får ei hvor som helst.
Det skjer ei uten smerte
å bli så gjennomfrelst.
Det koster tårestrømmer
å helliggjøres slik,
at alle mine drømmer
på Jesus mer blir lik.

Ett stilla barnahjärta er en sang om helliggjørelse av Emil Gustafson. Han bruker en rekke bilder fra det gamle testamentet med fortellinger fra Abrahams, Isak og Jakobs liv. De ble alle på forskjellige måter satt på prøve av Gud. I den siste strofen benytter Gustafson regnbuens tegn som et bevis på at Gud for alltid vil ta seg av oss og føre oss frelst hjem.

Vi siterer strofe to (LeH):

Men vil enn hjertet briste,
når tanken rettes på
å ofre alt og miste
sitt eget liv også,
jo dypere er gleden
å følge Herrens bud,
når vi i sorg og beven
får vitnesbyrd av Gud.

Hymnologen Oscar Lövgren sier at sangen er inspirert av et dikt av Otto Funcke i boken Kristi bild i Kristi efterföljelse, oversatt til svensk i 1891. Både tåreströmmer, drömmer, sorgevågen og segerbågen forekommer i dette diktet. Melodien er en gammel svensk folkmelodi av ukjent opphav.

Vi sitererer strofe tre (LeH):

Igjennom sorgens bølger
et herlig syn jeg så,
Guds bue, seier følger
jeg vil til Herren gå.
Igjennom sky av nåde
du ingen feiltrinn gjør
og sorgeflodens våde
meg hjem til Jesus før.

Kilder:

I den store pottemakerens hender
Emil Gustafson på svenske Wikipedia

Om sangen på Wikipedia
Originalteksten på Wikisource