Gull, røkelse og myrra fin.

Salmen er skrevet av Thomas Kingo i 1689. Vi finner den i Landstads reviderte salmebok (LR) som nummer 165 med fire strofer. Salmen står plassert under ”Kristi åpenbarings dag” eller under ”Hellige tre kongers søndag” som dagen het fra gammelt.

Vi siterer strofe en (LR):

Gull, røkelse og myrra fin
Vi ser de vise bære
Og derved ser i hjerter inn
Som er for Herren kjære.
Bort med all verdens gods og gull
Som visdom ei regjerer!
Bort med den falske mammons muld
Som aldri Jesus ærer!

Det er bare i Landstads reviderte salmebok at salmen har tittelen Gull, røkelse og myrra fin. Salmen heter egentlig Det runde himlens stjerne telt og vi finner den i Landstads Kirkesalmebog (LK) som nummer 192 med ti strofer. Salmen ble første gang publisert i Vinterparten. I LK står de fire strofene som strofe syv til ti.

Vi siterer strofe to (LR):

Akk at vi av de vise må
Den rette visdom fatte
Og over verdens visdom så
Vår Jesu kunnskap skatte
At vi ved ordets stjerne kan
Oss villig til ham føye,
Med alt vårt gull, vår makt og stand
Oss for hans føtter bøye!

De tre vise menn eller hellige tre konger er etter tradisjonen de tre mennene som omtales i Bibelen i evangeliet etter Matteus. De kom for å hylle Jesus og bar frem kostelige gaver: Gull, røkelse og myrra. Selv om Bibelen advarer mot stjernedyrkelse, står de likevel som forbilder for oss. De bekreftet profetiene om at Jesus skulle bli født i Betlehem og de hadde reist langt for å finne Jesus og tilbe ham. Vi vet ikke helt sikkert når dette var, men en gang mellom Jesu fødsel og flukten til Egypt må det ha skjedd det som omtales i Matt 2, 1 -12: ”Da Jesus var født i Betlehem i Judea, på den tiden Herodes var konge, kom noen vismenn fra Østen til Jerusalem og spurte: «Hvor er jødenes konge som nå er født? Vi har sett hans stjerne gå opp, og vi er kommet for å hylle ham.» Da kong Herodes hørte det, ble han svært urolig, og hele Jerusalem med ham. Han kalte sammen alle overprestene og folkets skriftlærde og spurte dem ut om hvor Messias skulle bli født. «I Betlehem i Judea,» svarte de, «for slik står det skrevet hos profeten: Du Betlehem i Juda land er slett ikke den ringeste av fyrstene i Juda. For fra deg skal det komme en fyrste som skal være hyrde for mitt folk Israel.» Da kalte Herodes vismennene til seg i all stillhet og spurte dem nøye ut om tiden da stjernen hadde vist seg. Så sendte han dem til Betlehem og sa: «Dra av sted og forhør dere nøye om barnet! Og når dere har funnet det, så meld fra til meg, for at også jeg kan komme og hylle det.» Da de hadde hørt kongens ord, dro de av sted. Og se, stjernen som de hadde sett gå opp, gikk foran dem inntil den ble stående over stedet der barnet var. Da de så stjernen, ble de fylt av jublende glede. De gikk inn i huset og fikk se barnet og dets mor, Maria, og de falt på kne og hyllet ham. Så åpnet de sine skrin og bar fram gaver til barnet: Gull, røkelse og myrra. Men i en drøm ble de varslet om at de ikke måtte vende tilbake til Herodes, og de tok en annen vei hjem til sitt land.”

Vi siterer strofe tre (LR):

Kom, arme sjel, som intet har
Av verdens gull i hende,
Tenk ei, fordi din hånd er bar,
Din Gud deg ei vil kjenne!
Kom, bær ham kun ditt hjerte til,
Din tro og tårer dine.
Han dem så gjerne gjemme vil
Som var de perler fine.

Mennesket er et religiøst vesen. Det er noe i oss som søker etter mening med tilværelsen. Men ofte er det rikdom, makt og andre verdier enn det som har med Gud å gjøre som kommer først. Mye av det er sikkert godt og fornuftig. Det er ikke galt å ta seg utdannelse, skaffe seg jobb, stifte familie og få barn og hus. Men disse tingene må ikke få bli et mål i seg selv. Gud vil at han skal komme først. Vi møter det allerede i Mosebøkene. Du skal ikke ha andre guder enn meg. Gud er først. Slik er det også i den nye pakt. Søk først Guds rike og hans rettferdighet. Så skal dere få alt dette andre i tillegg til det. Rikdommen hindret ikke de vise menn i å søke Jesus. Og selv om de fant ham i fattige og ringe omgivelser, ga de ham gaver og hyllet ham. Den rette visdom er å kjenne Jesus. Denne verdens gods og gull er falske verdier. Når vi en gang skal møte Gud, så er det hjerteforholdet vårt som teller. Rikdommen kan stenge for Gud hvis den blir et mål i seg selv.

Vi siterer strofe fire (LR):

Farvel da, du Jerusalem,
Din prakt du selv må bære!
Far verden vel! Vi reiser hjem
Og vil den visdom lære
Å vandre dit hvor Gud han vil,
Og lade verden være,
Så finner vi nok veien til
Vårt fedreland med ære.

Kilder:

Bibelen (2005)
Landstads reviderte salmebok (1960)
Landstads Kirkesalmebog (1910)

P. E. Rynning (1967), s. 48, 347-348
Tobias Salmelid (1997), s. 220-221
John Stene (1931), s. 35-40
Lars Aanestad (1965), bd 2, sp. 31-40

Thomas Kingo på Cyberhymnal
Thomas Kingo på Wikipedia
Thomas Kingo på Danske Salmebog Online

Å kjære sjel ei bange vær.

Salmen er skrevet av Thomas Kingo. Vi finner den i Frikirkens Salmebok (ÆvG) som nummer 510 med fem strofer. Den står plassert under kapittelet «Trøst og oppmuntring». Salmen er også kjent på norsk som O, kjære sjel frygt aldrig mer. Vi finner den i Landstads Kirkesalmebog som nummer 558 med tittelen O kjære Sjæl, frygt aldrig meer. Originalen er på elleve strofer.

Vi siterer strofe en (ÆvG):

Å, kjære sjel, ei bange vær
Om allting mørkt i verden er.
Når Herrens tunge domme
For syndens skyld vil bryte inn,
Vær dog frimodig i ditt sinn,
La hva som helst kun komme,
Gud kjenner dog de fromme!

Rimmøsteret her er: a-a-b-c-c-b-b. Jeg ser at noen kaller det Byron’s Sonnet eller nærmere bestemt Byron’s Sestet etter den engelske dikteren Lord Byron. Han levde imidlertid nesten 100 år etter Kingo i tid så det blir litt feil å kalle rimet opp etter en som ble født etter Kingos død. Vi vet ikke hva sonetten het på Kingos tid, men ser at mange andre salmediktere bruker lignende rimmønstre. Rimet er ganske avansert og er gjennomført i hele salmen.

Vi siterer strofe to (ÆvG):

Jeg er ved Jesu Kristi ånd
Beseglet, og i Herrens hånd
Jeg tegnet er av nåde.
Han aldri meg forglemme kan,
Og all min smerte kjenner han,
Vil salig for meg råde
I all min nød og våde.

Vi må ærlig innrømme at vi har noen vansker med å bestemme hvorfor dette er en salme av Kingo og ikke av Brorson. Da vi skrev kommentaren, måtte vi flere ganger rette opp i teksten og erstatte Brorson med Kingo. Her er mye hjerte og smerte. Det finner vi også hos Brorson. Men billedspråket er kanskje noe rikere hos Brorson enn hos Kingo. Det er ingen rosendale her. Men det er forsoning og Jesu blod og vunder. Da beveger vi oss litt fra julens dikter og over til påskens dikter. Det et mer dramatikk i Kingos salmer. Her er triumf, seierspalmer og seierstegn. Og dette trekker også mer i retning av barokk diktning. Og det er mer av kontraster mellom liv og død, himmel og helvete og lys og mørke i den barokke diktningen enn hos pietistene som vektlegger det personlige aspektet ved troen og livet i Gud.

Vi siterer strofe tre (ÆvG):

Og mens jeg er en vandringsmann
På jorden, og til himlens land
Med hu og hjerte stunder,
Jeg en av Guds utvalgte er,
Som under stridens bølger her
På Jesu blod og vunder
Min tro og frelse grunner.

Men igjen er vi tilbake i Brorsons verden. Jeg er en pilgrim på vandring. Men forsoningen er brettet mer ut: «På Jesu blod og vunder / Min tro og frelse grunner.» Det ville ikke Brorson ha sagt. Han er liksom mer mykere i tonen: «Mitt hjerte alltid vanker / I Jesu føderum / Der samles alle tanker / Som i sin hovedsum.»

Vi siterer strofe fire (ÆvG):

Min kjortel tvetter Jesus her
I nådens tid så ren og skjær;
Han vil meg også klede
Den lange hvite kjortel på
Hvormed jeg skal for tronen stå,
Og der med engler kvede
I evig fryd og glede.

Kjortler tvettet i Lammets blod. Kledt i lange hvite kjortler. Står for tronen og kveder. I evig fryd og glede. Her er Brorson og Kingo samstemte. Men i neste strofe skiller de nok lag. Kingo har seierspalmer. Brorson ville nok ha foretrukket en krone på hodet fremfor en palme i hånden. Men for all del. Vi må ikke glemme Kingo. Vi skal seire i Kristus. Da betyr det ikke så mye om vi får en seirskrans, en krone eller en palme. Det viktigste er at vi når hjem dit Herren er.

Vi siterer strofe fem (ÆvG):

Da skal jeg få i hende fatt
Den seierspalme som er satt
Til stor triumf og ære,
For seiren som min Frelser god
Meg vunnet har ved død og blod,
Det skal min glede være
Det seierstegn å bære!

Kilder:

Frikirkens Salmebok (1955)

P. E. Rynning (1967), s. 238
Tobias Salmelid (1997), s. 298
Lars Aanestad (1965), bd 2, sp. 532-533

Thomas Kingo på Wikipedia
Thomas Kingo på HymnTime

Herre Jesus gledens kilde.

Salmen er skrevet av Thomas Kingo. Vi finner den i Frikirkens Salmebok (ÆvG) som nummer 414 med fem strofer. Salmen er plassert under «Troens strid». Melodien er «Naglet til et kors på jorden».

Vi siterer strofe en (ÆvG):

Herre Jesus, gledens kilde,
Du som vil min angst formilde,
Alt mitt håp i verdens sorg,
Du min trøster fremfor alle,
Du min stav når jeg vil falle,
Du min tilflukt, skjold og borg!

Her er både angst, hjerte og smerte. Men også tilflukt, skjold og borg. Salmen ser ut til å ha blitt skrevet i et lykkelig øyeblikk. Herre Jesus gledes kilde: Han er mitt håp i verdens sorg. Jesus er min trøster fremfor andre. Og han er min stav når jeg vil falle. Det er en salme som både er poetisk og trosstyrkende.

Vi siterer strofe to (ÆvG):

Du vet best hvor det meg gremner
Når du dine øyne gjemmer,
Og ei mere til meg ser.
Men skjønt du en stund deg dølger
Jeg deg dog i troen følger
Og om nåde, nåde ber.

Strofe to toner forventningen litt ned. Her er også motgang. Gud skjuler seg. Kingo følger ham likevel i troen: «Men skjønt du en stund deg dølger / Jeg deg dog i troen følger.» Salmen ble for øvrig første gang publisert i Aandelig Siunge-Koor II i 1681. Senere kom salmen med både i Pontoppidans, Jensens, Wexels, Hauge og Landstads salmebøker.

Vi siterer strofe tre (ÆvG):

For du kan i all min smerte
Glede mitt forsagte hjerte;
Når du unner meg et blikk
Av ditt nådefulle øye,
Det meg liflig kan fornøye
Under korsets tornestikk.

Originalen er trolig Søde Jesu! glædens kilde. Men Landstads reviderte salmebok har publisert salmen som Herre Jesus, gledens kilde. Vi finner den som nummer 92 med fem strofer. Salmen står plassert under «3. søndag i advent», men med en annen tone. Salmeboken har oppgitt «Dyre blod som Jesus dekker».

Vi siterer strofe fire  (ÆvG):

Ja, jeg vet at du meg prøver
Og en liten stund bedrøver
For å skjenke meg en strøm
Ut av livets kildes årer
For de her utøste tårer,
I det ny Jerusalem.

Temaet bygges videre ut i strofe tre til fem. Kingo øyner håp og lys i strofe tre selv om han må leve under korsets tornestikk. I strofe fire er han kommet så langt at han skjønner at prøvelsene også fører noe godt med seg. Gud skjenker ham en strøm av livets kildes årer. Kingo avslutter dermed salmen sin like godt med å si at han må slutte å klage. Først kommer strid, så blir det fred. Vi må bære tornekransen, før vi vinner livets krans. Så kommer den evige glede.

Vi siterer strofe fem (ÆvG):

Hold, min sjel, da opp å klage,
La Guds vlije deg behage,
Først til strid og så til fred!
Tornekransen må du bære,
Siden livets krans og ære
Evig skal du gledes ved.

Kilder:

Frikirkens Salmebok (1955)

P. E. Rynning (1967), s. 347-3480
Tobias Salmelid (1997), s. 220-221
Lars Aanestad (1965), bd 2, sp. 31-40

Thomas Kingo på Wikipedia
Thomas Kingo på HymnTime

Opp, gledes alle, gledes nu.

Salmen er skrevet av den danske presten og salmedikteren Thomas Kingo i 1689. Vi finner salmen på bokmål i Landstads reviderte salmebok (LR) som nummer 100 med tre strofer. Den ble oversatt til nynorsk av Elias Blix i 1890. Melodien er ved J. Chr. Fr. Hæffner fra 1820. Salmen er en av våre kjæreste salmer som vil synges så lenge det finnes en kristen menighet, skriver Stene. Salmen er svakt normalisert av Salmebloggeren i 2017.

Vi siterer strofe en (LR):

Opp, gledes alle, gledes nu,
Med fryd la fylles sinn og hu,
I Herren, eders glede!
For Jesus han er nu så nær
Og vil fordi han har oss kjær,
Nu i vårt kjød seg klede.

Vi finner salmen i de fleste eldre og nyere salmebøkene. Den har vært med uavbrutt i alle våre norske salmebøker fra og med Landstad. I tillegg finner vi blant annet salmen publisert både i Kingos, Pontoppidans, Guldbergs, Lammers, Hauges og Wexels salmebøker. Landstads Kirkesalmebog hadde salmen på bokmål som nummer 127 med tittelen Op, glædes alle, glædes nu og på nynorsk i Blix-tillegget som nummer 643 med tittelen Upp, gledjest alle, gledjest no. Den danske originaltittelen er Op, glædes alle, glædes nu og salmen er på tre strofer.

Vi siterer strofe to (LR):

Bort sorg, og krenk ei mer vårt sinn,
Guds glede lukker vi nu inn,
At vi kan Jesus favne
Med bønn og hjertens takk og tro;
I ham vi skal vår sjelero
Og glede aldri savne.

Denne adventsalmen har fått en renessanse i og med utgaven vi finner i Norsk Salmebok (2013). Her finner vi salmen som nummer 7 med tre strofer til en ny og vakker melodi av Odd Nordstoga. Salmen ble innspilt på plate i 2009. Den ble utgitt på nynorsk med tittelen Upp, gledjest alle. Juleplaten inneholder sanger både med Sissel Kyrkjebø og Odd Nordstoga.

Vi siterer strofe tre (LR):

Din fred, o Gud, som overgår
Alt det som sinn og sans formår,
Vårt hjerte vel bevare
I Kristus Jesus, at vi må
Så stor en juleglede få,
Som aldri bort skal fare!

Kilder:

Landstads reviderte salmebok (1960)
Landstads Kirkesalmebog (1910)

P.E. Rynning (1967), s. 244
Tobias Salmelid (1997), s. 314
John Stene (1933), s. 39

Rinn nå opp i Jesu navn.

Salmen er skrevet av Thomas Kingo i 1674. Vi finner den i Norsk Salmebok (NoS) som nummer 775 med fire strofer. I den nyeste salmeboken vår fra 2013 står salmen som nummer 791 med samme antall strofer. Melodien er ved Jean Baptiste Lully fra 1661.

Vi siterer strofe en (NoS):

Rinn nå opp i Jesu navn,
underfulle morgenrøde!
Jeg med sang vil dagen møte,
ta dens nye håp i favn.
Halleluja, evig ære
være deg, treeing Gud,
som på hender ville bære
meg fra mørkets fengsel ut!

Salmen er sammen med Nå rinner solen opp av østerlide er av våre mest kjente morgensalmer. Begge to er skrevet av Thomas Kingo og vi finner dem plassert under temaet ”Dagens tider / Morgen” i salmeboken. Dagen kommer med nytt håp og Kingo vil gå morgenen i møte med sang og lovprisning til Gud som har bevart ham gjennom nattens mørke. Det beste møtet med den nye dagen er å begynne den i Jesu navn.

Vi siterer strofe to (NoS):

Gi det, Gud, jeg kunne så
dagen i din frykt begynne
at jeg ikke skulle synde
og på onde veier gå!
Herre Jesus, du opprinne
over meg som sol og skjold,
så jeg kunne overvinne
kjød og blod og Satans vold!

I Landstatds Kirkesalmebog hadde salmen tittelen Rind nu op i Jesu Navn. Her finner vi salmen som nummer 608. Dessverre ble den ikke tatt inn igjen i Landstads reviderte salmenbok, men salmen har vært sentral også i våre norsk og danske sangbøker. Den danske Hjemlandstoner fra 1989 har f. eks. salmen som nummer 72 med hele åtte strofer. Dansk Salmebog har den for øvrig som nummer 739 med syv strofer.

Vi siterer strofe tre (NoS):

Mine dager, mine år,
lykke, velferd, liv og ære,
hvordan de skal skiftet være,
i din gode vilje står.
Før meg, Herre, alle dager,
bland du selv mitt levnets skål,
ikke slik som det meg smaker –
men så som det er ditt mål.

Det kan koste å be denne salmen med et helt og udelt hjerte: ”Før meg, Herre, alle dager / bland du selv mitt levnets skål / ikke slik som det meg smaker / men så som det er ditt mål.” Det er ikke alltid slik at våre veier også er Guds veier. Men han er vår gode og kjærlige far som leder sine barn på de rette veier for sitt navns skyld. Og når døden en dag kommer, er det bare en ting som gjelder: Å få se Guds ”åsyns skinn”.

Vi siterer strofe fire (NoS):

Gud, min Herre, hjelp meg da
når de slokner, mine sanser,
når mitt hjul fullstendig stanser
og mitt åk skal løftes av!
La meg uten tid og dager
da får se ditt åsyns skinn,
og la synd og sorg og plager
smuldre med mitt jordelin!

Kilder:

Norsk Salmebok (1985)
Tobias Salmelid (1997), s. 332

Salmen på Den danske Salmebog Online

Skriv deg Jesus på mitt hjerte.

Salmen er skrevet av den danske biskopen Thomas Kingo i 1689. Han tilhører barokkens tidsalder på samme måte som vår egen Petter Dass. Men på mange måter foregriper han både ortodoksien og pietismen. Kingo følger ortodoksiens omvendelsesskjema, men han er pietist i sin inderlighet og sin Kristus-sentrerte tro.

Vi siterer salmen som i våre norske sang- og salmebøker kun har en strofe:

Skriv deg Jesus på mitt hjerte,
Du min konge og min Gud!
At ei lyst ei heller smerte
Deg formår å slette ut;
Denne innskrift på meg sett:
Jesus utav Nasaret,
Den korsfestede, min ære
Og min salighet skal være!

Norsk Salmeleksikon, samt Arkiv for Dansk Litteratur oppgir at salmen opprinnelig er på 29 strofer. Skriv deg Jesus på mitt hjerte er strofe nummer 15.

Vi siterer strofen ut fra originalteksten slik vi finner den i Arkiv for Dansk Litteratur:

Skriv dig JEsu paa mit hierte,
O min Konge og min Gud!
At ey Vellyst eller smerte
Dig fomaar at slette ud;
Denne Opskrifft paa mig sæt:
JEsus udaff Nazareth
Dend Korsfæste, er min Ære,
Og min Salighed skal være.

Den norske teksten ligger her så nær opp til den danske som overhodet mulig. Men siden salmen bare har en strofe i den norske sangbøkene fra 1962 og 1983, er den plassert under temaet Avslutning. Landstads reviderte salmebok tar også bare med en strofe, men salmen står her under «Jesu lidelse». Norsk Salmebok (NoS) har derimot strofen under overskriften «Til slutning». Her finner vi salmen som 597 med en strofe.

Salmen Skriv deg Jesus på mitt hjerte er med andre ord en pasjonssalme og det er som «påskens dikter» at Thomas Kingo er mest kjent. Salmene Se nu hvor Jesus treder, Som den gylne sol frembryter og Opp sjel, bryt søvnen av er alle eksempler på lidelsessalmer, plassert under temaet «Påske» i Sangboken (1962). I den gamle danske salmeboken var alle strofene i salmen Skriv dig, Jesus, på mitt hjerte tatt med. Men i den nye utgaven fra 2003 er salmen beskåret til en strofe og salmen har fått samme tittel som i Norge: Skriv dig, Jesus, på mitt hjerte. Den er salme nummer 208 og står oppført under temaet «Troen på Guds Søn – Påske». Men hvordan lød egentlig salmens første strofe?

Vi siterer fra Arkiv for Dansk Litteratur igjen:

BRyder frem I hule Sukke
Af mit dybe hiertes Grund,
Ingen kand min sorrig slukke,
Ingen holde for min Mund!
Thi min Sorg som Hiertet bær,
Og min Indvold i mig skiær,
Skal aff mine Øyne flyde,
Og ud fra min Tunge bryde.

Det skulle ikke være nødvendig å oversette noe av teksten. Den taler for seg selv. Men vi gjør selvfølgelig Kingo mye urett ved å la dette stå uten noen videre kommentar. Salmen er et hele og den kan ikke forståes med løsrevne sitater. Og leser vi igjennom alle strofene i salmen, ser vi at det er Jesu lidelseshistorie som står i fokus i denne salmen også. Danskene hadde salmen nesten uavkortet i salmeboken av 1954, men i den nyeste danske salmeboken har den fått en beskjeden plass. I Norge var salmen glemt i mange år, før presten, forfatteren og salmebokutgiveren Wilhelm Wexels gjenoppdaget denne perlen av Thomas Kingo og hentet den frem fra glemselens land igjen.

Bakgrunnen for vår strofe er innskriften som Pilatus lar skrive på korset «Jesus fra Nasaret, jødenes konge.» Så fortsetter Kingo med å anvende dette ordet på seg selv, Skriv deg Jesus på mitt hjerte. Det er i denne sammenhengen vi må lese strofen (NoS):

Skriv deg Jesus på mitt hjerte,
du min konge og min Gud!
at ei lyst ei heller smerte,
deg formår å slette ut!
Denne innskrift på meg sett:
Jesus ifra Nasaret,
den korsfestede, min ære
og min salighet skal være.

For Kingo blir Pilatus sin innskrift på korset, Jesu innskrift på hans hjerte. Det er dette Kingo kan rose seg av: ”Den korsfestede, min ære / Og min salighet skal være! ”Jesus er hans ære og hans salighet. Ingen ting er større enn dette. Men det stopper ikke her. I salmens tre siste strofer har vi kommet frem til Jesu fullbyrdelse og seier på korset. Kingo trekker her linjene tilbake til syndefallet. Mennesket spiste av den forbudte frukt: ”For den slemme lyste-tann / Der i eplet turde bite.” Det er fallet som er selve årsaken til at Jesus går i døden.

Salmens tredje siste strofe lyder slik i varsom fornorskning:

Jesus dør og jorden ryster,
O mitt hjerte skjelv du da!
Dør da dere slemme lyster,
Dør og driver langt her fra!
For nå døde Gud og mann,
For den slemme lyste-tann,
Der i eplet turde bite,
Hvorfor han led dødsens kvide.

At Kingos pasjonssalmer ender med Jesu død, kan nok for noen virke tungt og dystert. Men Kingos langfredagssalme slutter ikke med sorgen over Jesu lidelse og død. Kingo kan glede seg i Jesu død, fordi han ser forbi død og grav. Han ser allerede et glimt av oppstandelsens morgen: «For mitt liv er i din død / Og der han ditt hjerte brød / Da din søte nådekilde / Meg til liv oppreise ville»:

Jesus, jeg din død begreder,
For jeg der til årsak gav;
I din død jeg meg dog gleder,
Ja mitt støv uti min grav!
For mitt liv er i din død,
Og der han ditt hjerte brød,
Da din søte nådekilde
Meg til liv oppreise ville.

Salmens siste vers er også er avslutningen på Kingos 17 pasjonssalmer. På samme måte som de to foregående strofene, munner det hele ut i en personlig bønn: ”O min Jesus, gid jeg kunne / Jesus, gid jeg kunne dog / Dø med samme ord i munne / Hvor med du din avskjed tog!” Det er trolig Jesu siste ord på korset Kingo har i tankene her: «Det er fullbrakt!» Kingo ønsker å gjøre Jesu siste ord til sine egne når han selv en gang skal dø. «Det at Jesus bøyer sitt hode, blir for Kingo en handling der Jesus bøyer seg ned mot ham, og skjenker ham det evige liv,» skriver J.E. Aamundtveit.

Vi siterer fra salmens siste strofe:

O min Jesus, gid jeg kunne,
Jesus, gid jeg kunne dog
Dø med samme ord i munne,
Hvor med du din avskjed tog!
Bøy, O bøy ditt hoved ned
Til meg uti dødsens sved,
At min sjel ditt kyss må nyte
Når jeg skal min ånd utgyte.

Kilder:

Sangboken (1962)
Sangboken (1983)
Landstads reviderte salmebok (1960)
Norsk Salmebok (1985)

Egil Elseth: Salmer og skjebner. Vers på veien gjennom kirkeåret (1994)
Egil Elseth: Thomas Kingo. Veversønnen som ble salmedikter (1985)

Jan Endre Aamundtveit: Skriv deg Jesus på mitt hjerte

Nå bør ei synden mere.

Salmen er skrevet av den danske presten og salmedikteren Thomas Kingo i 1699. Vi finner den i Norsk Salmebok (NoS) som nummer 407 med fire strofer og i Landstads reviderte salmebok som nummer 511 med tre strofer under «6. søndag etter trefoldighet».

Vi siterer strofe en (NoS):

Nå bør ei synden mere
med makt og herredom
i kropp og sjel regjere,
men daglig kastes om!
For jeg i dåpen er
av Gud til nåde taget,
har djevelen forsaget
og hele helveds hær.

Salmen er spesiell både rent historisk og saklig i sitt innhold. For det første så er ikke dette en salme som er typisk for Kingos samtid. Han er forut for sin tid på mange måter. Salmen kan etter sitt innhold snarere knyttes fremover til pietismen enn bakover til ortodoksien. Den understreker at troen også må få konsekvenser i den enkeltes liv: «Nå bør ei synden mere / med makt og herredom / i kropp og sjel regjere / men daglig kastes om!». Som kristne er vi «korsfestet med Kristus». Det livet vi lever her, lever vi ikke for oss selv, men i troen på ham.

Vi siterer strofe to (NoS):

Vil jeg på dåpen lite
og på min Jesu død,
da må jeg også vite
hva Jesus Kristus bød:
Å kaste bolt og bånd
på synden når den fødes,
så den må daglig dødes
ved Herrens Hellig Ånd!

For det andre: Også Hans Nielsen Hauge var glad i denne salmen. Han kom i store vekkelser rundt om i landet og understreket nettopp dette med kristen liv og vandel. Men det var ikke lov for lekfolk å forkynne Guds Ord på grunn av den såkalte konventikkelplakaten. Loven ble innført i 1741 og forbød legpredikanter «å avholde gudelige forsamlinger» (konventikler) uten sogneprestens godkjennelse. Hauge ble arrestert i Ål i Hallingdal og ført til arresten. Men de verdslige ønsket å holde moro med ham og lensmannskonen bød ham opp til dans. Hauge sa ja til dansen på en betingelse, at spillemannen tok felen sin og akkompagnerte Hauge når hans sang. Det var nettopp Kingo-salmen som Hauge hadde i tankene. Med klar stemme fremførte han: «Nå bør ei synden mere / med makt og herredom / i kropp og sjel regjere / men daglig kastes om!» Lensmannsfruen slapp Hauges hånd og det ble stille i forsamlingen. Så talte Hauge Guds Ord til dem.

Vi siterer strofe tre (NoS):

Hva trøst er det å lære
at Jesus Krist oppstod,
om stadig jeg vil være
en synder uten bot,
om jeg ei selv oppstår
og med all hjertens glede
vil synden undertrede
ved ham som alt formår.

For det tredje: Dette er den eneste Kingo-salmen som vi finner i 1819-års psalmbok. Johan Olof Wallin oversatte salmen til svensk og tok den inn i sin svenske salmebok. Tittelen på salmen er Nu skall ej synden mere. Salmen har ellers vært publisert både i Kingos, Pontoppidans, Guldbergs, Lammers, Jensens, Wexels, Hauges og Landstads salmebøker og er fremdeles like aktuell i dag.

Vi siterer strofe fire (NoS):

Ja, hjelp at jeg korsfester
den gamle Adam så
at aldri han blir mester,
og hjelp meg at jeg må
i live være død
fra synd, fra skam, fra laster,
som meg i døden kaster,
hjelp, Jesus, av den nød!

Kilder:

Norsk Salmebok (1985)

P. E. Rynning (1967), s. 204
Tobias Salmelid (1997), s. 298
Lars Aanestad (1965), bd 2, sp. 532-533

Thomas Kingo på Wikipedia
Thomas Kingo på HymnTime

Salmen på Den Danske Salmebog Online