Når Gud vil gjøre underverk

Når Gud vil gjøre underverk.

Salmen er skrevet av William Cowper i 1774 og oversatt til norsk av Gustav Jensen (GJ) i 1915. Vi finner den i Landstad reviderte salmebok (LR) som nummer 559 med fem strofer. Originaltittelen er God moves in a mysterious way, mens salmen på norsk heter Når Gud vil gjøre underverk. Vi finner salmen på Cyberhymnal (CH) med seks strofer.

Vi siterer strofe en (LR):

Når Gud vil gjøre underverk,
Ei støv hans vei forstår;
Han rider frem på storm, og sterk
Han gjennom havet går.

God moves in a mysterious way er oversatt til svensk av J. A. Eklund (JE) i 1934 og vi finner den i 1986 års psalmbok som numer 340 med fem strofer. Her er tittelen Guds väg i dunkel ofta går. Vi finner ellers to salmer av William Cowper i den svenske salmeboken fra 1986, mens den norske salmeboken fra 1984 bare har en salme av ham. Norsk Salmebok har Når kristne kved til ære som nummer 369, mens vi i Sangboken finner sangen Her en kilde renner. Denne siste salmen står også i 1986 års psalmbok som Här en källa rinner.

Vi siterer strofe en på svensk (JE):

Guds väg i dunkel ofta går,
fördold men underbar.
I havens djup vi se hans spår,
på stormens sky han far.

Cowper slet ofte med tvil og depresjoner, skriver engelske Cyberhymnal. En kveld bestemte William Cowper seg for å ta sitt eget liv ved drukning. Han kalte til seg en drosje og ba sjåføren om å kjøre ham til Themsen i London. De ble imidlertid overrasket av tykk tåke slik at de ikke kunne finne elven. ”Etter å ha kjørt rundt en stund, stoppet endelig drosjen og slapp Cowper av. Til Cowpers overraskelse, befant han seg rett utenfor sin egen dørstokk. Gud hadde sendt tåken får å forhindre ham i å ende sitt liv. Selv i våre mørkeste øyeblikk, våker Gud over oss”, skriver nettsiden videre.

Vi siterer strofe en på engelsk (CH):

God moves in a mysterious way
His wonders to perform;
He plants His footsteps in the sea
And rides upon the storm.

William Cowper ble født i Hertfordshire i England 26. november 1731. Hans far var prest, men gutten ble særlig sterkt knyttet til moren. Hun hadde kunstnerlige anlegg og William arvet trolig sine dikterevner etter henne. Moren døde imidlertid fra ham da gutten var seks år og det kom til å prege ham resten av livet. William ble mye plaget i skolen som liten, men det ble bedre da han i 10-års alderen kom inn på skolen i Westminster. Venner av familien mente gutten burde studere jus. Selv om William mer interesserte seg for litteratur, fullførte han likevel studiene da han var 23 år.

Vi siterer strofe to (LR):

Fra dype grubers dunkle hjem,
Med visdom aldri trett,
Sitt lyse råd han virker frem,
Til det han vil, er skjedd.

Men allerede året før hadde han hatt sin første depresjon, og da William var ferdig med jusstudiet, gjorde han ikke noe forsøk på å få seg noen stilling. Året etter døde faren, og først flere år senere fikk William Cowper seg arbeid som sekretær i Overhuset. Sinnsykdom førte imidlertid til at han ikke kunne overta stillingen. De neste åtte månedene var alt mørkt, men så en dag lysnet det. I hagen utenfor sykehuset fant William Cowper en oppslått Bibel og han begynte å lese om Jesus som vakte opp Lasarus fra de døde. Og en morgen leste han fra Rom 3, 25:

Ham (Jesus Kristus) har Gud stilt synlig fram for at han ved sitt blod skulle være soningsstedet for dem som tror. Slik viste Gud sin rettferdighet. For han hadde tidligere i tålmodighet holdt tilbake straffen for de synder som var begått.

Etter dette ble det store forandringer. ”Det falt som skjell fra hans øyne, og han fikk nåde til å tro at Jesus var hans frelser”, skriver Aanestad.

Vi siterer strofe tre (LR):

I bange barn, fatt mot på ny!
Snart i en signings flod
Skal løses opp den tordensky
Som isner edres blod.

Selv om William Cowper fikk oppleve frelsen, var ikke alle problemer løst. Han ble på sykehuset 10 månder til før han kunne skrives ut. Og etter dette fikk han bo hos en prestfamilie for å hvile seg ut. Etter noen år flyttet han til Olney hvor han fikk kontakt med presten John Newton og dette var et vennskap som varte livet ut. Men William Cowper hadde mange tilbakefall av sykdom og slet med melankoli og depresjon i alle år. Han hadde likevel sine lyse øyeblikk og regnes som Englands største dikter i andre halvdel av det 18. århundre. Vi har 66 eller 67 salmer etter ham. William Cowper er ”vel den eneste store dikter som har skrevet så mange salmer”, skriver Aanestad.

Vi siterer strofe fire (LR):

Døm ikke Gud med svake sans,
Men tro ham all ting til!
Bak mørkets slør med solens glans
Hans nåde lyser mild.

Trolig kan ikke salmen Når Gud vil gjøre underverk fullt ut forståes uten av vi kjenner til noe av William Cowpers tunge skjebne. Også Fanny Crosby fant trøst nettopp i denne salmen. Hun var blind mesteparten av sitt liv. Men hun så ikke på tapet av synet som en ulykke, at Gud på en måte ville straffe henne. Gud hadde ikke bestemt at hun skulle være blind selv om han hadde tillatt det. Selv om vårt liv kan oppleves tungt her når sykdom rammer, vil det en dag se annerledes nå vi står frelst hjemme hos Gud: ”His purposes will ripen fast / Unfolding every hour / The bud may have a bitter taste / But sweet will be the flower.”

Vi siterer strofe fem (GJ):

Hans mål og mening modner snart,
utfolder seg hver stund.
Har bitter smak og knopp og kart
blir frukten søt en stund.

De fem siste år av sitt liv var William Cowper mer eller mindre sinnsyk. John Newton hadde holdt frem for ham at det en dag ville lysne, men Cowper kunne likevel ikke tro annet enn at han var utestengt fra himmelen for alltid. Selv da han lå på dødsleiet, kunne en bare se mørke og håpløsthet i hans øyne. Men så en halv time før William Cowper døde, lyste plutselig hans ansikt opp og han ble fylt med glede og fred. Det var som han fikk se i et syn at han var ikke utestengt fra himmelen likevel. Det lysnet til sist. Og det holdt like inn i døden. William Cowpers salme er et sterkt vitnesbyrd om at ”Gud arbeider midt i depresjonene”, skriver Salmelid. Han døde i Norfolk i England 25. april 1800.

Vi siterer strofe seks (LR str 5):

Slett intet ser et vantro folk,
Og alltid tar de feil;
Gud er sin nådes egen tolk,
Snart får du se hans segl.

Kilder:

Tobias Salmelid (1997), s. 57 og s. 159
Lars Aanestad (1962), bd 1, sp. 384-386
Lars Aanestad (1965), bd 2, sp. 548-549

William Cowper på Wikipedia
William Cowper på CyberHymnal

Her en kilde rinner

Her en kilde rinner.

Sangen er skrevet av den engelske forfatteren og salmedikteren William Cowper i 1771. Vi finner den i Sangboken (SaB) som nummer 199 med syv strofer. Den er fritt oversatt til svensk av Betty Ehrenborg Posse i 1856 og til bokmål av Lars Oftedal i 1875. Anders Hovden oversatte sangen til nynorsk i 1927 med tittelen Her ei kjelda renner. På dansk heter salmen Her en kilde rinder. Vi finner også sangen i flere gamle norske sangbøker. Haldorsens sangbok, Synger for Herren fra 1889, har den som nummer 3, mens Det norske Misjonsselskaps Missionsangbog fra 1907 har den som nummer 40, begge med ti strofer.

Vi siterer strofe en (SaB):

Her en kilde rinner,
Salig hver som finner
Kilden dyp og klar,
Skjult, men åpenbar.

Originalteksten er There is a fountain filled with blood. Versemålet er noe annerledes på engelsk og særlig strofe en avviker en god del fra den opprinnelige teksten. Den første strofen går slik i original: «There is a fountain filled with blood drawn from Emmanuel’s veins / And sinners plunged beneath that flood lose all their guilty stains / Lose all their guilty stains, lose all their guilty stains / And sinners plunged beneath that flood lose all their guilty stains.»

Vi siterer strofe to (SaB):

Om du der deg tvetter,
Den hver synd utsletter,
Denne kilden god
Er vår Frelsers blod.

Sangen står i 1986 års psalmbok som nummer 246 og på svensk er tittelen Här en källa rinner. Betty Posse har utgitt en rekke åndelige sanger bl. a. tre hefter med Andelige sånger før barn i 1852 og 1856. Mest kjent er hun likevel som oversetter. Tre av hennes svenske oversettelser ligger til grunn for sangene som på norsk heter Klippe, du som brast for megHer en kilde rinner og Just som jeg er.

Vi siterer strofe tre (SaB):

Røveren i nøden
Der fant liv i døden,
Jeg så ond som han,
Samme frelse fant.

Noen hevder at salmen er skrevet like etter at William Cowper hadde fått sitt første store depressive anfall. De fleste kommentarene oppgir imidlertid 1771 eller 1772 som tilblivelsesåret. Men det finnes et unntak. Aadland daterer salmen til 1856. Det kan enten være en trykkfeil eller en angivelse for året salmen ble oversatt til svensk. Cowper var nemlig død på den tiden. Men hvis Aadland egentlig mener året 1756, kan dette forenes med de biografiske opplysningene om William Cowper. Han ble lagt inn på sinnssykehus i 1755 etter at han hadde forsøkt å ta sitt eget liv. Men uavhengig av dette kan vi likevel si at også når livet er på sitt aller tyngste, er det en Gud som kan nå oss med sin frelserhånd.

Vi siterer strofe fire (SaB):

Dyre livsens kilde,
Dine strømmer milde
Går med helseflod
Ut fra korsets fot!

Salmen på norsk bygger på den svenske utgaven og på versemålet som vi finner i denne. Vi ser en klar sammenheng mellom de to versjonene av salmen. På svensk går strofe fire slik: «Dyra livets kælla / du skall evigt kvælla / evigt hælsosam / skall din flod gå fram!»

Vi siterer strofe fem (SaB):

Blind og halt du leger,
Sjelen vederkveger
Inntil Lammets brud
Står i himmelskrud.

Også på engelsk finner vi en versjon som ligner på de skandinaviske utgavene. Det er mulig at de norske og svenske utgavene av salmen bygger på denne og ikke den teksten vi finner på CyberHymnal. På hymnary.org lyder strofe seks slik: «When this poor lisping, stamm’ring tongue / Lies silent in the grave / Then in a nobler, sweeter song /
I’ll sing Thy pow’r to save.

Vi siterer strofe seks (SaB):

Jeg om deg vil kvede
Hver en dag her nede
Til jeg hjemme er
Hos min Frelser kjær.

William Cowper studerte ved Westminster School og avsluttet sine studier i jus i 1754. Men selv om innflytelsesrike venner hadde klart å skaffe ham forskjellige stillinger, ble Wiiliam Cowper likevel nødt til å gi avkall på dette på grunn av sine nervøse lidelser. Han ble i stedet overtalt til å skrive vers for å lette sin melankoli. I 1767 reiste han på kuropphold til Olney på invitasjon fra vennen John Newton. Det var under hans opphold her at han sammen med Newton utga salmeboken The Olney Hymns. Men Cowper var sterkt angrepet av sinnssykdom på denne tiden og bidro mindre i utgivelsen enn forventet av ham. Vi finner 68 salmer av Cowper og 280 av Newton i denne samlingen. Men helsen i årene 1770-1780 var meget dårlig og det var ikke før i 1780 at Cowper virkelig begynte å skrive sine dikt. Fra da av og frem til sin død publiserte Cowper mange verk som har gitt ham en stor plass blant britiske poeter. William Cowper døde i Norfolk i England 25. april, år 1800.

Vi siterer strofe syv (SaB):

Da Gud Faders ære
Frydes ved å høre
Meg i himlens havn
Prise Jesu navn.

Kilder:

Sangboken (1983)

Tobias Salmelid (1997), s. 57 og 159
Lars Aanestad (1962), bd 1, sp. 384-386, 900