O Gud, forstanden fatter ei

Publisert av

O Gud, forstanden fatter ei.

Salmen er skrevet av den tyske presten og salmedikteren Johann Hermann Schrader i 1731. Vi finner den i Norsk Salmebok (NoS) som nummer 305 med fem strofer og i Landstads reviderte salmebok som nummer 256 med syv strofer. Salmen er oversatt til dansk av Hans Adolph Brorson i 1734.

Vi siterer strofe en (NoS):

O Gud, forstanden fatter ei
ditt forsyns skjulte nåde,
din ubegripelige vei
og underlige måte
å føre dine venner på,
dem alle dager lede,
gi dem glede
og trofast med dem gå,
når de er dypest nede.

Salmen er noe språklig modernisert i Norsk Salmebok i forhold til utgaven i Landstads reviderte salmebok. Eldre utgaver var stort sett fornorskninger av den danske salmen til Brorson. Jeg vet ikke om det er en fordel, men nyere versjoner er muligens lettere å forstå for dagens mennesker. I tillegg er salmen kraftig forkortet i forhold til den tyske originalen, og Brorsons oversettelse, på tjue strofer.

Vi siterer strofe to (NoS):

Når du oss vil opphøye, må
vi først til jorden bøyes.
Når vi skal nådens solskinn få,
med regn vi første må nøyes.
Du tar ifra oss det vi har,
når vi oss rik vil gjøre,
for å føre
vår sjel til deg, vår Far,
så Ordet vi kan høre.

På tysk heter salmen Wie unerforschlich sind o Gott! wie wundervoll die wege. Salmen er noe ujevn i sin oppbyggelse og har trolig tjent på å bli forkortet da originalen inneholder en del gjentagelser. Men den hører likevel med til de store salmer, skriver Arkiv for dansk litteratur. Salmens dype tanker og dens mektige alvor er også dens storhet, leser vi videre.

Vi siterer strofe tre (NoS):

Når sjelen sitter kold og svak,
anfektet og i mørke,
da just på denne prøvens dag
du selv er all vår styrke.
Vi tenker ofte i vår ve
at du deg fra oss vender,
straff oss sender,
til sist vi dog skal se:
Ditt hjerte mot oss brenner.

Vi finner salmen i de aller fleste eldre danske og norske salmebøker. Den har stått både i Pontoppidans (1740), Guldbergs (1778), Lammers (1834), Wexels (1840), Johnsens (1846), Hauges (1852), Evangelisk-kristelig, tillegg (1853) og Landstads salmebøker (1861, 1870 og 1926). Regner vi også med Norsk Salmebok (1985), er det således en rundt 280 år gammel historisk rekke av utgivelser som blir brutt, siden første utgivelse i Nogle Psalmer om Troens Grund (1734), når salmen nå forsvinner fra de norske salmebøkene i 2013.

Vi siterer strofe fire (NoS):

Det ville gå oss alt for galt
om selv vi skulle råde!
Så bruk din fader-rett i alt,
din vise tuktemåte!
Da lærer vi hvor lite vi
formår mot Satans pile.
Vi må ile
til deg som kraft kan gi,
og skjenke hvile.

Det er ikke lite av kristen erfaring og kunnskap om Guds nådige omsorg og forsyn som er nedfelt i denne salmen. Ikke minst strofe en understreker nettopp dette med salmens hovedtema om at Gud har omsorg for oss selv om vi til tider kan føle oss forlatt: ”O Gud, forstanden fatter ei / ditt forsyns skjulte nåde / din ubegripelige vei / og underlige måte / å føre dine venner på / dem alle dager lede / gi dem glede / og trofast med dem gå / når de er dypest nede.” Salmen munner i siste strofe ut i en bønn om den hellige Ånds hjelp og bistand i vandringen på jorden.

Vi siterer strofe fem (NoS):

Ja, før oss ved din egen hånd
som du det best kan finne,
og la din gode Hellig Ånd
om det oss alltid minne:
at hvordan du oss føre vil,
du vil på beste måte
for oss råde.
Hvor hardt det enn går til,
er alt du sender, nåde.

Kilder:

Norsk Salmebok (1985)

Ivar Holsvik (1950), s. 47
P. E. Rynning (1967), s. 220
Tobias Salmelid (1997), s. 348
Lars Aanestad (1965), bd, 2, sp. 864-865
Anne Kristin Aasmundtveit (1995), s. 62

Johann Hermann Schrader på Wikipedia

Den sælaste von i verda

Publisert av

Den sælaste von i verda.

Sangen er skrevet av Trygve Bjerkrheim i 1981. Melodien er ved Gabriel Linsén og vi finner sangen under “Det kristne håp” i Sangboken. Her står den som nummer 856 med tre strofer. En gang i 1981 hadde Trygve Bjerkrheim bedt sangeren Ola Valland synge en sang som ble skrevet 30 år tidligere etter en reise til Finland. Men Valland ville heller synge en ny sang ut fra nøkkelordene ”lys”, ”von” og ”glede”. Og en kveld Bjerkrheim kom over disse stikkordene, ble den nye sangen Den sælaste von i verda skrevet. Den ble urfremført i festsalen på Fjellhaug Skoler like før jul. Og forsamlingen likte sangen svært godt. Den ble tatt inn i den reviderte utgaven av Sangboken (SaB) som en av de aller siste før boken var ferdig.

Vi siterer strofe en (SaB):

Den sælaste von i verda
er den som vår Gud oss byd.
Ho fyller vår sjel til botnen
med frimod og fred og fryd.
I trua på Jesus Kristus
oss ventar ein evig vår.
Og er stundom smal vår livsveg,
til sist me vår himmelheim når.

Trygve Bjerkrheim har mange likhetspunkter med Lina Sandell. Hos begge står vekkelsen sentralt. Og begge er barn av rosenianismen. Det er nok det som Jesus gjorde heter det i en sang hos Trygve Bjerkrheim. I tillegg finner vi sterke drag og særmerke fra naturen hos ham. Trygve Bjerkrheim blir regnet for vårens dikter. Våren står for håpet og minner om himmelen. Så sterkt stod dette hos Trygve Bjerkrheim, at han de siste årene av sitt liv alltid skrev ned diktene sine med grønn penn. Men Bjerkrheim er også påvirket av pietismen. Her finner vi paralleller med Brorson.

Vi siterer strofe to (SaB):

Den rikaste skatt i verda,
det er vera rik i Gud,
få stå i dei kvite klede,
det skinande rettferdskrud.
Den arven skal aldri øydast.
Dei perlene alltid skin.
Og blomen som aldri bleiknar,
i æva er frodig og fin.

Hos Trygve Bjerkrheim kan vi også spore røtter tilbake til vår egen Elias Blix. Han er en av de største fornyere av nynorsk språk på kristen grunn i vår samtitid. Mens Elias Blix for alvor førte nynorsken inn i kirken, gjorde Trygve Bjerkrheim den stueren på bedehuset. Men Bjerkrheims diktning har også klare kjennetegn. Vi kan nevne musikaliteten i språket hans. Ingen nynorskdikter i vårt land har fått satt melodi til så mange av sine dikt som nettopp Trygve Bjerkrheim. Og lyrikken hos Bjerkrheim er folkelig, samtidig med at den er poetisk, billedrik, velklingende og mangfoldig. Morgonlandet er en parallell til livshagen hos Elias Blix.

Vi siterer strofe tre (SaB):

Så lovar me Gud, vår skapar,
vår Frelsar og ven og bror,
for vona som aldri visnar,
for livslukka rik og stor.
Så går me mot morgonlandet,
der dagen ei går på hell,
der evig me skal få ausa
med gleda av levande vell.

Kilder:

Sangboken (1983)

I Guds kjærlighet (1989), s. 78
Dagen og kallet (2002), s. 195

Sangen er sitert med tillatelse fra Lunde Forlag.

Hva kan veie opp den glede

Publisert av
Svar

Hva kan veie opp den glede.

Denne kjente bønnesalmen er skrevet av Wilhelm Andreas Wexels i 1890. Vi finner den i Norsk Salmebok (NoS) som nummer 382 med to strofer. Her står salmen plassert under «Bønn og forbønn». I Landstads reviderte salmebok (LR) finner vi salmen som nummer 398 med fire strofer og i denne salmeboken er salmen plassert under «5. søndag etter påske». Melodien er en gammel tone etter Louis Bourgeois fra 1551.

Vi siterer strofe en (NoS):

Hva kan veie opp den glede
som jeg i mitt hjerte får
når jeg frem for Gud kan trede
og jeg for hans åsyn står,
når jeg åpner sinn og sjel,
taler om mitt ve og vel,
klager for ham tvil og trengsel,
legger frem for ham min lengsel!

En av de gamle evangelitekstene for 5. søndag etter påske er hentet fra Johannesevangeliet og den taler nettopp om bønn: «På den dagen skal dere ikke ha mer å spørre meg om. Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Hvis dere ber Faderen om noe, skal han gi dere det i mitt navn. Hittil har dere ikke bedt om noe i mitt navn. Be, og dere skal få, så deres glede kan være fullkommen. Det jeg nå har sagt til dere, er gåtefull tale. Det kommer en tid da jeg ikke skal tale til dere i gåter, men åpent forkynne dere om Faderen. Den dagen skal dere be i mitt navn. Jeg sier ikke at jeg skal be Faderen for dere; for han selv elsker dere, fordi dere har elsket meg og trodd at jeg er utgått fra Gud. Jeg er utgått fra Faderen og kommet til verden. Jeg forlater verden igjen og går til Faderen.» (Joh 16, 23-28).

Vi siterer strofe to (LR):

Å, når hjertet rett kan bede
Til sin Gud av dypest grunn,
Det er visselig her nede
Livets aller beste stund;
Intet ligne kan den trøst
Som nedlegges i mitt bryst
Når min ånd i bønn kan stige
Opp til Gud i himmerike.

Også evangelieteksten for 5. søndag etter påske etter tredje tekstrekke har bønn som tema. Vi trenger ikke bruke mange ord når vi ber og vi skal heller ikke be for at andre skal se det. Og så får vi et eksempel på en rett bønn direkte fra Jesus selv, Fader Vår eller også Herrens Bønn, som den kalles: «Men når du ber, skal du gå inn i ditt rom og lukke din dør og be til din Far som er i det skjulte. Og din Far, som ser i det skjulte, skal lønne deg. Når dere ber, skal dere ikke ramse opp ord slik hedningene gjør; de tror de blir bønnhørt ved å bruke mange ord. Vær ikke lik dem! For dere har en Far som vet hva dere trenger, før dere ber ham om det. Slik skal dere da be: Fader vår, du som er i himmelen! La ditt navn holdes hellig. La ditt rike komme. La din vilje skje på jorden som i himmelen. Gi oss i dag vårt daglige brød. Forlat oss vår skyld, som vi òg forlater våre skyldnere. Led oss ikke inn i fristelse, men frels oss fra det onde. For riket er ditt, og makten og æren i evighet. Amen.» (Joh 6, 5-13).

Vi siterer strofe tre (NoS str 2):

Da kan jeg i takk fornemme:
Herren er meg ganske nær,
hører faderlig min stemme
og i nåde til meg ser;
tar så kjærlig mot min bønn,
fatter godt mitt sukk i lønn,
legger til min svake stammen
for min Frelsers skyld sitt amen.

Wexels har ikke skrevet så veldig mange salmer. Han regnes heller ikke med blant våre aller største salmediktere. Men han har skrevet noen ganske få som uten tvil er juveler i vår salmeskatt. Det er særlig hans misjonssalmer som har gjort hans navn kjent som salmeforfatter. Men det finnes noen unntak. Han skriver også vakkert om bønnen, skiftemålet og om den evige salighet. Og Adland uttrykker det slik: «Det mest levedyktige i hans diktning er preget av inderlighet og ydmyk fromhet. Det forteller om fortrolig omgang med Gud i bønnen og om gleden ved å eie Guds ord til trøst og lys på livsveien.»

Vi siterer strofe fire (LR):

Hvorfor er du, o mitt hjerte,
Titt så lunken da til bønn,
Roper, tross din nød og smerte,
Sjelden rett til Gud i lønn?
Hellig Ånd, o Herre søt!
Varm meg med din nådes glød,
Så min bønn kan daglig stige
Opp til Gud i himmerike.

Kilder:

Bibelen (1978)

Norsk Salmebok (1985)
Landstads reviderte salmebok (1970)

Tobias Salmelid (1997), s. 180
Lars Aanestad (1965), bd. 2, sp. 1132-1136

W. A. Wexels på Wikpedia

Velsignet være Herrens navn

Publisert av
Svar

Velsignet være Herrens navn.

Dette er en morgensalme skrevet av Dorothe Engelbretsdatter i 1685. Vi finner den i Landstads reviderte salmebok (LR) som nummer 815 med fem strofer. Salmen står plassert under ”Morgen”.

Vi siterer strofe en (LR):

Velsignet være Herrens navn,
Som meg i natt bevarte!
En dag ennu min sjel til gavn
Du nådig for meg sparte.

Salmen Velsignet være Herrens navn er ny i Landstads reviderte salmebok og Stene skriver at dette kanskje er den beste av Dorothe Engelbretsdatter salmer. Den er ”et barnlig og enkelt uttrykk for en from kristensjels bønn til Gud ved dagens begynnelse”, skriver han videre.

Vi siterer strofe to (LR):

La bønn og arbeid lykkes vel
I dag, o fader milde!
Gi meg å sørge for min sjel
Og ei din nåde spille!

Både Petter Dass, Ludvig Holberg og Thomas Kingo var meget begeistret for Dorothe Engelbretsdatters diktning. Ludvig Holberg kalte henne «den største Poetinde, som de Nordiske Riger have haft». Men det tok likevel lang tid før hun kom med i våre salmebøker. Det var først med Landstad at hun fikk naturlige plass og han tok med fire av hennes salmer i den første norske salmeboken på nasjonal grunn.

Vi siterer strofe tre (LR):

Gi meg en tro og flittig hånd,
Et godt og vennlig øye,
Et kjærlig hjerte og en ånd
Som lengter mot det høye!

Vi siterer hva Landstad skriver om Dorothe Engelsbretsdatter: ”Hun har ikke før fått lov å være med i våre kirkesalmebøker, men har allikevel funnet en inngang i hus og hjerter blant vårt folk, som er merkelig, og som gir henne rett til å synge med også i kirken. Hun vil ikke skjemme ut sangen og ikke være kirkefolket uvelkommen.”

Vi siterer strofe fire (LR):

Gi jeg i fred og kjærlighet
Må med min neste vandre,
Gå i mitt kall med ærlighet
Og ei misunne andre!

Salmen er opprinnelig på 6 strofer og ble første gang publisert i «Siælens Sangoffer». Landstad tok den med første gang i sitt Hjertesuk i 1841, men den ble ikke videreført i Landstads Kirkesalmebog av ukjent grunn. Landstads reviderte salmebok tok den imidlertid inn og siterte strofe 1 og strofe 3 til 6 av salmen. Ser vi på originalen, vil vi legge merke til at teksten er noe forandret. Det er trolig Landstad som har revidert salmen. Morgen- og kveldssalmene er ellers en tradisjon vi har blant annet fra pietismen og det personlige andaktslivet. Salmen er en takk til Gud og en bønn om å bli spart fra sykdom og annen nød.

Vi siterer strofe fem (LR):

La hastig helsesott, synd og nød
Fra meg og mine vike!
Gi oss i verden oppholdsbrød
Og siden himmerike!

Kilder:

Landstads reviderte salmebok (1979)

John Stene (1933), s. 44-45
Tobias Salmelid (1997), s. 79

Den frie norske salmesiden

Her veksler lys og skygge

Publisert av
Svar

Her veksler lys og skygge.

Salmen er skrevet av den danske presten og salmedikteren Theodor Wilhelm Oldenburg. Til overskrift på salmen satte han «Salme til Kristi himmelfartsdag 5. mai 1842″. Vi finner den i diktsamlingen Mindeblade om Theodor Wilhelm Oldenburg (MoT) som ble utgitt posthumt av Peter Christian Kierkegaard i 1844 etter Oldenburgs død. Salmen siteres svakt fornorskett.

Vi siterer strofe en (MoT):

Her veklser lys og skygge,
Hvor lavt vår hytte står;
Mens her i støv vi bygge,
Titt sky for solen går.
Av kjærlighet utspringer
Dog fugl med blomstervinger,
Som synger glad om lys.

Theodor Wilhelm Oldenburg ble født i København 27. september 1805. Han gikk ut fra Borgerdydskolen i København i 1822 og tok sin teologiske embetseksamen ved Universitetet i København i 1826. To år senere, i 1828, fikk han heder og ære for en historisk prisopgave og i 1830 ble han utnevnt til sogneprest i Sorterup og Ottestrup menigheter ved Slagelse. Theodor Wilhelm Oldenburg døde 26. mai 1842.

Vi siterer strofe to (MoT):

Det lys fra himlen kommer,
Som aldri slukkes ud
Hvor kjærlighetens sommer
Er evig klar for Gud.
Når hjertet barnlig flammer,
Det lysets glød annammer,
Bestråles blidt derav.

Oldenburg var en dyktig og nidkjær prest som hadde sluttet seg til den grundtvigianske retningen slik som den hadde utviklet seg videre i hans levetid. Han redigerte Dansk Missionsblad fra 1837-1841 og skrev selv det meste av dets innhold. Sammen med biskop Peter Christian Kierkegaard utga han også de 3 første bind av Nordisk Tidsskrift for kristelig Theologi fra 1840-1841. Tidsskriftet hadde blant annet som oppgave å trekke opp det teologiske grunnlaget for Grundtvigs kristendomssyn. Theodor Wilhelm Oldenburg publiserte en eksegetisk avhandling og flere anmeldelser i dette bladet. Oldenburg har skrevet flere vakre dikt og fire av dem er gjengitt i norske salmebøker. Syv av Oldenburgs salmer er tatt med i den danske salmeboken Salmebog for Kirke- og Husandagt.

Vi siterer strofe tre (MoT):

Vår Herre god histoppe
Er selv den sommer-sol,
Der hvor på stjernetoppe
Er satt hans gylne stol.
Av livet lys han give
En stråle deg i live,
Som død ei slukker ut.

Kilder:

H. Blom Svendsen (1959), s. 137
P. E. Rynning (1967), s. 352
Tobias Salmelid (1967), s. 311
John Stene (1933), s. 75
Lars Aanestad (1965), bd 2, sp. 586-588
Anne Krsitin Aasmundtveit (1995), s. 91

Mindeblade om Theodor Wilhelm Oldenburg (1844)

Psalmer til Brug ved Missions-Sammenkomster
Theodor Wilhelm Oldenburg på HymnTime
Theodor Wilhelm Oldenburg på HymnTime

Dype stille sterke milde

Publisert av
Svar

Dype, stille, sterke, milde.

Dette er en kjent salme skrevet av den danske presten og salmedikteren Theodor Wilhelm Oldenburg i 1840. Vi finner salmen som nummer 552 i Norsk Salmebok (NoS) og som nummer 13 i Landstads reviderte salmebok. I Landstads Kirkesalmebog var salmen nummer 238 og her var salmen plassert under ”6. søndag etter hellige tre kongers dag”. I NoS står salmen oppført under temaet ”Guds Ord”. Salmen har tre strofer.

Vi siterer strofe en (NoS):

Dype, stille, sterke, milde
guddomsord fra himmelhavn
kaller, beder, sjeler leder
til den gode hyrdes favn,
vitner om hva oss er givet:
Jesus er vår vei til livet.

Salmen Dype, stille, sterke, milde regnes som den beste salmen Oldenburg har skrevet. Men hans penn fløt ikke lett. Salmene ble gjerne skrevet til spesielle anledninger og ofte etter oppfordring fra andre. Det gjelder både denne salmen og Oldenburg kanskje mest personlige salme Din, o Jesus, din å være. Begge salmene ble skrevet til et møte i Det danske misjonsselskap sommeren 1840. Salmen er diktet til beretningen om Jesus som den gode hyrde i Joh 10. Den ble oversatt til nynorsk av Anders Hovden i 1918 og vi finner denne versjonen som nummer 10 i Nynorsk Salmebok og som nummer 553 i Norsk Salmebok.

Vi siterer strofe to (NoS):

Frelser kjære, takk deg være
for din nåde mot vår jord!
Tiden rinner, verden svinner,
evig dog består ditt ord.
Med ditt ord din nåde varer,
er vårt vern mot alle farer.

Theodor Wilhelm Oldenburg var en ydmyk og beskjeden mann som ikke på noen som helst måte ville stikke seg frem. ”Hans salmer bærer det samme preg av stille fordringsløshet”, skriver Aanestad. ”De er ikke vekkelses- eller kampsalmer, som det går stort gny av. De er nettopp ”dype” og ”stille”. De er ofte preget av vemod og taler om sukket etter Gud, om mørket i verden, sorgen og lengselen, og de finner trøst i ordet og sakramentene og i tanken om Guds mildhet”, skriver Aanestad videre om ham.

Vi siterer strofe tre (NoS):

Drag de mange sjeler bange
til deg ved din Hellig Ånd!
Alle vegne døden segne
for din sterke frelserhånd!
Før oss frem på livets veie,
før oss inn til livets eie!

Kilder:

Bibelen (1978)
Norsk Salmebok (1984)

P. E. Rynning (1967), s. 352
Tobias Salmelid (1997), s. 76, 311
Anne Kristin Aasmundtveit (1995), s. 91
Lars Aanestad (1965), bd. 2, sp. 586-588

Oldenburg på CyberHymnal
Oldenburg på Danske Salmebog Online

Lovsyng vår Herre

Publisert av

Lovsyng vår Herre.

Dette er en kjent salme skrevet av den tyske salmedikteren Joachim Neander i 1679. Vi finner salmen på bokmål i Norsk Salmebok (NoS) som nummer 301 med fem strofer. Mange kjenner trolig også salmen som Lover den Herre, den mektige konge med ære og vi benytter denne tittelen i kommentaren. Salmen står ellers i Landstads reviderte salmebok (LR) som nummer 157 med fem strofer. Vi finner også salmen på nynorsk i Nynorsk Salmebok som nummer 128 og i Norsk Salmebok som nummer 302. Tittelen på nynorsk er Lova vår Herre, den mektige kongen med æra. Bokmålsutgaven bygger på en eldre dansk oversettelse, mens nynorskteksten er oversatt av Bernt Støylen i 1918.

Vi siterer strofe en (NoS):

Lovsyng vår Herre,
den mektige konge med ære!
Lov ham, min sjel,
og la det din forlystelse være!
Stem opp en sang,
psalter og harpe, gi klang!
Syng for Gud Herren, den kjære!

Joachim Neander er en betydningsfull salmedikter og er blitt kalt for den reformerte kirkes Paul Gerhardt. Hans salmer betydde en fornyelse av reformert salmediktning. Tidligere hadde store deler av salmediktningen vært omdiktninger av Davids salmer. Neander bryter med denne tradisjonen og baner veien for en rikere og mer personlig salmediktning også innenfor den reformerte kirken. Hans mest kjente salme er uten tvil Lover den Herre, den mektige konge med ære. Salmen er inspirert av Salme 103, 1-6 og Salme 150 i Bibelen.

Vi siterer strofe to (NoS):

Lovsyng vår Herre,
som allting så herlig regjerer,
han som deg løfter
som ørnen på vinger og bærer.
Han lar deg få
mer enn du selv kan forstå,
bedre enn hjertet begjærer!

Oscar Lövgren skriver at Lover den Herre, den mektige konge med ære er Neanders mest høgstemte og sungne lovsalme. På tysk heter salmen Lobe den Herren, den mächtigen König der Ehren. Salmen hadde som overskrift «Den lovsyngende, Sal 103,1″. Den engelske oversettelsen er av Cath­er­ine Wink­worth fra 1863 og har som tittel Praise to the Lord, the Almighty. Den svenske teksten er Herren, vår Gud, är en konung i makt och i ära. Også den danske teksten har fått med kongetittelen i innledningsstrofen: «Lover den Herre, den mægtige konge med ære». Salmen er ellers oversatt til dansk av Jes Jørgen Jessen i 1740 av og til svensk av Zacharias Topelius i 1869.

Vi siterer strofe tre (NoS):

Lovsyng vår Herre,
som allting så vel for deg lager,
han som deg helbred forunner
og vennlig ledsager,
han som i nød
favner deg ømt i sitt skjød,
gjemmer for sorger og plager.

Salmen «forteller oss om hvor godt vår Herre har lagt alt til rette for oss», skriver en dame i et menighetsblad. Og det er en god karakteristikk av salmen. Salmen brukes derfor også i vidt forskjellige anledninger i dag. Landstads reviderte salmebok hadde den plassert under nyttårsdag. Og i tidligere tider var salmen en naturlig del av barnelærdommen. Alle lærte denne salmen utenat i skolen og den ble ofte sunget. I dag benyttes salmen i kirken så vel til begravelser som til bryllup. Det forteller oss også at det er en kjær og fortrøstningsfull salme som folk er glad i. Salmen har gjort Neander verdensberømt og den går for å være hans mestersalme. Vi finner salmen gjengitt i alle verdens evangeliske salmebøker, skriver Aanestad.

Vi siterer strofe fire (NoS):

Lovsyng vår Herre,
som deg i din gjerning gir lykke,
han som med tusen velsignelser
vet deg å smykke!
Tenk dog derpå,
alt hva hans makt kan formå!
Tanken ditt hjerte henrykke!

Neander var hjelpeprest ved St. Martins kirke i Bremen fra 1679. Det var meningen at Neander ved hjelp av det han tjente i sin beskjedne prestestilling skulle studere videre teologi og så prestevies. Men slik gikk det ikke. Neander ble alvorlig syk. Noen kilder oppgir at det var pest eller en febersykdom. Andre hevder at Neander fikk en lungebetennelse. Under sykdommen ble Neander sterkt anfektet. Men han trøstet seg med at det er «bedre å håpe seg til døde enn å dø i vantro». Rett før sin død ser det ut til at han fant hvile: «Nå har Gud gjort opp min regning. Herre Jesus, gjør meg også beredt». Noe av det siste han sa var: «Det går min sjel vel», idet han hvisker frem ordene fra Jes.54, 10: «For om fjellene viker og haugene vakler, skal min miskunn aldri vike fra deg, og min fredspakt skal ikke rokkes, sier Herren, som er barmhjertig mot deg.» Joachim Neander døde i Bremen 31. mai 1680, 30 år gammel.

Vi siterer strofe fem (NoS):

Lovsyng vår Herre,
min sjel og hva i meg mon være!
Alt som har ånde,
opphøye hans store navns ære!
Han er deg god,
å, gjør ham aldri imot!
Amen, han selv deg det lære!

Kilder:

Bibelen (2005)

Landstad reviderte salmebok (1960)
Norsk Salmebok (1985)
Den svenska psalmboken (1930)

Haakon Dahlstrøm (1991), bd. III, s.13-15
Vidar Holsvik (1950), s. 34-36
Oscar Lövgren (1964), sp. 443-444
Tobias Salmelid (1997), s. 258, 285-286
Lars Aanestad (1965), bd 2, sp. 285-286

Joachim Neander på Wikipedia
Joachim Neander på Cyberhymnal

En frelser er oss født i dag

Publisert av
Svar

En frelser er oss født i dag.

Denne julesalmen er skrevet av den danske salmedikteren Birgitte Cathrine Boye i 1778. Den ble skrevet til Guldbergs Salmebog som kom ut samme år. Hos oss finner vi salmen som nummer 47 i Norsk Salmebok (NoS). Salmen er på kun en strofe.

Vi siterer hennes julesalme (NoS):

En frelser er oss født i dag,
i mennesker Guds velbehag,
Gud være pris og ære!
Nå er han født i Davids stad;
den sønn som englene tilbad,
velsignet evig være!
Min sjel, kjenn vel
denne nåde
fri fra våde,
mett ditt øye
nå med lyset fra det høye!

Denne julesalmen tilhører trilogien om høytidene og regnes som de tre beste salmene etter Birgitte Cathrine Boye. De to andre er Han er oppstanden! Store Bud! og O lue fra Guds kjærlighet, begge skrevet i 1778. Alle salmene er på kun en strofe. Salmen bygger på teksten i juleevangeliet slik vi finner den i Luk 2,11:

«I dag er det født dere en frelser i Davids by; han er Messias, Herren.»

Men hvem var så Birgitte Cathrine Boye. Hun ble født i Gentofte i Danmark 7. mars 1742 som datter av jaktbetjent Jens Johannessen. Hennes mor var Dorthea Henriksdatter og Birgitte ble født som den eldste av syv søsken. Det var enkle forhold i hjemmet, men hennes foreldre var gudfryktige og datteren fikk en god, religiøs oppdragelse. Allerede som 13-åring ble hun forlovet med jaktbetjent Herman Michelsen Hertz. Da hun var 21-år, ble hun gift med ham. Hennes mann hadde da blitt utnevnt til skogforvalter med embete nær Vordingborg.

Vi siterer salmen på dansk:

Os er idag en Frelser fød,
Guds Salvede i vores Kjød,
En Herre til Guds Ære.
Nu er han fød i Davids Stad,
Den Søn, som Englene tilbad,
Velsignet evig være!
Min Sjæl,
Kjend vel
Denne Naade,
Fri fra Vaade,
Mæt dit Øie
Ved Opgangen til det Høie!

Birgitte Cathrine Boye fikk fire barn med Hertz. De fikk alle en god oppdragelse og bra utdannelse. Hun var en dyktig husmor. Men det som kanskje er enda mer interessant, er at Birgitte Boye ved siden av arbeidet i hjemmet også lærte seg både tysk og engelsk. Hun var derfor en kvinne som kjente godt til utenlandsk litteratur og dette var ganske uvanlig på denne tiden. Men i 1774 fikk Birgitte Boye vite at stillingen til hennes mann skulle legges ned. Hun reiste derfor til København og bad for ham. Arveprinsen lovte å støtte familien økonomisk. Året etter, i 1775, døde hennes mann av tæring. Men da hadde hun allerede fått hjelp til det daglige brød og hun klarte også å sende alle sine barn på skole slik at de fikk en skikkelig utdannelse. Det er trolig på grunn av hennes diktning at prinsen var så velvillig til å hjelpe henne. Hun ble derfor også trukket med i arbeidet med den nye salmeboken og ikke mindre enn en tredjedel av salmene i Guldbergs Salmebog er signert henne.

Julesalmen hennes er oversatt til nynorsk av Elias Blix i 1902. Vi siterer strofen (NoS 48):

I dag er fødd ein frelsar stor,
Guds Son er komen som vår bror,
Gud vere pris og ære!
No er han fødd i Davids stad;
den son som englane tilbad,
velsigna evig vere!
Mi sjel, kjenn vel
denne nåde
fri frå våde,
lat ditt auga
i hans morgonljos seg lauga!

I 1778 giftet Birgitte Cathrine Boye seg på nytt med kontrollør ved maltmøllen Hans Boye. Han ble senere tilsatt først som tollskriver og siden som justisråd. Etter dette endret livet hennes karakter. Birgitte Boye kunne helt og fullt konsentrere seg om sitt forfatterskap. Hun gjendiktet Salmenes Bok på dansk og hun skrev også en del dramatisk diktning i tillegg til leilighetsdikt og festdikt. Men hennes kristne poesi var pompøs og for en stor del «fromme tanker kledd i datidens religiøse språkdrakt» (H. Nilsen). Mye av hennes produksjon er derfor forsvunnet ut av nyere tiders salmebøker. Hennes høytidsvers vil imidlertid trolig leve lenge enda og har fått en sentral plass i kirkens jule-, påske- og pinsegudstjenester.

Vi siterer salmen på engelsk:

Rejoice, rejoice this happy morn,
A Savior unto us is born,
The Christ the Lord of Glory.
His lowly birth in Bethlehem
The angels from on high proclaim
And sing redemption’s story.
My soul, extol God’s great favor,
Bless Him ever for salvation.
Give Him praise and adoration.

Birgitte Cathrine Boyes andre mann døde i 1815. Etter dette var hun ikke litterært aktiv. Men hun overlevde Hans Boye med ni år og døde i København 17. oktober 1824, 83 år gammel. Hun forsvarer fremdeles en plass i salmeboken vår. Landstad uttrykte det slik: «Hun har plantet mang en vakker liten blomst inn i kirkehaven.»

Vi siterer strofen etter Landstads reviderte salmebok:

En Frelser er oss født idag,
I mennesker Guds velbehag,
Gud være pris og ære!
Nu er han født i Davids stad;
Den Sønn som englene tilbad,
Velsignet evig være!
Min sjel, kjenn vel
Denne nåde
Fri fra våde,
Mett ditt øie
Nu med lyset fra det høie!

Kilder:

Bibelen (2005)

Norsk Salmebok (1985)
Landstads reviderte salmebok (1960)

Tobias Salmelid (red): Lundes sang- og salmeleksikon (1997)
Lars Aanestad (red): Kristen sang og musikk (1962)
Harald Stene Dehlin: Kvinneskjebner og salmevers (1960)
Halkild Nilsen: Birgitte Cathrine Boye og hennes salmediktning (1949)

Birgitte Cathrine Boye på Cyberhymnal
Birgitte Cathrine Boye på Wikipedia

Her uten sky og skygge

Publisert av

Her uten sky og skygge.

Salmen er skrevet av Birgitte Cathrine Boye og vi finner den i Landstads reviderte salmebok (LR) som nummer 218 med fem strofer. Salmens originaltittel er Mens Guddoms Straale spiller. Opprinnelig har salmen åtte strofer, men Landstad forkortet og bearbeidet den noe. Vi finner salmen plassert under «6. søndag etter Kristi åpenbarings dag».

Vi siterer strofe en (LR):

Her uten sky og skygge
I salig lys og fred,
Her ville Peter bygge
Og aldri stige ned,
Her var det godt å bo!
Hvor gjerne, Jesus kjære,
Vi ville også være
Med deg i sådan ro!

Vi møter en veldig menneskelig Peter i den salmen. Scenen er Tabors fjell. Her oppe ble Jesus forklaret. Disiplene får se Jesu herlighet. Jesus tok med seg Peter, Jakob og Johannes opp på et høyt fjell. Her skulle de få se noe som de sent skulle glemme. Jesus ble forvandlet. Ansiktet skinte som solen og klærne til Jesus ble hvite som lyset. Slik leser vi i Matt 17. 1-9:

«Seks dager senere tok Jesus med seg Peter, Jakob og hans bror Johannes og førte dem opp på et høyt fjell, hvor de var alene. Da ble hans utseende forvandlet for øynene på dem; hans ansikt skinte som solen, og klærne ble hvite som lyset. Og se, Moses og Elia viste seg for dem og samtalte med ham. Da tok Peter til orde og sa til Jesus: «Herre, det er godt at vi er her. Om du vil, skal jeg bygge tre hytter, en til deg, en til Moses og en til Elia.» Ennå mens han talte, kom en lysende sky og skygget over dem, og en røst lød fra skyen: «Dette er min Sønn, den elskede, i ham har jeg min glede. Hør ham!» Da disiplene hørte det, kastet de seg ned med ansiktet mot jorden, grepet av stor frykt. Men Jesus gikk bort og rørte ved dem og sa: «Reis dere, og frykt ikke!» Og da de løftet blikket, så de ingen uten Jesus alene. På veien ned fra fjellet ga Jesus dem dette påbudet: «Fortell ikke noen om dette synet, før Menneskesønnen har stått opp fra de døde.»»

Vi siterer strofe to (LR):

Men Peter, nei, din kroning,
Den krever Guds Sønns blod,
Din frelse og forsoning
Går frem av korsets flod.
Du stige atter ned!
Først når med ham du lider,
Så kommer vel de tider
Du ser Guds lys og fred.

Livet med Jesus er ikke bare lys og fred. Det fikk også Peter erfare. Han ville bygge tre hytter: En til Jesus, en til Moses og en til Elia. Det var nok vel ment. «Herre, det er godt at vi er her.» Peter ville gjøre alt for sin Herre og Mester. Men livet på Tabor er ikke det normale i en kristens liv. Det kommer også skyer som skygger for synet vårt. Men da disiplene reiste seg opp igjen, fikk de se Jesus og ham alene. Her finner vi grunnlaget for vår tro.

Vi siterer strofe tre (LR):

Nu kan du verdens svare:
Vi ingen har forført,
På berget åpenbare
Vi så, og vi har hørt.
Ved diktet fabel ble
Ei vår forstand bedraget,
Oss Gud har selv behaget
Å syne hva vi skrev.

Det er tiden før påske. Jesu liv går mot lidelse. Disiplene skulle ikke fortelle om denne hendelsen før Jesus hadde stått opp fra de døde. De var forundret over dette. Ennå kunne ikke disiplene helt fatte hva Jesus gjerning gikk ut på. Disiplene hadde hørt at Elia først skulle åpenbares. Men Jesus sier det er Johannes. Han pekte på Jesus og sa: ”Se, Guds lam, som bærer bort verdens synd!” Men som vi vet så ble Johannes tatt til fange og henrettet. Jesu liv går mot Golgata. Slik står det i fortsettelsen: «Disiplene spurte ham: «Hvorfor sier da de skriftlærde at Elia først må komme?» Han svarte: «Elia skal nok komme og sette alt i rette stand. Ja, jeg sier dere: Elia er allerede kommet, og de ville ikke vite av ham, men gjorde med ham som de ville. På samme måte skal de også la Menneskesønnen lide.» Da skjønte disiplene at det var om døperen Johannes han talte til dem.» (Joh 17, 10-13).

Vi siterer strofe fire (LR):

Og dirrer for ditt øre
Enn korsets hammerslag,
Du kan fra himlen høre
Guds røst i all din dag.
Selv dødens sorte natt
Av Herrens klarhet skinner,
Hans Ånd deg kraftig minner
At Jesus er din skatt.

Den danske salmedikteren Birgitte Cathrine Boye ble født i Gjentofte i 1742. Allerede som tenåring ble hun forlovet, og hun giftet seg da hun hadde fylt 21. På fem år fikk hun fire barn. Men innimellom alle pliktene lærte hun seg språk. Birgitte Boye mestret både tysk, fransk og engelsk. Og hun skrev salmer. De var så gode at ikke mindre enn 146 salmer av henne kom med i Guldbergs Psalmebog. I Norsk Salmebok finner vi Birgitte Cathrine Boye representert med tre originale høytidsvers og en oversatt salme. Birgitte Cathrine Boye døde i 1824, 82 år gammel.

Vi siterer strofe fem (LR):

O talsmann, min husvaler,
Som i vår natt og nød
Om Jesu klarhet taler
Og om hans kors og død,
Mitt hjerte gjennomtreng,
Tal når mitt døve øre
Kan intet mere høre
I dødens kolde seng.

Kilder:

Bibelen (2005)

Landstads reviderte salmebok (1960)

Birgitte Cathrine Boye på Cyberhymnal
Birgitte Cathrine Boye på Wikipedia

O lue fra Guds kjærlighet

Publisert av
Svar

O lue fra Guds kjærlighet.

Salmen er skrevet av Birgitte Cathrine Boye i 1778 og vi finner den i Norsk Salmebok (NoS);som nummer 215. Den står oppført under ”Pinse” og er sitert med en strofe. I Landstads reviderte salmebok (LR) finner vi bokmålsutgaven av salmen som nummer 428 og salmen oversatt til nynorsk på nummer 429. Salmen står som nummer 337 i Nynorsk Salmebok og den står her oppført under ”Kvitsunndag”

Vi siterer strofen (NoS):

O lue fra Guds kjærlighet,
o visdom fra det høye
som falt på dine vitner ned,
gi lys til troens øye!
Om livets ord vi samles her,
vis oss at Kristi løfte er
et evig ja og amen!
Vår Frelser ved Guds høyre hånd,
å, send oss nå din Hellig Ånd,
velsign oss alle sammen!

En av evangelietekstene for denne søndagen handler om talsmannen og om å kjenne Jesus. Vi finner den i Joh 14, 15-21: ”Jesus sa: Dersom dere elsker meg, holder dere mine bud. Og jeg vil be Far, og han skal gi dere en annen talsmann, som skal være hos dere for alltid: sannhetens Ånd, som verden ikke kan ta imot. For verden ser ham ikke og kjenner ham ikke. Men dere kjenner ham, for han blir hos dere og skal være i dere. Jeg lar dere ikke bli igjen som foreldreløse barn. Jeg kommer til dere. Snart ser ikke verden meg lenger. Men dere skal se meg, for jeg lever, og dere skal også leve. Den dagen skal dere skjønne at jeg er i min Far, og at dere er i meg og jeg i dere. Den som kjenner mine bud og holder dem, han er det som elsker meg. Og den som elsker meg, skal min Far elske. Ja, også jeg skal elske ham og åpenbare meg for ham.”

Vi siterer salmen på bokmål (LR):

O lue fra Guds kjærlighet,
O visdom fra det høie
Som falt på dine vidner ned,
Opklar vår troes øie!
Om ordets lys vi samles her,
Vis oss at Kristi løfte er
Et evig ja og amen!
Vår Frelser ved Guds høire hånd,
O send oss nu din Hellig Ånd,
Velsign oss alle sammen!

Den danske salmedikteren Birgitte Cathrine Boye har en enestående posisjon i vår norske kirke. Like sikkert som vi feirer jul, påske og pinse i kirken, vil også et av Birgitte Boyes høytidsvers bli sunget før dagens prekentekst leses opp. Det er blitt en fast tradisjon. Og det er uten tvil noe høytidsstemt og oppløftende over Birgitte Cathrine Boyes salmer slik vi finner dem i vår norske salmebok. Salmen var også tatt med i Landstads Kirkesalmebog (LK) som nummer 20. Her stod den oppført under «Sædvalige Salmer til Høimesse».

Vi siterer strofen (LK 20):

O Lue fra Guds Kjærlighed,
O Visdom fra det Høie,
Som faldt paa dine Vidner ned,
Oplys vor Troes Øie!
Om Ordets Lys vi salmes her,
Viis os, at Kristi Løfte er
Et evigt Ja og Amen!
O himmelfarne Frelsere,
Vi vente din Forjættelse,
Velsign os allesammen!

Birgitte Cathrine Boye ble født i Gentofte i Danmark i 1742. Som voksen ble hun engasjeret i arbeidet med Guldbergs salmebok som kom ut i 1778. Her hadde hun 146 salmer. Vi finner tre salmer av henne i Norsk Salmebok og alle tre er oversatt til nynorsk av Elias Blix. Cathrine Boye var gift med Hermann Herz fra 1763 og med Hans Boye fra 1778. Hun overlevde begge og døde i 1824, 83 år gammel.

Salmen finnes også hos Blix (LK 790):

Du Loge av Guds Kjærleiks-Eld,
Du Himmel-Visdoms Klaare,
Som ned paa dine Vitne fell,
Lys upp i Hjarto vaare!
Me um ditt Ord er samla her,
Vis oss, at Kristi Lovnad er
Eit evigt Ja og Amen!
Vaar Frelsar, som til Himmels for,
Me ventar paa ditt Lovnads-Ord.
Velsign oss allesaman!

Merkelig nok finnes ikke Birgitte Boye representert i den nyeste danske salmeboken. Det har derfor heller ikke vært så enkelt å finne teksten i original. Salmekommentaren bygger derfor bare på de norske versjonene av Boye sin salme. Men selv om hun ikke har så mange salmer i den nyeste norske salmeboken heller, var hun likevel rikt representert i eldre utagver. Vi finner 12 salmer av Birgitte Cathrine Boye i Landstads Kirkesalmbog og 10 salmer av henne i Landstads reviderte salmebok, skriver Stene. I Nynorsk Salmebok har hun 7 originale og 2 oversatte salmer fra andre språk.

Vi siterer salmen på nynorsk (NoS):

Du loge av Guds kjærleiks eld,
du himmelvisdom klåre
som ned på dine vitne fell,
lys opp i hjarto våre!
Om ordet ditt me samlast her,
vis oss at Kristi lovnad er
eit evig ja og amen!
Vår Frelsar som til himmels fór,
send Anden på ditt lovnads ord,
velsign oss alle saman!

Kilder:

Bibelen (2005)

Norsk Salmebok (1985)
Nynorsk Salmebok (1925)
Landstads Kirkesalmebog (1910)
Landstads reviderte salmebok (1960)

P. E. Rynning (1967), s. 337
Tobias Salmelid (1997), s. 41
John Stene (1933), s. 71
Lars Aanestad (1962), bd. 1, sp. 293-296
Anne Kristin Aasmundtviet (1995), s. 66

Birgitte Cathrine Boye på store norske leksikon
Birgitte Cathrine Boye på NetHymnal