Jeg vil prise min gjenløser

Publisert av

Jeg vil prise min gjenløser.

Sangen er skrevet av den amerikanske sangeren, musikeren og sangforfatteren Philip Paul Bliss i 1876. Vi finner den blant annet i Sangboken fra 1962 som nummer 80 og i Sangboken (SaB) fra 1983 som nummer 85 med fem strofer. Den er oversatt til norsk av Elevine Heede i 1881.

Vi siterer strofe en (SaB):

Jeg vil prise min gjenløser
For hans store kjærlighet.
All min skyld ble helt utslettet
Og gav sjelen liv og fred.

Jeg vil prise min gjenløser er gammel, kjent bedehussang som trolig mange har et kjært og nært forhold til. Philip P. Bliss rakk aldri å publisere melodien til sangen fordi han omkom i en tragisk togulykke. Men sangen hans ble funnet blant etterlatte papirer i 1876 og ble satt tone til av James McGranahan i 1877. Sangen var en av de første som ble spilt inn på Thomas Alva Edisons fonograf da denne ble presentert i New York, forteller nettsiden ratedesi.com. Vi finner også sangen på YouTube.

Vi siterer koret (SaB):

Syng, å syng om min gjenløser!
Med sitt blod han kjøpte meg.
Jeg ble fri da han frivillig
Tok min skyld og straff på seg.

Philip Paul Bliss ble født i Pennsylvania 9. juli 1838. Han kommer fra en gammel puritansk familie og allerede fra sin tidligste barndom levde han med Gud, skriver Aanestad. De var imidlertid fattige og det var dårlig med skolgang for småguttene på landet den gang, skriver Aanestad videre. Men moren lærte gutten å lese ut fra Bibelen og Philip var svært glad i musikk. Philip Paul Bliss forteller også at han husker at hans far alltid sang.

Vi siterer strofe to (SaB):

Jeg vil synge om den sannhet,
For min sjel så dyrebar,
At for meg han hang på korset
Og et sonings-offer var.

Som 11-åring reiste Philip hjemmefra for å tjene penger til livets opphold. Han var kraftig bygget for sin alder og arbeidet allerede som en mann. Først fikk han arbeid på en gård, siden som tømmerhugger og som sagbruksarbeider. Hver ledige stund mellom jobbene benyttet han flittig til å lese og studere. Bliss ble lærer og som 18-åring kunne han allerede virke som lærer om vinteren og drive med gårdsarbeid om sommeren. Men etter at han i 1857 traff musikeren og sanglæreren J. G. Towner, ble hans interesser mer og mer trukket i retning av musikken. Men det var William Brandbury som fikk ham til å bli musikklærer. Philip Bliss flyttet til Rome i Pensylvania og det var også her han traff sin kone som kom fra en musikalsk familie. Paret giftet seg i 1859 og oppmuntret av sin kone fortsatte Bliss med musikken. Han virket som omreisende musikklærer og på denne tiden begynte han også å komponere melodier til sanger.

Vi siterer strofe tre (SaB):

Jeg vil prise min gjenløser
For hans underfulle makt,
Død og helved han beseiret,
All ting er ham underlagt.

I 1864 reiste Bliss til Chicago hvor han i 10 år kom til å arbeide sammen med J. G. Towner. Philip Paul Bliss ble kjent både som sanger og lærer i Chicago og fra denne tiden skrev han også en rekke sanger. Fra 1865 til 1873 hadde Bliss arbeid hos Cady Musical Publishers. Flere av Bliss sine sanger ble først publisert av hans arbeidsgiver. Philip Bliss har skrevet en rekke kjente salmer slik som Almost Persuaded, Hallelujah What a Saviour, Let the Lower Lights Be Burning og Wonderful Words of Life. Han har også laget melodien til Horatio Spaffords salme It Is Well with My Soul. I Norge er Bliss representert med to salmer i Norsk Salmebok og en i Salmer 1997.

Vi siterer strofe fire (SaB):

Jeg vil takke min gjenløser
For den seier han meg gav,
Så min sjel kan triumfere
Over synd og død og grav.

Men i 1869 traff Bliss den kjente predikanten Dwight L. Moody. Han oppfordret Bliss til reise sammen med ham på heltid. I 1874 sa han opp sin tildigere jobb for å reise rundt som sangevangelist. Bliss var også medforfatter av Sankeys sangbok, Gospel Hymns. Det han ellers tjente på rettighetene til sangene, ga Bliss bort til veldedige formål og til misjonsprosjekter. Ekteparet Bliss omkom i en togulykke i Ashtabula, nær Cleveland, 29. desember 1876.

Vi siterer strofe fem (SaB):

Ja, jeg priser deg, o Jesus,
For din gang til Golgata.
Evig skal jeg med de frelste
Synge glad halleluja.

Kilder:

Sangboken (1983)

P. E. Rynning (1967), s. 336
Tobias Salmelid (1979), s. 35
Lars Aanestad (1962), bd. 1, sp. 237-240
Anne Kristin Aasmundtveit (1995), s. 542

Philip Bliss på Wikipedia

Vi stemmer i en frydesang

Publisert av

Vi stemmer i en frydesang.

Salmen er skrevet av Philip Paul Bliss i 1873. Vi finner den i Sangboken fra 1962 som nummer 103 og i Sangboken fra 1983 som nummer 130 med tre strofer og refreng. Sangen er plassert under temaet «Lovsang, takk og tilbedelse» og er oversatt til norsk av Kirsten Aagaard Hansen i 1889. Vi finner den også i Norsk Salmebok (NoS) som nummer 375 under ”Takk og tilbedelse”. Melodien er ved Philip Paul Bliss fra 1876.

Vi siterer strofe en (NoS):

Vi stemmer i en frydesang
om frelsen fri og fri:
Immanuel på korset hang,
sitt liv for oss å gi.

Dette er en av de mest kjente sangene vi har etter Philip Paul Bliss. I tillegg til Sangboken og Norsk Salmebok finner vi også denne sangen i blant annet Frelsesarmeens sangbok fra 1977 som nummer 547 under ”Lovsang” og i Ære være Gud fra 1984 som nummer 497 under temaet ”Troens glede og tillit”. Det er liten forskjell på de fire versjonene i sangbøkene vi har henvist til her. Men nyere utgaver av sangen har ”sitt liv for oss å gi” i stedet for ”sitt blod for oss å gi”. Originaltittelen er Come sing the Gospel’s joyful sound.

Vi siterer omkvedet (NoS):

Hvor salig, hvor salig
ved Jesu blod jeg er!
Ja salig, ja salig
gjør meg vår Herre kjær!

Vi finner en rekke originale sanger av Philip Paul Bliss på norsk. I Norsk Salmebok finner i tillegg til Vi stemmer i en frydesang også salmen Mer hellighet gi meg. Og Sangboken fra 1984 har seks sanger og Sangboken fra 1962 har hele åtte sanger av ham. Men Aanestad oppgir at det finnes mellom 20 og 30 av Bliss sine sanger i de forskjellige norske sang- og salmebøkene.

Vi siterer strofe to (NoS):

Sørgmodig sjel, å spring av fryd,
du blinde, frelsen se!
Du fangne, ut i lovsang bryt!
Vår Gud slår fengslet ned!

Sangene til Bliss forteller om menneskets lengsel etter Gud, skriver Salmelid om ham. Og denne sangen er et godt eksempel på at en sang som er lite brukt i sitt hjemland, kan bli svært populær i et annet land, forteller Aanestad. Kanskje er det nettopp Philip Paul Bliss sin brå og plutselige bortgang i togulykken i Ashtabula i Ohio 29. desember 1876 som er forklaringen på dette. Han ble bare 38 år gammel, men sangene hans er udødelige og vil trolig leve videre i mange generasjoner etter ham.

Vi siterer strofe tre (NoS):

Spenn vinger, sjel, og skynd deg, kom,
i Jesus sår er fred
for alle dem som vender om
og tror Guds kjærlighet!

Kilder:

Sangboken (1983)
Norsk Salmebok (1985)

P. E. Rynning (1967), s. 336
Tobias Salmelid (1979), s. 35
Lars Aanestad (1962), bd. 1, sp. 237-240
Lars Aanestad (1965), bd. 2, sp. 1141
Anne Kristin Aasmundtveit (1995), s. 542

Philip Paul Bliss på Wikipedia
Philip Paul Bliss på CyberHymnal

Min Frelser du som legedommen eier

Publisert av
Svar

Min Frelser du som legedommen eier.

Denne salmen er skrevet av Kirsten Aagaard Hansen i 1877 og senere revidert i 1878. Vi finner teksten til Min Frelser, du som legedommen eier både i Sangboken og i Norsk Salmebok (NoS). Salmen har fire strofer.

Vi siterer strofe en (NoS):

Min Frelser, du som legedommen eier
for hvert et sår jeg fikk på kampens dag,
kan jeg ei komme til deg med min seier,
så kan jeg komme med mitt nederlag.

I Landstads reviderte salmebok finner vi salmen som nummer 858. Den er plassert under temaet Åndelige sanger for hjemmet. Melodien er oppgitt til Tenk når engang den tåke er forsvunnet. Denne salmen finner vi som nummer 886 hos Landstad og den er oppgitt med to alternative melodier, en tone etter A. P. Berggreen fra 1856 og en b-melodi som er en norsk folketone. Norsk Salmebok har oppgitt Berggreen’s melodi og vi finner her salmen som nummer 629. Salmen Min Frelser, du som legedommen eier er plassert under «Skriftemål» i Norsk Salmebok og under «Kamp og seier» i Sangboken. I den siste finner vi den som nummer 457. Salmen har ellers et sterkt personlig preg, men den er likevel allmenn slik at mange troende kan kjenne seg igjen i teksten.

Vi siterer strofe to (NoS):

Og kan jeg ei med lovsang i mitt hjerte
med takkesalmer deg i møte gå,
så kan jeg komme med min nød og smerte,
og med en ydmyk bønn for tronen stå.

Salmen Min Frelser, du som legedommen eier er kommentert hos Elseth, Aarvik og Salmelid. Alle har det til felles at de forteller om et liv i kamp der tvil og anfektelser var sentrale elementer. Men dette gav Hansen også en dyp grunntone som gjør at teksten har stått uforandret gjennom mange utgivelser av sang- og salmebøkene. Kirsten Dorothea Aagaard Hansen har derfor etterlatt seg et sterkt testamente til kommende generasjoner. Vi får lov til å komme til Gud selv om vi kan oppleve at livet er blitt tungt og byrdefullt.

Vi siterer strofe tre (NoS):

Kan jeg ei se deg åpent inn i øyet
og glede meg i all din kjærlighet,
så kan jeg dog mitt hode for deg bøye
og slå mitt blikk i anger for deg ned.

Salmen passer både til skriftemål og nattverd. Livet går i bølger. Det vitner også Guds Ord klart om. Gud forlater ikke den som har det vanskelig. Dette finner vi også i Bibelen: «Så sier han som er høyt opphøyet, som troner evig og heter Den Hellige: I det høye og hellige bor jeg og hos den som er knust og nedbøyd i ånden. Jeg vil vekke de nedbøydes ånd til liv og gjøre de knustes hjerter levende.» (Jes 57, 15).

Vi siterer strofe fire (NoS):

Kan jeg ei med den sterke troens hele
og fulle glede ile i din favn,
så kan jeg stille for din trone knele
og under tårer kalle på ditt navn.

Kilder:

Sangboken (1983)
Norsk Salmebok (1985)
Bibelen (2005)

Tobias Salmelid (1997), s. 148-148, 275
Egil Elseth: Salmer og skjebner (1994)

Salmehjørnet av Ivar Aarvik
Kirsten Aagaard Hansen på Wikipeida

Når dagen atter sender

Publisert av
Svar

Når dagen atter sender.

Salmen er skrevet av Sophie Bonnevie i 1915. Vi finner den i Landstads reviderte salmebok som nummer 820 og i Norsk Salmebok (NoS) som nummer 782 med to strofer. Melodien er ved Melchior Vulpius fra 1609.

Vi siterer strofe en (NoS):

Når dagen atter sender
sitt lysvell over jord,
vi rekker våre hender
mot deg, vår konge stor.

Når dagen atter sender er en morgensalme som vi også finner på nynorsk i Norsk Salmebok som nummer 783. Salmen ble oversatt av Haldis Moren Vesaas i 1929. Tittelen på nynorsk er Når dagen atter sender sin lysflaum over jord.

Vi siterer strofe to (NoS):

Hjelp oss i dag å vandre
på sannhets faste vei,
hjelp oss å glede andre
med hjertet vendt mot deg!

Kilder:

Norsk Salmebok (1985)
Landstads reviderte salmebok (1970)

Karen Kampmann Bothner (1963), s. 9-25
Harald Stene Dehlin (1960), s. 147-153
P. E. Rynning (1967), s. 211 og 337
Tobias Salmelid (1997), s. 39-40
Lars Aanestad (1962), bd. 1, sp. 277
Anne Kristin Aasmundtveit (1995), s. 117-118

Midt i livet finnes vi

Publisert av

Midt i livet finnes vi.

Salmen er skrevet av Martin Luther i 1524. Strofe en bygger på en latinsk sekvens oversatt til tysk, mens strofe to til tre helt og holdent er hans egne. Vi finner salmen i Norsk Salmebok (NoS) som nummer 824 og i Landstads reviderte salmebok som nummer 204 med tre strofer. I Landstads Kirkesalmebog står salmen som nummer 223 med tittelen Midt i Livet ere vi. Vi finner ellers salmen i den danske salmeboken som nummer 495 med tittelen Midt i livet er vi stedt.

Vi siterer strofe en (NoS):

Midt i livet finnes vi
stedt i dødens våde,
hvem er den som kan oss fri,
hvem kan gi oss nåde?
Du , Herre Krist, alene!
Med anger vi bekjenne må
all den synd vi bærer på.
Hellige Herre Gud,
hellige, sterke Gud
hellige, barmhjertige Frelser,
evige Gud!
La oss ei gå under
i den hårde dødens nød,
Gud, miskunne deg!

Kirkesangen i middelalderen besto gjerne av en antifon eller vekselsang mellom to kor. Slike vekselsanger ble ofte sunget om døden. Også i livets vanskeligste situasjoner eller under krig ble antifonen benyttet. En skulle helst innhente biskopens tillatelse for å synge den. Noen ganger ble den nok også tillagt magisk kraft slik at en trodde selve sangen kunne utfri en fra overhengende fare. Det er knyttet en rekke legender til antifonen. Luther løftet på en måte vekselsangen opp fra overtroen og gjorde den legitim innefor den kristne kirken. Salmen ble oversatt fra tysk til norsk av Magnus Brostrup Landstad i 1855. Melodien er ved Johann Walter fra 1524.

Vi siterer strofe to (NoS):

Midt i denne hårde død
helveds avgrunn truer.
Hvem kan da i slik en nød
dempe angstens luer?
Du, Herre Krist, alene!
Så full av medynk ned du kom
til vår synd og usseldom.
Hellige Herre Gud,
hellige, sterke Gud,
hellige, barmhjertige Frelser,
evige Gud!
La oss ei fortvile
for den dype helveds ild!
Gud, miskunne deg!

Nelle kaller denne salmen ved siden av litaniet for en av de ”mest gripende bots- og dødssalmer som kristenheten kjenner til.” Og Aanestad skriver at dens oppbygning følger et klart mønster. Mens vi i strofe en finner middelalderens syndserkjennelse, er strofe to og tre en understreking av reformasjonenes syndbekjennelse og dens syndstilgivelse. Hos Luther handler tilgivelse av synden også om utfrielse fra døden. Norsk Salmebok har da også plassert salmen under kapitteloverskriften ”Livets forgjengelighet”.

Vi siterer strofe tre (NoS):

Midt i denne redsels-port
syndene oss jager,
hvem er den som kan ta bort
angstens bitre plager?
Du, Herre Krist, alene!
Ditt dyre blod det gir oss bud:
All vår synd er glemt av Gud!
Hellige Herre Gud,
hellige, sterke Gud,
hellige, barmhjertige Frelser,
evige Gud!
La oss aldri falle
fra den rette troens trøst!
Gud, miskunne deg!

Kilder:

Norsk Salmebok (1985)

Tobias Salmelid (1997), s. 274
Lars Aanestad (1965), bd. 2, sp. 292-293

Salmen i den katolske salmeboken Lov Herren
Salmen på Den Danske Salmebog Online
Notker Balbubus på Wikipedia

Men her må gullet stå sin prøve

Publisert av

Men her må gullet stå sin prøve.

Salmen er skrevet av Johannes Levinsen og vi finner den gjengitt i Paul Nedergaards bok fra 1925 med tre strofer. Det er en salme som handler om helliggjørelsen og den troendes vandring med Herren.

Vi siterer strofe en:

Men her må gullet stå sin prøve,
det renses langsomt, ei i spring,
og daglig må du selv deg øve,
i det å være ingen ting.

Johannes Levinsen har trolig aldri i sitt liv vandret borte fra Herren. Men etter at Levinsen kom som prest til København i 1880, merket han likevel at det var noe som manglet i livet hans. Det var en troende tjenestepike som fikk føre ham til et mer bevisst liv i Gud. Hun lånte ham Scrivers Sjæleskat og her fikk han lys og kraft over livet sitt. Det utløste et voldsomt engasjement på mange områder.

Vi siterer strofe to:

Så skal din vekst i Herren fremmes,
en skjønt du kun er høy og strå,
et kår hvori Guds nåde gjemmes,
et blad hans finger skriver på.

I tillegg til gudstjenestene i kirken ble Johannes Levinsen med i søndagsskolearbeidet i det lille sognet han ledet. Han skulle etter hvert også bli en sentral skikkelse i indremisjonsbevegelsen og holdt flere møteserier rundt om i landet når han hadde tid til det. Johannes Levinsen var også engasjert i bibellesinger, gatemøter og arbeidet for de prostituerte gjennom Magdalenastiftelsen i København. Bak alt dette var det et hjerte som banket for Jesus og sjelenes frelse. De som kjente ham, forteller at han forkynte mer med sitt liv enn med sine ord. Han delte gjerne av det han hadde med de fattige. Gullet bestod sin prøve. Selv er jeg intet, Jesus mitt alt.

Vi siterer strofe tre:

Derfor kun frisk, derfor kun modig,
og bliver Satan glupsk og vred,
Ifør deg, Jesus blå og blodig,
så du har seir i evighed.

Kilder:

Tobias Salmelid (1997), s. 250
Lars Aanestad (1965), bd 2. sp. 243-244

Paul Nedergaard: Johannes Levinsen (1925)

Store profet med den himmelske lære

Publisert av

Store profet med den himmelske lære.

Salmen er skrevet av Joachim Neander i 1679. Vi finner den i Norsk Salmebok (NoS) som nummer 327 med fire strofer. Melodien er ved Johan Michael Müller fra 1918. I Metodistene Salmebok står salmen som nummer 68 med tre strofer.

Vi siterer strofe en (NoS):

Store profet med den himmelske lære,
du som er kommet fra Faderens favn,
bare i deg la meg leve og være,
lær meg å elske og ære ditt navn!
Si til mitt hjerte når vannene bruser:
Jeg er den Herre som djevelen knuser!

Salmen er oversatt til dansk av H. A. Brorson på grunnlag av den tyske originalen med tittelen er Grosser Prophete, mein Herze begehret. I Borsons oversettelse fikk salmen overskriften ”Om Jesu navn, embeter og stender”.

Vi siterer strofe to (NoS):

Prest i all evighet, se hvor jeg stunder,
fylt av den brennende lengsel, til deg,
når jeg ser inn i din kjærlighets under:
Du ville være et offer for meg.
Du er min talsmannn hos Faderen hjemme,
aldri du kan meg, din eiendom, glemme.

Brorsons oversettelse ble trykt i Nogle Psalmer om Troens Grund som kom ut i 1734. Den ble videre overført til norsk av Landstad og han gjorde en del forandringer i teksten i forhold til den danske teksten. Salmen ble for øvrig også oversatt til nynorsk av Støylen og publisert i hans Aandelege Songar i 1920.

Vi siterer strofe tre (NoS):

Mektigste konge, deg evig skje ære,
Kjærlighets strenger, stem frydefullt i!
La oss til ham vår takksigelse bære,
han som fra trelldommen gjorde oss fri.
Herlige konge, som redningen eier,
verg oss for pine og gi oss din seier.

Vi har ikke gjort noen undersøkelser på det, men det er kanskje ikke så vanlig å benytte tittelen profet som benevnelse på Jesus i salmene. Det nærmeste vi kommer, er trolig vår egen Petter Dass som med barokkens blomstrende språk benytter mange navn og beskrivelser av Jesus i salmene sine. Men Jesus som profet står nevnt mange steder i Skriften. Han var den som skulle komme i GT og han er den som Johannes peker på i NT. Samtidig er han «prest i all evighet» og den «mektigste konge».

VI siterer strofe en på tysk:

Großer Prophete, mein Herze begehret
Von dir inwendig gelehret zu sein.
Du, aus des Vaters Schoß zu uns gekehret,
Hast offenbaret, wie du und ich ein;
Du hast als Mittler den Teufel bezwungen,
Dir ist das Schlangenkopftreten gelungen.

Profettittelen understreker dessuten læreaspektet i salmen: «Store profet med den himmelske lære / du som er kommet fra Faderens favn / bare i deg la meg leve og være / lær meg å elske og ære ditt navn!». At det er Jesus som benevnes som profet, prest, talsmann og konge, ser vi av siste strofen. Joachim Neander ville at hverdagen også skulle fylles med takk og lovsang. Han ønsket å slå et slag for hverdagskristendommen, og ikke bare søndags formiddagskristendommen. Salmene hans var egentlig ikke tenkt som kirkesalmer, men som hjelp i den personlige andakt og i det daglige kristenliv.

Vi siterer strofe fire (NoS):

Jesus, i deg skal mitt hjerte seg fryde.
Jeg som en kristen vil møte med sang.
Takken skal stige og lovsangen lyde,
stemmes og styrkes til gledelig klang.
Jublende priser deg hjerte og tunge,
alt det som ånde har, med meg skal sjunge.

Kilder:

Norsk Salmebok (1985)

Tobias Salmelid (1997), s. 376
Lars Aanestad (1965), bd. 2, sp. 980

Joachim Neander på Wikipedia
Joachim Neander på Cyberhymnal

Hvor underlig er du i alt hva du gjør

Publisert av
Svar

Hvor underlig er du i alt hva du gjør.

Sangen er skrevet av Emil Gustafson i 1886. Vi finner den i Sangboken (SaB) fra 1962 som nummer 331 med seks strofer. Sangen står plassert under rubrikken Kors og trengsel. På svensk heter sangen Hur underlig är du i allt vad du gör og vi finner den i 1986 års psalmbok som nummer 268 og i Lova Herren fra 1988 som nummer 504. Sangen ble oversatt til norsk av ukjent forfatter i 1910.

Vi siterer stofe en (SaB):

Hvor underlig er du i alt hva du gjør!
Hvem kan dine veier forstå?
Men ett er dog sikkert: Den vei du meg før`,
For meg er den beste å gå.

Emil Gustafson fikk ikke den utdannelse han hadde ønsket seg på grunn av sykdom. I stedet innviet Emil Gustafsson sitt korte liv i evangeliets tjeneste og han fikk være mange til velsignelse med sine sanger. Selv om han ikke alltid forstår Gud handlemåte, er han likevel trygg og glad. Emil Gustafsson vet at den veien Gud fører ham på, er den beste for ham.

Vi siterer strofe to (SaB):

Du vet ei, mitt barn, hva jeg gjør her på jord,
Men du skal få se det engang.
Urolige hjerte, hva sørger du for?
Ei prøvelsens tid er så lang.

Sangen Hvor underlig er du i alt hva du gjør er en av Gustafsons tidligste sanger og regnes som en av de mest personlige han har skrevet. Den viser oss også hvordan “hans egen erfaring og brytning med livsproblemene kommer til syne”, skriver Aanestad.

Vi siterer strofe tre (SaB):

O Herre, du veier i tusentall har,
Og hvilken du velger for meg,
Får være det samme Når blott du meg tar
Til himmelen sammen med deg.

Sangen ble trykket samme året som Emil Gustafsson publiserte avisen Betlehemsstjernen. Forfatteren var da 24 år gammel og allerede merket av sykdom. Sannsynligvis er dette noe av bakgrunnen for hans undrende, men trossterke sang. Sangteksten ble publisert sammen med et bibelsitat fra Salme 68, 18: ”Guds vogner er ti tusen ganger tusen; i hellighet kom Herren fra Sinai.”

Vi siterer strofe fire (SaB):

Jeg som en Elias med ilende fart
Forlater den ødslige strand.
All smerte forsvinner, og all ting blir klart
Hos Jesus i gledenes land.

Flere av Emil Gustafssons prekener finnes utgitt i bokform. Han publiserte også i 1895 en egen salmebok som ble kalt for Hjärtesånger. Her finner vi ikke mindre enn 260 salmesanger og en unummerert tekst under rubrikken Evangelisten. I sin egen salmebok tok han alltid utgangspunkt i et bibelsitat. Emil Gustafsson er ellers representert både i Herde-Rösten fra 1892 og i flere nyere svenske frikirkelige salmebøker som Psalmer och Sånger fra 1987 og Frälsningsarméns sångbok fra 1990.

Vi siterer strofe fem (SaB):

Vi bøyer oss ned i tilbedelse der
Og synger med engler i kor:
O Herre, rettferdig og nådig du er,
I alt hva du gjør, er du stor.

Emil Gustafsson var en mann godt kjent med smerter. Han led gjennom hele livet av en alvorlig magesykdom som langsomt brøt ned kroppen hans og til slutt også førte til hans tidlige død. Gustavson hadde ingen svar på sin lidelse, men han hadde opplevd at bak lidelsens mørke skyer, kunne en skimte Guds gudommelige lys og hans faderlige omsorg. Gang på gang hadde han bedt til Gud om å bli helbredet fra sykdommen. Emil Gustafson hadde også prøvd all verdens legebehandling og mirakelkurer av forskjellig slag. Men han måtte slå seg til ro med Paulus ord i 2 Kor 12, 9: «Min nåde er nok for deg, for kraften fullendes i svakhet.» Emil Gustafson var en stor Guds mann som viste hvordan veien til hellighet i troens liv også kunne innebære lidelse. Men han lider ikke i ensomhet. Det er en vandring i Jesu nærhet.

Vi siterer strofe seks (SaB):

Jeg venter tålmodig, tilfreds med min lodd
Til engang hvert hvorfor får svar.
En arv uten like hos Gud jeg har fått,
Det herlige håpet jeg har.

Kilder:

Sangboken (1948)
Sangboken (1962)
Sangboken (1968)

Tobias Salmelid (1997), s. 142 og s. 183
Lars Aanestad (1962), bd 1, sp. 815-817 og sp. 97

Emil Gustafsson på Wikipedia
Om sangen Hur underlig är du i allt vad du gör
I den store pottemakerens hender – om Emil Gustavstafsons liv
Hvor underlig er du i alt hva du gjør på svensk
Om salmeboken Hjätesånger fra 1895

Stunder så kjære

Publisert av

Stunder så kjære.

Sangen Stunder så kjære er skrevet av den svenske predikanten og sangforfatteren Emil Gustafson. Originaltittelen er Stunder, så kära og vi finner sangen publisert med tre strofer og et refreng. Sangen er oversatt til norsk av Salmebloggeren (LeH) i 2012.

Vi siterer strofe en (LeH):

Stunder så kjære
når jeg får lære
hvordan min Jesus så helt elsket meg,
hvordan hans hjerte
brast for min smerte,
da han på korset helt ofret seg.

Stunder så kära er opprinnelig en barnesalme og har derfor et litt enklere språk enn det vi ofte finner hos Emil Gustafson. Det er likevel ikke så lett å få dette frem på norsk. Vi finner for øvrig sangen i Hjärtesånger fra 1895 som nummer 258 under overskriften Barnsånger. Her er tittelen på sangen Barnens högtidsstunder.

Vi siterer koret (LeH):

Jesus han kaller fåret med navn
og tar alle lam kjært i sin favn.
Når ulven kommer,
tårene flommer,
ved din barm, fins ei savn.

Emil Gustafsons barndomshjem ”var preget av en dyp og alvorlig gudsfrykt”, skriver Aanestad. Dette satte tidlig sitt preg på ham slik at Emil allerede ”som barn var klar over at han ville høre Gud til”, forteller Aanestad videre. Og allerede som 16-åring begynte han å vitne om Gud og deltok aktivt i søndagsskolearbeidet.

Vi siterer strofe to (LeH):

Ingen jeg kjenner
blant alle venner,
er ei så øm og så kjærlig som han.
Synden og makten,
verden og prakten,
gir ei en times glede som han.

Senere gikk Emil Gustafson på landbruksskole for å bli gårdbruker slik som faren. Men en plagsom mage- og tarmkatarr satte en stopper for dette og han måtte avbryte studiene. Sykdommen fulgte ham resten av livet og ga ham trolig store smerter. Men i 1884 var Gustafson såpass frisk at han kunne begynne å reise som forkynner. I 1893 ble Emil Gustafson tilsatt som pastor og bibelskolelærer i Göstabo i Näske. Emil Gustafson har gitt ut sangsamlingene Betlehemstjärnan og Hjärtesånger. Han døde 5. mai, år 1900, 37 år gammel.

Vi siterer strofe tre (LeH):

Lærdommen kjære,
ømt jeg vil bære,
slik som Maria i hjertet sitt hus!
Hjelp meg å lytte,
larmen å bytte,
snobbete stemmer, stormenes brus!

Kilder:

Tobias Salmelid (1997), s. 142
Lars Aanestad (1962), bd 1, sp. 815-817

Sangen på Wikisource
Om sangen på Wikipedia

Vel brister sølvsnoren en gang

Publisert av

Vel brister sølvsnoren en gang.

Sangen er skrevet av den amerikanske salmedikteren Fanny Crosby i 1891. Den ble oversatt til dansk av presten Olfert Herman Ricard, som levde fra 1872-1929, men det er ikke oppgitt noe årstall. Vi finner ellers sangen i Hjemlandstoner (HjT) som nummer 600 med fire strofer og refreng. Sangen er delvis oversatt og fritt gjendiktet til norsk av Salembloggeren (LeH) i 2013. Den danske versjonen heter «Sølvsnoren brister dog engang». Originaltittelen er ellers «Some day the silver cord will break». På engelsk kalles også salmen for «Saved by grace» etter koret.

Vi siterer strofe en (LeH):

Vel brister sølvsnoren en gang,
det stille blir i denne dal.
En morgen ny blir full av sang,
jeg våkner opp i himlens sal.

Denne sangen var egentlig ikke skrevet med tanke på publikasjon. Fanny Crosby kalte den for My Soul’s Poem. Sangen ble offentliggjort ved et lite uhell. Evangelisten Dwight Moody ba henne under et møte om hun kunne komme med et personlig vitnesbyrd til forsamlingen. Litt motvillig reiste hun seg til slutt opp. Hun ønsket ikke noen oppmerksomhet rundt hennes person, og det var på nære nippet til at hun trakk seg. Men til slutt kom hun frem med sitt ærend. Hun hadde en sang som hun brukte å repeterer for seg selv når hun hadde det vanskelig. Den ga trøst til hennes hjerte.

Vi siterer koret (LeH):

Da skal jeg frelst fra synd og ve,
min kjære Jesu ansikt se.
Da skal jeg frelst fra synd og ve,
min kjære Jesu ansikt se.

«Some day the silver cord will break» er en av de aller første sangene jeg skrev om på bloggen min. Den ble lagt ut i januar 2007. Lite visste jeg da om jeg jeg kom til å arbeide med dette hver dag i over 10 år. Vi tar med litt av kommentaren til strofe en: ”Mange av oss sliter nok med livets siste fiende. Det er kanskje ikke døden som skremmer mest, men smerten. Likevel gir Bibelen oss rett i at døden er en fiende. Men Jesus har også overvunnet døden. Det kan gi oss trøst når livets siste time kommer. Når sølvsnoren brister, opphører vår jordiske sang. Men hvilken glede når jeg våkner opp i den himmeske Konges palass. Da skal jeg se ham ansikt til ansikt og si til ham – frelst av nåde.”

Vi siterer strofe to (LeH):

En gang forsvinner dette telt,
om snart det skjer, det vet jeg ei.
Men sikkert er: Mitt hjertes helt,
i himlen har en plass til meg.

Fanny Crosby har egentlig hentet uttrykket The Silver Cord fra Bibelen. Vi siterer fra Pred 12, 6 – 7: ”Tenk på din skaper før sølvsnoren slites og gullskålen brister, før krukken knuses ved kilden, og hjulet knekker og faller i brønnen, før støvet vender tilbake til jorden, og ånden går til Gud, som gav den.” Og i 1930 utgaven av Bibelen finner vi også sølvsnoren og gullskålen: ”…før sølvsnoren tas bort, og gullskålen slåes i stykker, og krukken brytes sønder ved kilden, og hjulet knuses og faller ned i brønnen, og støvet vender tilbake til jorden og blir som det var før, og ånden vender tilbake til Gud, som gav den.” (Pred 12, 6-7).

Vi siterer strofe tre (LeH):

En gang når dagen går mot hell,
og solen rød den går til ro.
Min kjære Herre sier: Vel,
gå inn og hvil, du var meg tro!

Det kommer altså en dag da mennesket vender tilbake til jorden. Av jord er du kommet, til jord skal du bli. Men den som har funnet fred med Gud før dette jordelivet tar slutt, har ikke noe å frykte. Hvilken dag det skal bli når vi endelig når den himmelske strand. Da går vi inn til den evige hvile hos Gud. Eller som det heter i sangkoret: ”Da skal jeg frelst fra synd og ve / ansigt til ansigt Jesus se.”

Vi siterer strofe fire (LeH):

En gang – og ei jeg hviler før,
men våker tro ved lampens skinn.
Vil selv han åpne lysets dør,
da skal jeg løpe til ham inn.

Kilder:

Bibelen (flere utgaver)
Hjemlandstoner (1989)

Salmen på CyberHymnal