Det er en streng i dypet av mitt hjerte

Det er en streng i dypet av mitt hjerte.

Salmen er skrevet av den svenske predikanten og salmedikteren Allan Törnberg senest i 1939. Vi vet at det fra det året finnes en grammofoninnspilling av sangen med Einar Ekberg. Den ble ellers publisert i Hemmets härold i 1939. Sangen er fritt gjendiktet på norsk av Salmebloggeren (LeH) i 2011. Originaltittelen på svensk er En jubelton vid Golgata bröt fram.

Vi siterer strofe en (LeH):

Det er en streng i dypet av mitt hjerte,
dens tone har et himmelsk opphav her.
Og om mitt liv blir fullt av sorg og smerte,
dets klangbunn like fylt av jubel er.

Har Gud lagt ned evigheten i våre hjerter. Flere sanger handler om dette at alle mennesker har et mer eller mindre åndelig behov. Noen vil hevde dette er tull. Det er ingen Gud. Derfor kan det heller ikke være noen tørst etter ham. Sangen til Törnberg sier noe annet: «Det er en streng i dypet av mitt hjerte / dens tone har et himmelsk opphav her.»

Vi siterer koret (LeH):

Ved Golgata en jubelsang brøt frem.
Min sjel ble frelst da den fikk se Guds lam.
En frihetssang, halleluja,
brøt frem en gang på Golgata.

Fordi sangeren synger om gjentonen fra himmelen i hans hjerte, bryter også jubelen løs for frelsen. Men frelsen er i Jesus, ikke i vårt hjerte. Vi er ikke guddommelige i bunn og grunn. Gud må frelse oss fra synden.

Vi siterer strofe to (LeH):

Den strengen tonet før, men blott av trengsel,
for syndens rust dens sølvklang ødet har.
Det var en klang av vemod, tomhet, lengsel,
fra sorgfull sjel, forført av verden var.

Finner vi noe av dette i Skriften? Det står litt om det i Bibelen. Da Paulus forkynte evangeliet for grekerne i Athen for første gang, fant han alter for en ukjent Gud: «For da jeg gikk omkring og så på helligdommene deres, fant jeg et alter med denne innskriften: ‘For en ukjent Gud’. Det som dere tilber uten å kjenne, det forkynner jeg dere.» Dette tolket Paulus som at grekerne hadde en bevissthet om at det var noe annet, men de visste ikke hva det var. Men da Paulus forkynte evangeliet, fant de frelsen. De samme synet finner vi også i GT. Vi er skapt i Guds bilde (1. Mos 1, 26) og Pred. 3, 11 sier: «Alt skapte han vakkert i sin tid. Også evigheten har han lagt i menneskenes hjerter«.

Vi siterer strofe tre (LeH):

Men så en dag fra rust ble strengen renset,
dens vemodsklang tok slutt ved Golgata.
Der ble min sjel på nytt med Gud forenet,
en sang fra hjertets dyp: Halleluja!

Kilder:

Haakon Dahlstrøm (1991), bd 3, s. 73-74
Tobias Salmelid (1997), s. 407
Lars Aanestad (1965), bd 2. sp. 1077-1078

Allan Törnberg: Mitt hjärtas melodi (1956)
Lewi Pethrus (red): En minnesbok om Allan Törnberg (1957)

Allan Törnberg på Jomag
Allan Törnberg på Wikipedia

Opp alle som på jorden bor

Opp alle som på jorden bor.

Salmen er skrevet av den tyske presten og salmedikteren Paul Gerhardt i 1647. Vi finner den i Landstads Kirkesalmebog som nummer 519 med åtte strofer og i Landstads reviderte salmebok som nummer 554 med syv strofer. Danske Salmebog har salmen som nummer 30 med seks strofer, mens den norske salmeboken Ære være Gud (ÆvG) har salmen som nummer 249 med seks strofer. Melodien er ved Nicolaus Herman fra 1554.

Vi siterer strofe en (ÆvG):

Opp, alle som på jorden bor,
og takk vår Gud med flid!
Hans pris med hellig englekor
syng ut til evig tid.

Salmen er kanskje ikke blant Paul Gerhardt mest kjente salmer og regnes heller ikke med blant hans aller ypperste salmer, men det er like fullt en fortrøstningsfull salme som forteller at Gud tar seg av oss i alle situasjoner i livet. Salmen ble første gang oversatt til dansk i 1740 og senere revidert av C.J. Brandt i 1885. Den tyske originaltittelen er Nun danket all und bringet Ehr.

Vi siterer strofe to (ÆvG):

Han gir oss helbred, liv og brød
så fritt og ufortjent.
I angst og uro, sorg og nød
han har oss hjelpen sendt.

Salmen bygger blant annet på Siraks bok kapittel 50 hvor det står: ”La oss prise Gud, all verdens Herre, som overalt gjør store under, som helt fra mors liv viser oss omsorg, som handler med oss i barmhjertighet. Måtte han gi oss glede i hjertet og la det råde fred i Israel i våre dager som i gammel tid. Måtte hans barmhjertighet alltid være hos oss, måtte han forløse oss i vår levetid!” (Sir 50, 22-24).

Vi siterer strofe tre (ÆvG):

Skjønt synden alltid for ham står,
han skuer nådig ned;
endog velgjerninger vi får
av ham i straffens sted.

Aanestad forteller at salmen er en takke- og lovsprisningsalme med klare paralleller til salmedikteren Martin Rinkart som skrev salmen Nå la oss takke Gud, eller Nun danket alle Gott som den heter på tysk, ut fra det samme avsnittet i Sirkas bok. Men mens Rinkart dikter mer ordrett ut fra teksten, gjengir Gerhardt den på en mer fri og reflektert måte. Det er likevel Rinkarts salme som kom til å slå igjennom som en av den lutheske kirkes grunnsalmer. Salmen er ofte omtalt som The Lutheran Te Deum.

Vi siterer strofe fire (ÆvG):

Han gi en fast og stadig tro
og sann frimodighet,
så vi kan tjene ham med ro
i verdens villsomhet!

Landstad plasserte salmen under 14. søndag etter trefoldighet i sin salmebok. En av den gamle evangelietekstene for denne søndagen handler om den takknemlige samaritan: ”På reisen til Jerusalem dro Jesus gjennom grenselandet mellom Samaria og Galilea. Da han var på vei inn i en landsby, kom ti spedalske menn imot ham. De ble stående langt unna og ropte: «Jesus, mester, ha barmhjertighet med oss!» Han så dem og sa: «Gå og vis dere for prestene!» Og mens de var på vei dit, ble de rene. Men én av dem kom tilbake da han merket at han var blitt frisk. Han lovpriste Gud med høy røst, kastet seg ned for Jesu føtter med ansiktet mot jorden og takket ham. Denne mannen var en samaritan. Jesus sa: «Ble ikke alle ti rene? Hvor er da de ni? Var det ingen andre enn denne fremmede som vendte tilbake for å gi Gud æren?» Og han sa til ham: «Reis deg og gå! Din tro har frelst deg.»” (Luk 17, 11-19).

Vi siterer strofe fem (ÆvG):

Så lenge her vi leve skal,
er han oss sol og skjold;
om enn vi går i dødens dal,
vi blir i god behold.

Dette er en salme om Guds allmakt og den vektlegger tryggheten og takknemligheten ved det å høre Herren til: ”Han gi en fast og stadig tro / og sann frimodighet / så vi kan tjene ham med ro / i verdens vilsomhet”. Men mange ser ikke Herrens velgjerninger og av de spedalske som ble helbredet var det bare en som vendte tilbake til Jesus for å gi ham æren. Det ser vi også i søndagens tekst om den syke ved Betesda: ”Etter dette kom en av jødenes høytider, og Jesus dro opp til Jerusalem. Ved Saueporten i Jerusalem ligger en dam som på hebraisk heter Betesda. Den er omgitt av fem bueganger. Der lå det en mengde mennesker som var syke, blinde, lamme og uføre. De ventet på at vannet skulle komme i bevegelse, for en engel fra Herren steg fra tid til annen ned i dammen og rørte opp vannet. Den første som steg ned i dammen etter at vannet var blitt rørt opp, ble frisk, uansett hvilken sykdom han hadde. Det var en mann der som hadde vært syk i trettiåtte år. Jesus så ham ligge der og visste at han hadde vært syk lenge, og sa til ham: «Vil du bli frisk?» Den syke svarte: «Herre, jeg har ingen som kan få meg ned i dammen når vannet blir rørt opp. Og når jeg kommer fram, går alltid en annen uti før meg.» Da sier Jesus til ham: «Stå opp, ta båren din og gå!» Straks ble mannen frisk, og han tok båren sin og gikk. Men det var sabbat denne dagen, og jødene sa til ham som var blitt helbredet: «Det er sabbat, du har ikke lov til å bære båren.» Han svarte: «Han som gjorde meg frisk, sa: ‘Ta båren din og gå!’» «Hvem er det mennesket som sa at du skulle ta den og gå?» spurte de. Han som var blitt frisk, visste ikke hvem det var, for Jesus hadde trukket seg unna; det var så mye folk der. Senere fant Jesus mannen på tempelplassen og sa til ham: «Nå er du blitt frisk. Synd ikke mer, for at ikke noe verre skal hende deg.» Mannen gikk da og fortalte jødene at det var Jesus som hadde gjort ham frisk.” (Joh 5, 1-15). Slik er Jesus. Like inn i dødens stund har han lovet at han også vil gå med oss.

Vi siterer strofe seks (ÆvG):

Vårt øye selv han lukker til
i dødens tunge natt,
og når vårt hjerte briste vil,
er han vår del og skatt.

Kilder:

Landstads Kirkesalmebog (1910)
Landstads reviderte salmebok (1960)
Ære være Gud (1984)

P. E. Rynning (1997), s. 244
Lars Aanestad (1965), bd 2, sp. 598

Paul Gerhardt på Wikipedia

Hjerte la deg ei innbille

Hjerte la deg ei innbille.

Salmen er skrevet av Paul Gerhardt i 1647. Vi finner den på norsk som nummer 644 i Landstads reviderte salmebok med tittelen Hjerte, la dig ei innbille. Her er salmen sitert med fem strofer. Salmeboken Ære være Gud (ÆvG) har salmen som nummer 468 med fire strofer mens vi i Dansk Salmebog finner den som nummer 506 med syv strofer under tittelen Hjerte, lad dig ej indbilde. Salmen ble ellers opprinnelig oversatt fra tysk av Hans Adolph Brorson og publisert i Nogle Psalmer om Troens Grund i 1734. Den tyske originalen er på tolv strofer.

Vi siterer strofe en (ÆvG):

Hjerte, la deg ei innbille
at du er av Gud forlatt!
Hold deg nær til ordets kilde,
grip i tro Guds godhet fatt.
Har du gjort din Gud imot?
Han sin Sønn deg sende lot.
Har du samlet deg Guds vrede?
Gled deg, nåden er jo rede!

Opprinnelig er salmen på tolv strofer og den ble oversatt fra tysk til dansk av Brorson som Hierte, lad dig ey indbilde. Vi finner også salmen publisert i uavkortet form på Arkiv for dansk litteratur. Den tyske originaltittelen er for øvrig Weg, mein Herz, mit den Gedanken.

Vi siterer strofe to (ÆvG):

Vel har du som andre svake,
synd og skam i overflod.
Løftets ord dog slå tilbake:
Gud er hjertemild og god.
Gå frimodig til ham hen,
ser du ei han er din venn?
La deg trøste, stans din klage,
han er med deg alle dage.

Den norske versjonen følger trofast strofe 1, 4 og 10 i den danske oversettelsen. Dette er gjengitt som strofe 1, 3 og 4 på norsk. Strofe 2 er imidlertid ganske fritt omdiktet etter strofe to i Brorsons utgave. Strofen går her slik: ”Du est vel, som andre arme / Adams sønner, synde-fuld / Men GUd strekker sine arme / Mod dig hierte-mild og huld / Vender du dig om igien / See! saa er GUd strax din ven / Vær frimodig, GUd vil tage / Mod din bedrings graad og klage”.

Vi siterer stofe tre (ÆvG):

Hør hans ord: Så sant jeg lever,
vil jeg ingen synders død.
Du som nu for vreden bever,
gled deg, det har ingen nød!
Herren kjærlig til deg ser,
ja, hans hjerte til deg ler,
mildt han møter sjeler bange.
Aldri kommer de for mange.

Gerhardt tekst er en fortrøstningsfull salme om Guds barns nådekår her i denne verden når de vender seg til Gud med sine synder. Gud vil ingen synders død. Om syndene er mange, er nåden enda større: ”Nu vel an, I bange siele / Her er naade, GUd ske lov / Hvem vil pine sig og qvæle / Da det ikke er behov / Al den synd, du mindes kand / Veyer ikke ved et grand / Mod GUds naades magt at regne / Som du kandst dig frit tilegne”.

Vi siterer strofe fire (ÆvG):

Vær frimodig, redde sjeler,
her er nåde nok å få!
Hvorfor frykter du og træler,
du som kan i frihet gå?
All den synd du minnes kan,
er dog ei det minste grann
mot Guds nådes makt å regne,
som du kan deg fritt tilegne.

Kilder:

Ære være Gud (1984)
Landstads reviderte salmebok (1979)

Salmen på Arkiv for dansk litteratur
Salmen på Den danske salmebog online

Å Jesus som har elsket meg

Å Jesus som har elsket meg.

Salmen er skrevet av Paul Gerhardt i 1653. Vi finner salmen O Jesus som har elsket meg i Norsk Salmebok (NoS) som nummer 141 med fire strofer og i Landstads reviderte salmebok som nummer 288 med fem strofer. Sangboken har salmen som nummer 47, mens den i Landstads Kirkesalmebog står som nummer 304. Den tyske originalen er O Jesu Christ, mein schönstes Licht og salmen er også oversatt til engelsk.

Vi siterer strofe en (NoS):

O Jesus, som har elsket meg,
ja, med så overmåte
aldeles ubegripelig
en kjærlighet og nåde,
å, tenn mitt hjerte opp igjen
med kjærlighetens iver,
så jeg giver
meg ganske til deg hen
og alltid hos deg bliver!

Originalen er opprinnelig på 16 strofer og ble oversatt fra tysk til dansk av Hans Adolph Brorson i 1734. Som tittel satte han ”Om Guds Venlighed og Kierlighed” og det angir også salmens tema. På norsk ble salmen noe forkortet og omarbeidet av Magnus Brorstrup Landstad og tatt inn i hans salmebok i 1870. Vi finner den imidlertid ikke i dagens danske salmebok.

Vi siterer strofe to (NoS):

Din store kjærlighet det var
som brakte meg den nåde
at mine synders skyld du bar,
for meg tok dødens våde.
Å, måtte jeg din smertes vei,
de dype nådens grunne,
slik tilstunde
at alltid jeg til deg
min sjel oppløfte kunne!

Paul Gerhardt er blitt kalt «The sweet singer of Lutheranism». Mange av hans salmer er også godt kjent på andre språk. En vakker oversettelse av salmen O Jesu Christ, mein schönstes Licht, til engelsk, ble utført av John Wesley i 1739 med tittelen Jesus, Thy boundless love to me. I The Moravian Hymn Book fra 1754 finner vi salmen som O Christ my sweetest Life and Light.

Vi siterer strofe tre (NoS):

Du, Herre, er den trygge havn
mot alle motgangs vinder.
Å, ta meg i din nådes favn,
så sjelen hvile finner.
Din kjærlighet som sol i vår
den kolde is fortære,
balsam være
for mine syndesår
som jeg med sorg må bære.

Som poet har Paul Gerhardt utvilsomt en meget høy posisjon blant de tyske salmeforfatterne. Hans salmer synes å være spontan utgytelse av et hjerte som flommer over av kjærlighet, tillit og ros og hans språk kjennetegnes ved sin enkelhet og renhet. Som de gamle poetene i folket, legger han for dagen en naiv, men alvorlig fromhet uten anstrengthet eller noen form for jåleri.

Vi siterer strofe fire (NoS):

Din kjærlighet er trøst i trang,
i svakhets tid min styrke.
Og når jeg så til sist en gang
skal inn i dødens mørke,
da la den stråle på min sti
og være ved min side,
med meg stride,
så går jeg frelst og fri
fra alt jeg her må lide.

Kilder:

Norsk Salmebok (1985)
Sangboken (1962)
Landstads reviderte salmebok (1970)
Landstads Kirkesalmebog (1910)

Tobias Salmelid (1997), s. 123-124
Lars Aanestad (1962), bd 1, sp. 716-724

Paul Gerhardt på Wikipedia
Paul Gerhardt på HymnTime

Og kan det være jeg får nød

Og kan det være jeg får nød.

Salmen er skrevet av Charles Wesley i 1738. Originalen er And can it be that I should gain og vi finner salmen på CyberHymnal med seks strofer. Melodien er opprinnelig ved Thomas Campbell fra 1825 hvor de to siste verselinjene synges to ganger. Strofe en, tre og seks er fritt gjendiktet fra engelsk av Salmebloggeren (LeH) i 2013.

Vi siterer strofe en (LeH):

Og kan det være jeg får nød
Å tenke på Frelserens blod
Led han for meg en smertens død
Og ble forfulgt til dødens flod
Å kjærlighet, jeg skjønner ei
At du, min Gud, vil dø for meg.
Å kjærlighet, jeg skjønner ei
At du, min Gud, vil dø for meg.

Salmen omtales oftest som And Can It Be. Den ble første gang publisert i John Wesley’s Psalms and Hymns fra 1738. Undertittelen i John og Charles Wesley’s Hymns and Sacred Poems fra 1939 er Free Grace. Tradisjonelt er dette en av de store hymnene i metodismen. Teksten gjenfinnes på engelsk i en rekke nyere salmebøker.

Vi siterer strofe to (LeH):

Sin Faders trone han forlot
Så fri og stor er hans nåde
Av edel kjærlighet og mot
Han blødde for Adams våde
Gratis det får, og ufortjent
Fra Jesus som, min Gud har sendt.
Gratis det får, og ufortjent
Fra Jesus som, min Gud har sendt.

Salmeteksten skildrer for oss Guds store og frie nåde til synderen som vender seg til Kristus i tro. Den som kommer til Jesus, blir ikledd Kristi rettferdighet og kan i tillit nærme seg Herrens trone. Slik er Guds utrolige kjærlighet til oss i Jesus Kristus. Charles Wesley skrev sin glade og kraftfulle salme kort tid etter at han selv hadde tatt imot frelsen i Kristus og kommet til tro på ham.

Vi siterer strofe tre (LeH):

Fordømmelse frykter jeg ei
For vær ikke redd har han sagt
Jesus er liv og alt for meg
Han ikler meg sin rettferds drakt
Frimodig mot, tronen jeg går
Snart kronen hos, Gud jeg der får.
Frimodig mot, tronen jeg går
Snart kronen hos, Gud jeg der får.

Kilder:

Salmen på CyberHymnal

Å om med tusen tungers prakt

Å om med tusen tungers prakt.

Salmen er skrevet av den engelske salmedikteren og metodistpresten Charles Wesley i 1739. Vi finner den i Hymns and Sacred Poems fra 1740 med 19 strofer. Til overskrift for salmen satte Wesley ”For the anniversary day of one’s conversion”. Salmen ble oversatt til norsk av O. P. Petersen (MeS) med tittelen Å kunne jeg på englers vis med fem strofer. Vi følger denne oversettelsen med unntak av strofe en og to som vi har oversatt på nytt (LeH) i 2012. Salmen står ellers som nummer en i alle metodistsalmebøkene. Sangboken har den som nummer 312, mens vi i Nye Salmer og Sanger finner salmen som nummer 389 med fire strofer.

Vi siterer strofe en (LeH):

Å om med tusen tungers prakt,
min Frelser prise her.
Guds herlighet og kongemakt,
hans nåde mektig er.

Wesley skrev denne salmen på ettårsdagen for sin omvendelse til Kristus. Denne opprinnelse gjenspeiles blant annet i teksten som, «på denne glade dagen strålende rettferdighetens sol oppsto.» Strofen som begynner med «Å om med tusen tungers prakt», er opprinnelig vers sju av Wesley originale salme.

Vi siterer strofe to (LeH):

Å hjelp min Herre og min Gud,
til ære for ditt navn.
Forkynne frelsen på ditt bud,
til hele jordens gavn.

Charles Wesley regnes som en av metodismens grunnleggere, men salmene hans er kjent langt utover metodistenes egne rekker. Sammen med Fanny Crosby og Isaac Watts er han en av de tre største salmediktere i den engelskspråklige verden. Charles Wesley har alt i alt skrevet rundt 9.000 dikt og salmer. Blant hans mest kjente salmer finner vi Å at med tusen tungers lyd, Hør den englesang så skjønn, O Jesus Krist jeg flyr til deg, Jeg har et hellig kall, Jesus du som har meg kjær og Dyp av nåde er hos deg.

Vi siterer strofe tre (MeS):

Du som for meg på korset hang
Og dødens smerte led,
Legg i min sjel en gledessang,
Mitt hjerte fyll med fred!

Siste del av salmen er delvis selvbiografisk. Her skriver Charles Wesley om sin egen omvendelse til Gud: ”On this glad day the glorious Sun / Of Righteousness arose / On my benighted soul He sone / And filled it with repose”. Strofen finnes verken ikke i de svenske eller norske oversettelsene av salmen. Men begynnerstrofen, som opprinnelig er strofe syv i originalen, henspeiler på en samtale om frelsen mellom Wesley og Bøhler. Det er da Bøhler skal har sagt de berømte ordene som vi har i åpningslinjen: ”Hadde jeg tusen tunger, ville jeg prise ham med alle”.

Vi siterer strofe fire (MeS):

Han løser alle syndebånd
Og setter fangen fri.
Han renser sjelen ved sin ånd
Og står i nøden bi!

Vi finner en rekke norske og svenske oversettelser av denne salmen. På norsk har vi i tillegg til Petersen også Bjerkrheims nynorskoversettelse fra 1961. Her er tittelen Å gjev med tusen tungers røyst. Salmen ble også oversatt til bokmål av Trygve Bjerkrheim i 1982. Tittelen på denne utgaven er Å at med tusen tungers røst. På svensk finner vi salmen blant annet som O giv mig tusen tungors ljud og O att med tusen tungors ljud. Den engelske originaltittelen er O for a thousand tongues to sing.

Vi siterer strofe fem (MeS):

Du døve hør, rop, stumme ut
Med løste tungers lyd.
Du blinde se og pris din Gud.
Du lamme spring av fryd!

Kilder:

Sangboken (1983)
Nye Salmer og Sanger (1984)
Metodistenes Salmebok (1987)

Tobias Salmelid (1997), s. 443-444
Lars Aanestad (1965), bd 2, sp. 53-54

Salmen på CyberHymnal.org
Salmen på svenske Wikipedia

Charles Wesley på Wikipedia

Kjærlighet foruten like

Kjærlighet foruten like.

Salmen er skrevet av Charles Wesley i 1747. Vi finner den på norsk blant annet i Sangboken som nummer 29 og i Frikirkens salmebok, Ære være Gud, som nummer 594 med tre strofer. Salmen er en bønn til Gud om at han igjen må ”komme med sin nåde og styrke”, skriver Salmelid.

Vi siterer strofe en (LeH):

Kjærlighet foruten like,
himmelsk fryd på jord kom ned.
Fest i oss en ydmyk bolig,
all din trofasthet og fred.
Jesus som med oss har medynk,
ren og ekte kjærlighet.
Besøk oss med din frelse god,
styrk vår sjel i evighet.

Originaltittelen er Love divine, all loves excelling. Salmen ble oversatt fra engelsk til norsk av Karl Marthinussen i 1939. Da biskop Karl Martin Marthinussen døde så sent som i 1965, er oversettelsen hans beskyttet av norsk lov helt frem til 2040. Vi har derfor oversatt strofe en (LeH) i 2012, men beholdt de andre strofene på engelsk. Salmen er opprinnelig på fire strofer, men den norske oversettelsen er på tre.

Vi siterer strofe to:

Breathe, O breathe thy loving Spirit
into every troubled breast!
Let us all in thee inherit;
let us find that second rest.
Take away our bent to sinning;
Alpha and Omega be;
end of faith, as its beginning,
set our hearts at liberty.

Musikken er ved John Zundel fra 1870 eller Rowland Hugh Prichard fra 1855. I den gamle Sangboken fra 1962 ble også melodien Overmåte fullt av nåde benyttet til denne salmen. Love divine, all loves excelling ble sunget i engelsk versjon under vielsen mellom prinsesse Madeleine av Sverige og Christopher O´Neill i Slottskyrkan i Stockholm 8. juni 2013.

Vi siterer strofe tre:

Come, Almighty to deliver,
let us all thy life receive;
suddenly return and never,
nevermore thy temples leave.
Thee we would be always blessing,
serve thee as thy hosts above,
pray and praise thee without ceasing,
glory in thy perfect love.

Den svenske tittelen er Gudakärlek utan like og vi finner den i Metodistkyrkans psalmbok fra 1951 som nummer 263. Salmen ble oversatt fra engelsk til svensk av Erik Nystrøm.

Vi siterer strofe fire:

Finish, then, thy new creation;
pure and spotless let us be.
Let us see thy great salvation
perfectly restored in thee;
changed from glory into glory,
till in heaven we take our place,
till we cast our crowns before thee,
lost in wonder, love, and praise.

Kilder:

Sangboken (1983)
Ære være Gud (1984)

Tobias Salmelid (1997), s. 223
Lars Aanestad (1965), bd 2, sp. 53-54

Salmen Love divine, all loves excelling

Kast sorgen på Gud

Kast sorgen på Gud.

Salmen er skrevet av forfatteren, læreren og salmedikteren Sophie Augusta Bonnevie i 1912. Vi finner den i diktsamlingen Mot Lyset (MoL) med tre strofer.

Vi siterer strofe en (MoL):

Kast sorgen på Gud –
å lytt til det skjønne velsignede bud.
Se himlenes Herre så veldig i makt
sin kjærlighets hånd har til støvet utrakt
og siger til alle med tårer på kinn:
Din smerte er min.

Forfatteren, læreren og salmedikteren Sophie Augusta Bonnevie ble født i Vestre Aker i Kristiania i 1884. Men hun kom til å vokse opp i Arendal der hennes far var amtmann. Senere flyttet hun tilbake til Oslo hvor hun tok guvernanteeksamen i 1885. Bare 23 år gammel ble hun i 1887 tilsatt som lærer ved Vaterland skole, men på grunn av sviktende helse måtte hun slutte etter et par år. I stedet kom Sophie Bonnevie til å ofre seg for litterær virksomhet og hun debuterte i 1912 med diktsamlingen Mot Lyset.

Vi siterer strofe to (MoL):

Kast sorgen på Gud
når livsveien hylles i dunkelhets skrud.
Når stormen deg knuger lik bevende siv,
forlat deg på vennen som ga deg sitt liv.
Han fører deg frem gjennom brenningers brus
til faderens hus.

Sophie Augusta Bonnevie er kjent som stiftprost Gustav Jensens sekretær (1915-1924) i hans arbeid med Landstads reviderte salmebok. Hun fikk 5 salmer med i denne salmeboken. I Norsk Salmebok er Sophie Bonnevie representert med 2 salmer. Vi har 226 dikt og salmer fra hennes hånd. Sophie Bonnevie er den eneste norske kvinnen i det 20. århundret som virkelig slo igjennom som salmedikter. Sophie Augusta Bonnevie døde i 1924, 60 år gammel.

Vi siterer strofe tre (MoL):

Kast sorgen på Gud,
så underfult vet han å smykke sin brud.
Hver tyngene kval du betror i hans hånd,
skal prege hans billede dypt i din ånd.
Snart skal du ham møte så hellig og prud –
kast sorgen på Gud.

Kilder:

Mot Lyset (1912)

Den frie norske salmesiden

Kom nå for deg beredt

Kom nå for deg beredt.

Salmen er skrevet av den engelske metodistpresten Henry Burton omkring 1875 og oversatt til norsk av Kirsten Hansen i 1878. Vi finner den i Metodistenes Salmebok som nummer 141 og i Sangboken (SaB) som nummer 199 med fire strofer. Melodien er ved P. P. Bliss fra ca. 1870.

Vi siterer strofe en (SaB):

Kom, nå for deg beredt
Måltidet er!
Motta det livets brød,
Brutt for enhver!
Motta hans frelse fritt,
Den blir av nåde gitt.
Alt det han har er ditt.
Kom, synder, kom!

Dette er en klassisk salme som skildrer nattverdsbrødet som livets brød og nattverdsvinen som livets vann. Det er de livgivende elementer i nattverdsmåltidet innstiftet av Jesus selv. Nattverden er for alle syndere som har bruk for Jesus og vil leve sitt liv sammen med ham.

Vi siterer strofe to (SaB):

Kom nå til livets flod,
Kilden så klar,
Lindring for sorg og nød
Alltid den har!
Tusener stillet her
Glade sin sjels begjær,
Ennå ei tømt den er,
Kom, synder, kom!

Henry Burton ble født i Swannington i Leicestershire i England i 1840. Foreldrene flyttet til USA mens han var barn og Burton fikk sin utdannelse ved Beloit College i Wisconsin. Etter eksamen hans ble han en lokal predikant i Methodist Episcopal Church. Han fungerte også som assistent for en bror av Miss Frances E. Willard og arbeidet seks måneder som sogneprest i Monroe i Wisconsin. På grunn av sviktende helse, returnerte imidlertid Henry Burton til England hvor han fra 1865 virket innenfor den wesleyanske kirken. Hans arbeidet hovedsakelig i Lancashire og i London. Henry Burton har gitt ut en diktsamling og en kommentar til Lukas-evangeliet. I sine siste leveår var han blind. Henry Burton døde i 1930.

Vi siterer strofe tre (SaB):

Kom til Guds nådestol,
Frimodig vær!
Kraften til livets strid
Henter du der.
Hva du enn trenger til,
Der du det finne vil,
All ting for Jesu skyld,
Kom, synder, kom!

Burton har skrevet salmene There’s a Light upon the Mountains, O Maker of the Sea and Sky og Break og Day of God Oh Break, men han er mest kjent for salmen Come for the feast is spread. På norsk har den fått tittelen Kom nå for deg beredt.

Vi siterer strofe fire (SaB):

Kom til det gode land,
Pilgrim, vær snar!
Høyt over jordisk strand
Hjemmet du har.
Der venter deg din lønn,
Der er din krone skjønn,
Der er Guds egen Sønn,
Kom, pilgrim, kom!

Kilder:

Sangboken (1983)
Metodistenes Salmebok (1987)

Tobias Salmelid (1997), s. 51 og s. 228
Lars Aanestad (1962), bd 1, sp. 346-347

Henry Burton på Wikipedia
Henry Burton på CyberHymnal

Hvor deilig det er å møte

Hvor deilig det er å møte.

Sangen er skrevet av Kirsten Aagaard Hansen i 1871. Vi finner den i Sangboken Syng for Herren (SaB) som nummer 561 med fem strofer. Melodien er ved Sophie Dedekam fra 1840.

Vi siterer strofe en (SaB):

Hvor deilig det er å møte
Når ene man vandrer frem,
En broder- og søsterskare
På veien til samme hjem!
Det er som en kvegende luftning
Som Herren oss sender ned.
Det styrker den trette vandrer
På veiens besværlighet.

Kirsten Aagaard Hansen ble født i Moss 18. januar 1850 hvor hennes far på den tiden var lærer ved realskolen. Da hun var 18 år, reiste hun til England for å studere språk og senere fikk hun også et opphold i Frankrike. Kirsten Aagaard Hansen var således meget språkmektig og behersket engelsk, tysk, fransk og latin fra hun var ganske ung.

Vi siterer strofe to (SaB):

Da banker hjertet, og blodet
Så varmt gjennom årene går.
Og hva det vil si å elske,
Først da vi til fulle forstår,
For da brenner kjærligheten,
Ei smittet av jordisk glød,
Så ren og så sterk den luer
Og kjenner ei kulde og død.

Da Kirsten Aagaard Hansen kom hjem til Norge i 1871, var faren blitt prest i Vikedal i Ryfylke. Her var mange blitt omvendt til Gud gjennom forkynnelsen til vekkelsespresten Lars Oftedal. Kirsten Hansen ble raskt en del av vekkelsen og hun deltok aktivt i dette miljøet. I kjølvannet av Oftedalsvekkelsen, skriver hun en rekke dikt og sanger i en kort periode.

Vi siterer strofe tre (SaB):

Og er så for fullt vårt hjerte,
Og kan vi ei tale ut,
Da bærer vi frem i bønnen
De kjære for nådens Gud.
Vi nedber velsignelsens fylde,
Det beste vårt hjerte vet,
Alt over det elskede hode
For tid og for evighet.

Da faren i 1876 ble prest i Strinda, flyttet Kirsten Aagard Hansen til Kristiania. Her ble hun engasjert i språkundervisning og oversettelsarbeid. Hennes arbeid var særlig rettet inn mot oversettelser fra tysk og engelsk. Kirsten Aagard Hansen fikk utgitt samlingen Fem Digte, Ny Kristelig Kalender og redigerte første årgang av Søndagen i hjemmet.

Vi siterer strofe fire (SaB):

Det gis ikke jordisk slektskap,
Ei blodets dets sterke bånd
Som så binder hjerte til hjerte,
Forener så ånd med ånd,
Som dette å eie isammen
Én Herre, én tro, én dåp,
Som barn av den samme Fader
Og født til det samme håp.

Men mye av sitt liv viet hun til oversettelser av teologisk og biografisk litteratur. Kirsten Aagard Hansens siste leveår ble imidlertid litt av en prøvelse både for henne og for hennes nære venner. Til slutt bestemte de seg for å be til Gud om helbredelse. Gud hørte bønnen, men svaret var annerledes enn forventet. Få dager etter, i 1902, døde Kirsten Dorothea Aagaard Hansen, 52 år gammel.

Vi siterer strofe fem (SaB):

Og når så den siste fiende
Med ære beseiret er,
Da skal vi møte de kjære
Som frelste i himlens hær.
Der tales ei mer om å skilles,
Der sies ei mer farvel,
For evig vi vandrer sammen
Ved livsens sprudlende vell.

Kilder:

Sangboken (1983)

Den frie norske salmesiden